Klar for sjøen Ressursdokument 2016

Klar for sjøen Ressursdokument 2016 Trude Gaare Oslo, 29. april 2016

1 INNLEDNING... 2 1.1 BRUK AV RESSURSDOKUMENT TIL KLAR FOR SJØEN... 2 1.2 KAMPANJEPARTNERE... 3 2 BÅTPARKEN, BÅTKUNNSKAP OG SIKKERHET... 4 3 OM FRITIDSBÅTER OG ULYKKER... 8 3.1 BÅTULYKKER, OMKOMNE OG ALKOHOLSTATUS... 9 3.2 HVEM OMKOMMER FRA FRITIDSBÅT, OG HVORDAN?... 9 3.2.1 KJØNN OG ALDER... 9 3.2.2 NÅR OG HVOR SKJER ULYKKENE?... 11 3.2.3 HVORDAN SKJER ULYKKENE?... 12 3.3 DRUKNINGER... 14 4 ALKOHOLENS VIRKNINGER PÅ KROPPEN... 16 5 SESONGVARIASJONER I NORDMENNS ALKOHOLFORBRUK... 18 6 HOLDNINGER OG ALKOHOLBRUK... 20 6.1 HOLDNINGER... 21 6.2 FAKTISK ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN... 22 7 LOVREGULERING... 24 7.1 ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN... 24 7.2 BÅTFØRERBEVIS... 25 7.3 PÅBUDT MED FLYTEUTSTYR... 27 8 SJØVETTREGLENE... 27 9 OPPSUMMERING AV ENKELTE TALL OG FAKTA OM ALKOHOL, BÅT OG BADELIV... 28 10 GODE RÅD... 29 1

1 Innledning 1.1 Bruk av ressursdokument til Klar for sjøen I dette dokumentet har prosjektgruppen til Klar for sjøen-kampanjen samlet all relevant og tilgjengelig kunnskap om sjøsikkerhet og promille. Hensikten er å gi oss et godt kunnskapsgrunnlag når vi utarbeider kampanjens hovedlinjer, som mål, målgrupper, budskap og virkemidler. Ressursdokumentet er også ment å gi alle som bidrar til kampanjen, lokalt eller sentralt, en mulighet til å gjøre seg kjent med problemstillingen fritidsbåt og alkohol. Med et samlet kunnskapsgrunnlag gjør det jobben enklere når man er ute og møter båtfolk, når man tar opp problemstillingen på egne nettsider eller i sosiale medier, eller når man snakker med pressen om sjøsikkerhet og promille. Dokumentet samler alt prosjektgruppen finner er relevant og etterrettelig informasjon om båtliv og alkohol. Vi ser at kunnskapsgrunnlaget er noe mangelfullt. Vi har ikke god nok kunnskap om ulykkesårsaker og hvilke situasjoner som er mest utsatt for ulykker. De siste årene har kunnskap om utbredelse av promille blant båtførere, og omkomne fra fritidsbåt, blitt dårligere. Vi må støtte oss på tidligere års statistikker. Flere kampanjepartnere er pådrivere for å forbedre kunnskapsgrunnlaget på feltet. Dette ressursdokumentet er sentralt i pressearbeidet i Klar for sjøen. Derfor er det ikke ønskelig at dokumentet distribueres eksternt, det vil si til andre enn de som er involverte parter i kampanjen. Sekretariatet i AV-OG-TIL jobber aktivt ut mot alle deler av pressen gjennom hele sommeren, for å sette sjøsikkerhet og promille på dagsorden. Vi er i kontakt med riksdekkende medier, regionalog lokalmedier og båtmedier. Med god synlighet i media, når vi ut til veldig mange, gjentatte ganger, med budskapet om at det tryggeste er å være helt edru til rors. Sekretariatet tilbyr pressebistand til alle som skal bruke materiell fra Klar for sjøen. Om det er på festivaler, lokale festdager, arrangementer i båtforeningen, kontroller eller patruljer. Sekretariatet utarbeider forslag til pressenotat med relevant bakgrunnsinformasjon og uttalelser, og om ønskelig tar vi kontakt med relevante medier (lokalt, regionalt eller riks). Har man ikke krysset av «ja takk» til pressebistand på bestillingsskjemaet er det likevel bare å ta kontakt. 2

1.2 Kampanjepartnere Klar for sjøen 2016 er et bredt samarbeid mellom: Kongelig Norsk Båtforbund Kongelig Norsk Seilforening Norges Seilforbund Oslofjorden båteierunion NORBOAT Sjøfartsdirektoratet Politidirektoratet Redningsselskapet Norges Røde Kors Kystvakten Kystverket Friluftsrådenes Landsforbund AV-OG-TIL Klar for sjøen-kampanjen har vært til stede hvor båtfolk ferdes siden oppstarten i 2004. Sammen har kampanjepartnerne fremmet sikkerhet til sjøs gjennom å sette fokus på edru båtføring. Gjennom kampanjemodellen har vi sammen nådd ut til svært mange i målgruppen. Med en repeterende tilstedeværelse over tid oppnår vi en gjentagende effekt av budskapet, og vi kan vise til gode resultater både på kjennskap og i oppfattelse av budskapet. Målinger fra 2015 viser at 71 prosent av befolkningen over 18 år la merke til kampanjens budskap om edru båtføring, dette tilsvarer ca. 2,9 millioner personer. Sosiale medier og presse var de viktigste kanalene, hvor vi traff flest. Målingen viser også at om lag 360 000 møtte kampanjen på arrangementer, i kontroller og i annen aktivitet. Kampanjens slagord Å være klar for sjøen er å være klar i hodet har vært med siden starten i 2004. I mars 2009 ble forståelsen av kampanjens slagord testet hos voksne over 15 år, og kampanjens målgruppe båtførere. I undersøkelsen ble 1102 personer stilt åpent spørsmål om forståelsen av slagordet. 67 prosent svarte at de forbinder utsagnet med alkohol og rusmiddelbruk i sammenheng med ferdsel på og ved sjøen. Blant de som førte båt en eller flere ganger sommeren før, svarte 73 prosent at de knyttet slagordet til alkohol og rusmiddelbruk. 1 Disse resultatene er svært gode, og bekrefter at bruk av slagordet er med på å fremme kampanjens budskap om edru båtføring. 1 Visendi AS (mars 2009), 1102 respondenter. 3

