Terje Lie AKTIV - et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN Arbeidsnotat IRIS - 2010/175 Prosjektnummer: 7252238 Prosjektets tittel: AKTIV Oppdragsgiver: Ungdom Mot Narkotika UMN Forskningsprogram: ISBN: 978-82-490-0711-0 Gradering: Åpen Stavanger, 24.11.10 Terje Lie Prosjektleder Sign.dato Anett Bjelland Kvalitetssikrer Sign.dato Gottfried Heinzerling Senterleder (Samfunns- og næringsutvikling) Sign.dato
Forord AKTIV er et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN. Prosjektet retter seg mot ungdom fra 13 år og oppover som defineres inn i en risikogruppe med tanke på rusbruk og/eller kriminalitet (Informasjonsblad fra AKTIV) og skal tilby et positivt fritidstilbud for unge med behov for sosial støtte og varierte fritidsaktiviteter. Prosjektet har opprettet grupper i Oslo, Stavanger, Hønefoss og Hamar. IRIS har blitt bedt om å dokumentere erfaringer med prosjektet. Stavanger, 30. november 2010 Terje Lie, prosjektleder
Innhold Sammendrag... 4 1 INNLEDNING... 5 2 ORGANISERING AV PROSJEKTGRUPPENE... 5 2.1 Stavanger løs struktur... 5 2.2 Oslo fast møtested... 5 2.3 Hønefoss kommunal avtale... 6 3 REKRUTTERING AV MEDLEMMER OM DET Å NÅ MÅLGRUPPA... 6 4 ERFARINGER MED AKTIVITETER OG PROSESSER... 7 4.1 Stavanger liten, men stabil gruppe unge... 7 4.2 Oslo store kontraster... 8 4.3 Hønefoss gruppe med rom for personlig utvikling og trivsel... 9 5 EKSEMPLER PÅ ORGANISERTE AKTIVITETER... 10 6 OM MEDLEMMENE... 10 6.1 Positiv sosial utvikling... 11 7 DISKUSJON... 12 7.1 Vurdering av modellene... 13 7.2 Hva er utslagsgivende for gode prosesser og måloppnåelse... 15 7.3 Konklusjoner... 16
Sammendrag AKTIV er et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN. Prosjektet retter seg mot ungdom fra 13 år og oppover som defineres inn i en risikosone med tanke på rusbruk og/eller kriminalitet og skal tilby et positivt fritidstilbud for unge med behov for sosial støtte og varierte fritidsaktiviteter. IRIS har dokumentert erfaringer fra AKTIV-grupper i Oslo, Stavanger og Hønefoss. AKTIV gruppene skiller seg fra vanlige kommunale fritidsklubber ved at gruppene har en selektiv rekruttering; de er lukkede, har et definert medlemskap og en tydelig sosialpolitisk sekundærforebyggende målsetting. Det er gjennomført personlige besøk og foretatt intervjuer av medlemmer og ledere i AKTIV-gruppene i 2009 og 2010. AKTIV-gruppene er organisert forskjellig i de tre byene. I Oslo er det organisert to grupper, begge med fast møtested i lokale til Ungdom Mot Narkotika UMN. Gruppa i Stavanger har ikke noe fast møtested, men bestemmer hvor de skal møtes fra gang til gang. I Hønefoss har Ungdom Mot Narkotika UMN inngått avtale med Ringsaker kommune for drift av AKTIV-gruppa. Gruppa har fast møtested i lokalene til den kommunale fritidsklubben for unge. Gruppa i Hønefoss er ledet av en person fast ansatt i kommunen. Bortsett fra prosjektleder for AKTIV, er gruppeledere ansatt på konsulentbasis. Gruppene har samlinger en gang i uka på ettermiddagen med mat og sosialt samvær. Senere på dagen drar gruppene ut på planlagte aktiviteter. På sitt beste har gruppene nådd målene for tiltaket. Gruppene har representert et attraktivt fritidstilbud for mange, med samhold og opplevelse av mestring. I to av gruppene som er spesielt undersøkt, har medlemmene vist positiv personlig utvikling. Så langt har gruppene hatt en tydelig forebyggende effekt og har forhindret en mulig negativ utvikling. Tiltaket har foregått i liten skala og må betegnes som forsøksvirksomhet. Sett på bakgrunn av den større interesse for forebyggende helse- og sosialpolitiske tiltak i kommunene gjennom folkehelselovgivningen, har AKTIV vist av denne typen selektiv sekundærforebyggende tiltak har positive effekter.
