Kraftutbygging i Tokagjelet En orientering om grunneiernes planer for bygging av vannkraftverk i samarbeid med Fjellkraft AS 1
Foto: Geir Helge Johnsen Foto: FJELLKRAFT Foto: WILLEM MATHISEN Foto: LARS BREDE GRØNDAHL Foto: Geir Helge Johnsen KRAFTU T BYG G I N G I TO K AG J E L E T 2
Foto: Geir Helge Johnsen Foto: WILLEM MATHISEN Foto: WILLEM MATHISEN Tokagjelet kraftverk Fjellkraft AS har i samarbeid med fallrettseierne i Steinsdalselva utarbeidet søknad om konsesjon for bygging av kraftverk i Steinsdals elva. Det er utarbeidet en konsekvensutredning (KU) som ligger ved søknaden. Konsekvensutredningen omfatter alle berørte fagtemaer og er utarbeidet av uavhengige fagmiljøer. Hensikten med brosjyren. Denne brosjyren gir et sammendrag av hovedpunktene i søknaden, og er utarbeidet etter retningslinjer fra NVE. Brosjyren sendes alle berørte parter og til innbyggere i prosjektets influensområde. Søknad og konsekvens utredninger blir sammen med brosjyren lagt ut til offentlig ettersyn etter kunngjøring i pressen. Hvorfor bygge Tokagjelet kraftverk? Kraft verket vil tilføre det norske kraftsystemet i overkant av 80 GWh ren fornybar energi. Prosjektet har en gunstig beliggenhet i forhold til forsyning av et område med høyt kraftforbruk. De foretatte utredningene viser at prosjektet har moderate miljø konsekvenser, og kostnaden ved å frembringe kraften er relativt lav i forhold til andre sammenlignbare prosjekter. Kraftverket bygges ut i tett samarbeid med fallrettseierne, og prosjektet vil tilføre de berørte brukene inntekter i form av fallrettsleie. Tokagjelet kraftverk vil tilføre det norske kraft systemet i overkant av 80 GWh ren fornybar energi. Fallrettene er utleid til Fjellkraft i en tids begrenset periode, og kraftverket vil derfor tilfalle fallretts eierne etter utløpet av leieperioden. Kraftverket vil generere skatte inntekter til Kvam herad, og vil gi lokale ringvirkninger i form av arbeids plasser i anleggsfasen. Om Fjellkraft. Fjellkraft utvikler, bygger, eier og driver kraftverk sammen med fallrettsleiere over hele landet. Selskapet er en av de største utviklerne av småkraftverk i Norge, og disponerer fall retter tilsvarende 1,5 TWh ny vann kraftproduksjon fordelt på 125 kraftverk. Fjellkraft inngår i Nordkraft konsernet, og har kontorer i Oslo, Mo i Rana og Narvik. Nordkraft er en av Nord-Norges største kraftprodusenter med ca 1,3 TWh i årlig kraftproduksjon. I 2009 hadde konsernet 130 ansatte og omsatte for 450 millioner kroner. 3
K R A F T U T BYG G I N G I TO K AG J E L E T Tokagjelet kraftverk vil utnytte et fall på ca 302 meter fra Longvotni til Neteland i Kvam herad. Det er ikke søkt om regulering av Longvotni, og vannet vil derfor holdes på sitt opprinnelige nivå. Vannet blir ført i tunnel fra inntaket til kraftstasjonen, som vil bygges i fjell. Foto: WILLEM MATHISEN Beskrivelse av prosjektet Tokagjelet ligger i Kvam Herad i Hordaland, og er navnet på elvestrekningen mellom Longvotni på Kvamskogen og Steinsdalen. Tokagjelet er en del av Steinsdalsvassdraget, som munner ut i Hardangerfjorden ved Norheimsund. Kraftverket vil utnytte tilsig på i alt ca 150 millioner kubikk meter fra et nedbørfelt på om lag 44 kvadratkilometer. Den viktige transportåren riksveg 7 mellom Øst- og Vest landet går gjennom vassdraget, og området ved inntaket på Kvamskogen er tett utbygget med fritidshytter. Det krysser to kraftledninger gjennom området. I tillegg har Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) konsesjonssøkt en ny 132 kv linje fra Samnanger til Øystese. Det vil