2 Båtparken, båtkunnskap og sikkerhet Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange fritidsbåter det er i Norge i dag, men beregninger gjort i Båtlivsundersøkelsen 2012 2 anslår at det finnes 752 000 fritidsbåter i Norge. Av disse er 38,7 prosent motorbåter uten overnattingsmulighet, 23,4 prosent er motorbåter med overnattingsmulighet, 20,2 prosent er joller eller robåter uten motor, 10,7 prosent er kano/kajakk og 7 prosent av båtparken er seilbåter. Undersøkelsen viser at 86 prosent benyttet båten i 2011, og den ble i gjennomsnitt brukt i 34 dager. Båten blir brukt mest til dag-/ettermiddagsturer (75 prosent) og fisketurer (64 prosent), mindre til helgeturer med overnatting (19 prosent), ferieturer (17 prosent) og transport til hytte, restaurantbesøk, butikker (12 prosent). I Båtlivsundersøkelsen sier 52 prosent at de alltid bruker godkjent flyteplagg. 31 prosent sier de som oftest gjør det, mens 15 prosent sier de sjelden eller aldri bruker redningsvest. Av de som sier de alltid bruker flyteplagg er det flest med liten båt uten motor og motorbåt uten overnatting. Selv om vi ser at en stor andel av den norske befolkningen er i båt i løpet av sommerhalvåret er det likevel slik at kunnskapen om båtføring er noe begrenset. Ifølge utredningen av obligatorisk båtførerbevis, viste en undersøkelse at blant kystbefolkningen var det 83 prosent av båtførerne som kjente til vikepliktsregelen når to motorbåter møter hverandre. Dette betyr altså at så mange som hver 6. båtfører ikke kjente til denne elementære regelen. Videre var det 62 prosent som oppga at de kjente til betydningen av grønne merker/styrbord og 52 prosent som oppga at de kjente til betydningen av røde merker/babord. Ca. 60 prosent av båtførerne oppga at de hadde kunnskap om lanterneføring. Det var 41 prosent som kjente til betydningen av toppmerke (peker mot dypt vann). Beregninger utført ved Transportøkonomisk Institutt har vist at folk undervurderer risikoen ved bruk av fritidsbåt. Sjansen for å omkomme som bruker av fritidsbåt er mer enn ni ganger større enn for bilbrukere, målt som antallet drepte pr time brukt til aktiviteten. Dette er i strid med folks oppfatning av risikoen. Folk undervurderer derimot ikke risikoen ved biltrafikk, slik som de undervurderer risikoen forbundet med båttrafikk. 3 Det er de yngste som opplever størst grad av 2 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl file:///c:/users/aasmund/downloads/knbf%20- %20Rapport_komplett.pdf 3 Transportøkonomisk institutt (Elvik, R.; Mysen. A. B.; Vaa, T.), Trafikksikkerhetshåndboken, 2000 (revidert nettutgave 2001), http://tsh.toi.no/doc594.htm#anchor_21291-190 kap. 3.7, Risiko i vegtrafikken sammenlignet med andre aktiviteter, Tabell G.3.5: Antall drepte i ulykker, million persontimer og drepte pr 100 million persontimer for ulike aktiviteter i perioden 1988-1993. Tabellen er hentet fra Fosser, S.; Elvik, R. Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre aktiviteter. TØI notat 1038. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 1996. 4

utrygghet i fritidsbåt, mens menn i 40-50-årene føler seg sikrest. 4 Som vi har sett, er det også denne gruppen som over år dominerer drukningsstatistikken. Politiets kontrollvirksomhet på sjøen Politiet la om polititjenesten fra en observerende tjeneste til en mer oppsøkende polititjeneste på grunn av økt fritidsbåtaktivitet, noe som resulterte i en økning fra 5 216 kontrollerte førere i 2004 til 13 921 kontrollerte førere i 2006. Det økte antallet kontrollerte båtførere førte til at forenklede forelegg økte betydelig, samtidig som det ikke ble prosentvis økning av bøtelagte båtførere. Det er høy hastighet, manglende rednings- og flyteutstyr og minstealder for fører som er de hyppigste overtredelsene. 5 Tabellen under viser antall kontrollerte båtførere, hvor mange som ble anmeldt for kjøring i beruset tilstand (alkohol eller andre rusmidler), og hvor stor andel de berusede har utgjort (i prosent). Politidirektoratet antar at den økte andelen ruspåvirkede båtførere i størst grad skyldes mer målrettet og effektivt politiarbeid på sjøen, og ikke en økt andel berusede båtførere. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kontrollerte 13921 10518 11260 8343 8792 8184 8365 8766 9065 10780 Var ruspåvirket 210 162 181 173 144 143 129 168 147 162 Prosent kontrollerte påvist ruset 1,51 1,54 1,61 2,07 1,64 1,75 1,54 1,92 1,62 1,50 250 Antall anmeldt for kjøring i beruset tilstand 200 150 100 50 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilde: Politidirektoratet. 4 Bjørnskau, Torkel, Trygghet i transport, TØI rapport 702/2004, https://www.toi.no/getfile.php/publikasjoner/t%c3%98i%20rapporter/2004/702-2004/702-2004.pdf, s 7, tabell 3.2.3 Båt. Se også Brun, W. Subjective conceptions of risk and uncertainty. Thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor Philosophiae. Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University of Bergen, Bergen, 1995. 5 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. https://www.sjofartsdir.no/upload/vis%20sj%c3%b8vett/b%c3%a5tf%c3%b8rerbevis/rapport%20obligatorisk%20b% C3%A5tf%C3%B8rerbevis.pdf 5

Arbeidsgruppen bak utredning om obligatorisk båtførerbevis har et klart inntrykk av at det blir stadig flere serveringssteder langs deler av kysten, særlig i tettbygde strøk på Sørlandet og Østlandet, som også blir oppsøkt av personer i fritidsbåter. Når serveringsstedene stenger om kvelden/natten legger fritidsbåtbrukerne ut på seilas, ikke sjeldent i kombinasjon med alkohol. Selv om det ikke finnes statistikk som viser i hvor stor grad fritidsbåter benyttes om natten, mener arbeidsgruppen det er en generell økning i ulykker med fritidsbåt om natten. Etter arbeidsgruppens syn er kombinasjonen mørkekjøring (som er krevende i seg selv), alkoholinntak, tett båttrafikk (i enkelte områder), mangelfull lanterneføring og høy hastighet, en svært stor risikofare. Den positive trenden i norsk økonomi har også medført at stadig flere har gått til anskaffelse av hytte/landsted, noe som også bidrar til større trafikktetthet langs kysten. Det kan også synes som om det er mer vanlig enn tidligere å benytte fritidsbåt som transportmiddel til og fra jobb. 6 Flere hendelser som krever assistanse Stadig oftere trenger båtførere assistanse. De siste ti årene har Hovedredningssentralene i Sør- Norge og Nord-Norge fått 81,2 prosent flere meldinger om hendelser til sjøs 7. Ser vi tilbake til 2004 er økningen på hele 96 prosent. På tross av en dårlig sommer i 2015 førte en fin høst til en forlenget båtsesong, og det er en svak økning i meldte hendelser fra forrige år. Motorproblemer, grunnstøtinger og rorproblemer er gjengangere. 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 6 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. https://www.sjofartsdir.no/upload/vis%20sj%c3%b8vett/b%c3%a5tf%c3%b8rerbevis/rapport%20obligatorisk%20b% C3%A5tf%C3%B8rerbevis.pdf 7 Hovedredningssentralens årsrapport for 2015: http://www.hovedredningssentralen.no/files/statistics/hrsårsrapport2015-revidert_442016111746.pdf 6