1 Innledning AKTIV er et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN. Prosjektet retter seg mot ungdom fra 13 år og oppover som defineres inn i en risikosone med tanke på rusbruk og/eller kriminalitet (Informasjonsblad fra AKTIV) og skal tilby et positivt fritidstilbud for unge med behov for sosial støtte og varierte fritidsaktiviteter. IRIS fikk i oppdrag fra AKTIV å dokumentere erfaringer fra driften av prosjektet i AKTIV-grupper i Oslo, Stavanger og Hønefoss. Det er foretatt intervju av åtte ledere og 15 medlemmer fra AKTIV-gruppene. Intervjuene har foregått fra høsten 2009 til høsten 2010. Forsker fra IRIS har også deltatt i gruppemøter i de tre byene. Alle fikk skriftlig orientering om formålet med intervjuene. Medlemmer under 16 år hadde med samtykkeerklæring. 2 Organisering av prosjektgruppene Vi gir her en beskrivelse av de ulike modellene som nytes i Stavanger, Oslo og Hønefoss. 2.1 Stavanger løs struktur AKTIV-gruppa i Stavanger ble opprettet i april 2009. Gruppa har ikke noe fast møtested, men møtes etter nærmere avtale fra gang til gang. Det ble laget planer for hvert halvår, men det måtte alltid formidles og gjøres avtaler om møtestedene, hvor de var lokalisert og hvordan man kunne nå fram med transportmidler. Medlemmene samles rundt kl 16 en dag i uka på et spisested/ kafé hvor de inntar et varmt måltid og har sosialt samvær. Etter maten drar gruppa på en avtalt aktivitet. Det er laget et program for aktivitetene for hvert halvår, og medlemmene har programmet. Gruppa har tre ledere med pedagogisk bakgrunn. Lederne driver gruppa i egen fritid og har fulle stillinger ellers. Gruppa har ingen organisatorisk tilknytning til andre lokale virksomheter. Gruppa startet med åtte medlemmer. To av medlemmene sluttet etter kort tid. I det første året hadde gruppa seks medlemmer, fem gutter og en jente. 2.2 Oslo fast møtested I Oslo er AKTIV organisert med to grupper. Begge gruppene har fast møtested i UMN sine lokaler, sentralt i Oslo sentrum. Gruppene møtes en dag i uka til faste tider. Gruppene har et program for aktiviteter og har sosial samling med et måltid i lokalene. Som i Stavanger, har gruppene ingen organisatorisk tilknytning lokalt utenom UMN, - 5 -
men har et samarbeid om rekruttering med Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF). Flere medlemmer i AKTIV ble rekruttert fra tiltaket Barn og Unge organisert av AEF. Prosjektleder for AKTIV deltar i ledergruppa for en av gruppene. Gruppeledere er ellers ansatt på konsulentbasis. 2.3 Hønefoss kommunal avtale I Hønefoss har kommunen (Ringsaker kommune) inngått en avtale med AKTIV om å gjennomføre tre moduler i året. Hver modul er på minst åtte møtedager. Kommunen fakturerer opp til 30 000 kroner for hver modul. Pengene dekker utgifter til aktiviteter og noen lønnsutgifter. Lederen er fast ansatt i Ringsaker kommune innen barne- og ungdomsarbeid. Han er ansvarlig for blant annet klubbarbeid samt andre oppgaver innen barne- og ungdomsarbeid. Arbeidet i AKTIV tar om lag 10 timer per uke, men en del av arbeidet går inn i den vanlige jobben. Selv har vedkommende mange års erfaring fra skolen. Kommunen stiller med lokaler og bemanning. I tillegg til leder, arbeider en person i 10 prosent stilling i AKTIV samt en person med NAV avtale. AKTIV har møtene i den kommunale fritidsklubben. Møtene er på torsdager, og da er klubben reservert for kun AKTIV medlemmer. De andre dagene er fritidsklubben åpen for all ungdom. Det å ha et fast møtested skaper opplevelse av stabilitet. Lokalene i Hønefoss er utstyrt med kjøkken, diverse spill og PCer og er lokalisert midt i byens sentrum. 3 Rekruttering av medlemmer om det å nå målgruppa Rekruttering av aktuelle medlemmer har mange felles trekk i de tre byene. Lederne måtte finne på måter å rekruttere medlemmer på. Eksempler på rekruttering er at man sendte ut informasjon til skoler, barnevern, SLT koordinatorer og kommunal utekontakt. Rekruttering av medlemmer i Oslo har dels skjedd gjennom prosjektet Barn og Unge. Det er også rekruttert gjennom gateprest, en del gjennom venner og via andre frivillige organisasjoner. Samarbeidet med barnevernet har vært forskjellig i de tre byene. I Oslo har det vært lite kontakt, mens det i Stavanger og Hønefoss har vært sterkere rekruttering via barnevernet. I Hønefoss har det vært det god kontakt med skolene og den kommunale utekontakten. Rekruttering av nye medlemmer har også skjedd gjennom snøballmetoden, ved at medlemmer har rekruttert venner og kjente. I Stavanger fikk alle ungdomsskoler i kommunen orientering om prosjektet. Ledere fikk kun respons fra en skole. Barnevernet i kommunen ble orientert, uten at det skjedde noe i første omgang. En av lederne jobbet på en avlastningsbolig for ungdom under BUFetat og inviterte beboere til gruppa. Det ble positiv respons og flere meldte sin interesse. - 6 -
