Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 1 av 9 RETNINGSLINJE TILRETTELEGGING FOR INNSATSMANNSKAPER Innledning: Dokumentet skal være en hjelp til både prosjekterende, bedrifter og privatpersoner, og forsøker å gi svar på mange av de mest stilte spørsmålene som kommer til brannvesenet. Innholdsfortegnelse: Kap Side 1 Krav til tilrettelegging for 1.1 Tolkning av teknisk forskrift 2 1.2 Innsatstid 2 Tilgjengelig materielle og mannskap 3 3 Brannvesenets krav til adkomst for kjøretøy og utstyr 4 Vannforsyning 4.1 Plassering, hydrant, kum 4 4.2 Åpne vannkilder 4.3 Stigeledning 5 Brannalarmanlegg, overføring til 110-sentralen og adkomst inn i bygningen 5.1 Brannsentral 5.2 Nøkler 5 5.3 Nøkkelsafe 5.4 Detektering 5.5 Tilkobling mot sentral 5.6 Orienteringsplan/orienteringstegning/skriver 6 6 Farlig stoff 6.1 Mengder 6.2 Meldeplikt 6.3 Merking 7 Brannheis 7.1 Generelt 7 7.2 Merking 8 Sprinkler 8.1 Generelt 8.2 Oversiktsplan 8.3 Merking 9 Røykluker og ventilasjonsluker 9.1 Røykluker i trapperom 9.2 Røyklyker i glassgård/atrium med tilluftsåpninger 8 9.3 Røykventilasjon 10 Tilgjengelighet 10.1 Loft 10.2 Plan under øverste kjellergulv 10.3 Oppforede tak 10.4 Hulrom 9 11 Fyrrom 12 Neonbelysning Side 1 06.12.2012
Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 2 av 9 1. KRAV TIL TILRETTELEGGING FOR INNSATSMANNSKAPER Retningslinjene er utarbeidet med grunnlag i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10), 11-17, m/veiledning og Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 5-5, m/veiledning, tilpasset VIBs materiell. I tillegg forholder retningslinjene seg til Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking og veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. 1.1 Tolkning av teknisk forskrift (TEK) (VIB) har gjort en vurdering av paragrafene i TEK 10 som omhandler rømningsveier og innsatsforhold, og er innforstått med at boligbygg inntil 8 etasjer med automatisk brannslokkeanlegg og brannalarmanlegg kan ha ett trapperom som rømningsvei. Vi er også fornøyd med at det forutsettes at vindu eller balkong er tilrettelagt for brannvesenets rednings- og slokkeinnsats. TEK10 tolkes dit hen at slokkeanlegget her kan vurderes som en god erstatning for rømningsvei nr. 2. Tilgjengelighet for lift til vindu eller balkong vil kunne forenkle vår rednings- og slokkeinnsats, men kan ikke inngå som rømningsvei nr 2, - dog i visse tilfeller som en innsats/redningsvei. Denne innsats/redningsveien (vinduer og balkonger) skal ikke, i tilfellene som behandles ovenfor, prosjekteres som en rømningsvei, og skal ikke brukes kompenserende for andre forhold i bygget. En mer utfyllende vurdering er tilgjengelig på VIBs hjemmeside. 1.2 Innsatstid VIB forholder seg til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-8 i forhold til innsatstid. Her gjelder følgende: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. Den fullstendige forskriften er tilgjengelig på www.dsb.no Side 2 06.12.2012
Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 3 av 9 2. TILGJENGELIG MATERIELL OG MANNSKAP VIB omfatter 3 brannstasjoner. Stasjon Adresse Kasernering Mannskap (min) Kjøretøy Stasjon Nøtterøy Kirkeveien 222, 3140 Borgheim Døgn 4 Mannskapsbil Tankbil 8000 l Tønsberg Ollebukta 6, 3126 Tønsberg Døgn 5 Mannskapsbil Tankbil 8000 l Lift 32 m Kopstad Vegvegen, Nykirke Døgn 5 Mannskapsbil Tankbil 8000 l Lift 32 m De tre stasjonene er underlagt felles alarmeringsrutiner. 3. BRANNVESENETS KRAV TIL ADKOMST FOR KJØRETØY OG UTSTYR Der det er nødvendig for rednings- og slokkeinnsatsen, må det i tilknytning til bygningen være adkomst og oppstillingsplass tilpasset brannvesenets kjøretøyer og utstyr. Til høyre er det satt opp kravene til adkomstvei differensiert for mannskaps- og tankbil samt høyderedskap. ADKOMSTVEI Beskrivelse Krav Kjørebredde på rettløpsvei 3,5 m Svingradius, mannskaps- og 9,5 m vanntankbil 1) Svingradius, høyderedskap 12 m Fri høyde 4,5 Terskel/oppkant høyde 15 cm Stigning (max.) 1:8 Under er det satt opp kravene til oppstillingsplass og generelle krav med veiledende tilleggsinformasjon som skjema og skisser. OPPSTILLINGSPLASS Beskrivelse Krav mannskaps- og vanntankbil Krav høyderedskap Oppstillingsplass, maks. 1:20 1:30 stigning/helling Total lengde på oppstillingsplass 10 m 14 m Total bredde på oppstillingsplass 4 m 7 m Akseltrykk/totalvekt 10.000 kg/20.000 kg 16.000 kg/25.000 kg Rekkevidde høyderedskap Maks 32 m 2) Vektbelastning på støtteben 5 kg/cm² Avstand fra hovedangrepsvei til Minst 25, maksimalt 50 m Minst 25, maksimalt 50 m vannuttak Avstand til fasade, minstekrav 2) Side 3 06.12.2012
Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 4 av 9 GENERELLE KRAV TIL ADKOMSTVEI OG OPPSTILLINGSPLASS Parkering Større bygninger Tilgjengelighet - adkomst og oppstillingsplass Ikke tillatt på steder som er beregnet for brannvesenets materiell i en akuttsituasjon. Slike steder skal være merket med Parkering forbudt Oppstillingsplass brannvesenet. Det skal være adkomst til alle hovedangrepsveier. For større bygninger bør det være adkomstvei rundt hele bygningen. Dette avtales med brannvesenet. Adkomst og oppstillingsplasser skal være tilgjengelig hele året. 2) Rekkevidde høyderedskap og avstand til fasade 4. VANNFORSYNING 4.1 Plassering, hydrant, kum Hydrant/kum skal plasseres 25-50 m fra hver hovedangrepsvei. Det skal være tilstrekkelig antall hydranter/kummer slik at hele bygningen er dekket. Der hvor det kreves et vannuttak på minimum 50 l/sek kan dette være fordelt på minst to uttak. Der hvor det kreves 50 l/sek bør det med fordel monteres kum med 4 uttak med påkobling oppunder kumlokk. 4.2 Åpne vannkilder Åpne vannkilder skal ha kapasitet for minst 1 times tapping og være tilgjengelig hele året. Side 4 06.12.2012
Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 5 av 9 4.3 Stigeledning Stigeledning/rør skal minst installeres i bygninger med flere enn 8 etasjer. Plassering skal være vurdert i samarbeide med brannvesenet. Uttak i hver etasje skal plasseres i korridor ved trapperom. Alle deler av bygningen skal kunne nås med maksimalt 50 m slangeutlegg. Stigeledning skal være dimensjonert for trykkøkning. Påkobling skal ha to påkoblingsstusser Nor 1 (2 ½ ) med mulighet for separat stengning. Begge påkoblingsstusser skal minst ha blindlokk. Uttak skal være av typen klokobling. Det skal være stengeventil ved hvert uttak. Stigeledning skal være dimensjonert for trykkøkning. Dimensjon på stigeledning bør være 3. 5. BRANNALARMANLEGG, OVERFØRING TIL 110-SENTRAL OG ADKOMST INN I BYGNINGEN 5.1 Brannsentral Skal være plassert så nærme hovedangrepsvei som mulig eller der det vurderes hensiktsmessig. Bruken av slaver bør vurderes. De fleste av disse er til bruk for ansatte i bygningen. 5.2 Nøkler VIB har en målsetting om å ikke ivareta nøkler for eiere av bygninger eller områder. Der det er behov for at VIB skal ha adkomst må dette tilrettelegges på annen måte. Å montere nøkkelsafe er en tilfredsstillende måte. Som hovedregel skal det minst være nøkler til alle rom i bygningen som er detektert. Vurderes det at bygningen har 50 rom eller mer som er detektert, skal det være plassert en hovednøkkel i nøkkelsafen (1 ner nøkkel). 5.3 Nøkkelsafe Det skal monteres nøkkelsafe i de bygninger som har direktealarm til døgnbemannet vaktsentral. Er bygningen døgnbemannet kan kravet falle bort. Nøkkelsafe skal plasseres hensiktsmessig i forhold til adkomst (ikke i lukket bakgård). Antall angrepsveier og behovet for flere nøkkelsafer skal vurderes. 5.4 Detektering Adresserbare anlegg: Alle detektorer skal være merket med nummer og diode skal lyse når den er utløst. Innsatsmannskaper må kunne finne igjen detektornummer på tegning. Søyfeanlegg: Innsatsmannskaper må søke gjennom hele det området som sløyfen er definert i for å finne utløst detektor. Rød diode skal lyse når detektor er utløst. Himling: I de tilfeller hvor det er himling og detektor er plassert over himling, skal parallelldetektor være ført ned under himling og merket med nummer og rød lysdiode vil lyse ved utløst detektor over himling. Side 5 06.12.2012
Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 6 av 9 5.5 Tilkobling mot sentral I enkelte tilfeller kan det kreves at utløst brannalarm overføres direkte til brannvesenet, som for eksempel for sykehus. I andre tilfeller kan slik alarmoverføring være ønskelig fra eiers side. I pleieinstitusjoner kan betjeningen til enkelte tider på døgnet være svært begrenset og helt utilstrekkelig i en nødsituasjon. Ekstra hjelpepersonell kan da raskt innkalles ved at brannalarmsignalet overføres automatisk til brannvesenet eller til annet utpekt hjelpepersonell. Bygning uten overvåking eller tilstedeværelse døgnet rundt, bør ha alarmoverføring. Dette vil sikre rask innsats ved utbrudd av brann også til tider hvor det ikke er personell i bygningen. Utløst brannalarm må, dersom det forutsettes innsats fra kommunens brannvesen, overføres til døgnbemannet brannalarmsentral (110-sentral), som øyeblikkelig kan utløse slokke- og redningsinnsats. Veiledere og forskrifter sier i hovedsak at hvert bygg skal vurdere særskilt i forhold til risiko og behov for direktevarsling på brannalarmanleggene sees i forhold til risiko. Unntaket er dersom brannalarmanlegget benyttes som kompenserende tiltak i forhold til areal, i henhold til veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 7-24 3b. og 7-24 tabell 6. Dette gjelder også for ny forskrift (VTEK10) 11-7, tabell 1. Dersom brannalarmanlegget er kompenserende i forhold til stort areal, er det et konkret krav til direktekobling. 5.6 Orienteringsplan/orienteringstegning/skriver Orienteringsplan skal være oppdatert. Det skal som hovedregel være hengt opp en orienteringsplan rett ved brannalarmsentralen. Er det flere angrepssteder og sentraler skal det være plassert en plan for hvert sted. I større bygninger skal brannvesenet bli møtt av en kjentmann hele døgnet eller det skal være en orienteringstegning, minst størrelse A3, tilgjengelig som kan bringe med seg. Skriver som automatisk skriver ut oversiktstegning over utløst detektorområde kan erstatte orienteringstegning. 6 FARLIG STOFF Utfyllende informasjon om gass, lagring og gjeldende lovverk er tilgjengelig på www.dsb.no 6.1 Mengder I boenhet kan det oppbevares inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2. I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2 I serveringssted, i overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt. For industri, må det utarbeides en egen risikovurdering ved lagring av gass. Det er her opp til bedriften selv å gjøre nødvendige vurderinger og tiltak for å sikre eventuell lagring. Side 6 06.12.2012
Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 7 av 9 6.2 Meldeplikt Dersom det skal lagres større mengder farlig stoff, skal dette meldes inn til DSB via altinn. Veileder for hvilke mengder dette gjelder, og hvordan man går frem for å melde lagringen/anleggene inn er tilgjengelig på DSB.no. For de vanligste stoffene skal all lagring over følgende mengder meldes inn; Brannfarlig gass, kategori 1 og 2 : 0,4m 2 Brannfarlig væske, kategori 1 og 2 : 6,0m 2 (Tidligere A væske) Brannfarlig væske, kategori 3 : 12,0m 2 (Tidligere B væske) Diesel og fyringsolje : 100,0m 2 (Tidligere C væske) Kriterier for klassifisering og tillatte mengder er også beskrevet i veiledning til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering (forskrift om håndtering av farlig stoff) 6.3 Merking Der farlig stoff håndteres skal det settes opp skilt, lett synlig på passende sted og i tilstrekkelig antall, som opplyser om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke. Tanker skal være merket slik at personell og brannvesen lett kan identifisere innholdet på tankene. Håndtak, betjenings- og innstillingsinnretninger skal være tydelig merket og være påført nødvendige opplysninger slik at feilbruk unngås 7 BRANNHEIS 7.1 Generelt Vi ser ofte at heiser blir merket med Brannheis, selv om heisen ikke tilfredsstiller standarden. Slik merking bør snarest fjernes da det kan forlede redningspersonell til å tro at dette er en «ekte» brannheis. Begrepet vi bruker i Norge er noe misvisende, da det kan oppfattes som at det er en heis som kan brukes ved brann. Det er derimot en heis som er spesielt utført for å kunne opereres inne i et brannsikkert område i bygningen. Det er en heis som skal kunne benyttes av brannvesenet under spesielle betingelser. Etter norsk forskrift skal den altså kun være et hjelpemiddel for brannvesen for å transportere materiell under selve brannbekjempelsen. 7.2 Merking Brannheisen skal merkes i henhold til NS 4054 Farger for merking, og NS 4210 Varselfarger og varselskilt og ha tekst "Brannheis". 8 SPRINKLER 8.1 Generelt I forbindelse med selve sprinkleranlegget settes det ikke krav fra brannvesenets side. Det må gjennomføres en tilstrekkelig prosjektering av et nytt anlegg, hvor alle forhold skal være vurdert, og dokumentasjon på anlegget skal være tilgjengelig for brannveset. Dette gjelder spesielt forhold som påvirker brannvesenet, f.eks; Tilgang på slukkevann det må tydelig komme fram at brannvesenet har tilgang på tilstrekkelig mengde slukkevann til sin innsats. Dersom dette kommer i konflikt med vannbehov for sprinkleranlegget, må dette vurderes av prosjekterende og/eller leverandør i samarbeid med brannvesenet for hvert enkelt bygg. Side 7 06.12.2012
Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 8 av 9 Manuell kontroll av anlegget Det skal tydelig redegjøres for hvordan anlegget skal fungere i forhold til slukke og redningsinnsats fra brannvesenets side. Skal anlegget stenges manuelt, og i så fall er det godt nok merket/god nok tilgjengelighet. Det er de prosjekterendes ansvar å dokumentere at anlegget tilfredsstiller de krav som gjelder for sprinkling, og at anlegget er prosjektert korrekt i forhold til hva det skal brukes til. 8.2 Oversiktsplan Skal plasseres ved orienteringsplan for brannalarm. Planen skal vise hvilke områder som er sprinklet. Stengeventiler, kontrolleventiler og vannturbinklokker skal merkes av på plan. 8.3 Merking Utvendig skilting: Opplysningsskilt med rød bakgrunn, hvite bokstaver og av værstandig materiale skal plasseres på utsiden av yttervegg og så nært som mulig inngangsdør nærmest sprinklerinnstallsjonens hovedkontrollsett. Tekst skal være SPRINKLERSENTRAL STENGEVENTIL PÅ INNSIDEN. Det skal merkes helt frem til sprinklerventil (rom). Skilt for stengeventil: Skilt med SPRINKLERVENTIL med hvite bokstaver på rød bunn ved hver hoved- og subsidiær stengeventil. 9. RØYKLUKER OG RØYKVENTILASJON 9.1 Røykluker i trapperom Røykluker i trapperom er utluft for for å bedre sikten ved innsats. Luker kan løses ut ved gassampull eller elektrisk. Utløserbryter skal være plassert nederst i trapperom til det fri. Luke kan også være forriglet mot til nærmeste detektor øverst i trapperommet. Røykluke er plassert i tak eller øverst på yttervegg der dette er et krav. 9.2 Røyklyker i glassgård/atrium med tilluftsåpninger Åpning av røykluker skjer normalt ved å løse ut bryter. Bryter skal være plassert strategisk i bygningen, normalt ved brannalarmsentralen. Luker åpnes elektrisk. Luker kan benyttes som dagligventilasjon. For tilfredsstillende utluft kreves minst tilsvarende tilluft. Når bryter vris til PÅ vil normalt dører åpnes automatisk til det fri for å få tilstrekkelig tilluft. 9.3 Røykventilasjon Det skal beskrives på innstasplan om ventilasjonsanlegget tilpasset røyk skal GÅ eller STANSES. 10. TILGJENGELIGHET 10.1 Loft Skal være tilgjengelig for slokkemannskaper vie utvendig eller innvendig atkomst. Seksjonerte loft skal ha atkomst til hver seksjon. Loft over 400 m² bør ha flere atkomster. 10.2 Plan under øverste kjellergulv Plan under øverste kjellergulv må være tilgjengelig uavhengig av bygningens rømningsveier, slik at brannvesenets innsats ikke vanskeliggjør rask rømning. For å sikre tilfredsstillende atkomst for brannvesenet i slokkefasen, må brannvesenets angrepsvei være skilt fra resten av bygningen av bygningsdeler med brannmotstand minimum EI60 A2-s1,d0 [A 60]. For å hindre at brann og røyk sprer seg til rømningsveiene, må det ikke være åpen forbindelse mellom angrepsvei og rømningsvei fra overliggende plan. Dersom en kjeller inneholder to eller flere brannseksjoner, må det være minst én angrepsvei til hver brannseksjon. Side 8 06.12.2012
Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 9 av 9 10.3 Oppforede tak Oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m² bør ha flere atkomster og ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m² takflate. For bygninger til og med fire etasjer kan stigebil være slik atkomst. Bruk av stigebil skal avklares med brannvesenet. 10.4 Hulrom Brann i hulrom er ofte vanskelig å oppdage og vanskelig å slokke. Hulrom må derfor være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 meter. 11. FYRROM Gul bryter for å stanse fyrkjele skal være montert på utsiden av dør til fyrrom. 12. NEONBELYSNING Det skal være montert en rød bryter på yttervegg for å slå av neonbelysning. Side 9 06.12.2012