ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2014
2010 Styret og adm. dir. i Graminor foran inngangen til Svalbard Globale frøhvelv juni 2014 INNLEDNING Graminors eiere Felleskjøpet Agri SA 36,7 % Staten v/lmd, Bioforsk og NMBU 34,0 % Lantmännen SW Seed AB 15,1 % Strand Unikorn AS 9,4 % Gartnerhallen SA 4,8 % Formål og drift Selskapets formål er å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Selskapet skal dessuten etablere samarbeid med utenlandske foredlere om planteforedling, sortsrepresentasjon, prebasisavl og markedsføring. Selskapet skal på denne måten arbeide for å skaffe et større marked for norske plantesorter og følgelig bedre muligheter for å øke inntjeningen. Selskapet har forretningskontor og virksomheten drives fra Bjørke Forsøksgård i Hamar Kommune. Nødvendig eiendom og anlegg leies av Bjørke Eiendom AS, hvor Graminor er eneeier. Selskapet har ansatte ved Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger kommune. Styret i Graminor Fra generalforsamlingen 6. mars 2014 Medlemmer: Harald Milli, leder Bjørn Stabbetorp, nestleder Wenche Myhre Dahle Harald Lossius Nina Heiberg Annette Olesen Jostein Fjeld Lars Reitan Varamedlemmer: Anne Kathrine Fossum Ragnar Dæhli Marianne Myki Nils Vagstad Arve Gladheim Peter Annas Jon-Ole Torp Jon Arne Dieseth 2
MARKED OG RAMME VILKÅR Markedssituasjonen 2014 Omsetning og markedsandeler i Norge Royalties fra omsetning av såvarer produsert i Norge er en viktig del av Graminors inntektsgrunnlag. Etter flere år med behov for import av såvarer, er det grunn til optimisme etter årets dyrkingssesong. Forutsetningen for norske såvarer er at været spiller på lag, og det gjorde det virkelig i 2014. En fenomenal sommer gir grunnlag for god markedsdekning av norskproduserte såvarer neste år. Året har også vært preget av at det skjer endringer i våre naboland, med strukturendringer blant våre samarbeidspartnere. Graminor har avtaler med mange internasjonale aktører innenfor de enkelte artene om representasjon av sorter i Norge. Det arbeides aktivt med etablering av avtaler om dyrking av våre sorter i utlandet. Dette er imidlertid et langsiktig arbeid som krever tålmodighet. Diskusjonene om klimaendringer har gått høyt mange steder, og planteforedling er ofte nevnt som et viktig bidrag for å løse framtidas utfordringer. Også i andre sammenhenger registreres det positive tilbakemeldinger som gir grunn til optimisme når det gjelder Graminor sine produkter og innsats. Såkorn Totalt såkornsalg i 2014 ble betydelig lavere enn året før. Rekordhøyt høstkornsalg kunne ikke oppveie et meget svakt salg på våren. Totalt ble det omsatt ca 52 100 tonn i 2014, mot 58 600 tonn året før. Importen utgjorde 12 % av såkornsalget i 2014. Markedsandelen for Graminorsorter er redusert fra 46 % i 2013 til 43,2 % i 2014. Det ble produsert gode avlinger med fin kvalitet i 2014, og det forventes ikke behov for import foran sesongen 2015. Fusarium har vært på et fast nivå i avlingene fra 2014. Engvekster Totalt salg av engvekstfrø er meget godt. Underskudd i markedet av norskprodusert timotei og engsvingel førte til behov for en god del import av disse artene. Salg av norskprodusert frø av Junislått engvekster var i 2014 1575 tonn. Graminor sine sorter utgjorde i 2014 43%, mot 51% i 2013. Det er forventet at denne andelen vil øke etter et godt år for frøproduksjon i 2014. På rødkløver var vi stort sett selvforsynt i 2014, for første gang på flere år. Poteter Salget av sertifiserte settepoteter var ca 8400 tonn, ca 300 tonn mer enn fjoråret. I et marked der potetforbruket er minkende, og preferansene er i endring, gir dette utfordringer og muligheter for Graminors foredlingsprogram. Det er stort fokus på økt andel av norskproduserte poteter fra grossistenes side, og det gir optimistiske framtidsutsikter. Frukt og bær Åpning for import av frukttrær og jordbærplanter gjør markedet for disse vekstene uoversiktlig. Spesielt for frukttrær er markedet avventede i forhold til nyetableringer. Pæresorten Celina etableres flere steder i utlandet, og vi håper at sorten også vil etablere seg med stor produksjon i Norge. For jordbærplanter forventes det endringer i markedet framover. Det registreres stor interesse for våre sorter, Saga og Nobel, og det blir spennende å se om disse sortene kan innfri våre forventninger. 3
