Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU



Like dokumenter
Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)

Byggedagene mars, Oslo

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Boligforum. Trondheim, 4. desember. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre

Fremtidens klimavennlige bygninger

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Aktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det?

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Stjørdalskonferansen

Europeiske energiscenarier

Passivhus og Zero Emission Buildings

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor

Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009

Energiutredningen og Norges muligheter for verdiskaping i framtidens Europeiske kraftsystem.

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

På vei mot nullutslippsbygg

Zero Emission Conference 2009

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Fremtidens bygg hva er status

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Fremtidens bebyggelse - et svar på klimautfordringene?

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

SINTEF i dag. Teknologi for et bedre samfunn

Velkommen til. Norsk Bygningsfysikkdag Nytt fra forskningen Arild Gustavsen, NTNU

Aktiv energistyring i passive bygg

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Europeiske energiscenarier - Hvordan det jobbes med energisystemmodellering

Zero Emission Buildings null klimabelastninger

Powerhouse One i Trondheim

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

FRÅ NULLUTSLEPPSBYGG TIL NULLUTSLEPPSBYDELAR

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Smakebiter på fremtiden Camilla Tepfers, infuture Byggevaredagen 28. april infuture

"Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere"

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Veien mot. nullutslippsbygg. Inger Andresen Professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi NTNU

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Fremtidens bygg Veien mot nullutslippsbygg utfordrer oss til nye løsninger

Depotbygget på Haakonsvern

Teknologi for et bedre samfunn

Energieffektivisering i bebyggelsen

Passivhusstandard for nybygg fra 2020?

Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities

Testing av plusshusfasader og komponenter

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Innovasjon i offentlig anskaffelser

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/

Bærekraftig bygging Strategisk analyse

Nytt fra SINTEF Byggforsk Boligprodusentenes fagdager 5.-6.november 2014 Konserndirektør Hanne Rønneberg

Zero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg

Nullutslipp og arkitektur. Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand Tore Wigenstad, Skanska

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

Concepts and strategies for zero emission buildings

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp

Passivhus Framtidas byggestandard?

Enovas støtteprogram rettet mot byggsektoren ygg

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

Effektiv energibruk og fornybar energiproduksjon

Hvilken rolle spiller solenergi for nullutslippsbygg i Norge?

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

Hyggelig å være her!

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Vil ZEB-bygg sprenge nettet?

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

Dato: 14. desember 2009 BEBY /09. Bergen bystyre. Etablering av pilotprosjekt for nullutslippsboliger i Bergen SARK

Hvordan å utløse miljøpotensialet i arkitektur? På vei mot passivhus og utover

Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Erfaringer fra Drammen - Rehab skole fra 1913

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Miljøkriterier og energi - erfaringer fra casestudier

Kostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Transkript:

Konferanse Energologi TM mot 2020 arrangert av YIT, 23. september 2010, Stavanger Kunstmuseum Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU

Hva er et nullutslippsbygg? Hvordan er det mulig å få dette til? Hvilke energiforsyningsløsninger vil dette kreve? Hva er tidsperspektivet?

Zero Emission Buildings (ZEB) Senteret er ett av åtte forskningssenter som i februar 2009 fikk status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Etableringen av sentrene er en direkte følge av klimaforliket på Stortinget i februar 2008.

Zero Emission Buildings (ZEB) ZEB s hovedmål: Utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger så vel som næringsbygg, som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending.

ZEB et landslag: Forskning og undervisning Produsenter av bygningsmaterialer og bygningsprodukter Entreprenører, rådgivende ingeniører, arkitekter Bransjeorganisasjoner Eiendomsforvaltere og brukere Offentlig forvaltning NTNU SINTEF SINTEF Energiforskning Skanska Maxit Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT DuPont Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta ByBo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforening Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat

Andre samarbeidspartnere i ZEB Internasjonale samarbeidspartnere: VTT (Finland) Chalmers (Sverige) Fraunhofer (Tyskland) TNO (Nederland) LBL (USA) MIT (USA) University of Strathclyde (Skotland) Tsinghua University (Kina) Referansegruppe fra byggenæringen: Lavenergiprogrammet NBBL NVE Forbrukerrådet EcoBox Driftsforum Enova

ZEB på vei inn i nasjonale krav/målsetninger Kilde figur: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

EU på vei mot ZEB EU 20-20-20 target in 2020: 20 % energy efficiency 20 % new renewables 20 % GHG reduction EPBD Recast: Nearly zero energy buildings by 2020 8

Norge på vei mot ZEB

ZEB-utfordringen Energy standard, single family houses in Norway Annually energy demand/production: kwh/m2 250 200 150 100 50 0-50 -100 Today's average standard Buildings code, 2007 Passive house standard Net zero energy Plus energy Energy demand Energy production

CO 2 -utslipp gjennom livsløpet Kilde: Civitas

CO 2 -utslipp i driftsfasen!" #!"#

4 storylines for Europe 2030-2050 2050 Positive public attitude High environmental focus in population and business. Reduced energy consumption and demand for environmentally friendly products Slow tech development No major technology breakthroughs; gradual development of current technologies Positive future for high RES integration, but too low technology development rate. Mainly decentralized development Yellow Red Difficult future for high RES integration. Few new technologies are available, and low interest to invest. Mainly centralized development with traditional technologies Positive future for high RES integration. Both market pull and technology push existing. Green Blue New technologies are available, but low interest to invest and use. Mainly centralized development, but with new technologies. Fast tech development Major breakthroughs several technologies, RES, grids, demand side Source: www.susplan.eu Indifferent public attitude Low environmental focus in population and business. Higher energy consumption and no demand for environmentally friendly products or services

