Fremtidens teknologier et hav av muligheter



Like dokumenter
Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

BIGCCS Centre. International CCS Research Centre. Seminar om FME er 6 Mai 2009 BIGCCS. Centre coordinator: Nils A. Røkke

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Norwegian R&D on Offshore Wind Technology. Jan Onarheim Vice Director NOWITECH Senior Advisor NTNU

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter

Med havvinden til nye markeder

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Europeiske energiscenarier

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Elektrifisering og Kraft fra Land Miljøvennlig og lønnsomt

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

Med havvinden til nye markeder

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Offshore Strategikonferansen 2008

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Arne Eik Ledende forretningsutvikler Nye. Foredrag Tekna

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Vannkraft i et klimaperspektiv

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Mulighteter for leverandørindustrien

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Aktiv energistyring i passive bygg

14. Desember Direktør Bjørn-Erik Haugan

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

HeidelbergCement: Historikk og utvikling

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Fremtidens energisystem

Nye energikrav -utviklingen i EU og i Norge. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Offshore vindkraft med jacket stålunderstell

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Havvind En industriell mulighet for industrien langs Vestlandskysten. Asle Lygre, Idevekst Energi Prosjektleder Arena NOW

Miljøvennlig produksjon: 42 TWh* 35% av Norges kraftproduksjon 12% av Nordisk kraftproduksjon 1% av Europas kraftproduksjon

«Den første betingelsen for å forbedre verden, er å vite hva den er laget av» Gunnar Randers, IFEs grunnlegger

Behov for (elektrisk) energilagring

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november Introduksjon Tore Hatlen

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Prof. Johan E. Hustad Senter for Fornybar Energi SFFE NTNU SINTEF IFE

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

Nyskaping. Kunnskap for en bedre verden

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

Forslag til. KMB-prosjekt vedr. miljøvennlig nettregulering

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Verdens kraftproduksjon IIASA: Scenario A2, A1, B, C1 A2

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

GRØNNE SERTIFIKATER I EUROPA. SEMINAR OM GRØNNE SERTIFIKATER Olje- og energidepartementet, 26. februar 2008 Europadirektør Oluf Ulseth, Statkraft AS

Norsk energiforskning i et EU-perspektiv. Energiforskningskonferansen, 24. mai 2012 Kristin Danielsen, Internasjonal Direktør, Norges forskningsråd

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn

Et Sverige uten kjernekraft?

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Energi, klima og miljø

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Solcelleforskning ved NTNU / SINTEF

Geotermisk energi. Inga Berre

Erfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

Solceller i Norge? Erik Stensrud Marstein Senterleder

Miljøstiftelsen Bellona

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Vindkraft - hva må til for å fart på investeringene. Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk EBL-Vinterkonferanse

Utbyggingen av vindkraftressursene i Nordsjøen fra Kontinentet

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Transkript:

Fremtidens teknologier et hav av muligheter EBL Vinterkonferansen 2008 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning

X4 x3 IEA Baseline x2 IEA Alt policy scen. IEA MAP

Verdens strømforbruk vil øke med en faktor på i området 3 til 7 i løpet av 100 år Befolkningen øker med 3 til 6 milliarder de neste 100 år 1,6 milliarder mennesker (27%) var uten strøm i år 2000 2.4 milliarder mennesker hadde strøm med dårlig kvalitet 2 milliarder mennesker hadde strøm med god kvalitet

IEA Energy Technology Perspectives 2008 Scenarios & Strategies to 2050 N.Hirst- IEA EPT-2008

Hvorfor...Norge? De rike land har mye av ansvaret for dagens situasjon. Det er rimelig at de rike land går foran. Hvis ikke stenrike Norge, hvem? Andre progressive land er i gang. Det kan være fremtids-rettet næringspolitikk å være tidlig ute. Alle land er små. Utslipp av CO 2 i 2002 Norge Bærekraftig nivå

Stern Report: Private energy R&D has followed a similar trend and remains below the level of public R&D Source: Stern Report, 2006 Stern Report: Our modelling suggests that, in addition to carbon price, deployment incentives for low-emission technologies should increase two to five times globally from current level of around $34 billion. Global public energy R&D funding should double, to around $20 billion, for the development of a diverse portfolio of technologies.