Norske sorter i utlandet Framgangen for norske kornsorter i Finland fortsetter. Arealet i Finland har økt hvert år siden Graminor ble startet. Graminor har også noe inntekter fra royalties i Sverige og Danmark. 160000 Graminor sorter - produksjons areal (haa) i Finland 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 KRABAT DEMONSTRANT STRANT AVETRON N RINGSAKER KER MARIKA TRYM Utviklingen av arealet med norske kornsorter i Finland de 12 siste årene. Utviklingen av arealet med norske kornsorter i Finland de 12 siste årene. Gårdsdrift og prebasisproduksjon Gårdsdriften på Bjørke utføres av 2 fast ansatte i tillegg til en del ekstrahjelp til blant annet vekstkontroll i sommermånedene. I 2014 har Graminor solgt 122 tonn med egenprodusert prebasis av såkorn fordelt på 21 sorter. I tillegg er det importert såkorn av flere sorter. Kravet om floghavrefri jord i prebasisproduksjonen for korn, gjør at tilgangen på egna arealer er en utfordring. Det er sterkt press på vekstskiftet på jorda på Bjørke. I 2014 produserte Graminor salgskorn fra Gihle på 400 daa i påvente av frierklæring for floghavre. Til sammen disponerte Graminor ca. 1500 daa til forsøk og produksjon i 2014. Det er blitt produsert 3 sorter av prebasis engvekster på Bjørke i 2014. For å rasjonalisere produksjonen blir prebasis engvekster forøvrig i stor grad produsert i samarbeid med såvarefirmaene. Dette samarbeidet bør utvikles videre til gjensidig nytte. Samarbeidet med Sagaplant og Overhalla om produksjon av utgangsmateriale til frukt, bær og poteter fungerte svært godt i 2014. Hvete, bygg og havre på Bjørke 4
Selektering av jordbær på Bjørke TRENGER VI NORSKE PLANTER OG NORSKE SORTER? HVA ER NORSKE PLANTER OG HVORFOR VIL VI HA DET var tittelen på et seminar som ble arrangert med støtte fra Landbruks- og matdepartementet i september 2014. Når dette er på dagsorden, er det fordi hele feltet planteforsyning- og foredling har gjennomgått store endringer når det gjelder utvikling av nytt plantemateriale, finansiering og eierskap, framtidige behov og utfordringer. Tilbakeblikk Systematisk planteforedling i Norden startet rundt 1900. Ny kunnskap muliggjorde en tilpasning av det genetiske materialet slik at man kunne utvikle sorter for ulike lys-, temperatur- og vekstforhold. Arbeidet var svært langsiktig, og avgjørende faktorer var en metodisk og bred genetisk base å arbeide med. Tilgjengelig foredlerkompetanse og teknologi for å lage nye sorter og ta disse i bruk i praktisk landbruk var nødvendig. De første hundre årene var planteforedling og forsyning sett på som et offentlig gode med tilsvarende ansvar og finansiering. Norge og Sverige utviklet et godt samarbeid med en rivende utvikling med nye plantesorter som resultat. Privatisering På tross av gode resultater med offentlig modell for finansiering, styring og mål for planteforedlingen og forsyningen, endret denne seg kraftig fra 1980-årene. Tre hovedårsaker for dette antas å være: En generell endring i den politisk/økonomiske tenkningen med deregulering og privatisering som mål. Vitenskaplige nyvinninger innen DNA basert teknologi med utsikter til kvantesprang i sortsutviklingen, og forventninger om at private bedrifter var bedre i stand til å kombinere grunnforskning og innovative teknikker for å ta ut potensialet. Det rettslige området for eierskap til sorter, og dermed økonomiske rettigheter, endret seg ved framveksten av ulike institusjoner for beskyttelse av planterettigheter, rett til patenter og foredlerrettigheter. 5
Panelet på konferansen Hva er norske planter og hvorfor vil vi ha det I USA og store deler av Europa har dette resultert i at den plantegenetiske basen ikke blir tilstrekkelig vedlikeholdt, at utviklingen av planter i stor grad blir tilpasset det høykommersielle landbruket og med et teknologifokus som har kortsiktige avkastningskrav som mål fremfor langsiktig nytte og bærekraft. Nye utfordringer og behov i Norden Matvaresikkerhet og økt bærekraftig produktivitet er viktige spørsmål som må løses lokalt innenfor de nordiske landene for å nå ambisiøse landbrukspolitiske mål. Daglengde og temperatur er viktige størrelser som er forskjellige i forhold til sørligere områder, og helt avgjørende i forhold til plantedyrking i hele Norge. Virkningene av klimaendringene vil forsterke seg framover