Til tross for relativt stabile tall for dødsulykker fra fritidsbåt de siste ti årene har Hovedredningssentralene rapportert en markant økning i hendelser på sjøen for samme periode. Noe av denne økningen må tilskrives en omlegging av statistikkgrunnlaget for hovedredningssentralen i Nord-Norge, men også etter dette har økningen fortsatt. Hendelser omfatter bl.a. brann, drukningsulykke, drivende fartøy, kollisjon, ulike nødsignaler, savnede båter osv. Skader og forsikringsutbetalinger i 2015 Hovedorganisasjonen Finans Norge (FNO) samler og publiserer forsikringsstatistikk. Deres medlemmer dekker i all hovedsak skadeforsikringsmarkedet i Norge. FNO melder at antall meldte skader i 2015 totalt var 10 721. Dette var en økning på 0,82 prosent fra året før. Anslåtte erstatninger var på totalt 470,8 millioner, noe som er en nedgang på 1,41 prosent fra året før. Nedgangen i erstatninger er jevnt fordelt på skadetyper, med unntak av ansvarsforsikringer. Her ser vi en økning på hele 76 prosent i anslåtte utbetalinger. På den annen side ga 2015 oss en svak nedgang i skadetypene brann, tyveri og havari. 8 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 De siste ti år har det vært en økning i antall meldte skader (28 prosent) og en økning i anslåtte utbetalinger (45 prosent). 8 FNOs skadeforsikringsstatistikk: https://www.fno.no/statistikk/skadeforsikring/ 7

3 Om fritidsbåter og ulykker Det er som regel ikke enkeltstående faktorer som forårsaker ulykker eller ulykkenes alvorlige utfall. Det er flere faktorer, og ofte er det en kombinasjon av høy hastighet, høy promille, manglende flyteutstyr og kjøring i mørket. 9 Det finnes ingen undersøkelser av alle fritidsbåtulykker som kan gi oss svar på hvilke faktorer som er viktigst og hvordan de påvirker hverandre. Bildet under illustrerer hvordan forskjellige faktorer kan ha betydning for et ulykkesforløp og utfallet av en ulykke. Statens Havarikommisjon for Transport har undersøkt ulykken mellom en taxibåt og en fritidsbåt utenfor Kragerø sommeren 2013. Illustrasjonen er hentet fra deres rapport. 10 I det påfølgende presenteres detaljer fra Sjøfartsdirektoratets statistikk 11 som viser omkomne i forbindelse med bruk av fritidsbåt, og utviklingen over de siste årene. I 2015 omkom 37 personer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Dette er en økning på 9 personer fra 2014. Av de omkomne 9 Prop. 51L (2014-2015), endringer i småbåtloven: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-51-l-2014-2015/id2356383/?docid=prp201420150051000dddepis&q=&navchap=1&ch=4 10 Statens Havarikommisjon for Transport, rapport sjø 2014/08, september 2014. http://www.aibn.no/sjofart/avgitterapporter/2014-08 11 Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase 8

registrert hos Sjøfartsdirektoratet i 2015 var det 23 som ikke benyttet flyteutstyr, 8 som benyttet flyteutstyr, og i 6 av ulykkene hadde flyteutstyr ingen betydning 3.1 Båtulykker, omkomne og alkoholstatus Grafen under viser utviklingen i antall omkomne fra fritidsbåt og alkoholstatus på de omkomne siste 10 år. Det er store mørketall når det gjelder alkoholpåvirkning i denne statistikken. Det er en varierende men stor andel av ulykker der det ikke er påvist om de forulykkede har vært påvirket av alkohol eller ikke. I 2015 ble åtte stykker påvist å være alkohol/ruspåvirket, men vi har ikke tilgjengelige tall på hvor mange totalt sett som ble undersøkt. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall omkomne i fbm bruk av fritidsbåt, etter alkoholstatus 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ukjent Edru Alkoholpåvirket 3.2 Hvem omkommer fra fritidsbåt, og hvordan? En ulykkes årsaksforhold kan være sammensatt og er ikke alltid kjent. Ofte finnes det ikke vitner til ulykken. I de kjente tilfellene domineres statistikken av fall over bord, og kantringer. 3.2.1 Kjønn og alder Det er flest menn som omkommer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Det er flere grunner til det, men det er verdt å merke seg at det er flere menn enn kvinner som bruker fritidsbåter. I 2015 omkom 35 menn og to kvinner. Antall omkomne kvinner og barn har holdt seg stabilt lavt over tid og i 2015 er det ikke registrert dødsulykker med fritidsbåt hvor barn har omkommet. 9

Antall omkomne, fordelt på kjønn 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kvinner 5 2 0 2 3 3 1 3 1 2 Menn 29 23 37 32 33 30 29 31 27 35 Det er aldersgruppen 41 år og eldre som tradisjonelt dominerer statistikken over dødsfall i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Tabellen under viser at slik var det også i 2015. Det er stort sett middelaldrende menn som omkommer, aldersgjennomsnittet over de siste ti år ligger på 49 år. Gjennomsnittsalderen for omkomne i fritidsbåtulykker i 2015 var 54 år. Antall omkomne etter alder 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt % andel siste 10 år 0-10 år 0 1 0 2 0 0 0 0 0 0 3 0,91 11-16 år 0 0 0 0 0 1 2 0 0 0 3 0,91 17-25 år 3 2 4 1 10 5 3 1 3 1 33 10,03 26-40 år 8 4 7 4 9 6 6 6 4 7 61 18,54 41-60 år 17 9 13 12 5 12 8 11 10 14 111 33,74 61 år og mer 6 8 12 15 4 7 6 14 11 15 98 29,79 Ukjent 0 2 1 0 8 2 5 2 0 0 20 6,08 Totalt 34 26 37 34 36 33 30 34 28 37 329 10