Også noen venner av beboerne ble interessert. Siden de unge var rekruttert fra et lite miljø i Stavanger, var flere av dem venner eller kjente. Lederen i Hønefoss tok kontakt med flere parter og informert om tilbudet: Utekontakten, flere skoler, kommunal fritidsklubb, helsesøstre, omsorgssenter, barnevern, krisesenter med flere. Enkelte av de som kom med i AKTIV begynte i den åpne fritidsklubben og ble kjent med AKTIV på den måten. Målgruppene, og valg av medlemmer ble styrt av retningslinjene fra AKTIV. I Hønefoss ble det rekruttert unge med lite sosialt nettverk, flyktninger som var kommet inn i et uheldig miljø, unge som kom i trøbbel med politiet eller som hadde kontakt med barnevernet. I Oslo satset man på å nå unge som slet med lettere rusbruk, men også andre i risikosonen. Det kan gjelde unge som er i konflikt med politiet, unge som har dårlig sosialt nettverk eller bare henger rundt i byen og/eller kommer fra hjem med rusmiddelproblematikk. 4 Erfaringer med aktiviteter og prosesser Aktivitetene blir stort sett organisert på samme måte i de tre byene. Det organiseres aktiviteter som det å gå på kino, fotokurs, havfiske, spa, laserskyting, paintball, besøk i svømmehall, bowling, padletur, rappellering og klarting, go-cart, hobbykvelder eller matlaging. Det er et mål at medlemmene skal samles til sosial samvær i tillegg til de planlagte aktivitetene. Gjennom deltakelsen i AKTIV er hensikten å skape gruppesamhold, få nye venner og å skape en trygg og god situasjon for medlemmene. Gjennom deltakelse i AKTIV ønsker man å skape større bevissthet rundt egne holdninger, samt å bidra til økt selvtillit hos brukerne. AKTIV skal gi de unge som deltar mestringsopplevelse innenfor nye aktiviteter og skape samhold og sosial integrasjon uten kvalifikasjonskrav og uten rusmidler (utdrag fra brosjyre fra AKTIV). Frammøte har variert en del i gruppene, og lederne har lagt ned mye arbeid i å få medlemmer til å samles. Det er normalt at ikke alle medlemmer møtte hver møtedag, men det har skapt en del usikkerhet i gruppene når medlemmer uteblir uten å gi beskjed. Lavt frammøte har trolig virket hemmende på driften av noen grupper. AKTIV gruppene skiller seg fra vanlige kommunale fritidsklubber ved at gruppene har en selektiv rekruttering; de er lukkede, har et definert medlemskap og en tydelig sosialpolitisk sekundærforebyggende målsetting. 4.1 Stavanger liten, men stabil gruppe unge I Stavanger ble det høsten 2009 avholdt ni samlinger. Aktivitetene var blant annet laserskyting, fotokurs, havfiske, kinobesøk, spa og juleavslutning. Gruppa hadde samlinger på onsdager fra kl 16:00 til 20:00. Ledere og medlemmer begynte samlingene med et felles måltid, på en kafé. Lederne mente at samlingene skulle være positive, en frisk pust i hverdagen og en anledning å komme vekk fra det vanlige. - 7 -
Frammøte på samlingene varierte en del. Det hørte med til sjeldenhetene at gruppen var fulltallig. Noen ganger var det flere ledere enn medlemmer på møtene. De seks unge som startet i gruppa har imidlertid fulgt opp prosjektet fram til våren 2010. Gruppa ble avsluttet våren 2010 fordi et par av lederne ikke lenger kunne ta jobben. Erfaringer viser at lederne brukte mye tid på å informere om gruppemøtene og aktiviteter. Alt i alt syntes ledere at det var for ujevnt oppmøte og at de måtte bruke for mye tid på å motivere de unge til å komme. Enkelte ganger kom medlemmer til måltidene, men forsvant etterpå fordi de prioriterte andre gjøremål. Brukermedvirkning Medlemmene har selv kommet med en del forslag til aktiviteter. Det er likevel lederne som har gjort det meste av arbeidet med organisering, gjøre avtaler osv. Lederne opplever selv at de hele tiden må være på tilbudssiden og legge forholdene til rette for å trekke de unge med til samlinger. Det stilles ikke store krav til rollen som medlem av AKTIV, men det å kunne gi beskjed hvis man ikke kommer til møtene kan sees på som en minimums bidrag fra medlemmene til samværet i gruppa. På tross av ujevnt frammøte, tyder deltakelsen på at gruppa har betydning for deltakerne og at det er blitt et viktig samlingspunkt for dem. Organisering med et måltid i begynnelsen av samlingene har fungert godt og har skapt en rolig og god atmosfære med småprat. Det har også gitt en anledning til å skape sterkere bånd de unge i mellom. Gruppa i Stavanger er sammensatt av ungdom som er ganske forskjellige. Noen er sosialt veldig aktive og pratsomme, mens andre nesten ikke deltar i samtaler. Enkelte kan periodevis drive aktiv rusing, mens andre ikke bruker rusmidler i det hele tatt. Dette kan svekke et felles erfaringsgrunnlag i gruppa og forståelsen hvorfor en deltar, mener lederne. 4.2 Oslo store kontraster Begge gruppene i Oslo har et fast møtested i lokalene til Ungdom Mot Narkotika UMN. Stedet er sentralt og lett tilgjengelig med offentlige transportmidler. De to gruppene i Oslo har utviklet seg på forskjellige måter. Denne ene gruppa har hatt de samme ledere i hele driftsperioden og har hatt et stabilt og godt frammøte med en trygg sosial atmosfære. I den andre gruppa har det vært mer omskiftelige forhold. Det skjedde en endring i ledergruppa våren 2010, da en av lederne sluttet. De lederne som fortsatte, ønsket å innføre strammere regler, for å sikre oppslutning om gruppa. Man hadde merket en utvikling ved at medlemmene helst ville bestemme alt selv, og hvis de ikke fikk det som de ville, kom de ikke til samlingene. Det ble innført regler om at medlemmene skulle gi beskjed hvis de ikke kunne møte. Det ble ikke annonsert på forhånd hvilke aktiviteter man skulle dra på, for å unngå at medlemmene valgte vekk aktiviteter de ikke likte. Det oppstod motstand mot dette i gruppa og medlemmene hadde vanskelig for å akseptere reglene. To medlemmer trakk seg ut for godt. Møtene framover fikk mye preg av utprøving av grenser. Det hendte hele tiden at folk ikke dukket opp på møtene. I forkant - 8 -