og øke behovet for til passede sorter og plantemateriale. Foredlet plantemateriale og sorter vil være en positiv faktor i arbeidet med å redusere effektene av klimaendringene. Helse og miljøspørsmål vil helt sikkert bli enda viktigere i tiden framover. Økt resistens i plantematerialet vil gi redusert bruk av plantevernmidler. Andre kvaliteter og forbrukernes preferanser for næringsinnhold vil øke i betydning. I den store sammenhengen er Norge og Norden små markeder med spesifikke behov mht. sorter som er sårbare for internasjonal konkurranse, og lite prioritert med private investeringer. Tunge teknologiinvesteringer Vi må være vår egen lykkes smed, men det krever langsiktig satsing i FoU, samarbeid (PPP), foredling, prøving og testing. Denne langsiktigheten har behov for sterke og bevisste offentlige aktører som supplement til privat kapital.vårt sluttprodukt skal ha fokus på våre nasjonale behov der det ikke vil være tilgjengelig utenlandsk materiale. Forskning og utvikling er et hovedvirkemiddel for å nå disse mål, og bryte trender som går i gal retning. Investering i teknologier for utnytting og implementering av ny kunnskap fra moderne bioteknologi er sentralt. Det stilles nye krav til statlig finansiert FOU, nærings-fou og bedrifts-fou, samt i samspillet mellom disse tre typene FOU. Nordisk prebreeding er et viktig virkemiddel for å binde sammen nordisk genbanksatsing med nordisk planteforedling. Norge (og Norden) kan ikke forvente at resten av Europa eller USA vil forsyne vårt landbruk med nye tilpassede sorter i framtida. Det åpenbare tiltaket er at vi må videreutvikle og styrke den norske samhandlings modellen med offentlige myndigheter i sentral og førende rolle også i framtiden. Bærekraftig økt produksjon og kostnadsreduksjoner er en forutsetning for å nå de ambisiøse landbrukspolitiske mål om økt selvforsyning og et landbruk i hele landet. 6
FORSKNING OG UTVIKLING Graminor sin deltakelse i FoU prosjekter har vært økende, i 2014 var vi aktiv deltaker i 19 større prosjekter. Det fokuseres på prosjekter som kan bidra til høyere effektivitet (tempo) og presisjon i foredlingsprogrammene. Av dette følger også behov for utvikling av teknologiplattform, kompetanse og kapasitet for å ta nyervervet kunnskap i bruk. Publiseringen av tre artikler om Hvetegenomprosjektet i Science 18. juli 2014 var et høydepunkt. Artiklene hadde norske med forfattere, og Graminor er stolt partner og deltaker. Tre pre-breeding prosjekter med støtte fra Nordisk Ministerråd er avsluttet i 2014. Prosjektene har hatt deltakelse fra alle land i Norden, samt Baltikum med status som observatør. Finans ier ingen har vært privat-offentlig, med 50 % på hver av partene. Erfaringene med samarbeidet og de mulige resultatene av prosjektene er så langt svært opp løftende, og det er forventninger til at ytterligere kunnskap og samarbeid skal utvikles i neste fase med oppstart i 2015. Science 18. Juli 2014 Hovedresultat fra de tre PPP prosjektene Engelsk raigras: Første fase har vært å samle inn 400 populasjoner/sorter fra genbanker. Det er produsert frø av alle populasjonene for videre testing på sådde ruter. Alle populasjonene er beskrevet med fenotype bestemmelse av enkeltplanter og alle populasjonene er genotyped by sequencing (GBS). De første resultatene viser at materialet har en større variasjon enn det som er i bruk i dagens foredlingsprogram i Norden. Det er foreløpig utarbeidet planer for videre arbeid og utvikling av materialet fram til 2020. Bygg: Det er fokusert på å få oversikt over status på et samla dagsaktuelt nordisk foredlingsmateriale blant de seks foredlingsbedriftene i prosjektet, både for sjukdomsresistens og for viktige agronomiske egenskaper som tidlighet, planteutvikling og stråstyrke. Dette som grunnlag for neste fase: Å bygge langsiktig prebreeding strategi og kilder til resistens og agronomi der det er mest behov. Fenotypisk og genotypisk kartlegging av i alt 180 avanserte sorter og foredlingslinjer (30 fra hvert firma) og assosiasjonskartlegging har gitt verdifull kunnskap som har dannet grunnlag for neste fase, og også for praktisk bruk i det enkelte foredlingsprogram. Eple: Frukttrekreft på trærne er et stort og økende problem i epledyrking, og ulike sopper som gir råte på fruktene er viktige årsaker til svinn under lagring og omsetning. Prosjektet har identifisert potensielle kilder for resistens mot soppen som gir frukttrekreft, og resistens mot råte i fruktene forårsaket av soppen Penicillium expansum. Disse kildene vil bli brukt videre i kryssinger i neste fase av PPP. 7
