Den største turistattraksjon i Stavangerområdet Rygerborgen på toppen av Ytraberget 1. Rygerborgen i norsk historie 11. Ingen tvil om at dette er stedet for rikssamlingen 2. Forskningsprosjekt med fokus på Hafrsfjord 12. Fra jubileumsfeiringen i 1972 3. Indraberget og Ytraberget i dag 13. Detaljer fra Ytraberget 4. Plan for å skape bedre tilgjengelighet 14. Planløsning for Ytraberget/Rygerborgen 5. Plan for første utvikling av et opplevelsessenter 15. Opplevelsessenter på Ytraberget 6. Plan for utvikling av scene og tribuner 16. Utstillinger fra vikingtid. 7. Fremtidige planer for adkomst 17. Skisse til opplevelsessenter i Møllebukta 8. Fremtidige planer for en hovedattraksjon 18. Opplevelsessenter i Sømmevågen? 9. Fremtidig festival- og spilleplan 19. Hvor bør et opplevelsesenter i Hafrsfjord ligge? 10. Oversikt over Hafrsfjord i 872 20. Kjettingfergeforbindelse Sverd i fjell/ytraberget 20160603
1. Rygerborgen i norsk historie Snorre forteller om slaget i Hafrsfjord i 872 at skipet til Harald Hårfagre ble forsøkt entret av berserken Tore Haklang, sønn av småkongen Kjotve den rike fra Agder. Skipet til Tore Haklang ble ryddet. I følge skalden Torbjørn Hornklove tok Kjotve «holmen til skjold». Det er ingen som tviler på at det er Ytraberget det siktes til det er den eneste av mange holmer som kunne utnyttes til skjold. Her var det også en borg på toppen, noe som er nevnt i en av utgavene. Det er grunn til å tro at borgen var flere hundre år gammel da slaget i Hafrsfjord sto. Hafrsfjorden har levninger etter 14 store naust, 20-40 m lange. Dette er helt er helt enestående i norsk og europeisk sammenheng, og er datert tilbake til 1600 år f.n. (før nåtid) og senere. Gravmosen i Illerup Ådal i Danmark inneholder levninger fra et angrepsraid mot Øst-Jylland i år 1800 f.n. (og 3 mindre raid hundreårene etter). Da ting fra det første raid ble utstilt ved Arkeologisk Museum i Stavanger i 2008, kalte man utstillingen «Slaget. Ryger på hærferd.» Utstillingen inneholdt ting av tre som ikke kunne ha vokset i Danmark eller Sverige, men gjerne i Rogaland. Spørsmålet om hvor de 1000 angripere hadde samlet seg for utferden ble ikke stillet. Hafrsfjord og Ytraberget er klare kandidater.
2. Forskningsprosjekt med fokus på Hafrsfjord Stavanger Maritime Museum, Universitetet i Stavanger, Arkeologisk Museum og andre institusjoner er i gang med et større forskningsprosjekt, «Slaget i Hafrsfjord». Det minnes om at Hafrsfjord er et nasjonalt ikon på linje med Eidsvold og Stiklestad, og at det er på høy tid å få dette frem. Prosjektet vil utføre «intensive søk etter slagstedet i fjorden», og gjennomføre nye analyser av eksisterende skriftlige kilder i hele Europa for å få frem informasjon om slaget i Hafrsfjord og hvilken betydning stedet hadde i gammel tid. Det forhold at halvøya Ytraberget uten tvil var stedet der slaget ble avsluttet da deler av den tapende part, med kong Kjotve i spissen, forsøkte å verge seg der, er ikke direkte nevnt, og heller ikke behovet for arkeologiske undersøkelser på land, ikke minst ved borgen på toppen av Ytraberget. Det har festet seg et inntrykk, som avspeiles av tekst på informasjonstavler, av at Ytraberget var en bygdeborg av det vanlige slaget. Det må være lov å håpe på at forskningsprosjektet «Slaget i Hafrsfjord» også vil medføre arkeologiske undersøkelser på Ytraberget, først og fremst i og rundt borgen på toppen av Ytraberget, men også i de først brattere og senere slake strekninger mot stranden, og i strandsonen.