av møtene ble det ringt rundt til medlemmene for å motivere dem til å møte opp, og det ble brukt mye tid på forhandlinger om å møte. Leder sendte melding dagen før om samlinger, men opplyste ikke om aktiviteter for kvelden. Alle kommer til det som er morsomt, men de må komme selv om det er kjipe ting en skal gjøre, sier lederne. Lederne skulle gjerne sett at det ble mer kontakt mellom medlemmer og ledere. Lederne i denne gruppa opplevde at det eksisterte lite fortrolighet med de unge. Lederne prøvde å bygge opp en fortrolig atmosfære i gruppa, men mye fravær undergravde det sosiale livet i gruppa. Lederne syntes gruppa var vanskelig å drive, og at det krevde mye innsats for å få medlemmene til å samles. Gruppa besto etter hvert av ganske voksne medlemmer i 2010, og leder vurderte om det ville være rett tidspunkt å avslutte gruppa og å rekruttere nye medlemmer til høsten 2010. Det ble ikke satt i gang ny gruppe. I den andre gruppa var situasjonen en helt annen. Det var alltid godt oppmøte i denne gruppa, vanligvis var det bare to eller tre personer som ikke kom av i alt 10-12 medlemmer. Gruppa hadde en god balanse mellom jenter og gutter. Flere kjente hverandre fra tidligere og noen var kjærestepar. Enkelte medlemmer hadde deltatt over lang tid mens andre, og yngre, var kom til etter hvert. Det var hele tiden et godt forhold mellom eldre og yngre deltakere. Man praktiserte regler for god oppførsel om gjensidig respekt og kunne opptre på en vennlig måte over for hverandre og lederne. Det ble sendt ukentlige meldinger på SMS om kommende samling og aktiviteter. Medlemmene var innforstått med regler som at man skulle gi beskjed, hvis man ikke kunne komme. I gruppa ble det snakket mye om verdien av å holde sammen og å støtte opp om gruppa. Mye fravær kunne virke negativt på gruppa, mente medlemmene. 4.3 Hønefoss gruppe med rom for personlig utvikling og trivsel AKTIV i Hønefoss innførte en del regler som de unge selv har vært med på å bestemme. I startfasen av prosjektet var frammøte dårlig og det var litt tilfeldig hvem som møtte. Dette undergravde AKTIV som en sosial gruppe, mente lederen. Etter at man ble enige om nye regler ble frammøte veldig bra og medlemmene ga beskjed hvis de ikke kunne komme. Gruppa mistet et par medlemmer med behov for å delta, fordi de ikke fulgte ordensreglene. De møtte ikke opp og ga ikke beskjed. Alderssammensetningen i Hønefoss er fra 13 år og oppover, men ingen er over 20 år. Medlemmene kunne komme med ønsker om aktiviteter, men leder tok endelig beslutning om aktivitet for den enkelte kveld. Medlemmene fikk ikke vite om aktiviteten på forhånd. Hvis de fikk beskjed i forkant kunne det hende at de ikke likte opplegget og uteble. Opplegget for den enkelte kveld var først samling i klubben før man drog ut på aktiviteter. Etter endt aktivitet ute, drog man tilbake til klubben, laget mat og hadde et måltid med sosialt samvær. Samlingen avsluttet kl 22. - 9 -
5 Eksempler på organiserte aktiviteter Aktivitetskveldene har mye til felles i de tre byene, det er derfor ikke laget separate beskrivelser for alle byene. Eksemplene nevnt nedenfor kan sies å være typiske for aktivitetene. I en by arrangerte man fotokurs over to samlinger. Kurset var delvis vellykket. Første samling med fotografering, skapte stor interesse blant de som møtte, og man kunne fritt utfolde seg i valg av motiver og slippe til kreative evner. Neste samling skulle man legge motiver inn på bildebehandlingsprogrammer på PC. Dette var ikke fullt så vellykket, dels fordi PCene var for trege, og dels fordi ikke alle som møtte hadde deltatt den første dagen. Det ble derfor ikke likte interessant for alle. Fotografering er likevel en aktivitet man burde vurdere å satse videre på, mente lederne. Laserskyting ble arrangert i alle byene med godt oppmøte. Medlemmene ble utstyrt med laserpistol og fikk poeng etter hvor mange andre man traff med laseren i løpet av en halvtime. Opplegget er lekent og spennende. Klatring og rappellering i fjell er en populær aktivitet. Noen vegret seg til å begynne med, men tok ufordringen og fikk styrket sin mestringsfølelse. Bading er annen populær aktivitet. Noen ganger var det bra bare å slappe litt av. Besøk på spa hadde godt frammøte og ble en god sosial situasjon både for ledere og medlemmer. Alle ble godt tatt i mot på stedet, og det var en god og avslappet atmosfære. De unge åpnet seg mer opp for ledere og for hverandre