Ansatte i Graminor er engasjert i veiledning av studenter for mastergrad ved ulike universiteter og høgskoler. I 2014 leverte 4 studenter sin masteroppgave ved NMBU, Høgskolen i Hedmark og Universidad Politécnica de Madrid, alle med veiledning fra Graminor. Fire nye FoU prosjekter er igangsatt i 2014, alle med varighet 2014-2017. Forskningsprosjekter med deltagelse fra Graminor 2014: Prosjekt tittel Varighet Sekvensering av hvetens kromosom 7B (hvetegenomprosjektet) 2010-2014 Forbedring av overvintringsevne og kvalitet på norsk produsert jordbær 2010-2014 Mykotoksinforurensning i norsk mat og fôr modellering og risikovurdering for hele matkjeden Forbedring av kvaliteten på norsk frukt, poteter og grønnsaker etter kort- og langtidslagring 2010-2014 2010-2014 Pre-breeding for fremtidige utfordringer i Nordisk epledyrking (PPP) 2012-2014 Integrasjon av felt- og laboratorie kunnskap i bygg (PPP) 2012-2014 Pre-breeding i engelsk raigras (Lolium perenne) (PPP) 2012-2014 Foredling for neste generasjon jordbær ved bruk av sekvenseringsteknologi (Regionalt prosjekt) 2012-2014 Integrering av moderne verktøy og strategier i norske planteforedlingsprogrammer 2013-2015 Frøsetting i tetraploid rødkløver (Trifolium pratense) 2011-2015 Nye veier mot forbedring av flatskurvresistens i norske poteter 2013-2016 Genomics for økt bærekraft og konkurranseevne innen norsk avlsarbeid på husdyr, fisk og planter Økte kornavlinger og bedre kornkvalitet gjennom økt resistens mot bladflekksykdommer i hvete og bygg 2013-2016 2013-2016 Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl 2013-2016 Bedre pollinering av rødkløver (Trifolium pratense) (PoliClover) 2013-2017 Effektiv virustesting og kryopreservering av potetforedlingslinjer og sorter 2014-2017 Resistenskilder, resistensmekanismer og seleksjonsmetoder mot Fusarium og mykotoksiner i havre 2014-2017 Norsk hvete med optimalisert proteininnhold og høy bakekvalitet (QualityWheat) 2014-2017 Kvalitetssortar av jordbær og bringebær til industri og konsum 2014-2017 8
Høsting av hvete FOREDLINGSPROGRAMMENE 2014 Korn Ressurser Foredlingsprogrammene i korn driftes av totalt 4.5 årsverk foredlere og 3 årsverk teknikere. I tillegg benyttes laboratorietekniker og ekstrahjelp i deler av sesongen. Samarbeid De viktigste norske samarbeidsinstitusjonene er NMBU, Bioforsk, Nofima og Norsk Landbruksrådgivning. På nordisk nivå er det et betydelig samarbeid med foredlingsinstitusjoner i Sverige (Lantmännen), Finland og Danmark. I Europa for øvrig er det etablert samarbeid med sentrale institusjoner i Tyskland, Nederland, Østerrike, Polen og Slovakia. Bygg Siden oppstarten av 2-rads foredlingen i 2013 har antall linjer i prøving økt raskt. I 2013 og 2014 har vi kjøpt Dihaploid (DH) produksjon av linjer fra Nordic Seed for raskere å komme opp med egne reine linjer. Graminor har et godt samarbeid med Plant and Food Research LTD, New Zealand, som opp formerer populasjoner og linjer av havre og bygg i vinterhalvåret. Resultater 2014 Det var 16 sorter/linjer i offisiell verdiprøving i 2014, hvorav 6 er Graminor linjer (6-rads). Det er sendt 7 nye søknader om opptak på norsk sortliste i 2014, 4 av dem er Graminorlinjer. En ny sort ble tatt opp på norsk sortliste i 2014, Fairytale fra Sejet planteforædling, Danmark. Graminorsorten Trym ble godkjent og tatt opp på finsk sortliste i 2014. Hvete Resultater 2014 Høst- og vårhvetelinjer fra totalt 10 utenlandske selskaper fra 5 ulike land er prøvd i 2014. 5 linjer av vårhvete og 3 linjer av høsthvete var i offisiell verdiprøving i 2014. Av disse kom 3 9