Stern Report: Now the R&D efforts going into carbon capture and storage, conservation, the full range of renewable energy technologies, hydrogen production and use, fuel cells, and energy storage technologies and systems should all be much larger. Source: Stern Report 2006

16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Coal World - Predicted Power Generation Reference, Alternative Policy Scenario and Beyond the Alternative Policy Scenario (BAPS) TWh Oil 2004 Gas turbine Reference Scenario 2030 Alternative Policy Scenario 2030 Nuclear BAPS 2030 Hydro O.Ren+W Fuel Cell 2004 2030 Ref 2030 Alt 2030 BAPS Sum 5000 0 Carbon capture and storage Sum: Ref. 33750 TWh Alt. 29835 TWh BAPS 28018 TWh Sum: 2004: 17408 TWh Source: IEA World Energy Outlook 2006? 35000 30000 25000 20000 15000 10000 2004 2030 Ref 2030 Alt. 2030 BAPS

Utvikling av lavenergiboliger 1978: Første testhus på Ås 1982-89: Flere pilotbygg med solvarme (IEA-samarbeid) 1996: Lavenergibolig med solceller (IEA-samarbeid) 2004: En rekke pilotprosjekter med lavenergistandard (IEA-samarbeid) 2005-2006: Markedet for lavenergiboliger tar av flere tusen under planlegging og bygging 2007: Lavenergiboliger blir krav i byggeforskrifter 2007: De første passivhusene blir realisert 2007: Rehabiliteringsprosjekter med lavenergi- og passivhusstandard 2015: De første nullenergihusene blir realisert 2020: Krav om nullenergihus i byggeforskrifter

Refrigeration Engineering Group DEVELOPMENT OF SYSTEMS AND COMPONENTS FOR REFRIGERATION, AIR CONDITIONING AND HEAT PUMPS Mobile Air Conditioning and Heat Pumps Industrial and Commercial Heat Pump and Refrigeration Systems Residential Heat Pumps Heat Exchanger Testing and Develoment CO 2 technology Natural refrigerants Refrigeration and air conditioning system Development and testing of components Insulation technology Thermal calculations of constructions Measurements of thermal properties of materials CO 2 Compressors

OECD Industrial energy consumption in IEA Baseline and MAP Scenario, 2050 500 400 Mtoe Sum: 21% reduction 300 200 100 0 Coal Oil Gas Electricity Heat Biomass Source: IEA Energy Technology Perspectives, June, 2006

EU FP6 R&D - Involvement in CO 2 Capture and Storage Millioner kr 180 160 140 120 100 80 SINTEF og NTNU Ulcos not to scale (total 35m ) SINTEF and NTNU ~ 115 million NOK (1 Euro=8NOK) 60 40 20 0 ENCAP CASTOR ULCOS Cachet II CO2remove Dynamis CO2Geonet INCACO2 ENGAS COACH Our partners: Vattenfall, RWE, Statoil, Hydro BP, Rohoel, Siemens, Alstom, Lurgi. L Air liquide, Linde, BOC, Mitsui-Babcock, DLR, Energi-E2, Elsam, PPC, ENEL, ENDESA, E.ON, IFP, TNO, IRIS, NIVA, OGS, ISFTA, GEUS, ARCELOR, Corus, BGS, BGR, BRGM, Imperial College, Univ. Twente-Ulster-Chalmers-Stuttgart, Sofia..

BIGCO 2 National CCS R&D Platform Membrane development Absorption and desorption studies Membranes CO 2 to compression FC ABS H2 H1 ATR HTS LTS Condenser 55 % H 2 45 % N 2 PRE Steam H 2 O C 1328 C HRSG Exhaust Condenser H 2 and De-N 2 combustion GT Generator Air NG Power cycle analysis ST Chemical Looping Combustion Geological storage

Gasskraft 420/354 MW med egen rørledning for CO 2 -deponering Kostnad for CO 2 -håndtering som funksjon av investering, med virkningsgrad som parameter - Rente 5%, levetid 25 år, driftstid 8000 t/år, gasspris 1.5 kr/sm 3 - Utvalgte virkningsgrader: 48.9% og 55% Kostnad for gasskraft uten CO 2 -håndtering: 34.8 øre/kwh, Virkningsgrad 58% 30 25 øre/kwh Fangstanlegg : 3.46 mrd kr Transportanlegg: 1.56 mrd kr 20 15 10 Virk. 48.9 % Virk. 55.0 % Kvote 240 kr/t Kvote 400 kr/t 5 0 0 1 2 3 4 5 6 Investering mrd kr

