Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk



Like dokumenter
Rapport nr. Å FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Fryst lettsaltet seifilet De1 2: Dokumentasjon av kvalitet. Testproduksjon/innledende forsøk

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Akvafakta. Prisutvikling

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK

Grunnvann i Askøy kommune

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

vanninnhold og andre kvalitetsegenskaper

Omregningsfaktorer for torsk og hyse Fra usløyd og sløyd fisk med hodet på

Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Datakvalitet. Anne Rønning. Stiftelsen Østfoldforskning OR Juni

Grunnvann i Lindås kommune

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

Sak 15/12 Individuell Plan

ÅROSSANDEN 5 OG 7, SØGNE Vurdering av støy fra veitrafikk

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Grunnvann i Froland kommune

YIT AS - Sunnmøre. Din Samarbeidspartner. Steinar Kili Prosjektleder YIT AS

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Pakkeforsøk med saltfisk og saltfilet i konsumentpakker av plast

- vanninnhold og mikrobiell vekst i torsk

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

Automatisering av foredlingsprosesser

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie Sak nr. 2013/ Utvalg for oppvekst og levekår.

BRUKSANVISNING FOR SOUS VIDE MASKIN

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

Grunnvann i Grimstad kommune

Prosjektrapporten. Dokumentasjon av prosjektarbeidet og prosjektmålet

Vannsøyleovervåkingen 2008

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

Fedafjord bru - rapport fra kabelutstøping av hengestenger

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Rapport. Statusrapport for Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Sentralmål og spredningsmål

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Strategi Riktig Laks!

Veileder for søknad om lisens for fiske i annet lands sone - Altinn

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten

Sidetall: 7 Kartbilag:

Hovedprosjekt i data ved Høgskolen i Oslo våren 2007

Telefon: Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 09/6334 Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Russisk fiske av torsk og hyse Statusrapport

R A P P O R T. Kongsberg Seatex AS Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf: Telefax: E-post: km.seatex@kongsberg.com Tittel

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL

HJELPEGUIDE TIL WEB-TIME

Grunnvann i Frogn kommune

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk. Bardon Steene Eksportutvalget for fisk

Rapportverktøy for KS

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato:

Jeg har hatt noen spørsmål angående veivedlikeholdet i Kongsvinger kommune.

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/76 den 14. juni.2004

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Grunnvann i Ås kommune

NGU Rapport Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket

BLUEGARDEN HR-PORTAL Bluegarden HMS- Oppfølging av sykemeldte BRUKERDOKUMENTASJON. Versjon 5.0 Sist oppdatert:

RAPPORT BEMERK

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse

UNIVERSITETET I BERGEN

DELRAPPORT. Måling av støvnedfall ved AT Terminal Herre, April -Juni SAMMENDRAG

FMC BIOPOLYMER TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden.

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Hemne kommune

2 SKINNER I SPORVEKSLER...

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

Helgeland Havbruksstasjon AS

Utlysning av forskningsmidler fra St. Olavs Hospital 2016 Søknadsfrist 15. januar 2016

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Produkt- og Prisliste

Innhold 1 Universelt utformete og tilgjengelige PDF dokumenter Hvorfor PDF? Gjør det lettere for deg selv Eksporter fra Word

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg

NGU Rapport XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Dato Ar. Bergdistrikt. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Skiftesmyr

Akvafakta. Prisutvikling

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON

En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk Teknologi for et bedre samfunn

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Kvalitetskontroll av BROBER

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns Kabelrør av plast med glatt rørvegg

STANGELAND BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE TIRSDAG 23. JANUAR 2007 KL I BYDELSLOKALENE PÅ STANGELAND

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

Transkript:

Rapport Å0717 Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk Ann Helen Hellevik Oktober 2007

MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND Telefon: 70 11 16 00 Telefaks: 70 11 16 01 www.mfaa.no RAPPORT NO 971 371 153 Tittel: ISSN 0804-5380 Automatisk og gmanuell vurdering av vanninnhold i Rapport nr.: klippfisk Å0717 Prosjekt nr.: P54478 Oppdragsgiver (navn og adr.): Dato: FHL s Bacalao Forum 14.11.07 Røysegata 15 Antall sider: 6003 Ålesund Referanse oppdragsgiver: Arnt Olav Aarseth Tlf./Fax.: 70 32 50 Forfatter: Ann Helen Hellevik Signatur: Rapport godkjent av: Agnes Gundersen Signatur: Sammendrag: Rapport viser resultater fra autmatisk og manuell klassifisering av klippfisk på vanninnhold. Prosjektet er en del av hovedprosjektet Kvalitetsmerkeordning, der ormålet er å etablere en kvalitetsstandard for klippfiskprodukter knyttet til en merkeordning for kvalitetssikrede produkter. Ordningen omfatter ulike produkter og bransjer og organiseres av Eksportutvalget for fisk (EFF). Resultatene fra denne delen av prosjektet indikerer at fisk sortert til 7/8 tørr har et vanninnhold på 45,75 til 50,17 %, mens klippfisk sortert til lager har et vanninnhold mellom 44,98 og 45,70 %. Vanninnholdet i klippfisken sortert til de forskjellige sorteringene er alle høyere enn det som blir beskrevet i læreboka Produksjonslære for fiskeindustrien (Giskeødegård, O., Nesvik, H. T. 1998). Resultatene er basert på et begrenset antall fisk og det vil kreves en større studie for å kunne fastslå grensene for vanninnhold i de forskjellige sorteringsklassene av klippfisk. Emneord: Klippfisk, vannmåling, automatisk, manuelt Distribusjon/Tilgang: Åpen Møreforsking Ålesund samarbeider med Høgskolen i Ålesund. Hovedkontor: Møreforsking, postboks 325, 61 Volda. Telefon: 70 07 52 00. Telefaks: 70 07 52 01.

Innhold 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 4 2. GJENNOMFØRING 4 2.1 Råstoff: 4 2.2 Manuell sortering 4 2.3 Automatisk sortering 5 2.4 Størrelses innvirkning 5 3. RESULTAT 5 3.1 Manuell vurdering av vanninnhold 6 3.2 Automatisk vurdering av vanninnhold 6 4. DISKUSJON 9 3

1. Bakgrunn for prosjektet Arnt Olav Aarseth i Bacalao Forum henvendte seg til Møreforsking Ålesund (MFÅ) med forespørsmål om deltakelse i prosjektet Kvalitetsmerkeordning. Formålet med prosjektet er å etablere en kvalitetsstandard for klippfiskprodukter knyttet til en merkeordning for kvalitetssikrede produkter. Ordningen omfatter ulike produkter og bransjer og organiseres av Eksportutvalget for fisk (EFF). Dette prosjektet omhandler bl.a. gjennomføring av forsøk med manuell klassifisering av vanninnhold i klippfisk opp mot automatisk vanninnholdsmålinger. MFÅ ble innleid til å bistå i praktisk gjennomføring av manuell opp mot automatisk (Qvision) sortering på vanninnhold av klippfisk, samt innhenting av data og rapportering av resultater fra forsøk. Målet med prosjektet var å finne grensene for vanninnhold i de forskjellige sorteringsklassene for klippfisk. 2. Gjennomføring Forsøket ble gjennomført hos Nils Sperre AS. Råstoff: Det skulle innhentes klippfisk av lange, brosme, sei og torsk. Følgende klasser skulle prioriteres: - lange: 7/8 tørr og fisk i klassene over og under - brosme: 7/8 tørr og fisk i klassene over og under - sei: fisk fra alle sorteringsklasser - torsk: fisk fra alle sorteringsklasser For å kunne gjøre statistisk gode beregninger ville en sortere minimum 40 fisk i hver klasse. For å sjekke om evt. størrelse på fisken har innvirkning på hvordan den manuelt blir sortert, skulle 15 fisk av de største og minste i hver klasse og for hver art merkes og veies. Manuell sortering Klippfisken skulle fordeles i hauger etter art og deretter sorteres etter vanninnhold for hver art. Det ble satt ned et panel bestående av kvalifisert personell for sortering av fisken. Panelet bestod av: - Arne Røst, West Norway Codfish Company, - Knut Haagensen, Jangaard Export, - Severing Tranvåg, Tranvåg AS, - Oddbjørn Sperre, Nils Sperre AS, - Kjartan Stokke, Brødrene Sperre AS (deler av tiden). Det ble uttalt av panelet at en klippfisk sortert til 7/8 tørr inneholder 50-52 % vann og en klippfisk sortert til lager inneholder 45-47 % vann. I læreboka Produksjonslære for fiskeindustrien (Giskeødegård, O., Nesvik, H. T. 1998) skal klippfisk sorteres i følgende tørrhetsgrader: - soft-cure (52 54 % vann) - Labrador (50 % vann) 4