vårhvetelinjer fra Graminors foredlingsprogram. Alle høsthvetelinjene var utenlandske. 2 nye linjer av vårhvete og 3 av høsthvete ble meldt inn til offisiell prøving i 2014. 4 nye sorter ble godkjent for opptak på norsk sortsliste, vårhvetesortene Seniorita (Graminor), Berlock (Lantmännen) og Arabella (Danko) og høsthvetesorten Jantarka (Danko). 1 vårhvetelinje fra Graminor var med i offisielle forsøk i Finland. Vårhvetesorten Krabat (Graminor) ble godkjent for opptak på finsk sortsliste i 2014. Graminor deltar i utvalget i tidlige generasjoner i Lantmännen sitt program for høsthveteforedling for nordlige områder. Norske vårhvetelinjer er også i 2014 prøvd i private forsøk i Sverige (Lantmännen) og Finland (Kesko). Høsten 2014 ble det sådd mye rug, anslagsvis 140 daa. Vi har ingen foredling av rug og triticale i Norge, men vi tester materiale for at frøforretningene skal ha et vurderingsgrunnlag for å kunne importere de best egna sortene til Norge. Vi tester relevant materiale av rug og triticale på 4 forskjellig lokaliteter, rugen testes både med og uten vekstregulator. I 2014 hadde vi prøving av 15 rugsorter fra 4 forskjellige foredlere fra 4 ulike land. Av triticale prøvde vi 15 linjer fra 4 forskjellige foredlere i 3 ulike land. Havre Resultater 2014 Det var 20 sorter i offisiell verdiprøving i 2014, hvorav 14 Graminor sorter, 2 fra Sverige, 1 fra Finland, 2 fra Tyskland og 1 fra Nederland. 3 nye havresorter ble godkjent for opptak på den norske sortslista i 2014, Gimse og Hurum (Graminor) og Akseli (Boreal). Avetron (Graminor) ble godkjent for opptak på finsk sortsliste. 3 nye sorter, hvorav 2 fra Graminor, ble ferdigprøvd for vurdering for opptak på sortslista i Norge i 2015. I 2014 ble det prøvd 6 Graminor sorter i offisielle forsøk i Finland og 3 i Sverige. Fusarium og mykotoksiner: Feltsopp som angriper kornplanter, aks og frø forårsaket av sopparten Fusarium graminearum. Omfanget har økt sterkt siste ti-år i Norge. Soppen forårsaker avlingsskade og avlingstap, og produserer giftige stoffer, mykotoksiner, i kornet. Giftstoffene kan være skadelige for mennesker og dyr. Endra jordarbeidingspraksis og klimaforhold, samt mer aggressive raser av soppen kan være årsaker til økt oppblomstring. Soppen angriper en rekke plantearter, men det er i kornartene den gjør størst skade, og de største problemene har oppstått i havre pga høye konsentrasjoner av mykotoksinet DON. Soppens biologi er kompleks, og det er begrensede tiltaksmuligheter for forebygging og bekjemping. Kornplantenes motstandsevne mot soppen er derfor av stor betydning. Utvikling og valg av sorter med effektiv resistens er et av de viktigste verktøy i kampen mot skadegjøreren. Gjennom foredling har Graminor mulighet til å lykkes med dette. RESIFUS, prosjekt for utvikling av resistens i havre: For økt fokus på arbeidet med å forbedre havrematerialets resistens mot fusarium, har Graminor og sentrale samarbeidspartnere startet et prosjekt. Graminor er prosjekteier, og kjøper forskningstjenester fra NMBU. Mye forskning og utprøving foregår også i Graminor, samt i Lantmännen Lantbruk i Sverige. Prosjektet ble startet i januar 2014, og har en total budsjettramme på ca. 14 mill. kr. Gjennom systematisk leting i samlinger og databaser, sammenstilling, testing, utvalg og oppbygging av en Havrebase, ønsker en å bygge effektive verktøy for økt kunnskap og utvalgsmetoder for god resistens. Ved å implementere og videreutvikle effektive testingsmetoder i felt, og ta i bruk hurtigmetoder for bestemmelse av DON, vil en gjøre foredlingsprosesser og utvalgsarbeid enklere, raskere og billigere. Ved genetisk kartlegging av Havrebase og kartleggingspopulasjoner vil en skape effektive genetiske verktøy og etter hvert legge grunnlag for genetisk seleksjon i havre. 10
Potet Resultater 2014 Det er gjennomført oppformeringsfelt, avlingsfelt, tørråte- og skurvfelt i 2014. Det var 5 sorter til offisiell verdiprøving, hvorav tre er ferdig. En av disse (P04-62-41) og ytterligere to (G05-0045 og G06-1150) er sendt til DUS test. De to siste sortene samt Esmee og Carolus (Agrico) går til verdiprøving i 2015. Carolus Esmee Det ble ikke godkjent nye sorter fra verdiprøvinga i 2014. Ressurser Potet og jordbærprogrammene er organisert som en felles enhet, herunder også drift av veksthus. Total bemanning fast ansatte er en foredler, en assisterende foredler og 3,5 årsverk teknikere. Det benyttes også sesonghjelp i høsteperiodene. Etter to år med felles drift av programmene vurderes det som positivt i forhold til utnyttelse av ressurser. Rutiner og planer revideres fortløpende for å optimalisere framdrifta i programmene. Samarbeid Samarbeidet med Bioforsk Øst og Norsk landbruks rådgivning er svært godt, og viktig for å få prøvet ut nye sorter. I tillegg samarbeider Graminor