bli en ca 575 meter lang avgreining fra BKKs konsesjonssøkte linje bort til kraftstasjonen. Fall på 302 meter. Tokagjelet kraftverk vil utnytte et fall på ca 302 meter fra Longvotni til Neteland i Kvam herad. Det er ikke søkt om regulering av Longvotni, og vannet vil derfor holdes på sitt opprinnelige nivå. Vannet blir ført i tunnel fra inntaket til kraft stasjonen, som vil bygges i fjell. Eksisterende vegnett vil bli benyttet under anleggsarbeidet. Det må bygges veg noen hundre meter fra eksisterende veg til tunnelpåhugget ved Neteland. Tilløpsdata Nedbørfelt 43,6 km 2 Årlig tilsig til inntaket 149,9 mill. m 3 Spesifikk avrenning 2 109 l/s/km Middelvassføring 4,75 m 3 /s Magasin mill. m 3 Stasjonsdata Inntak ca 357 moh Utløp ca 55 moh Lengde på berørt elvestreknin g ca 2 850 m Maksimal slukeevne 10,0 m 3 /s Minstevannslip sommer (15/6 15/9) 0,33 m 3 /s Minstevannslipp vinter (16/9 14/6) 0,15 m 3 /s Maksimal ytelse 25,7 MW (samlet installert effekt gen) Driftsvannveg, tunneler og sjakter 2050 m Produksjon Årlig produksjon 81,0 GWh Vinter 36,2 GWh Sommer 44,8 GWh Økonomi Byggetid 2 år Utbyggingskostnad 212 mill. kr Utbyggingskostnad / Årlig produksjon 2,62 kr/kwh 4
5
K R A F T U T BYG G I N G I TO K AG J E L E T Bygging av Tokagjelet kraftverk vil ha både positive og negative konsekvenser. Kraftverket vil gi 80 GWh fornybar energi, økt sysselsetting i anleggs perioden, og økte inntekter til fallrettseierne, kommune og stat i drifts perioden. Den største negative konsekvensen er knyttet til redusert vannføring mellom inntaket og kraftstasjonen. Virkninger for miljø, natur og samfunn Samla plan er en plan vedtatt av Stortinget for å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene og skal indikere hvilke prosjekter som først kan konsesjonsbehandles. Utnyttelse av fallet i Tokagjelet er ikke behandlet i samla plan, og er etter søknad til Direktoratet for Naturforvaltning fritatt for slik behandling. Prosjektet kan derfor konsesjonssøkes. Vassdragene har ikke vært vurdert i forbindelse med Verneplan for vassdrag eller andre verneplaner. Positive og negative konsekvenser. Det planlagte kraftverket vil ha både positive og negative konsekvenser. Kraft verket vil ha positive konsekvenser både i anleggs fasen, gjennom økt sysselsetting, og i drifts perioden gjennom økte skatteinntekter, inntekter til fallrettseiere og økt tilgang på ren og fornybar energi. De største negative konsekvensene er knyttet til redusert vann føring på utbyggingsstrekningen. Konsekvensene for miljø, natur ressurser, landskap og så videre er utredet og dokumentert i egne rapporter. Hovedkonklusjonene er gjengitt på side 10 18. Inntak Terskel 6 Foto: MARTINA JELíNKová Foto: GEIR HELGE JoHNSEN Longvotni Boret sjakt fra inntak til tunnel
K R A F T U T BYG G I N G I TO K AG J E L E T Foto: Martina Jelínková Konsekvensene for miljø, natur ressurser og land skap er utredet og dokumentert i egne rapporter. Kartet til venstre viser planlagt utbygging av Tokagjelet kraftverk. Inntaket etableres på nordsiden av utløpet av Longvotni (bilde på motstående side). 7
K R A F T U T BYG G I N G I TO K AG J E L E T 8
Tokagjelet kraftverk vil utnytte et fall på ca 302 meter fra Longvotni til Neteland i Kvam herad. Foto: Geir Helge Johnsen 9