enn det som var vanlig og det oppstod mange gode samtaler. Kinobesøk er også populært. Ledere kan bruke slike anledninger til å la medlemmene kjøpe billetter og stå for noe av organisering av besøket. En juleavslutning i en av byene var en god sosial anledning. Ett av medlemmene med en vanskelig bakgrunn kommenterte at gruppa var et godt holdepunkt og fungerte som en støttegruppe for ham og ga ham et pusterom i hverdagen. Denne personen fikk en god samtale med ledere om sine problemer. I byene med faste møtesteder bidro matlaging til en god sosial situasjon. Medlemmene organiserte tilberedning og fordelte oppga ver seg i mellom. Uformell samhandling rundt oppgavene skapte god sosial kontakt. Slike situasjoner var sosialt inkluderende og alle ble trukket med i samvær og gjøremål. 6 Om medlemmene AKTIV er planlagt som et tiltak rettet mot risikoungdom. Det de unge har fortalt om seg selv og ledernes egen vurdering, viser at man har lykkes i å rekruttere etter de opprinnelige planene. En stor del av medlemmene kommer fra brutte familier. Enkelte har opplevd bråk og uro i hjemmet. Flere har hatt, og har kontakt med barnevernet. Noen bruker illegale rusmidler og alkohol, men bruk av rusmidler ser ikke ut til å være et dominerende problem for de fleste og ingen er tunge rusmiddelmisbrukere. Flere har - 10 -
vært i kontakt med politiet, men etter de opplysninger vi har fått, dreier det seg om mindre alvorlig kriminalitet eller at de er kommet i politiets søkelys av en eller annen grunn. Enkelte medlemmer er i familier med behov for avlastning. Det kan gjelde familier hvor bare den en av foreldrene er til stede og trenger noe avlastning i hverdagen. Et par medlemmer bor i fosterhjem. Flere har et lite eller ikke noe sosialt nettverk, har skolevansker, henger rundt på byen og har lite å ta seg til. Noen kan havne i dårlig miljø med risiko for å begynne med rusmidler eller komme på kant med loven. Noen har gitt uttrykk for at de vanker rundt på byen overalt med venner, og mye på større kjøpesentre. Dette kan bli kjedelig, og et medlem mener at det bra med AKTIV, for her er det alltid noe å gjøre. Vedkommende liker seg i AKTIV og møter på hver samling. Samtlige i gruppa hans synes det er trivelig å møte venner og har sosialt utbytte av samlingene. Noen har fritidsinteresser, som det å spille fotball, drive med musikk og andre har småjobber utenom skolen. Medlemmene synes det er bra at aktivitetene er gratis, og flere har ikke så mye lommepenger å rutte med. De var delt i synet på hvor mye de skal kunne bestemme selv. Noen synes det er greit at ledere bestemmer mens andre vil ha mer å si. Flere gir uttrykk for at de ikke liker strammere regler. Et medlem sier litt krast at alt ble ødelagt, da regler for frammøte i gruppa ble skjerpet. Samtlige medlemmer i Oslo gir uttrykk for at det er fint å delta i AKTIV. En gutt tar noe forbehold og sier: ikke alltid like bra å dra på AKTIV, er sliten og sånn. Men når jeg kommer på AKTIV, koser jeg meg er koselige folk her. Greit å gå en dag i uka. Kan gjøre noe annet enn ellers. Skulle ønske alle unge kunne gjøre noe sånt. Kunne ønske at AKTIV var litt oftere, har ikke noe i mot det. Vi spiser god mat og møter venner. Bra å delta her, mange har ikke så mye penger.. En jente kom med i AKTIV via en venninne og har vært med på fire, fem samlinger. Hun synes det er et bra tiltak for ungdom og at det er bra å finne på ting. Som flere andre, kommenterer hun at man ikke alltid har så mye penger selv, og her får man mat, kan gå på kino eller gjøre andre ting som koster penger. Hun er lei av skole og har nå jobb gjennom NAV. En gutt på 18 år har gått mye ledig etter videregående skole, men har nå en midlertidig jobb. Han kom med i AKTIV gjennom venner og synes det er morsomt å delta. Det er lett å bli kjent med andre, sier han, og legger til: Uten AKTIV hadde jeg blitt sittende hjemme foran PCen, kjeda meg og røykt hasj. Han synes tilbuet er supert og vil gjerne bli med framover. 6.1 Positiv sosial utvikling Flere av medlemmene har vist en positiv utvikling den tida de har deltatt. De har tatt i bruk personlige ressurser økende grad. Enkelt har involvert seg i Ungdom Mot Narkotika, de har deltatt på sommerleir i organisasjonen og har fått større sosialt nettverk. Unge som har vært forsiktige og tilbakeholdne i starten er blitt mer aktive, de har tatt nye roller og er blitt en positiv ressurs i gruppa. - 11 -