med utenlandske foredlere. Vi har i 2014 besøkt testfelt for disse i Sverige og Danmark. På prosjektsiden har vi et lovende samarbeid med Agrico og Bioforsk (Nye veier mot forbedring av flatskurvresistens i norske poteter). Hovedfokus for prosjektet er utvikling av markører. Det er forhåpninger om at man her finner praktisk anvendbare verktøy for foredlingen. Engvekster Resultater 2014 Det var 49 sorter i offisiell verdiprøving i 2014, herav 48 Graminorsorter. Av disse var 11 nye fra 2014. I DUS-testen var det i alt 16 sorter hvorav 4 var nye. 6 nye sorter ble godkjent for oppføring på norsk sortsliste i 2014, alle Graminor sorter. Ressursinnsats 1 engvekstforedler, 3 teknikere samt ekstrahjelp i sesongen. I tillegg har vi en doktorgradsstipendiat som arbeider med et prosjekt omkring frøsettingsevne i tetraploid rødkløver knyttet til programmet. Tjenester for utprøving av materialet kjøpes av Bioforsk Løken/Fureneset/Holt. Samarbeid Hovedsamarbeidspartner er Bioforsk, men det er også samarbeid med NMBU og Norsk Genressurs Senter. Internasjonalt har vi samarbeid med Nordgen og ECPGR når det gjelder plantegenetiske ressurser. For prebreeding (PPP prosjekt i engelsk raigras) er det samarbeid med Lantmännen, DLF, Boreal, Estonian Crop Research Institute, Århus Universitet og Islands Landbruksuniversitet. Utover dette har vi også gode kontakter med andre europeiske forsknings- og foredlingsinstitusjoner. Frukt og bær Resultater 2014 Godkjenning av nye sorter (alle): Ingen nye sorter ble godkjent for opptak på norsk sortsliste. Glen Ericht 11
Prøving: Bringebær: 22 linjer i ekstern prøving hvorav 5 Graminor-linjer. Det er signert avtale om representasjon for sorten Glen Ericht. Jordbær: Totalt 11 linjer i ekstern prøving. Av disse er 8 linjer testet i Nord-Norge. 3 nye linjer blir testet hos fem dyrkere fra 2014. På Island er det plantet 14 Graminorlinjer og 5 målestokksorter som vil bli høstet første gang i 2015. Nobel og Saga var i første års DUS-test i 2014. Eple: 46 linjer i ekstern prøving hvorav 15 er Graminor-linjer. Plomme: 4 linjer i ekstern prøving hvorav 3 er Graminor-linjer. Pære: 8 linjer i ekstern prøving, alle er Graminorlinjer. Ressurser Personellressursene i frukt- og bærprogrammene er 1.3 årsverk på foredlersiden og 3 årsverk teknikere. Samarbeid Frukt- og bærprogrammene samarbeider med en rekke kommersielle aktører, samt regionale og nasjonale forsknings- og foredlingsmiljøer i Norge. Internasjonalt er ABC-z group i Belgia en viktig kommersiell samarbeidspartner på frukt, og Meiosis (England) tilsvarende på bær. For første gang ble det i 2014 etablert prøvefelt med jordbær- og bringebærseleksjonar fra Graminor gjennom samarbeidsavtalen med Meiosis. Det ble etablert felt i 5 land for jordbær (5 Graminorseleksjoner) og i 5 land for bringebær (3 Graminor-seleksjoner). Graminor er deltaker i et forskningsprosjekt om nye, norske pæresorter som ble innvilget av NFR i desember 2014. Dette skal gjennomføres i tidsrommet 2015-2018. Oppsummering Totalt antall sorter tatt opp på norsk sortsliste i 2014: Art Sort Foredler Vårhvete Seniorita Berlock Arabella Graminor Lantmännen Danko Høsthvete Jantarka Danko Bygg Fairytale Sejet planteforedling Havre Gimse Hurum Akseli Graminor Graminor Boreal Timotei Liljeros Graminor Engsvingel Vidvin Graminor Rødsvingel Lystig Graminor Rødkløver Linus Legato Graminor Graminor Strandrør Flint Graminor Potet Lady Rosetta Meijer Et forskningsprosjekt i jordbær ble avsluttet i 2014 (Foredling for neste generasjon jordbær ved hjelp av sekvenseringsteknologi) og et nytt ble startet (Kvalitetssortar av jordbær og bringebær til industri og konsum). Målet med prosjektet er å øke konkurranse kraften for norsk bærnæring og næringsmiddelindustri ved å utvikle effektive verktøy til bruk i sortsutviklingen, samt et effektivt system for prøving av nye sortskandidater. 12
Aktiviteter i Graminor 2014 Graminors stand på messa Midt i matfatet PPP raigras frøfelt august Besøk fra bl.a. Royal, Spania Setting av poteter i plasthuset Mulig rekruttering? Omgjøring av gammelt grisehus til lager og verksted Graminors stand på messa Midt i matfatet Høsting av hvete Fornøyd markeds- og produktsjef på Blæstaddagen 13 Setting av poteter