3. Indraberget og Ytraberget i dag Det er mulig å ta seg frem til Ytraberget til fots. Først må man gå over Indraberget, med en stigning opp og et fall ned til slettet mellom Intraberget og Ytraberget som er vanskelig for mange. Stien i strandsonen på vestsiden av Indraberget, fra kan opparbeides uten særlige problemer, til ATV-standard. Det bør skje raskt! Mellom Indraberget og Ytraberget er det i dag en relativt slak slette. Denne ble så sent som i jernalder delt av et smalt sund, som er grodd igjen for lang tid siden, kanskje før slaget i 872. Stigningen opp på Ytraberget gir de samme utfordringer som stigningen på Indragberget. Minnestenen som Kong Olav satte sine initialer på 17. juni 1972, under navnetrekket til Harald (Hårfagre) står til venstre i stigningen (mot øst).
4. Plan for å skape bedre tilgjengelighet For fotturister: Opparbeidelse av gangstien langs stranden på vestsiden av Indraberget til vanlig gangstistandard frem til det slake partiet mellom Indraberget og Ytraberget. For ATV-kjøretøyer: Avtale med kommunen og grunneiere om bruk av gangstien til ATV på nærmere fastsatte dager og timer. For alle: Midlertidig flytekai på Vestsiden (der Kong Olav gikk i land på flytekai i 1972) i regi av Ytrabergets venner, et interessentskap av privatøkonomisk karakter, som får ansvar for vedlikehold og eventuell fjerning om vinteren. Avtaler med Rødne Fjordcruise og andre rederier som måtte være interessert om betingelser for bruk av kaien, og avtale med entreprenørfirma om utsetting, vedlikehold og vinterlagring av flytekai.
5. Plan for første utviklingstrinn for opplevelsessenter Vikingtidsutstilling: Ett eller flere store telt som kan demonteres om vinteren, og settes opp igjen om våren. Når det gjelder utstillingsmaterialet, kan det utvikles fra år til år, med tanke på en fremtidig permanent utstilling inne utsprengte haller i Ytraberget. Både når det gjelder innhold og presentasjonsmåte er det mye som kan læres og kopieres fra Dublinia i Dublin og Jorvik Viking Center i York i England. En viktig del av utstillingen, i utvikling fra år til år, må være det som kommer frem av forskningsprosjektet om Slaget i Hafrsfjord, og det man her erfarer om kontakt med vikingsentrene i Dublin og York. Kanskje kan man få skoler i Sola kommune engasjert i å lage store kartmodeller av verden på vikingenes tid, og hvordan vikingene etter hvert tok seg frem til alle deler av den kjente verden. Når forholdene tillater det, er det naturlig å tenke seg at deler av de mange gravfunn i Rogaland som stammer fra vikingenes reiser til Irland, England og andre steder blir en viktig del av utstillingene i museumshallen.
6. Plan for utvikling av scene og tribuner Parallelt med utviklingen av et vikingtidsmuseum bør det være mulig å etablere en midlertidig scene med tribuner, som om formålstjenlig kan demonteres om vinteren. Forslag om scene og tribuner i den form som beskrives her, er ikke noen ny idé. Stiftelsen Hafrsfjordspillene, v/torgrim Titlestad, har beskrevet dette i et intervju over to sider sammen med kultursjef Fred Roland i «Stavanger Aftenblad» 20. desember 2007. Tribunen kan plasseres i det naturlige amfi som Indraberget danner mot sletten til Ytraberget. Selve scenen kan legges relativt flatt på området mot Ytraberget. På et senere utviklingstrinn kan man grave ut en kanal som kan bli del av scenen, når Torbjørn Hornklove skal gjøre sin ankomst i syngespillet om Harald Hårfagre. (I Møllebukten måtte han vade flere hundre meter på grunt vann før han kom på scenen!) Tribunen kan i første omgang settes sammen av systemer at seter av plastmateriale med stålsjelett. Hovedutfordringen blir fundamentering av stålsjelettet. Det er naturlig å tenke seg at både scenen og tribunen blir overdekket av beskyttende seil i sterkt plastmateriale. De tekniske løsninger foreligger allerede.