En gutt på 17 år fikk høre om AKTIV fra noen kamerater som var med. Han selv har ulike vansker på skolen og deltar i arbeidstrening. Det har vært en del bråk i hjemmet. Han har vanket i sentrum av byen og kom borti et uheldig miljø. Den første tiden var han lite sosial i gruppa, men har endret seg siden han begynte. Han tar etter hvert ordet i større grad og deltar mer i samtaler med andre. Selv sier han at han liker seg i AKTIV, det er fint å delta i aktiviteter og ha et fast sted og møtes. Jeg liker den sosiale delen best, sier han vi er blitt en flott fast gjeng her. En jente på 15 år fikk vite om AKTIV fra venner, men det var først gjennom Utekontakten at hun kom med i gruppa. Tidligere gikk hun rundt i byen og gjorde egentlig ingenting og hadde få venner, sier hun. Som flere andre er hun lei av skolen. Tidligere var hun ganske sjenert og holdt seg helst i bakgrunnen. Etter at hun kom med i AKTIV er hun blitt langt mer sosial og mer deltakende i konstruktive aktiviteter utenom Aktiv. En gutt på 16 år bor vekselvis hos mor og far. Han har vært i kontakt med politiet, han har vært borti illegale rusmidler og mindre kriminalitet. Skole og foreldre har vært bekymret for ham. Han fikk vite om AKTIV gjennom folk han kjente og ble med en kveld. Utekontakten tok også initiativ for å få ham med i AKTIV. På ett tidspunkt fikk han interesse for sportslige aktiviteter og trener nå flere ganger i uka. Han er kommet seg ut av et uheldig miljø og har slutta med rus. Han synes selv at han har forandret seg etter ham kom med i AKTIV. Han møter jevnlig opp i gruppa, følger regler og har fått nye venner. Han har ikke vært konflikt med politiet siden han kom med i AKTIV. Alle medlemmer liker å delta i AKTIV og å være med på aktiviteter, delta i matlaging og sosialt samvær. Flere av medlemmene har kommet seg ut av uheldig miljø og har utviklet seg positivt i forhold til risikoatferd. 7 Diskusjon AKTIV er organisert på forskjellig måte i de tre byene, og organisering har hatt ulike konsekvenser for AKTIV som tiltak. I Hønefoss har man fått i stand en avtale med kommunen om finansiering av tre moduler per år, mens kommunen på sin side stiller lokaler til rådighet og har en heltidsansatt som leder. Det er nå stor oppslutning om gruppa og det har utviklet seg en kultur og atmosfære som medlemmene trives med. Gruppa har enkle regler for frammøte og omgangsform. I Stavanger har man ikke hatt noe fast tilholdssted, men har avtalt møter på forskjellige kafeer. Det har krevd mye arbeid fra ledernes side å formidle beskjeder til medlemmene om møtesteder og å motivere dem til å møte opp. Det har vært et varierende oppmøte. Folk har også kommet og gått som de ville, uten at det har hatt noen konsekvenser for dem selv. Likevel har det vært en kjerne av medlemmer på fem, seks personer som har deltatt over lang tid. Selv om gruppene i Oslo var etablert innenfor den samme strukturen, har de fungert ganske forskjellig. Gruppene har hatt et fast møtested i UMNs lokaler midt i Oslo sentrum. - 12 -
I flere grupper hadde man erfart at medlemmene ikke kom hvis det var mindre populære aktiviteter på programmet. I Hønefoss ble dette ble endret, og medlemmene får nå ikke vite hva som skal skje av aktiviteter. Medlemmer som ikke følger de enkle reglene som det å møte opp eller å si i fra at de ikke kommer, kan risikere ikke å få fornyet sitt medlemskap i kommende modul. Medlemmene støttet disse reglene. Innstramning av regler i den en av gruppene i Oslo møtte motstand i gruppa og skapte en del uenighet mellom medlemmer og ledere. Opplegg og aktiviteter har vært rimelig likt i de to gruppene, men i den ene av gruppene erfarte man dårlig frammøte og en del uenighet mellom medlemmer og leder. Medlemmene i denne gruppa var vant med å komme og gå som de ville og møtte ikke opp, hvis aktivitetene ikke var populære. Som i Stavanger, måtte lederne her legge mye energi i å få samlet gruppa og å motivere medlemmene til å samles. Dette systemet undergravde gruppa sin sosiale funksjon, mente lederne, og de ble innført strammere regler for frammøte. De unge aksepterte i liten grad de nye reglene og vill ha samme frihet som før. Motsetningene mellom medlemmer og leder løste seg ikke i løpet av perioden gruppa var i drift. Den andre gruppa i Oslo hadde de samme rammebetingelsene, men fungerte på en helt annen måte. Her var oppslutningen stabil og god i hele driftsperioden. Det var stor enighet om spilleregler for det sosiale livet i gruppa og det var attraktivt å være med. Flere medlemmer viste en positiv utvikling i løpet av den perioden de deltok. 7.1 Vurdering av modellene Av strukturelle faktorer er det kommunal avtale og kommunalt ansatt leder som er den vesentligste forskjellen mellom Hønefoss og tiltakene i de andre byene. I Oslo er gruppene forankret i UMN med bruk av organisasjonens lokaler. Stavanger har den mest løse og antakelig mest krevende strukturen, hvor møtested må avtales for hver gang, og en har ikke noe fast tilholdssted. I vurderingen av modellene, har den kommunale modellen i Hønefoss vist seg å være vellykket. Det har vært en styrke for tiltaket at lederen er kommunalt ansatt og har driften av AKTIV som en av sine faste oppgaver. Vedkommende har stor kontaktflate i kommunen, mot skole, barnevern, utekontakt, den åpne fritidsklubben og SLT. Det har vært lett å komme i kontakt med og å rekruttere ungdom til tiltaket, ofte via andre instanser. Som ansatt i kommunen har lederen også tilgang til kommunens nettside og kan spre informasjon der. Dette, kombinert med gode lokaler og stor grad av lojalitet blant medlemmer om regler, har lagt grunnlag for en konstruktiv drift av gruppa. Gruppene har fungert ulikt. Gruppa i Hønefoss og den ene Oslo gruppa har hatt en konstruktiv utvikling; gruppene har hatt stabilt og godt oppmøte og medlemmene har respektert formelle og uformelle regler. Gruppene har godt samhold innad og har gitt rom for personlig utvikling for den enkelte. Den andre gruppa i Oslo ser ut til å ha låst seg fast i uenigheter mellom ledere og medlemmer og oppslutningen om samlingene har vært meget ujevn. Lederne har - 13 -