EIERSKAP I ANDRE SELSKAPER Bjørke Eiendom AS Selskapet ble etablert i 2005 og eies 100% av Graminor AS. Formålet med selskapet er å drive eiendomsutvikling og utleie av fast eiendom. Selskapet eier Bjørke Forsøksgård i Hamar kommune og Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger kommune. Styret for Bjørke Eiendom AS har i 2014 bestått av Harald Milli (leder), Jostein Fjeld, Nina Heiberg og Idun Christie. Resultatet før skatt (2013) var 1,953 mill. kr. og sum egenkapital var 8,941 mill. kr. Njøs Næringsutvikling AS Selskapet ble etablert i 2007 med Gartnerhallen (22%), Sogn og Fjordane Fylkeskommune (22%) Graminor (22%) Lerum (11%) og 7 fruktlager/ produsentlag i Sogn og Fjordane (23%) som aksjonærer. Formålet med selskapet er å drive rådgiving, produkt- og markedsutvikling rettet mot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Selskapet leier kontorer på Njøs frukt- og bærsenter. Styret for Njøs Næringsutvikling har i 2014 bestått av Nina Heiberg (leder), Åslaug Stadheim Ese (nestleder), Idun Christie, Jens Terje Hammervoll, Grethe Kristin Lerum og John Elling Vereide. Stein Harald Hjeltnes er daglig leder for selskapet. Resultatet før skatt (2013) var 0,060 mill. kr. og sum egenkapital 1,479 mill. kr. Sagaplant AS Selskapet ble etablert 1. september i 2008 med Gartnerhallen (34%), Graminor (25%), NORGRO (25%), E-plant Norge (10%) og Bioforsk (6%) som aksjonærer. Formålet med selskapet er å drive framavl av plantemateriale av hagebruksvekster, herunder formering og omsetning, for å sikre at kommersielle frukt-, bær- og blomsterprodusenter, samt aktører i grøntanleggsmiljøet får tilgang til friskt, klimatilpasset og sortsekte plante materiale. Selskapet driver sin virksomhet på tidligere Sauherad prestegård i Sauherad kommune. Styret har i 2014 bestått av Nina Heiberg (leder), Idun Christie (nestleder), Morten Mellbye, Arne Gillund, Harald Lossius og Kjell Ivar Schia. John Harald Rønningen er leder for selskapet. Resultatet før skatt (2013) var 0,033 mill. kr. og sum egenkapital 2,315 mill. kr. YTRE MILJØ Selskapets virksomhet medfører liten fare for det ytre miljø. Det er utarbeidet gjødselplan for eiendommen, og plantevernmidler håndteres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON Personalet Ved utgangen av 2014 var det 31 fast ansatte i Graminor, totalt 29,6 antall årsverk. 12 av de fast ansatte er kvinner. I tillegg var 55 personer ansatt som ekstrahjelp/sesonghjelp. Styrets sammensetning oppfyller Aksjelovens krav om kjønnsfordeling. Det har ikke vært meldte skader knyttet til jobben blant ansatte i 2014. Sykefraværet var 2,0% mot 1,15% i 2013. 1,15% av sykefraværet var en langtidssykmelding. Selskapet er medlem av HMS-øst. Verneombud og ledelse har et felles ansvar for at HMS-arbeidet følges opp etter forskrift og at dette er en kontinuerlig del av virksomheten. Arbeidsmiljøet ved bedriften er etter styrets mening godt. Samarbeidet mellom fagforeningene og bedriftsledelsen fungerer godt, og fagforeningenes deltakelse og involvering er positivt for utviklingen av selskapet. 14
RESULTAT Styret bekrefter at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet sammen med årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet for selskapet. Selskapet hadde i 2014 en samlet driftsinntekt på 63.734 mill. kroner, og et resultat etter skatt på 4.632 mill. kroner mot 1,605 mill. kroner i 2013. Styret foreslår at resultatet disponeres slik: 2014 2013 Utbytte 0 0 Annen egenkapital 4.632.475 1.605.414 Sum 4.632.475 1.605.414 Forslaget til utbytte bygger på styrets vedtatte strategi av 27.10.2009, og utgjør kr 0,- pr aksje. Hamar, 02.03.2015 I styret for Graminor AS Harald Milli Leder Bjørn Stabbetorp Nestleder Wenche Myhre Dahle Jostein Fjeld Nina Heiberg Annette Olesen Harald Lossius Lars Reitan Idun Christie Adm. direktør 15