3.2.2 Når og hvor skjer ulykkene? De fleste dødsulykkene med fritidsbåt skjer innaskjærs i sommerhalvåret. Det omkommer flest fra fritidsbåt i sommermånedene, se figuren som viser siste ti år. I 2015 omkom flest på sommeren og tidlig høst. 2015 Januar 1 Februar 1 Mars 1 April 1 Mai 6 Juni 4 Juli 5 August 8 September 7 Oktober 1 November 1 Desember 1 Totalt 37 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2015 Kilde: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase, omkomne siste 10 år fordelt på måneder. 12 I 2015 skjedde de aller fleste ulykker i kystfarvann, med innaskjærs som det dominerende ulykkesstedet. Over de siste 10 årene har de fleste ulykkene skjedd innaskjærs og på innsjøer og 12 Graf hentet fra Vegar Berntsen(Sjøfartsdirektoratet) sin presentasjon under fritidsbåtkonferansen 2016. 11

elver. Den følgende grafen angir fordeling av ulykkessted i perioden 2005-2014. Grunnet en omlegging i rapportering hos Sjøfartsdirektoratet har vi ikke nøyaktig sammenlignbare tall for 2015, men det er fremdeles trangt kystfarvann som er det dominerende ulykkesstedet for fritidsbåter. Ytre kystfarvann Ikke registrert I havneområdet/langs kai Åpent hav Innsjø/Elv Trangt kystfarvann 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 3.2.3 Hvordan skjer ulykkene? Sjøfartsdirektoratets tall viser at de fleste omkommer i forbindelse med bruk av åpen motorbåt. Slik har det vært så langt tilbake som statistikken viser. Slik var det også i 2015. Dødsulykker etter båttype Ukjent/ikke oppgitt Gummibåt/RIB Kano/kajakk Lukket motorbåt med innenbordsmotor Lukket motorbåt med utenbordsmotor Robåt/jolle Seilbåt Åpen motorbåt med innenbordsmotor Åpen motorbåt med utenbordsmotor Totalt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 3 1 2 8 3 1 1 6 6 4 3 1 0 2 1 5 0 0 2 6 5 1 9 0 11 3 4 2 0 1 3 1 2 2 1 2 3 8 2 0 1 5 1 8 1 4 1 2 4 2 5 1 12 1 3 5 2 3 1 1 3 2 0 2 3 0 2 1 3 1 0 0 1 0 2 3 1 0 16 13 18 14 7 14 8 11 9 17 34 26 37 34 36 33 30 34 28 37 12

13 Sjøfartsdirektoratets tall viser at det laveste antall omkomne i forbindelse med bruk av fritidsbåt var i 2001 (20 forulykkede), og det høyeste var i 2005 (46 forulykkede). Det var i 2015 registrert totalt 32 ulykkeshendelser med dødelig utgang, med til sammen 37 omkomne. Det gjennomsnittlige tallet for antall omkomne pr. ulykke har vært stabilt i disse årene. Det har vært flest ulykker med en til to personer i båten. Antall omkomne etter årsak til ulykken Statistikk for de siste 10 år viser at kantring og fall over bord er de vanligste kjente årsakene til dødsulykkene. 14 13 Graf hentet fra Vegar Berntsen (Sjøfartsdirektoratet) sin presentasjon under fritidsbåtkonferansen 2016. 14 Graf hentet fra Vegar Berntsen (Sjøfartsdirektoratet) sin presentasjon under fritidsbåtkonferansen 2016. 13

Situasjoner Vi har ikke veldig god kjennskap til situasjonene som går forut for alle dødsulykker. Dette beror delvis på mangel av vitner i situasjoner der båtfører er alene i båt. Tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at noe over en tredjedel av fjorårets ulykker skjedde i trangt kystfarvann og 27 prosent av de registrerte dødsulykker skjedde i forbindelse med opphold i havneområde eller ved kai. 3.3 Drukninger Norsk Folkehjelp fører statistikk over personer som drukner. 15 Enten det er fall fra land, bil som kjører i elv, ved bruk av fritidsbåt eller annet. I 2015 druknet 102 personer, det var en nedgang fra 2014, da 115 personer døde som følge av drukning. Menn dominerer statistikken over druknede. Over halvparten av ulykkene i 2015 er fall fra land eller brygge. Det er registrert 20 druknede i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Statistikken sier ingenting om ulykkesårsaker eller hvor ulykkene skjedde. Antall 2015 2014 2013 2012 Gjennom is 3 2 4 2 Fall fra land/brygge i elv/sjø/vann 58 55 40 12 Under bading 5 14 9 5 Dykking 2 8 4 4 Seilbrett/rafting 1 0 2 0 Kano/kajakk 1 4 3 10 Fritidsbåt 20 21 32 12 Yrkesbåt 0 3 0 2 Bil i sjø/vann 9 3 12 0 Andre årsaker 3 5 13 14 Totalt 102 115 119 61 Norsk Folkehjelp sitt statistiske materiale over antall drukningsulykker og årsakene til disse bygger på elektronisk overvåkning av norske medier. En intern arbeidsgruppe i Sjøfartsdirektoratet vurderte i 2007 16 årsaker til dødsulykker og assistansebehov med fritidsbåter. Den konkluderte med at den typiske dødsulykken har følgende karakteristikker: 15 Norsk Folkehjelps drukningsstatistikk: https://www.folkehjelp.no/presse/drukningsstatistikk. 16 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. https://www.sjofartsdir.no/upload/vis%20sj%c3%b8vett/b%c3%a5tf%c3%b8rerbevis/rapport%20obligatorisk%20b% C3%A5tf%C3%B8rerbevis.pdf 14

Det er en mann Han er rundt 50 år Han benytter jolle, robåt eller åpen motorbåt Han er alene i båten Han er innaskjærs Det er bra vær Han faller over bord Han benytter ikke flyteutstyr At fritidsbåtulykker med små båter ofte får tragisk utfall kan skyldes at: Den forulykkede faller i sjøen og ikke klarer å komme seg om bord igjen Den forulykkede blir fysisk skadet i et sammenstøt Den forulykkede ikke får hjelp tilstrekkelig raskt Den forulykkede ikke har fokus på egen sikkerhet og ikke benytter flyteutstyr Den forulykkede har dårlige svømmeferdigheter Det er vanskelige klimatiske forhold, for eksempel lav vanntemperatur Den forulykkede har drukket alkohol 15