Hvordan oppnå ZEB? Senteret skal fokusere arbeidet innenfor fem store arbeidspakker, som alle avhenger av de andre: WP1: Avanserte materialer WP2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall WP3: Energiforsyning og tekniske installasjoner WP4: Bruk, drift og implementering WP5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg

ZEB - Ekspertise og omfang For å nå målsetningen i ZEB består senteret av eksperter innenfor material-, bygnings- og energiteknologi, arkitektur og samfunnsvitenskap, og vil dekke hele verdikjeden av aktører innenfor den norske byggesektoren. Senteret har en varighet på 8 år (5 + 3), og et totalt budsjett på ca 300 millioner kroner. Senteret skal demonstrere ZEB-konsepter i minst 6 pilotbygg, som skal bygges og etterprøves i løpet av prosjektperioden. Blant pilotbyggene skal det være både boliger og yrkesbygg, og både nye og eksisterende bygg. Pilotbygg initiert av partnerne, og bygg hvor myndighetene vil vise at de går foran og har høye miljøambisjoner, vil bli prioritert.

WP 1: Avanserte materialer Hovedmålsetning: utvikle nye og innovative materialer og løsninger, så vel som videreutvikle kjente teknologier Eksempler: høyisolerende materialer (f.eks. vakuum- og nanoisolasjonmaterialer) materialer for energilagring (f.eks. faseforandringsmaterialer) kontrollerbare materialer (f.eks. elektrokrome belegg/ruter)

WP 2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall Hovedmålsetning: utvikle godt isolerte, adaptive/kontrollerbare og energiproduserende bygningsskall som er robuste i forhold til varierende klimapåkjenning, bygningstekniske krav og brukerbehov.

Solarsiedlung, Freiburg. Foto: Rolf Disch

WP 3: Energiforsyning og tekniske installasjoner Hovedmålsetning: utvikle nye og forbedrede produkter og løsninger for energiforsyning og tekniske installasjoner tilpasset ZEB Eksempler på integrasjon/utvikling av ulike løsninger og teknologier: systemer for utnyttelse av sol (solceller, solfangere og hybride solsystem), bioenergi og vindenergi CHP, CCHP (kombinert varme (kjøling) og kraftproduksjon) varmelagringssystemer varmepumpesystemer hypereffektive systemer for ventilasjon, oppvarming og belysning Kilde: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

WP 4: Bruk, drift og implementering Hovedmålsetning: Ny kunnskap om energibruk, drift og implementering av ZEB som skal sikre at ZEB oppnås.

WP 5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg Hovedmålsetning: Utvikle konkrete konsepter for ZEB, som gradvis blir realisert som pilotbygg i løpet av prosjektets levetid. Eksempler på sentrale oppgaver: definere ZEB utvikle metoder for beregning av klimagassutslipp utvikle konsepter for ZEB for ulike bygningstyper, både nye bygg og rehabilitering. Viktige rammebetingelser er innemiljø, kostnader, bygningsfysikk, arkitektur, m.m. pilotbygging, fra dagens state-of-the-art (passivhus) fram til ZEB

ZEB Energistrategi - Solvarme - Biovarme - Grunnvarme - Varmepumper - Solceller - Vindmøller - CHP - Superisolert og lufttett bygningskropp - Høyeffektiv varmegjenvinning ventilasjon - Energieffektivt utstyr - Behovsstyring - Visualisering

State-of-the-art Norge Passivhus-standard Superisolert og tett Høyeffektiv varmegjenvinning Behovsstyring Solfangere Forenklet varmesystem Løvåshagen, Bergen 65 ABO Arkitekter

State-of-the-art Norge Passivhus-standard Superisolert og tett Høyeffektiv varmegjenvinning Behovsstyring Solfangere Forenklet varmesystem Storøya Barnehage, Bærum 65 Foto: Bærum kommune

State-of-the-art Norge Energimerke A Høyisolert og tett Høyeffektiv varmegjenvinning Behovsstyring Termisk masse Solfangere, grunnvarmepumpe og fjernvarme Bellona-bygget, Oslo 69 LPO Arkitekter

State-of-the-art Norge Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga, Skedsmo Superisolert og tett Høyeffektiv varmegjenvinning Behovsstyring Solfangere, varmepumper 280 80

State-of-the-art Danmark Klimanøytralt aktivhus Klimanøytralt aktivhus Bellona-bygget, Oslo 69 www.velfac.dk

State-of-the-art Danmark Klimanøytralt aktivhus www.velfac.dk

State-of-the-art Danmark Klimanøytralt aktivhus www.velfac.dk www.velfac.dk

Danmark Green Lighthouse - Danmarks første offentlige CO 2 nøytrale byggeri. Bygherre: Videnskabsministeriet Bruger: Københavns Universitet Totalentreprenør: Hellerup Byg Arkitekt: Christensen og Co. Arkitekter A/S Ingeniør: COWI Størrelse: 950 m2 Byggeår: 2008-2009 Pris: 37 mio DKK www.velfac.dk

www.velfac.dk www.velfac.dk

www.velfac.dk

www.zeb.no www.zeb.no