RESULTATREGNSKAP Graminor AS - Årsberetning 2014 Graminor AS Resultatregnskap Note 2014 2013 Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt - såvarer og silovarer 1 3 225 067 2 259 022 Foredler- og lisensinntekter 1 29 558 676 30 294 596 Tilskudd og andre inntekter 1 30 950 441 23 532 796 Sum driftsinntekter 63 734 183 56 086 413 Driftskostnader Foredler- og lisenskostnader 1 7 328 005 7 083 896 Varekostnad 2 1 539 446 1 382 112 Kjøp av foredlings- og forskningstjenester 2 9 871 439 8 745 886 Lønnskostnad 3 24 052 136 22 850 086 Avskrivning på varige driftsmidler 4 1 949 139 2 127 875 Annen driftskostnad 6 13 972 147 13 857 366 Sum driftskostnader 58 712 311 56 047 220 DRIFTSRESULTAT 5 021 872 39 193 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Inntekt på investering i datterselskap 0 294 000 Annen renteinntekt 13 1 653 883 1 706 450 Annen finansinntekt 24 331 925 Sum finansinntekter 1 678 214 2 001 375 Finanskostnader Annen rentekostnad 330 893 210 657 Annen finanskostnad 0 2 624 Sum finanskostnader 330 893 213 281 NETTO FINANSPOSTER 1 347 320 1 788 094 ORD. RES. FØR SKATTEKOSTNAD 6 369 192 1 827 288 Skattekostnad på ordinært resultat 7 1 736 717 221 874 ORDINÆRT RESULTAT 4 632 475 1 605 414 ÅRSRESULTAT 4 632 475 1 605 414 OVERFØRINGER Overføringer til/fra annen egenkapital 10 4 632 475 1 605 414 SUM OVERFØRINGER 4 632 475 1 605 414 16
Graminor AS BALANSE PR. 31.12.2014 Balanse pr. 31.12.2014 Note 2014 2013 EIENDELER Anleggsmidler Immatrielle eiendeler Eierrettigheter 5 4 4 Varige driftsmidler Maskiner og anlegg 4 51 526 58 174 Inventar og teknisk utstyr 4 6 461 219 7 062 895 Finansielle anleggsmidler Lån til datterselskap 13 17 888 575 19 180 003 Investeringer i aksjer og andeler 12 18 190 000 14 190 000 Sum anleggsmidler 42 591 323 40 491 076 Omløpsmidler Varer 2 1 712 712 1 503 225 Kundefordringer 8 21 068 712 16 516 850 Andre fordringer 1 318 359 1 155 925 Bankinnskudd, kontanter o.l. 9 29 678 469 27 686 187 Sum omløpsmidler 53 778 252 46 862 187 SUM EIENDELER 96 369 575 87 353 263 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 10,11 10 600 000 10 600 000 Overkurs 10 16 852 455 16 852 455 Sum innskutt egenkapital 27 452 455 27 452 455 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 10 42 969 401 38 336 925 Sum opptjent egenkapital 42 969 401 38 336 925 Sum egenkapital 70 421 856 65 789 380 Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt 7 85 494 98 609 Sum avsetning for forpliktelser 85 494 98 609 Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 14 6 138 888 6 500 000 Sum annen langsiktig gjeld 6 138 888 6 500 000 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 6 833 958 8 431 187 Betalbar skatt 7 1 749 832 0 Skyldig offentlige avgifter 4 764 340 4 263 347 Kortsiktig gjeld til konsernselskap 4 000 000 0 Annen kortsiktig gjeld 2 375 208 2 270 740 Sum kortsiktig gjeld 19 723 337 14 965 274 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 96 369 575 87 353 263 17
BALANSE PR. 31.12.2014 Hamar, 02.03.2015 Harald Gunnar Milli Bjørn Oddvar Stabbetorp Annette Olesen Leder Nestleder Styremedlem Wenche Myhre Dahle Harald Watten Lossius Jostein Fjeld Styremedlem Styremedlem Styremedlem Lars Reitan Nina Heiberg Idun Nytun Christie Styremedlem Styremedlem Adm. direktør 18
Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2014 NOTER 2014 Noter 2014 Note 1 - Regnskapsprinsipper m.v. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring av foredler- og lisensinntekter skjer på årsbasis på grunnlag av såvareforretningenes salg. Inntektsføringen av annet salg skjer på leveringstidspunktet. Tilskudd fra offentlige og andre inntektsføres når disse er opptjent. Graminor AS benytter seg av Skattefunn - ordningen. Skattevirkningen som følger av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter etter denne ordningen er inntektsført som tilskudd og andre inntekter. Inntekten er ikke skattepliktig. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrivningene er som hovedregel fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår og endringer i utsatt skattefordel. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller er utlignet og nettoført. Note 2 - Varebeholdningen - kostnader Varebeholdningen er vurdert til tilvirkningskost, basert på produksjonskalkyler. Det er ikke ukurans i varelageret. I varekost inngår forbruk av råvarer og hjelpemateriell vedrørende produksjon og foredling mv. Innkjøpte tjenester til foredling inngår i Kjøp av foredlings- og forskningstjenester. Note 3 - Lønnskostnader m.m. Selskapet har hatt 29,6 årsverk i løpet av året. Spesifikasjon av lønnskostnader 2014 2013 Lønn og feriepenger 18.114.938 16.956.084 Andre ytelser 219.879 196.590 Arbeidsgiveravgift 2.955.034 2.735.188 Styrehonorar 299.000 203.000 Pensjonskostnader 2.078.607 2.369.492 Sosiale ytelser 384.678 389.732 Totalt 24.052.136 22.850.086 19