4 Alkoholens virkninger på kroppen Ganske raskt etter at man har drukket kjenner man virkningen av alkohol. Hvis du nettopp har spist eller hvis du drikker i forbindelse med et måltid, tar det noe lenger tid. Etter at alkoholen har kommet inn i fordøyelsessystemet, passerer den raskt via blodet og over til alle organene i kroppen og videre inn i hver enkeltcelle i de forskjellige organene. Det er altså alkohol i hver eneste celle i kroppen nesten med en gang. Etter bare noen minutter kan det måles alkohol i blodet. Når all alkoholen man har drukket er fordelt rundt i alle cellene i kroppen, er promillen på det høyeste. Deretter synker alkoholkonsentrasjonen med jevn hastighet, på ca. 0,15 promille per time. Her er det forskjell fra person til person. Alkoholforbrenningen foregår først og fremst som følge av at alkoholen brytes ned i leveren. Alkohol bedøver Mange tror at alkohol har en oppkvikkende effekt, men faktisk er det som skjer at man bedøves. Den første avslappende følelsen man kan få av en øl eller drink skyldes blant annet de umiddelbare kjemiske forandringene som skjer i hjernens nerveceller. Siden det er hjernens hemmende funksjoner som bedøves først, føler man seg lett til sinns, impulsiv, man tenker ikke på konsekvenser. Første øl eller drink fører for de fleste til økt prating, bedre selvfølelse og redusert sosial angst. Etter hvert som man drikker mer, påvirkes de delene av hjernen som styrer følelser og koordinasjon. Humøret forandres, dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske svekkes. Og man tar større sjanser enn ellers. Drikker man mer, blir balansen dårligere og bevegelsene ukoordinerte. Ved enda høyere promille blir hjernen ytterligere bedøvd, og man faller lett i søvn. Promille reduserer overlevelsestiden i vann Selv små mengder alkohol gir en følelse av at kroppen er varmere enn den egentlig er. Følelsen oppstår fordi blodkarene i huden utvider seg, og gir huden større gjennomstrømning av blod. Følgene er at varmetapet til omgivelsene blir større. 17 Er man omgitt av vann, går varmetapet fortere enn om man er omgitt av luft, man får hurtig lavere kroppstemperatur i vannet enn i en båt eller på et svaberg. Synker kroppstemperaturen med 2-3 grader, er man som regel ikke i stand til å ta vare på seg selv, alkoholpåvirket eller ikke. Etter hvert som kroppstemperaturen synker ned mot +32 C, vil man gradvis miste bevisstheten. Det som er risikoen med alkohol og bading eller fall i vannet, er at alkoholpåvirkning sterkt reduserer kroppens evne til å 17 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, november 2005. https://www.sjofartsdir.no/upload/vis%20sj%c3%b8vett/pdf%60er/temahefte%201%20feb%2008.pdf 16

opprettholde kroppstemperaturen, nedkjølingstiden går raskere, og følgelig blir overlevingstiden i vann reduseres til omtrent det halve. I tillegg fører alkohol i blodet til at sentret som regulerer kroppstemperaturen ikke reagerer normalt på vanlige signaler. Dette gjør at berusede personer har lettere for å fryse i hjel enn personer som ikke er påvirket av rusmidler. 18 Hjernen er ikke intakt med 0,8 promille Forskere ved fmri-gruppen ved Psykologisk fakultet og Haukeland universitetssykehus har funnet ut at viktige områder i hjernen i større grad blir påvirket av et promillenivå på 0,8 enn hva som tidligere har vært kjent. Alkoholpåvirkningen gir nedsatt funksjon i de fremre hjernedelene som styrer impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne. Disse områdene i hjernen er viktige når bil- eller båtførere skal avgjøre om det for eksempel er nødvendig å svinge unna farer eller bremse ned. Selv ved relativt lavt promillenivå på 0,8 promille, viser det seg at hjernen ikke er intakt slik som man har behov for når man skal kjøre båt eller bil. De områdene i hjernen som får redusert funksjon ved påvirkning av alkohol, vil begrense båtførerens evne til å ta avgjørelser som kan være utslagsgivende når man ferdes med høy fart på havet, sier forskerne. 19 Påvirkning av synssenteret Forskere ved UniversitätsKlinik Essen i Tyskland har forsket på hvordan alkohol påvirker synssenteret. De har funnet at ved en promille på 1,1 utvikles såkalt tunnelsyn. Hjernen klarer ikke håndtere like mye informasjon som normalt. 20 Alkoholpåvirkning gir også nedsatt reaksjonsevne og reduserer evnen til å tenke klart og fornuftig. For å kunne vurdere en situasjon korrekt er det viktig å holde seg edru. For eksempel er det vanskelig å bedømme avstand i vann i edru tilstand, og det blir ikke enklere hvis man er alkoholpåvirket. Man vet at berusede personer og personer i bakrus har stor tendens til å drukne selv ved korte svømmedistanser, noe som skyldes kombinasjon av dårlig dømmekraft og stort varmetap. 21 Alkohol kan være medvirkende til at ulykker skjer, i tillegg kan alkoholpåvirkning også føre til at utfallet av en ulykke kan bli alvorligere enn om de involverte hadde vært edru. Undersøkelser arbeidsgruppen for utredning av sikkerhet ved bruk av fritidsbåt har gjort, viser at de fleste som 18 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, 2005. https://www.sjofartsdir.no/upload/vis%20sj%c3%b8vett/pdf%60er/temahefte%201%20feb%2008.pdf 19 Ikke intakt hjerne ved 0,8 promille, Haukeland universitetssykehus 2008. http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=40268 20 Statens Havarikommisjon for Transport, rapport sjø 2014/08, september 2014. http://www.aibn.no/sjofart/avgitterapporter/2014-08 21 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, 2005. https://www.sjofartsdir.no/upload/vis%20sj%c3%b8vett/pdf%60er/temahefte%201%20feb%2008.pdf 17

omkommer fra fritidsbåt med promille, ikke bruker flyteutstyr. 22 Det synes som at alkoholpåvirkning henger sammen med et avslappet forhold til andre faktorer som har betydning for sikkerheten, heter det i rapporten. 5 Sesongvariasjoner i nordmenns alkoholforbruk Alkoholomsetningen i Norge har, sett under ett, hatt en jevn stigning siden andre verdenskrig. De siste 40 år har vi sett en fordobling i den registrerte omsetningen av alkohol. De siste tiårs økning kan delvis forklares med bedret økonomi og økt antall serveringssteder, i tillegg til en viss endring i befolkningens alkoholvaner. Alkoholomsetningen gikk i 2009 noe ned etter flere år med rekordomsetning. Vi ser det er tendens til at det nå kan ha stabilisert seg. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2015 ble omsatt totalt 25,3 millioner liter ren alkohol (antall alkoholliter). Dette fordelte seg på 10,9 millioner liter øl, 9,4 millioner liter vin, 4,4 millioner liter brennevin og 0,6 millioner liter rusbrus (alt omregnet til alkoholliter). Gjennomsnittlig drakk hver innbygger over 15 år 5,97 liter ren alkohol, tilsvarende tall for 2014 var på 6,06 liter. 23 Tallene bygger på oppgaver som registrerte avgiftspliktige virksomheter 22 Sjøfartsdirektoratet, Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt 2012, side 26. https://www.sjofartsdir.no/pagefiles/8862/rapport_lavopploest.pdf 23 Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no/alkohol 18