7. Fremtidige planer for tilkomst Selv om vi hadde fått en Arne Rettedal med på laget, må det nok innses at utvikling og godkjenning av permanente planer er et særdeles langsiktig materiale. Det er lite sannsynlig at planer kan lages der det legges til rette for vei og parkering på slik måte som en verdensattraksjon som dette vil kreve. Det beste er det godes verste fiende, sa visst Voltaire. Kan vi ikke få det beste, får vi prøve å se fordelene med det vi kan få! En kabelferge fra Møllebukta kan vi vel få? Går det an å få en kjetting som hele tiden roterer mellom Møllebukta og Ytraberget, slik at man kan hekte på mindre båter i det antall man trenger for å få tilstrekkelig kapasitet med sakte og turistvennlig fart. Hva sier ingeniører som i sin tid laget Condeep og det som større var? Fordelene med å knytte Møllebukta og Sverd i fjell til prosjektet er åpenbare Sverd i fjell er en fantastisk skulptur, som burde vært i byvåpenet til Stavanger (heller enn vinranken!). De små kjettingbåtene kan jo også laget i vikingskipform. Turen over Havsfjorden til Ytraberget blir en del av opplevelsen, snarere enn et handicap.
8. Fremtidige planer for en hovedattraksjon En naturlig hovedattraksjon for et opplevelsessenter på Ytraberget kan være arkeologisk utgravning, og da først og fremst av området på toppen, der den gamle borgruin ligger. Jeg ser for meg at utgravningen vil avdekke et kultsted fra før vår tidsregning i sammenhengene bruk frem til vikingtiden. Dette er ikke en bygdeborg, slik skiltene vil ha folk til å tro. Dette er den norske parallellen til Jomsborg! En arkeologisk utgravning er et langvarig prosjekt. Man kan utnytte det til å lage utstillinger som utvikles etter hvert som utgravningen skjer, og fange folks fulle oppmerksomhet på det som skjer.
9. Fremtidig festival- og spilleplan Haraldfestdager i juni (med utgangspunkt i 17. juni som var datoen kong Olav valgte for sitt besøk på Ytraberget i forbindelse med 1100 årjubileet for slaget i 1972) og Erlingfestdager, f. eks. 24. august (Barsok eller St. Bartholomeus-messe på primstaven). Et syngespill om Harald Hårfagre ble oppført i Møllebukta i 2007. I «Stavanger Aftenblad» 20. desember 2007 er det opplyst at Randi Wedvich Titlestad, som har skrevet librettoen (tekstene) til operaen Rygerkongen, var godt i gang med librettoen til en opera om Harald Hårfagre. Kanskje kan noen lage en requiem (dødsmesse) til Erling Skjalgssons dødsdag 21. desember. Det kan bli travle tider for kulturlivet i Sola og Stavanger. I tilknytning til scenen og tribunen kan man kanskje også legge til rette for audiovisuelle presentasjoner av Vikingtiden og livet på Ytraberget, og på Erling Skjalgssons kongsgård.
10. Oversikt over Hafrsfjord i 872 Ytraberget med Rygerborgen øverst Hafrsfjord år 872. Harald Hårfagre ligger med sine skip (til høyre i den innfelte sagategning) og venter på styrken til Kjotve og andre småkonger, noen fra Rogaland (til venstre). Mot slutten av slaget forsøkte Kjotve, iflg. sagaen, å verge seg på en holme der det var en borg. Det er bare være Ytraberget som kunne forsvares slik, og her er rester etter en borg fra flere hundre år før slaget. Den har så langt ikke vært gravet ut.