Foto: Geir Helge Johnsen Tiltaket vil gi mer stabil vannstand i Longvotni. Hydrologiske forhold Steinsdalselvi vil få redusert vassføring fra inntaket og ned til utløpet. Rett oppstrøms utløpet ved Neteland er restvassføringene beregnet til 28 prosent av vann føringen før utbyggingen, som vist i tabellen nedenfor. Restvannføringen vil være ujevnt fordelt over året. Kraftverket vil ha en slukeevne på 10 m 3 /s. Vannstanden i Longvotni vil derfor variere mindre enn normalt da det ikke blir noen vannstandsstigning før tilsiget overstiger slukeevnen. Dette gir en mer stabil vannstand i Longvotni, noe som generelt vil bidra til mindre hyppighet av overvann vinterstid, som igjen kan gi noe mer stabile isforhold. Virkningene for vanntemperatur, lokalklima, grunnvann, flommer, erosjon, resipient- og vannforsyningsinteresser vil bare i liten eller ubetydelig grad bli negativt berørt av tiltaket. Elv Naturlig Etter utbygging Flom-overløp Minste-vannføring Stans ved lavt tilsig Fra rest-feltet Sum m 3 /s % av naturlig Steinsdalselvi 5,05 0,96 0,19 0,04 0,25 1,44 28 10
K R A F T U T BYG G IIN G I TO K AG J E L E T Foto: Geir Helge Johnsen Inngrepsfrie områder vil ikke bli berørt av anleggsarbeid og drift. Grunnvann og landskap Eventuell drenasje av grunnvann som følge av tunnel driften er vurdert ikke å være sannsynlig på grunn av tunnelenes dype beliggenhet. Vanntunnelene vil dessuten stå under trykk i drifts fasen. Landskap. For landskapet i influensområdet vil de største virkningene være knyttet til anleggsarbeidet med trafikk og massedeponering ved Neteland, og i driftsfasen knyttet til sterk reduksjon i vannføringen i fossen i Tokagjelet. Totalt sett er tiltaket vurdert å ha middels negativ konsekvens både i anleggs- og driftsfasen. Tiltaket vil ikke berøre inngrepsfrie områder. Foto: Martina Jelínková 11
K R A F T U T BYG G I N G I TO K AG J E L E T Foto: Geir Helge Johnsen Foto: GEIR HELGE JOHNSEN Foto: FJELLKRAFT Veien i Tokagjelet ble bygget i årene 1903 til 1907. Veien er en turistattraksjon i Hordaland. Naturvern og biologisk mangfold Tiltaks- og influensområdet har liten verdi med hensyn på naturvern interesser. Tiltaket er derfor vurdert å ville få ubetydelige konsekvenser for disse interessene. Biologisk mangfoldinteresser er først og fremst knyttet til bekkekløfta i Tokagjelet og fossesprøytsonen med tilhørende fosseeng og forekomster av rødlistearter, også utenfor gjelet. Foto: WILLEM MATHISEN Stor verdi for biologisk mangfold. Etter en samlet vurdering er området vurdert å ha stor verdi for biologisk mangfold. Ut fra tiltakets omfang vurderes deretter konse kvensene å være små negative i anleggs fasen og middels negative i driftsfasen. Konsekvensene for fisk og ferskvanns biologi er små eller ubetydelige både i anleggs- og driftsfasen. 12
Foto: Martina Jelínková Foto: Geir Helge Johnsen Foto: FJELLKRAFT Kulturminner, kulturmiljø Foto: WILLEM MATHISEN og naturressurser Det er ingen kjente kulturminner i inntaksområdet; konsekvensene er derfor vurdert som ubetydelige. I riggområdet kan det være potensiale for funn, og konsekvensene vurderes som små negative. Vegbygging og tipp området vil være i områder med stort potensiale for funn; konsekvensene er vurdert som middels negative, det samme gjelder virkningene på grunn av redusert vassføring i elva. ubetydelige. For jordbruk vil virkningene i anleggsfasen være små til middels negative på grunn av mye trafikk og uro for husdyr, mens det i driftsfasen vil være små positive virkninger ved at tippen vil gi et betydelig og lettdrevet, nytt jordbruksareal. Virkningene for ferskvannsressurser blir ubetydelige. Tippen vil bli lagt oppå en del av de store løsmasseforekomstene på Neteland; konsekvensene vurderes derfor som middels negative. Naturressurser. Verdiene av naturressursene er vurdert som små. For skog- og utmarkressurser vurderes konse kvensene som små eller 13