leverer til Toll- og avgiftsdirektoratet, samt registrert import. Tallene omfatter ikke turistimport eller taxfree. Vinmonopolet registrerte i 2015 en salgsnedgang på 0,8 prosent sammenlignet med 2014. Den største kategorien er svakvin, noe som utgjorde 82 prosent av salget dette året. Bryggeriforeningen rapporterte i 2015 et totalvolum på over 255 millioner solgte liter alkoholholdig øl, dette utgjør en økning på 11,57 prosent i forhold til 2014. Ølsalget domineres av øl i alkoholklasse D (3,75-4,75 %). Nordmenns alkoholforbruk er imidlertid ikke konstant i løpet av et år, og en rekke viktige faktorer bidrar til at folk drikker mer eller mindre. Slike faktorer er tilgjengelighet, pris og fri fra forpliktelser, for eksempel ved ferie. Vi ser av grafen at man grovt sett har tre sesonger der alkoholforbruket øker: påske, sommer og jul/nyttår. Grafen viser omsetning av alkohol, og bygger på tall fra Bryggeriforeningen og Vinmonopolet. 24 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 - Liter alkoholholdig drikke omsatt pr måned 2015 Øl (B,C,D + sterkøl) Sterkvin Brennevin Svakvin Kilde: Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no for 2015. (Alkoholholdig øl inkluderer klasse B, C, D og sterkøl, mens klasse A og vørterøl er utelatt) Figuren over viser den totale mengde omsatt alkohol i perioden og variasjonen mellom ulike kategorier. Øl er i særklasse den mest omsatte drikken med en topp på 25,8 millioner liter solgt i juli måned og et totalt salg ca. 255 millioner liter. Svakvin selges jevnt over hele året (ca. 66 millioner liter) med en salgstopp på 8,8 millioner liter i desember. Brennevin og sterkvin har også jevne salgstall, totalt ca. 11,2 millioner liter brennevin og ca. 572 000 liter sterkvin, men med en markant sesongvariasjon med hovedtyngden opp mot jul. 24 Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no. 19

25 Prosentvis omsetning av utvalgte drikker 2015 20 15 10 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Gin Vodka Musserende Rosevin Hvitvin Øl (B,C,D + sterkøl) Kilde: Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no for 2015, gjort om til prosent for å se sesongvariasjon. Et utvalg produkter. Figuren over viser hvordan omsetning av et utvalg alkoholholdig drikke fordeler seg prosentvis gjennom året. De fleste typer har markante topper, ved påske, i sommermånedene og ved juletider. Rosévin selger best om sommeren med opp mot 47 prosent av omsetningen i løpet av juni-august. Grafene fanger ikke opp alt norsk forbruk av alkohol. Sesongvariasjonene ville sannsynligvis ha vært enda tydeligere dersom omsetning gjennom andre kanaler enn vinmonopolet, som tax freeomsetningen og innsmuglede varer hadde vært inkludert i statistikken. 6 Holdninger og alkoholbruk Ipsos MMI gjør jevnlig målinger på vegne av AV-OG-TIL om holdninger til alkoholbruk i bestemte situasjoner. Under presenteres tall fra undersøkelser gjennomført de siste årene. 4 054 personer over 18 år har blitt intervjuet via internettskjema i siste rapport som er gjennomført fra januar til oktober 2015. Tallene er vektet på kjønn, alder og geografi. Vi gjør oppmerksom på at undersøkelser før 2013 ble gjennomført per postalt skjema og at tallene derfor ikke er fullt ut sammenlignbare med målinger i 2013, 2014 og 2015. 20

6.1 Holdninger Oppslutningen til å avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt har holdt seg relativt stabil de siste årene. Oppslutningen ligger nå på 87 prosent. Oppslutningen om å avstå fra alkohol når man er passasjer i fritidsbåt har hatt en svak nedgang fra siste måling til 23 prosents oppslutning. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Når man fører fritidsbåt Når man er passasjer i fritidsbåt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Når man fører fritidsbåt 86 87 88 87 90 92 92 86 87 87 Når man er passasjer i fritidsbåt 41 37 29 28 31 35 33 27 25 23 Kvinner mer restriktive enn menn 2011 2012 2013 2014 2015 Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Når man fører fritidsbåt 88 96 88 97 79 93 80 93 81 94 Når man er passasjer i fritidsbåt 29 40 26 41 21 34 18 32 19 28 Tradisjonelt står avhold i visse situasjoner sterkere hos kvinner enn hos menn. Dette gjelder også for båtliv. Siste måling oppgir 94 prosent av kvinner mot 81 prosent av menn at man bør avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt. Tilvarende ser man stor forskjell mellom kjønnene på holdninger til alkohol når man er passasjer i fritidsbåt, her mener 28 prosent av kvinnene at man bør avstå fra alkohol, mot kun 19 prosent av mennene. Forskjellene er signifikante. 21

Oppslutning fordelt på aldersgrupper 60 år + 40-59 år 30-39 år Når man er passasjer i fritidsbåt Når man fører fritidsbåt 18-29 år 0 20 40 60 80 100 Ser vi på alderskategorier har de over 60 år sterkest oppslutning om å avstå fra alkohol når det gjelder å føre båt (90 prosent), det er tilnærmet lik oppslutning til dette spørsmålet i de øvrige alderskategorier. Gruppen over 60 år har også høyest oppslutning om at man bør holde seg edru når man er passasjer i båt (29 prosent). 2015 18-29 år 30-39 år 40-59 år 60 år + Når man fører fritidsbåt 84 88 87 90 Når man er passasjer i fritidsbåt 18 22 23 29 6.2 Faktisk alkoholbruk på sjøen En stor andel av den voksne befolkningen oppgir at de ikke drakk alkohol sist gang de førte båt eller var passasjer, se grafen under. På sist utførte måling var det 75 prosent som oppga at de ikke drakk sist gang de selv førte fritidsbåt, og 65 prosent som oppga at de ikke drakk sist gang de var passasjer i fritidsbåt. I de to nedenstående tabeller er det beregnet hvor mange personer som faktisk drakk alkohol sist gang de førte, eller var passasjer i, fritidsbåt. Som vi ser er det variasjoner over år, men liten endring fra 2014 til 2015. Selv om det prosentvis er få som oppgir å ha drukket sist gang de førte båt selv, så utgjør dette relativt mange personer. I sum tilsvarer dette over 137 000 personer som har drukket alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt. Når vi sammenligner målingene gjort de siste årene, ser vi at antallet som oppgir å ha drukket varier fra år til år. 22

Båtfører 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1-2 enheter 70 000 108 000 79 000 146 000 112 000 109 000 3-5 enheter 20 000 24 000 5 000 13 000 11 000 21 000 6-9 enheter, mer enn 10 5 000 5 000 2 000 11 000 10 000 7 000 SUM 95 000 137 000 86 000 170 000 133 000 137 000 Blant passasjerene har det vært en jevn økning i antallet som oppgir å ha drukket alkohol de siste årene. I 2015 gikk antallet ned i forhold til 2014, men var fortsatt høyere enn tidligere år. Passasjer 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1-2 enheter 450 000 490 000 563 000 651 000 612 000 557 000 3-5 enheter 120 000 173 000 186 000 185 000 179 000 205 000 6-9 enheter, mer enn 10 86 000 40 000 20 000 66 000 53 000 45 000 SUM 656 000 703 000 769 000 902 000 844 000 807 000 Menn drikker mer i båt Kvinner drikker generelt mindre alkohol enn menn, slik er det også på sjøen. Færre kvinner drikker, og de drikker også mindre i maritime situasjoner. Det er stor forskjell blant båtførere: Mann 2015 Kvinne 1-2 enheter 94 000 14 000 3-5 enheter 18 000 3 000 6-9 enheter, mer enn 10 7 000 5 000 SUM 119 000 22 000 Også når det gjelder å drikke når man er passasjer i båt, er det stor forskjell mellom kvinner og menn, men vi ser at det de senere årene er en markant økning i antall kvinnelige passasjerer som oppgir at de drakk sist de var i båt. 2015 Mann Kvinne 1-2 enheter 322 000 233 000 3-5 enheter 155 000 50 000 6-9 enheter, mer enn 10 34 000 9 000 SUM 511 000 292 000 Flest personer som oppgir å ha drukket sist gang de førte fritidsbåt finner man i aldersgruppen 18-29 år. 18-29 år 30-39 år 40-59 år 60 år + 1-2 enheter 34 000 16 000 34 000 24 000 3-5 enheter 11 000 4 000 4 000 2 000 6-9 enheter, mer enn 10 5 000 0 1 000 0 SUM 50 000 20 000 39 000 26 000 23