11. Ingen tvil om at dette er stedet for rikssamlingen Kong Olav og kronprinsfamilien kom med MTB er til provisorisk kai på Ytraberget 17. juni 1972 for å feire 1100-års jubileet for Norges samling i 872. Slik kai kan også anlegges for hurtigbåter fra Stavanger og vikingskip- /kjettingferge fra Møllebukta., jfr. Lysbilde 21.
12. Fra jubileumsfeiringen i 1972 Særlig inviterte var samlet på Ytrabergsiden, der Kong Olav V signerte en minnestøtte. Flere tusen tilskuere var samlet på Indraberget, der permanente tribuner kan settes opp under seil som beskytter mot regn!
13. Detaljer fra Ytraberget, www.fornminner.no
14. Planløsning for Ytraberget/Rygerborgen c Det er uforklarlig at arkeologisk utgravning ikke alt har vært gjennomført. Det må ikke stanse utvikling av et opplevelsessenter. Strengt tatt er det bare område d som må utgraves.. Neppe fornminner av betydning i felt a, b eller c. Utgravningen av felt d kan bli en hovedattraksjon for et opplevelsessenter på Ytraberget!
15. Opplevelsessenter på Ytraberget Slik tenker tegneren Ståle Ådland at opplevelsessenteret på Ytraberget kan bli seende ut når kanalen mellom Ytraberget og Indraberget er gravet ut, slik den engang var. Et stort vikingtid-museum er lagt inn i fjellet. Kanalen blir en viktig del av scenen og handlingen. Man kan skimte seilet som skal dekke en fast tribune på Indraberget (øverst til venstre i bildet).
16. Utstillinger fra vikingtid. De mest fullstendige og interessante utstillinger fra vikingtid har man i dag i Dublin i Irland (Dublinia, bildet til venstre) og i York i England. (Jorvik Viking Center, bildet til høyre). De beste elementer kan kopieres til et flott vikingtids-museum inne i fjellet på Ytraberget, sammen med lokale funn som i mange tilfelle er røvet fra Irland og England i vikingtid.
17. Skisse til opplevelsessenter i Møllebukta i Stavanger Skissen ble laget av og for Stiftelsen Hafsfjordspillene for 10 år siden. Planen er kanskje oppgitt?
18. Opplevelsessenter i Sømmevågen? Jæmuseet arbeider med planer om et opplevelsessenter i Sømmevågen, jfr. området i rødt. Det hadde vært en veldig god idé, da man har flere store bygninger som kan brukes. Man kan dog ikke ha både opplevelsessenter og rullebanen for en internasjonal flyplass i samme område!
19. Hvor bør et opplevelsessenter i Hafrsfjord ligge? Ytraberget/Rygerborgen 1. Stedet for Norges samling i 872, og kanskje Norges Jomsborg, og samlingssted for hærferder og handelsferder til Danmark, England og Irland. 2. Muligheter for scene i verdensklasse, med kanal, og permanente tribuner under beskyttelsessegl. 3. Spektakulær adkomst: Hurtigbåt fra Stavanger eller små vikingskip/kabelferge fra Møllebukta. Møllebukta 1. Skulpturen Sverd i Fjell i 1983. Flott monument, men ingen kjent tilknytning til samlingen av Norge. 2. Et greitt sted for en scene i tradisjonelle former, men ikke helt vellykket! 3. Tvilsomt om tilstrekkelig parkeringsplass kan innreguleres. Sømmebukta 1. Ingen kjent tilknytning til Norges samling. Mest kjent for sitt ålegress. 2. Friluftsscene forbyr seg selv med beliggenhet ved enden av flystripen på Sola. 3. Greitt å komme til og enda greiere å komme fra!
20. Kjettingfergeforbindelse Sverd i fjell til Ytraberget Kjetting - ferge Blå linje viser hvor kjettingferger med vikingskipsform kan gå. Lengde: 3000 m. Kjettinger med elektrisk og lysløs drift! Dessuten flytekai for hurtigbåter/kongeskip ved Ytraberget.