PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2 PLASSERING... 3 2.3 AVSTANDER... 4 3 TILGJENGELIGE OLJEVERNFARTØY... 4 4 HELIKOPTER... 5 5 PÅRØRENDESENTER... 6 6 MILJØ OG NATURRESSURSER I OMRÅDET... 6
PAGE : 2 of 7 1 Innledning 1.1 Formål med dokumentet Dette dokumentet inneholder informasjon om Jettefeltet i drift. Alt stoff og bilder i pressepakken er til fri disposisjon for redaksjonelt bruk. 1.2 Det norske oljeselskap Det norske oljeselskap ASA (DETNOR) er et offensivt selskap med betydelig leteaktivitet på norsk sokkel. Med Jette i drift er selskapet i ferd med å oppnå ambisjonen om å bli et fullverdig oljeselskap som deltar i alle deler av verdikjeden; leting, utbygging og produksjon. Det norske har hovedkontor i Trondheim, og kontorer i Oslo og Harstad. Det norske er notert på Oslo Børs med ticker "DETNOR". 2 Om Jettefeltet Jettefeltet strekker seg over tre lisenser, PL027D, PL169C og PL 504. Det norske er operatør med 70 prosent eierandel. Petoro ASA er partner med 30 prosent. Jotun B Jotun A Figur 1: Plassering av bunnrammer på Jette, med rørledning og kontrollkabel til Jotun B.
PAGE : 3 of 7 2.1 En beskrivelse Installasjonen på Jette står på havbunnen og består av to produksjonsbrønner med ventiltrær. Olje og gass fra brønnene transporteres fra de to ventiltrærne (også kalt juletrær ) gjennom to korte rørledninger på hhv 105 og 143 meter til en rørledningsmanifold (PLEM - Pipeline End Manifold). Fra rørledningsmanifolden går oljen videre i en seks km lang rørledning til Jotun B. Fra Jotun B til installasjonen på Jette går det også en seks km lang kontrollkabel (Umbilical) som avsluttes ved Jette i en fordelingsenhet på havbunnen (SDU - Subsea Distribution Unit). Fra fordelingsenheten går det elektriske og hydrauliske kabler til de to ventiltrærne samt gass fram til de to Jette-brønnene. Gassen brukes til såkalt «gassløft», det vil si å øke trykket og dermed løfte oljen opp gjennom brønnen. 2.2 Plassering Jettefeltet består av to små separate oljeakkumuleringer, Jette nord og Jette sør. Begge de to brønnene som er boret er i Jette sør.jettefeltet ligger i blokk 25/7 og 25/8, 180 kilometer vest av Haugesund, og seks kilometer sør av Jotunfeltet. Vanndypet i området er omtrent 127 meter. Figur 2: Plassering av Jette
PAGE : 4 of 7 2.3 Avstander Avstandene under gjelder seilingsled for fartøy og luftlinje for helikopter, fra angitt lokalitet til Jette-feltet. 1 nautisk mil = 1882 meter 3 Tilgjengelige oljevernfartøy Tilgjengelig mengde dispergeringsmiddel er Stril Power (Jotun): 75 m3, Esvagt Capri (Jotun): 25 m3, Havila Troll: 50 m3, Esvagt Stavanger: 48 m3. Totalt 198 m3 (Dasic NS). De faktiske mengdene ombord båtene til enhver tid kan variere noe fra disse tallene. Stril Power Esvagt Capri
PAGE : 5 of 7 Havila Troll Esvagt Stavanger 4 Helikopter Super Puma AS 332 L2, Sola Super Puma vil stå for personell transport til og fra riggen med base på Sola. Super Puma AS 332 L2 har passasjer kapasitet på 19 personer og er utstyrt med medisinsk utstyr. Helikoptermannskap 24/7 og 1 times mobiliseringstid. Bilde: Super Puma AS 332 L2 AWSAR Sea King, Sola Nærmeste redningshelikopter på land er 330-skvadronens Sea King på Sola, som opereres av Luftforsvaret, og er på 24 timers stand by. Mobiliseringstiden er 15 minutter, døgnet rundt. En lege følger helikopteret. Bilde: AWSAR Sea King
PAGE : 6 of 7 BP Miller AWSAR, Miller-feltet BP Miller sitt AWSAR helikopter (Super Puma AS332 L2) er på kontrakt som stand-by ressurs for SAR dersom en hendelse skulle inntreffe innenfor 500 meterssonen og ved rød evakuering. Helikopteret er operert av Bond Helicopters og har base på BP Miller plattformen på britisk sektor. Helikopteret er på vakt 24 timer i døgnet. Mobiliseringstid for helikopteret er 10 min dagtid (kl. 07:00-19:00) og 30 min kveld/natt (kl. 19:00-07:00). Det er en lege ombord i helikopteret. Bilde: BP Miller AWSAR 5 Pårørendesenter Det er inngått en avtale med Thon Hotel Sandnes, som vil fungere som pårørendesenter dersom det skulle bli behov for det. 6 Miljø og naturressurser i området Viktige miljø- og naturmessige forhold som er identifisert er følgende: Strømmene preges av vinddrevne overflatestrømmer og dyperegående strømmer fra Atlanterhavet, i hovedsak fra vest/sørvest. I nærområdet for Jette-feltet er det ikke forekomster av koraller eller svampsamfunn. Det kan være forekomster av sjøfugl i området, særlig fugl som er på trekk til eller fra overvintringsområder lenger sør i Nordsjøen og Skagerrak. Forekomstene på åpent hav vil være spredt og flekk(flokk-)vis fordelt. Miljørisikoen er vurdert å være lav og akseptabel. Det er flere fiskearter som gyter i denne delen av Nordsjøen, hovedsakelig om våren. Jette ligger innenfor gyteområde for sei.. Makrell er sommergyter (mai-juli), men gyteområdene ligger mye lenger sør i Nordsjøen. Alle aktuelle arter som gyter i området gyter pelagisk over store områder. Miljørisikoen for fiskebestander er svært lav. Det kan tidvis være små og større grupper av hvalarter som nise, vågehval og spekkhogger i området. Jette er et oljereservoar, og oljetypen som er vurdert å være representativ for Jette er Jotun Tau råolje. Dette er en parafinsk olje med høyt voksinnhold. Reservoarvæsken vil inneholde noe gass som vil frigis ved et evt utslipp. Det er ikke identifisert spesielle utfordringer i dette området som vanskeliggjør mekanisk eller kjemisk bekjempelse. Værstatistikk for området viser at signifikant bølgehøyde er mindre enn 4 m Hs i hhv 89 prosent, 98 prosent, 85 prosent og 75 prosent av tiden i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Oljen er dispergerbar, men har ikke høyt potensiale for dispergering. Bruk av dispergeringsmidler er inkludert som supplement til mekanisk bekjempelse. Områdeberedskapen på Jotun/Balder kan være mobilisert innen to timer, med både mekanisk og kjemisk bekjempelse.
PAGE : 7 of 7 Slepefartøy vil hentes fra egne innleide fartøy (beredskapsfartøy og forsyningsfartøy), NOFO slepebåtpool (forsyningsfartøy og fiskefartøy) og fra redningsskøyter. Det er lav sannsynlighet for at et oljeutslipp kan ankomme kystområdene (5 10 prosent, noen områder 10 15 prosent), og drivtiden til kysten er lang. Basert på dette er det ikke satt responstidskrav for mobilisering av systemer for bekjempelse i kystsonen.