- 3/4 tørr (48 % vann) - 7/8 tørr (45 % vann) - skipingstørr (43 % vann) - lagertørr (39 % vann) - ekstra lagertørr (36 38 % vann) - kassetørr (33 35 % vann) - ekstra kassetørr (30 33 % vann) Automatisk sortering Etter at fisken ble manuelt sortert, merket og veid ble den sendt gjennom Q-vision apparatet for måling av vanninnhold. Apparatet måler vanninnholdet av hvitfisk med en nøyaktighet på 0,7-1,5 % standardavvik, ved å analysere nær infra-rød (NIR) refleksjon ved bruk av avanserte algoritmer og godt testa og patentert teknologi. Bilde 1: Vannmåling med Q-vision. Størrelses innvirkning Etter at fisken ble manuelt sortert, ble 15 fisk (eller så mange en hadde) av hver sortering merket og veid. På grunn av lite, og allerede størrelses sortert råstoff, fikk en ikke gjort så grundig undersøkelse på dette. 3. Resultat Resultatene presentert i rapporten er beregnet fra et forholdsvisk lavt antall fisk. En fikk heller ikke fisk for alle prioriterte klasser/sorteringer (se 2.1 Råstoff). Resultatene er basert på klassifisert og størrelses sortert klippfisk, så det er derfor ikke rapportert resultater fra undersøkelsen av størrelses innvirkning på manuell sortering. 5

Manuell vurdering av vanninnhold Tilgjengelig klippfisk for manuell sortering var begrenset og allerede sortert, det ble likevel gjort en sortering av fisken på vanninnhold. Mengde klippfisk som var tilgjengelig og sorteringen er vist i tabell 1. Tab. 1: Tabellen viser totalt antall klippfisk som ble sortert og antall klippfisk sortert ut i de forskjellige sorteringene. Sorteringer Art Totalt antall Antall 7/8 Antall 7/8 - lager Antall lager Brosme 44 22 22 Lange 19 13 6 Sei 32 22 Torsk 58 19 39 Antall ekstra lager (primeira) Automatisk vurdering av vanninnhold Manuelt sortert klippfisk ble målt for vanninnhold i Q-visjon enhet. Figurene nedenfor viser målingene fordelt pr. art og sortering. % vanninnhold 60 50 40 30 20 47,51 51,78 Vanninnhold klippfisk brosme 50,11 44,43 44,84 39,68 Gj. Sn Maks Min 0 7/8 7/8 - lager sortering Fig. 1: Figuren viser gjennomsnitt, maks og minimum vanninnhold i klippfisk av brosme på to forskjellige sorteringer. Resultatene for vanninnholdsmålingene for klippfisk av brosme (fig. 1) er gjort på 22 fisk for hver sortering (7/8 og 7/8-lager). Resultatene viser at vanninnhold for brosme 7/8 var maks 51,78 %, minimum 44,43 % og gjennomsnittlig 47,51 %. Forskjellen mellom maks og minimum var 7,35 %. For brosme sorter til 7/8-lager var maks vanninnhold 50,11 %, minimum 39,68 % og gjennomsnittlig 44,84 %. Forskjellen mellom maks og minimum var,43 %. 6

Vanninnhold klippfisk lange Gj. Sn % vanninnhold 60 50 40 30 20 49,82 45,75 47,59 44,94 42,77 43,48 Maks Min 0 7/8 lager sorrtering Fig. 2: Figuren viser gjennomsnittlig, maks og minimum vanninnhold i klippfisk av lange på to forskjellige sorteringer. Resultatene for vanninnholdsmålingene for klippfisk av lange (fig. 2) er gjort på 13 fisk for 7/8 sortering og 6 fisk for lager sortering. Resultatene viser at vanninnhold for lange 7/8 var maks 49,82 %, minimum 42,77 % og gjennomsnittlig 45,75 %. Forskjellen mellom maks og minimum var 7,05 %. For lange sortert til lager var maks vanninnhold 47,59 %, minimum 43,48 % og gjennomsnittet 44,94 %. Forskjellen mellom maks og minimum var 4,11 %. Vanninnhold klippfisk sei Gj. Sn 60 Maks Min % vanninnhold 50 40 30 20 49,84 54,36 46,33 45,70 47,68 42,43 0 7/8 lager sortering Fig. 3: Figuren viser gjennomsnitt, maks og minimum vanninnhold i klippfisk av sei på to forskjellige sorteringer. Resultatene for vanninnholdsmålingene for klippfisk av sei (fig. 3) er gjort på 22 fisk for 7/8 sortering og fisk for lager sortering. Resultatene viser at vanninnhold for sei 7/8 var maks 54,36 % og minimum 46,33 % og gjennomsnittlig 49,84 %. Forskjellen mellom maks og minimum var 8.03 %. For sei sortert til lager var maks vanninnhold 47,68 %, minimum 42,43 % og gjennomsnittet 45,7 %. Forskjellen mellom maks og minimum var 5,25 %. 7