7 Lovregulering 7.1 Alkoholbruk på sjøen Fritids- og småbåtloven 32 stiller krav til førerens generelle skikkethet og lyder: Ingen som på grunn av sin tilstand må anses uskikket til det, må føre eller forsøke å føre en småbåt. Dette gjelder uansett om tilstanden skyldes påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, sykdom, tretthet eller andre omstendigheter. Kravet må ses i sammenheng med de mer detaljerte promillebestemmelsene i loven, jf. 34 og 35. Dette oppfattes ikke som et krav som omhandler kvalifikasjoner i form av kunnskap, men som et subjektivt krav til førerens fysiske og psykiske tilstand. 33. Alkoholpåvirkning av småbåtfører i følge fritidsbåtloven 25 Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har: 1. motor som fremdriftsmiddel, 2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller 3. brukes til passasjertransport i næring. Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun: 1. har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,8 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller 2. har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,4 milligram per liter luft. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må ikke drikke alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at føringen er avsluttet. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Ifølge båtlivsundersøkelsen 2012 er det stor oppslutning om promillegrense for fritidsbåter. 40 prosent av de spurte mener grensen bør være på 0,8 som i dag, mens 50 prosent mener den bør være strengere (0,2 eller 0,5). 26 25 Lov 26 juni 1998 nr 47 om fritids- og småbåter (fritidsbåtloven) 33 http://www.lovdata.no/all/tl-19980626-047- 004.html. Med endringer ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787). 26 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl file:///c:/users/aasmund/downloads/knbf%20- %20Rapport_komplett.pdf 24

Om bord på småbåter som brukes til passasjertransport i næring, gjelder bestemmelsen her også for andre som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs. Sjøloven 144 har regler om pliktmessig avhold om bord på slike båter. 144. Pliktmessig avhold i følge Sjøloven 27 Den som fører 1. skip som har en største lengde på 15 meter eller mer og som brukes i næring, eller 2. en småbåt som omfattes av forbudet i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter 33 første ledd og som brukes til passasjertransport i næring, må i tjenestetiden ikke drikke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, herunder los. Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne bestemmelsen, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Overtredelse er forseelse. 7.2 Båtførerbevis Sjøfartsdirektoratet fastsatte 3. mars 2009 forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt 28. Etter 1. mai 2010 er alle som er født 1. januar 1980 eller senere pålagt å ha bestått båtførerprøven for å ha lov til å føre større fritidsbåt. Regelen gjelder for føring av fritidsbåter med lengde over åtte meter eller som har motor med mer effekt enn 25 hestekrefter. De som har tatt båtførerprøven tidligere, trenger ikke å ta den på nytt. Sjøfartsdirektoratet administrerer båtførerprøven og utarbeider eksamensoppgavene. Gjennom båtførerprøven får man en innføring i navigasjon og bruk av navigasjonsinstrumenter. En lærer om lanterner, nødsignal og sjøens trafikkregler. Videre får man en innføring i sjømannskap, sikker bruk av båt og håndtering av nødssituasjoner. Gjennom denne prøven får man en kvalifisert test av sine kunnskaper i tillegg til en god indikasjon på hva som kreves av kunnskaper. Ved å bestå båtførerprøven får man båtførerbeviset som en bekreftelse på at man 27 Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) 144. Med endringen tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787). 28 Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv for fører av fritidsbåt, https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2009-03-03-259 25

innehar denne kunnskapen. Det stilles ikke krav til å gjennomføre kurs før prøven avlegges, men dette anbefales for å bli en mest mulig ansvarlig og sikker båtfører. Under ett år etter at kravet om båtførerbevis ble innført meldte NORBOAT i 2011 at nesten en av tre i alderen 18-24 år da hadde tatt båtførerprøven. Tallene fremkommer i en landsrepresentativ undersøkelse InFact har utført for bransjeorganisasjonen. 29 Undersøkelsen viser også at tre ganger så mange menn som kvinner har båtførerbeviset. Tall fra Norsk Test, som utsteder båtførerbevis på vegne av Sjøfartsdirektoratet, viste at 17 809 personer besto båtførerprøven i 2014. 89 prosent av de som besto prøven var i aldersgruppen som er pålagt å ha båtførerbevis, det vil si de som er født etter 1. januar 1980. Båtførerbeviset gir rett til å føre fritidsfartøy opp til 15 meter. For å føre større båter kreves et fritidsskippersertifikat. Fritidsskippersertifikat gir rett til å føre fritidsfartøy med skroglengde opp til 24 meter, utenfor næringsvirksomhet, i fartsområdet stor kystfart. Innehaver av et fritidsbåtskippersertifikat har samme rettigheter som innehaver av et fritidsskippersertifikat. Sanksjoner Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i Lov om fritids- og småbåter, straffes med bøter eller fengsel. Båtførere som begår grove lovbrudd til sjøs vil også kunne bli fratatt båtførerbeviset, mens båtførere som ikke har krav til båtførerbevis kan bli ilagt kjøreforbud. Grov uaktsom navigering og promille over 0,8 er eksempler på lovbrudd som kan medføre tap av førerrett. Internasjonalt båtførersertifikat (ICC) Nærings- og handelsministeren informerte i mars 2011 om at Norge vil akseptere FN-resolusjon nr. 40 om International Certificate for Pleasure Craft (ICC), som gir rett til å utstede et internasjonalt sertifikat. Sertifikatet er frivillig og innebærer at det blir enklere for nordmenn å leie fritidsbåt i utlandet. ICC er ikke et fullt ut internasjonalt sertifikat, men gyldigheten på sertifikatet bestemmes av landet man besøker. 20 europeiske stater har formelt akseptert resolusjonen, blant annet Finland, Storbritannia, Tyskland, Bulgaria og Kroatia. Flere andre stater aksepterer i tillegg ICC, selv om de ikke formelt har akseptert resolusjonen. For å få utstedt ICC må man bestå en praktisk prøve, fylle ut en egenerklæring om helse og ha bestått båtførerprøven. Den praktiske prøven kan tas gjennom organisasjoner som er godkjente etter nærmere kriterier som Sjøfartsdirektoratet fastsetter. 30 Norsk Test AS utsteder ICC på vegne av Sjøfartsdirektoratet. 29 https://www.sjofartsdir.no/ulykker-sikkerhet/sjovett/aktuelt_sjovett/krav-om-batforerbevis-en-suksess/ 30 Båtførerbevis og ICC, Sjøfartsdirektoratet januar 2013 https://www.sjofartsdir.no/sjofolk/sertifikater-elektronisk-soknad-og-rapportering/batforerbevis/ 26