opplevd noe mindre grad lojalitet mot gruppa som et sosialt tiltak enn i de andre gruppene. Selv med ganske lik struktur har gruppene i Oslo fungert ganske forskjellig Det kan tenkes at sammensetningen av medlemmer har påvirket utvikling av gruppene, men det kan også ha noe å gjøre med ulik kultur. I den ene gruppa satset man i en tidlig fase på stor grad av frihet for medlemmene når det gjaldt frammøte, men når dette ikke førte til noe godt resultat, ble reglene endret. I denne gruppa kan det ha utviklet seg en mangel på forståelse om hensikten med gruppa. En av lederne var av den oppfatning at medlemmene ikke skjønte hvorfor de deltok. Kjønnsfordelingen i gruppa var noe skjev, med én jente og seks, syv gutter i samme alder. De fleste kjente hverandre fra bydelen de kom fra og var i noen grad en vennegjeng. Det kan ha vært en barriere å skifte fra en egen gjengkultur til en AKTIV-gruppe som krevde andre omgangsformer. Selv om Stavangergruppa ikke har hatt fast tilholdssted, har det vært gjennomført et godt program med variasjon i aktiviteter og muligheter for sosialt samvær. Med noe vekslende frammøte har det vært en fast kjerne av brukere med behov for denne typen tiltak. 7.1.1 Den kommunale modellen Den kommunale modellen i Hønefoss fungerte godt etter hvert, men denne driftsformen har ikke uten videre skapt et godt tiltak. I startfasen fungerte ikke AKTIV så bra i den kommunale modellen. Dels hadde dette sammenheng med at en leder tok permisjon, og det kom inn vikarer som ikke var så godt kjent med AKTIV som prosjekt. En kommunal modell er derfor ikke en garanti en god driftsform av AKTIV. Forhold som sannsynligvis har bidratt til en tilfredsstillende drift er at leder er fast ansatt i kommunen innen barne- og ungdomsarbeid, at vedkommende har god kontakt med andre kommunale etater og kan rekruttere unge til AKTIV. Det har også vært en styrke at gruppa etter hvert innførte om regler for deltaking som ble praktisert konsekvent og ble støttet av medlemmene. Medlemmene er innforstått med at det arrangeres tre moduler i året og at de må melde seg på for hver modul. Medlemmer som har mye ubegrunnet fravær kan ikke regne med å få fornyet sitt medlemskap. I praksis har det vært få eksempler på dette. En modell med kommunal avtale og gunstige strukturelle forutsetninger kombinert med motivert og pedagogisk skolert ledelse har bidratt til et vellykket tiltak, vurdert etter målene for AKTIV. Hønefoss som kommunal modell er også forankret i UMN, og den sentrale prosjektledelsen og har mottatt veiledning og ressurser derfra. Modellen er en kombinasjon av organisering med basis i en frivillig organisasjon med kommunal driftsavtale. 7.1.2 Modell med fast møtested Opplegget i Oslo har en fordel ved å disponere faste møtelokaler hos UMN. På tross av dette har en av gruppene i Oslo ikke fungert så bra. Ledere har slitt med å skape gruppelojalitet og å få de unge til å prioritere deltaking. Den andre gruppa har fungert - 14 -
konstruktivt og kan sammenlignes med gruppa i Hønefoss når det gjelder måloppnåelse. Begge gruppene har hatt kvalifiserte ledere med erfaring fra arbeid med barn og unge. I Oslo er det først og fremst sammensetningen av brukergruppa og til en viss grad lederpraksis som skiller de to gruppene fra hverandre. 7.1.3 Modell med løs struktur Tiltaket i Stavanger har hatt en forholdsvis løs struktur, men har gjennomført et godt program med interesserte brukere, uten spesielle konflikter. Det har vært et godt samhold i gruppa, men frammøte har vært vekslende og det har krevd mye innsats fra ledere å sikre deltaking. Gruppa har likevel hatt en mindre fast kjerne av brukere over lang tid. Stavanger har som de andre hatt veiledning og ressurser fra AKTIV sentralt. Gruppa hadde ledere med høy pedagogisk utdanning. 7.2 Hva er utslagsgivende for gode prosesser og måloppnåelse Både modell med kommunal avtale og modell i Oslo med fast møtested har fungert bra og har skapt gode prosesser i AKTIV gruppene, med unntak av en av gruppene i Oslo. Det har ikke vært store forskjeller i ledelsesfilosofien i Oslo gruppene, men sammensetningen av medlemmene har vært noe forskjellig. I gruppa med en mindre gunstig utvikling var medlemmene i stor grad rekruttert fra samme vennegjeng og var for det meste gutter i samme alder. Det kan hende at samværsformer og verdier i denne vennegruppa ikke var godt forenlig med intensjonene fra AKTIV, selv om medlemmene var i målgruppa for prosjektet. Det kan også hende at AKTIV sine verdier ikke ble godt nok formidlet i denne gruppa, men dette kan vi ikke si noe sikkert om. I den gruppa i Oslo som lykkes best, var en del medlemmer rekruttert