60 Vanninnhold klippfisk torsk Gj. Sn Maks Min % vanninnhold 50 40 30 20 50,17 53,54 48,17 41,48 47,45 36,31 0 7/8 ekstra lager sortering Fig. 4: Figuren viser gjennomsnitt, maks og minimum vanninnhold i klippfisk av torsk på to forskjellige sorteringer. Resultatene for vanninnholdsmålingene for klippfisk av torsk (fig. 4) er gjort på 19 fisk for 7/8 sortering og 39 fisk for ekstra lager sortering. Resultatene viser at vanninnhold for torsk 7/8 hadde maks 53,54 %, minimum 48,17 % og gjennomsnittlig 50,17 %. Forskjellen mellom maks og minimum var 5,37 %. For torsk sortert til ekstra lager var maks vanninnhold 47,45 %, minimum 36,31 % og gjennomsnittet 41,48 %. Forskjellen mellom maks og minimum vanninnhold var 11,14 %. Figurene nedenfor viser gjennomsnittlig vanninnhold i klippfisk der en sammenligner arter innenfor de forskjellige sorteringene. Klippfisk sortert til 7/8-del % vanninnhold 55 50 45 40 35 30 25 20 15 5 0 49,84 50,17 47,51 45,75 Brosme Lange Sei Torsk Art Fig. 5: Figuren viser gjennomsnittlig vanninnhold i brosme, lange, sei og torsk sortert til 7/8. Røde linjer i figuren markerer de uttalte grensene fra sorteringspanelet for vanninnhold i denne sorteringen. 8

Sorteringspanelet i dette prosjektet uttalte at klippfisk sortert til 7/8-del har et innhold av vann mellom 50 og 52 %, mens det i læreboka (Giskeødegård, O., Nesvik, H. T. 1998) blir sagt at vanninnholdet skal være 45 %. Figur 5 viser at gjennomsnittlig vanninnhold for manuelt sortert klippfisk til 7/8 tørr, at det kun er torsk som kommer innen for definisjonen til næringa, mens de andre arter i denne sorteringen har et lavere vanninnhold. Ingen av målingene ligger innenfor det som blir krevd i forhold til læreboka (45 % vanninnhold). Klippfisk av lange er den som ligger nærmest med 45,75 % vanninnhold. Etter læreboka hadde det vært rettere og sortert klippfisk av brosme til ¾ tørr og sei og torsk til Labrador. Klippfisk sortert til lager % vanninnhold 55 50 45 40 35 30 25 20 15 5 0 44,94 45,70 Lange Sei Art Fig. 6: Figuren viser gjennomsnittlig vanninnhold i lange og sei sortert til lager. Røde linjer i figuren markerer de uttalte grensene fra sorteringspanelet for vanninnhold i denne sorteringen. Sorteringspanelet i dette prosjektet uttalte at klippfisk sortert til lager har et innhold av vann mellom 45 og 47 %, mens det i læreboka (Giskeødegård, O., Nesvik, H. T. 1998) står at klippfisken skal inneholde 39 % vann. Figur 5 viser at gjennomsnittlig vanninnhold i klippfisk av sei og lange sortert manuelt til lager, ligger henholdsvis rett under grensen eller så vidt innenfor området for vanninnhold i forhold til næringa sin definisjon, mens vanninnholdet i ligger mellom 6 og 7 % høyere i forhold til det som er beskrevet i lagreboka. Det ble også sortert ut klippfisk av brosme til 7/8 lager, denne fisken viste seg å ha et gjennomsnittlig vanninnhold på 44,5 %. Etter læreboka skulle denne sorteres til 7/8 tørr. Det ble også sortert ut klippfisk av torsk til ekstra lager, den fisken hadde et gjennomsnittlig vanninnhold på 41,48 %. Etter læreboka skulle denne sorteres ut til skipingstørr. 4. Diskusjon Det er ikke store forskjeller i vanninnhold mellom sorteringene eller mellom arter i dette forsøket. Dette skyldes sannsynligvis at råstoffet allerede var sortert både på størrelse og klasse (vanninnhold) før det ble utførte manuell og maskinell sortering i forsøket. Samtidig varierte antallet fisk i de forskjellige sortering og det var for få antall fisk til at en kunne gjøre statistisk rette beregninger. Resultatene presentert er kun en indikasjon på grensene oppad og nedad i vanninnhold for de forskjellige arter og sorteringer. 9

Automatisk vannmåling viser at vanninnholdet er lavere enn hva sorteringspanelet uttalte. Sorteringen som panelet gjorde viser at klippfisk sortert til 7/8 tørr har et vanninnhold på 45,75 til 50,17 %, mens klippfisk sortert til lager har et vanninnhold mellom 44,98 og 45,70 %. Vanninnholdet i klippfisken sortert til de forskjellige sorteringene er alle høyere enn det som blir beskrevet i læreboka Produksjonslære for fiskeindustrien (Giskeødegård, O., Nesvik, H. T. 1998) Det vil kreves en større studie for å kunne fastslå grensene for vanninnhold i de forskjellige sorteringsklassene av klippfisk. Litteraturliste: Giskeødegård, O., Nesvik, H. T. 1998. Produksjonslære for fiskeindustrien. Utgitt av Landbruksforlaget.