KRAFTU T BYG G I N G I TO K AG J E L E T Kraftverket vil tilføre kraftsystemet anslagsvis 81 GWh ren og fornybar energi til en kostnad som er lavere enn for sammenlignbare alternativer. 14
15 Foto: Geir Helge Johnsen
K R A F T U T BYG G I N G I TO K AG J E L E T Foto: FJELLKRAFT Utbyggingsstrekningen er lite tilgjengelig for ferdsel, og konsekvensene av inngrepet er vurdert som små eller ubetydelige. Friluftsliv og reiseliv Foto: THOR ØSTBYE Verdien av området for friluftsliv og ferdsel er høy. Inngrepet vil gi redusert vannføring i fossen i Tokagjelet, noe som vil gi redusert opplevelse av fossen ved ferdsel langs den gamle veien fra Neteland til Kvamskogen. Fossen er bare i beskjeden grad synlig ved ferdsel langs eksisterende vei. Utbyggingsstrekningen er lite tilgjengelig for ferdsel, og konsekvensene av inngrepet er vurdert som små eller ubetydelige, som også for reiseliv, turisme, jakt og fiske. Redusert vannføring. Redusert vassføring i elva kan være positivt på grunn av lengre fiskeperiode og mindre risiko for at hjort blir tatt av vannstrømmen. 16
Foto: FJELLKRAFT Foto: Geir Helge Johnsen Kraftverket vil gi økte skatteinntekter til Kvam herad. Dette er beregnet til totalt 2,2 millioner kroner per år. Samfunn De største samfunnsmessige virkningene vil genereres i anleggsfasen. De sysselsettingsmessige virkningene vurderes som små/middels positive. I driftsfasen vil sysselsettingsvirkningene og konsumvirkningene fra kraft verket være beskjedne. For den enkelte fallrettseier vil kraftverket imidlertid gi inntekter i form av fallrettsleie, og dette vil øke etter spørselen etter varer og tjenester lokalt. Dette kan også være med på å styrke muligheten for lønnsom drift av de brukene som berøres. Kraftverket vil gi økte skatteinntekter til Kvam herad. Dette er beregnet til totalt 2,2 millioner kroner per år, og er forventet å ha en positiv påvirkning på Kvam kommunes økonomi. Det er ikke forventet at kraftverket vil ha noen vesentlig innvirkning på befolkningsutvikling og bosetning i kommunen, med unntak at mulige positive konsekvenser for de bruk som disponerer fallrettene. Tungtransport i anleggsfase. Noen negative sosiale og helsemessige konsekvenser er knyttet til tungtransport forbi bebyggelse i anleggsfasen. I drifts fasen vil det ikke være noen negative konsekvenser av slik art. Kraftverket vil tilføre kraftsystemet anslagsvis 81 GWh ren og fornybar energi til en kostnad som er lavere enn for sammenlignbare alternativ. 17
K R A F T U T BYG G I N G I TO K AG J E L E T Inngrep vil bli arrondert og sårskader reparert med bistand fra sakkyndige, blant annet NVE. Avbøtende tiltak Fjellkraft foreslår flere avbøtende tiltak for å redusere de negative konse kvensene av en utbygging av Tokagjelet kraftverk. Det vil bli lagt opp til tiltak i anleggs- og driftsfasen for å redusere ulempene ved utbyggingen for miljøet og allmenne interesser. Inngrep vil bli arrondert og sårskader reparert med bistand fra sakkyndige, blant annet NVE. Dette gjelder tipper, massetak, vegskråninger med mer. Kraft stasjonen vil bli bygget i fjell slik at støyforstyrrelsen blir minimal. Veger bygges så langt mulig med beskjedne masseforflyttinger. Tippene er plassert i samråd med grunneierne, og på en måte som gir positive effekter de berørte brukene. Minstevannføring. Det søkes om slipp av minstevann føring på 330 liter per sekund i sommerhalvåret og 150 liter per sekund i vinterhalvåret. Dette tilsvarer fem percentilen for henholdsvis sommer og