fra andre tiltak for barn og unge og var dels fortrolig med organiserte grupper. Gruppa var sammensatt av yngre og eldre medlemmer med god fordeling mellom jenter og gutter. De noe eldre medlemmene opptrådte konstruktivt i gruppa og ble toneangivende for det uformelle verdigrunnlaget for gruppa. Styrken i Hønefoss modellen bestod av kommunalt ansvar for drift, fast møtested og fast kommunal ansatt ansvarlig leder. Man kunne her ta i bruk en kommunal ungdomsklubb med mye utstyr til samlingssted. Medlemmene var forholdsvis unge og aksepterte milde regler for drift. Stavangermodellen, hvor det verken var noe fast møtested eller organisatorisk tilknytning lokalt, var ganske sårbar. Gruppa fungerte likevel godt som et sosialt tilbud til medlemmene. Det kunne ha vært en styrke om gruppa hadde hatt forankring i lokale organisasjoner. Skal en tenke på gode organisatoriske modeller for videreføring av AKTIV til andre kommuner og områder av landet, vil en løsning med kommunale avtaler gi et godt grunnlag for drift. Som vist, er ikke en kommunal avtale tilstrekkelig betingelse for å lykkes med AKTIV grupper. Det vil være en styrke om gruppeleder har en fast stilling i kommunen, gjerne innen barne- og ungdomsarbeid. God kontakt med andre instanser så som skoler, barnevern osv. er også en styrke. Videre vil det antakelig være avgjørende - 15 -
at man har noen enkle regler for deltaking og atferd i gruppene, at reglene praktiseres og har støtte i gruppa. Det er en farbar vei å forankre AKTIV i frivillige organisasjoner lokalt, dersom ressurser, interesse og motivasjon er tilstede for å drive slike grupper. Man kan imidlertid ikke forventet at det eksisterer frivillige organisasjoner i alle kommunene rundt om i landet som er villig til å ta på seg ansvar med å drive grupper, selv om de har en sentral organisasjon som UMN i ryggen. En avtale mellom kommunen og en sentral frivillig organisasjon som Ungdom Mot Narkotika UMN om drift av grupper er derfor en gunstig løsning. Det imidlertid ikke gitt at en kommune er villig til å gå inn på en avtale som i Hønefoss. 7.3 Konklusjoner 7.3.1 Rekruttering AKTIV kan beskrives som et selektiv sekundærforebyggende tiltak for unge i risikosone for skadelig bruk av rusmidler, kriminalitet eller dårlig sosial tilpasning. AKTIV har i stor grad lykkes i å rekruttere unge i den tiltenkte målgruppa, hvorav mange, men ikke alle, er i utsatte sosiale situasjoner med brutte familier. Flere har hatt eller har brukt illegale rusmidler og alkohol, men ingen er tunge rusmiddelmisbrukere og ingen har vært behandlet for misbruk. Flere har vært i konflikt med politiet, men med ytterst få unntak dreier det seg om mindre alvorlig kriminalitet, mistanke om handlinger på kanten av loven eller oppmerksomhet fra politiets side. Flere har eller har hatt kontakt med barnevernet. Skolevansker er et en gjennomgående erfaring blant brukerne. Spesielt i Oslo er det et stort innslag av brukere med minoritetsbakgrunn. 7.3.2 Medlemmenes opplevelse av AKTIV Intervjuer av medlemmer viser uten unntak at de opplever AKTIV som et godt tiltak og som et sosialt samlingssted med mange populære aktiviteter. Medlemmene har i stor grad gitt uttrykk for stor tilfredshet med AKTIV og mener de har hatt behov for denne typen tiltak. Her er det liten forskjell mellom gruppene, uansett hvordan gruppene ellers har fungert. Medlemmene har opplevd noe ulike behov for deltaking, noen vektlegger mest populære aktiviteter mens andre i større grad verdsetter gruppesamhold og sosialt samvær. Alle brukerne får noe ut av deltaking subjektivt sett, men ikke alle gruppene har nådd målene for AKTIV. 7.3.3 Måloppnåelse Kvaliteten på AKTIV-gruppene har variert. På sitt beste har gruppene nådd målene for tiltaket. Gruppene har representert et attraktivt fritidstilbud for mange, med samhold og mestringsopplevelser. I to av gruppene som er spesielt undersøkt, har medlemmer vist positiv personlig utvikling. Så langt har disse gruppene hatt en tydelig forebyggende effekt og har forhindret et mulig negativ utvikling. Tiltaket har foregått i liten skala og må betegnes som forsøksvirksomhet på det forebyggende feltet. Sett på bakgrunn av større oppmerksomhet om forebyggende helse- - 16 -
og sosialpolitiske tiltak i kommunene gjennom folkehelselovgivningen, har AKTIV vist at denne typen selektivt sekundærforebyggende tiltak kan ha positive effekter. 7.3.4 Organisering For å skape en stabil og forutsigbar drift, vil en kommunal organisering være et godt alternativ, og tiltaket må sies å være en viktig del av kommunenes forebyggende arbeid overfor unge i risikosone på det sosialpolitiske området. Tiltaket er satt i verk av organisasjon Ungdom Mot Narkotika UMN med offentlig økonomisk støtte. Det er ikke uvanlig av frivillige organisasjoner har gått i spissen for utvikling av nye helse- og sosialpolitiske tiltak som siden er overtatt av det offentlige. En samhandling mellom statlige fagmyndigheter, frivillige organisasjoner og kommunal administrasjon, kan gi fleksible muligheter for lokale løsninger. - 17 -