Store mengder offshore vindkraft i Europa Europeiske visjoner og norske muligheter EU-mål 2020: 20 % fornybar energi Vind 530 TWh/år (58.5 TWh/år i 2003) 200 TWh/år i Nordsjøen i 2020? Flere behov skal dekkes Kraftoverføring til flere steder på land (Europa) fra flere vindkraftparker offshore Utnyttelse av norsk vannkraft til effektregulering Elektrifisering av oljeplattformer Styrke norsk energibalanse/leveringssikkerhet Behov for en samlet internasjonal nettplan Kart: Airtricity

Norwegian research focus: Deep sea wind turbines Installation at deep sea far from shore: Unlimited potential and high energy output Minimized negative environmental impact Cost competitive renewable generation Challenges: Bigger, lightweight and strong wind turbines (10 MW, 160 m wingspan ~ twice a jumbo jet) Foundation / floater (design, installation, O&M) Grid connection (AC, HVDC, multi-terminal) Power system integration of large scale wind (mainland and offshore oilrigs) Key Norwegian industry stake-holders: ScanWind; large wind turbines StatoilHydro and Sway; floater concept Owec Tower; jacket structure Aker Kværner, Nexans, Devold AMT, Umoe etc; sub-supplies of components & services Statkraft; Lyse etc; wind farm developers Statnett; transmission system operator HYWIND

Bioenergi - Hva forsker vi på? Fjernvarme Vedfyring Biodrivstoff Kraft/varme Fokus: Teknologiutvikling Energi Miljø Kostnadseffektivitet Pelletskaminer

NextGenBioWaste A new EU project led by SINTEF Partners: 17 from 7 countries Budget: 29 mill. 1., Coordinator (NO) 2. Vattenfall Utveckling AB (SE) 3. TNO (NL) 4. Joint Research Centre (NL) 5. KEMA (NL) 6. Vattenfall Europe Waste to Energy GmbH (DE) 7. Seghers Keppel Technology Group (BE) 8. Max-Planck-Institute für Eisenforschung GmbH (DE) 9. SVUM, a.s., Prague (SK) 10. Gemeinschaftskraftwerk Schweinfurt GmbH (DE) 11. Trondheim Energiverk Fjernvarme AS (NO) 12. Afval Energie Bedrijf, Amsterdam (NL) 13. Vattenfall AB Business unit Nordic Heat (SE) 14. N.V. Afvalverwerking RijnmondAVR (NL) 15. BKB Aktiengesellschaft (DE) 16. ASM BRESCIA SPA (IT) 17. MARTIN GmbH für Umwelt- und Energietechnik (DE)

Teknologi drivere viktige forsknings områder Prisreduksjon på solstrøm Billigere og større mengder rein Si Optimalisering av alle produksjons- og prosesseringssteg fra Si til modul Resirkulering av silisium fra wafersaging Bruke færre g Si/ W = tynnere wafere/tynnfilm Høyre effektivitet på solceller Bedre materialer og prosessteknologier fra Si til modul Tandem teknologier, lys-infanging mm Byggings- og samfunnsintegrasjon Ny attraktiv design Lovgiving og bevissthet Samarbeid mellom kommuner, utbyggere og arkitekter Feed-in tariffer W/m 2

For å bli enda sterkere sammen etablerer vi nå sentersatsingen SOLFORSK Hydro Solar REC Umoe Solar Orkla Exolon Metallkraft SINTEF NTNU IFE Elkem Solar Fesil Crusin Norsun Og flere kommer til

Norge - En energinasjon! Nå og i 2050?! Energy prod., TWh/y 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 Hydrogen Solar Cells Wind Power Bio Energy Hydro Power Natural Gas Oil 0 2005 2050 Innenlands forbruk 2005 Antatt årlig vekst i wafer produksjon på 20%

FoU i Klimaforliket Økt satsing på fornybar energi og CO 2 -håndtering Økte offentlige bevilgninger til energiforskning + 70 mill kr i 2008 + 300 mill kr i 2009 + 600 mill kr i 2010 Myndighetene følger opp Stern-rapportens og Lavutslippsutvalgets oppfordring Energibransjen og leverandørindustrien oppfordres til å spille aktivt med i fremtidens forskningsprogrammer innenfor Energi21 og Climit SINTEF vil være aktiv i å etablere sentersatsinger innenfor ulike forskningsområder