vinter. Dette vil redusere de negative konsekvensene for biologisk mangfold, og opprettholde noe av det visuelle inntrykket av elven. Forbislippingsventil. Kraftverket planlegges med auto matisk forbislippingsventil som sikrer vanntilførsel til anadrom strekning nedstrøms kraftverket. Dette forhindrer stranding av fisk ved stopp av kraftverket. Landskap. Overskuddsmassene vil plasseres slik at det effektive jord bruksarealet på Neteland øker. Vannkvalitet. Overskuddsmasser plasseres i god avstand til elven. Det kan være aktuelt med sedimentering og/eller filtrering av avløpsvann fra anlegget. 18
Foto: WILLEM MATHIESEN Søknad for Tokagjelet kraftverk med tilhørende konsekvensutredninger er nå oversendt NVE. Videre saksgang Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken sentralt. Behandling av vassdragsreguleringssaker skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen. Meldingen ble sendt på høring i juni 2007. Meldingsfasen ble avsluttet da NVE fastsatte program for konsekvensutredningene 18. juli 2008. Fase 2 utredningsfasen. I denne fasen ble konse kvensene utredet i samsvar med det fastsatte utrednings programmet, og de teknisk/-økonomiske planene utviklet videre på bakgrunn av innspill fra utredningene. Fase 3 søknadsfasen. Søknad for Tokagjelet kraftverk med tilhørende konsekvensutredninger er nå oversendt Olje- og Energidepartementet ved NVE, og blir behandlet etter særskilte regler. Når det gjelder kraftledningen er det NVE som er konsesjons givende myndighet. Denne brosjyren orienterer om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknadene bygger på. Det vil bli arrangert et nytt åpent møte. Etter ny høringsrunde og offentlig ettersyn, vil NVE utarbeide sin innstilling i saken og sende denne til OED. Departementet vil deretter sende NVEs innstilling ut på en begrenset hørings runde, før departementets anbefaling i saken blir utformet. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. I konsesjonen fastsettes manøvreringsreglement for inntaksdammen og vilkår for drift av kraftverket, og det kan gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. NVE vil arrangere et offentlig møte på Norheimsund der det vil bli informert om saksgangen og hvor Fjellkraft vil gjøre rede for utbyggings planene og presentere resultatet av konsekvensutredningen. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalaviser. 19
B Spørsmål om saksbehandling kan rettes til: Spørsmål om konsekvensutredningen og opplysninger om de tekniske planene kan rettes til: NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Fjellkraft AS Besøksadresse: Fridtjof Nansens plass 6, 6. etg., 0160 Oslo Postadresse: Postboks 7033 St. Olavs Plass Kontaktperson Jan Sørensen Telefon 22 95 92 11 E-post jaso@nve.no www.nve.no Kontaktperson Torbjørn Sneve Telefon 76 96 11 74 97 70 16 20 E-post torbjorn.sneve@nordkraft.no www.fjellkraft.no Kontaktperson Thorstein Jenssen Telefon 91 15 49 44 E-post tj@fjellkraft.no www.fjellkraft.no Utgiver Fjellkraft AS Fridtjof Nansens plass 6, 6. etg. 0160 Oslo Pb 7033, St. Olavs Plass 0130 Oslo Telefon 23 35 45 50 firmapost@fjellkraft.no www.fjellkraft.no Ansvarlig redaktør Thorstein Jenssen tj@fjellkraft.no Ta kontakt Fjellkraft AS for gjenbruk av innhold: firmapost@fjellkraft.no Design/redigering Lars Brede Grøndahl Foto Geir Helge Johnsen Rådgivende Biologer Willem Mathiesen Norconsult Fjellkraft Lars Brede Grøndahl Martina Jelínková Thor Østbye Trykk/distribusjon Bryne Stavanger Offset AS Trykket på miljøvennlig papir Foto omslag: Willem Mathiesen w 20