7.3 Påbudt med flyteutstyr Fra 1. mai 2015 ble det påbudt å bruke flyteutstyr i fritidsbåter under åtte meter, som er i fart. Den nye regelen sier at du skal ha på deg egnet flyteutstyr om bord i fritidsbåter under åtte meter, når båten er i fart og du oppholder deg utendørs. Regelen om at det skal være egnet flyteutstyr til alle om bord i fritidsbåter med største lengde 24 meter er uendret. Politiet kan bøtelegge deg dersom det mangler egnet flyteutstyr om bord i fritidsbåten. I fritidsbåter under 8 meter kan du også bli bøtelagt for manglende bruk av flyteutstyret. Det er båtfører og båteier som er ansvarlig for at det finnes egnet flyteutstyr til alle om bord, mens det er den enkeltes ansvar å bruke utstyret. Båtfører må påse at personer under 15 år har på seg flyteutstyr. 31 Vestpåbudet skal evalueres. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret. De har satt et eksternt byrå til å gjennomføre evalueringen. Det forventes at byrået leverer sin evaluering i begynnelsen av juni. 8 Sjøvettreglene 32 1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen. 2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. 3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnede forhold. 4. Følg Sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. 5. Bruk redningsvest eller flyteplagg. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord. 6. Vær uthvilt og edru. Promillegrensen er 0,8 når du fører båt. 7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. 31 Sjøfartsdirektoratets veiledning: http://www.sjofartsdir.no/ulykker-sikkerhet/sjovett/veiledning-knyttet-tilvestpabudet/ 32 Sjøfartsdirektoratet: http://www.sjofartsdir.no/ulykker-sikkerhet/sjovett/husk_disse/sjovettreglene/ 27

9 Oppsummering av enkelte tall og fakta om alkohol, båt og badeliv I 2015 omkom 37 personer (35 menn og 2 kvinner) i forbindelse med bruk av fritidsbåt, ni flere enn året før. I snitt dør 33 personer hvert år i forbindelse med bruk av fritidsbåt (2006-2015). Antall hendelser meldt til Hovedredningssentralene gikk opp med 1 prosent fra 2014 til 2015. De siste ti år har det vært en økning på 81 prosent. I 2015 ble det solgt over 25 millioner liter ren alkohol. Gjennomsnittlig drakk hver innbygger over 15 år 5,97 liter ren alkohol dette året. Halvparten av den norske befolkningen mellom 18 og 74 år mener vi burde ha en strengere promillegrense på sjøen. 40 prosent mener grensen bør være som i dag. Fall over bord og kantring er den vanligste årsaken til dødsfall knyttet til fritidsbåt. Nær 60 prosent av de som omkom med bruk av fritidsbåt i 2015 hadde ikke flyteutstyr (22 personer). Motorbåt er den vanligste farkosten i dødsulykker på sjøen. De fleste dødsulykkene med fritidsbåt skjer i løpet av sommeren, slik var det også i 2015 (17 omkomne i juni, juli og august). 29 av de 37 omkomne var i aldersgruppen 41 år og over. Studier viser at hjernen ikke er intakt og at impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne er dramatisk svekket ved 0,8 i promille. Risikoanalyser tyder på at menn opplever reise med båt som tryggere enn kvinner, og at yngre personer opplever større grad av utrygghet i båt enn eldre personer. Studier viser også at både reell og opplevd risiko ved å kjøre båt er sterkt undervurdert i forhold til å kjøre bil. Beregninger gjort i Båtlivsundersøkelsen 2012 anslår at det finnes 752 000 fritidsbåter i Norge. 62 prosent av disse er motorbåter. De siste ti år har det vært en økning i antall meldte skader (28 prosent) og en økning i anslåtte utbetalinger (45 prosent). 28

10 Gode råd Om sommeren koser vi oss oftere og mer med alkohol. Det kan lett bli en utfordring i forhold til båtføring. Ta med de gode, alkoholfrie kjørevanene fra veien til sjøen, og bidra til en trygg og trivelig båtsommer. Utpek én fører som holder seg edru også til hjemturen når dere tar båten til festival, griller på holmer eller besøker hyttenaboen. Pass deg for bakruseffekten, for hjernen er promille promille uansett. Skal du drikke et glass i maritimt miljø, sørg for å være på land eller i havn. Lær deg sjøvettreglene. Hvis du vet at du kanskje kommer til å føre båt i sommer, kan en bra start være å reflektere litt rundt egen båtføring og alkoholpåvirkning. En sammenligning med bilkjøring er et bra utgangspunkt, siden dette er situasjoner som krever de samme egenskapene av sjåføren. Hvis du er vant med å være passasjer i fritidsbåt, har du kanskje allerede vært i den situasjonen at du har blitt bydd alkohol. Det er jo ikke dine sanser og dine evner som kontrollerer båten, er det mange som tenker. Men tenk også igjennom følgene for deg hvis den som fører båten gjør en uheldig manøver og du havner i vannet, siden du da plutselig stiller med dårligere odds enn nødvendig. Som passasjer vil de fleste ønske å ha full tillit til den som kjører, enten det gjelder bil eller båt. Mener du at det sikreste er at sjåføren er både edru, uthvilt og oppmerksom, kan du selv bidra til at båtturen blir alkoholfri. En liten prat er kanskje alt som trengs for å bevisstgjøre andre. Hvordan arter det seg for deg og dine hvis uhellet først skjer og det er for sent å ta på seg redningsvesten? Det er lurt på forhånd å ha tenkt rundt egen bruk av redningsutstyr, det gjør at du er mer bevisst hvordan det ideelt sett bør brukes. Uavhengig av båtens størrelse og krav til vestbruk, anbefaler vi alle å ha på vesten når man er ute med båten. Meld fra til politiet om uvettig kjøring eller mistanke om promillekjøring. Ring 02800. Hvis du eller andre er i nød: påkall hjelp på VHF kanal 16. Alle som har VHF har lytteplikt. Båter i nærheten kan komme til unnsetning. Du kan også ringe Kystradioen på 120, de alarmerer Hovedredningssentralen. Du kan også ringe politiets nødnummer 112. 29