FÆRDER BLINK LOGE NR. 48 Færder Sandefjord
Betraktninger Vi er i forventningenes tid. Vinteren har vært lang og hard. Nå ser vi frem til solfylte dager, bare veier og skitne gresstuster som titter opp gjennom saltslammet i veikanten. Vi ønsker oss de første vårtegn! I skrivende stund faller det enda mer snø, og våren synes fortsatt så fjern, så fjern. Men vi vet at når den endelig kommer, når forventningene blir innfridd, blir gleden ved den desto større. I et vennelag forleden ble det snakk om å være økonomisk uavhengig, rett og slett ha noen millioner kroner på bok. Ved nærmere ettertanke er de fleste av oss så godt skodd at vi har meget stor handlefrihet. De som er aktive i arbeidslivet må selvsagt ta hensyn til jobben, men ut over det har vi mulighet til nesten hva det skal være. Litt prioritering må til, det skulle også bare mangle. I samtalens løp dukket flere spørsmål opp: Ville vi blitt noe lykkeligere hvis vi hadde enda bedre råd? Hva ville vi gått glipp av hvis vi var hundre prosent økonomisk uavhengige? Det heter seg at forventning er halve gleden ved å få noe. Vi ville nok blitt enda mer blasert enn vi allerede er. Ville nok mistet noe av forventningens glede ved å måtte spare til noe. Men oppriktig talt er vi ikke allerede der? Jeg kan huske at det før i tiden var vanskelig å finne på gaver til våre foreldre. Gjennom hele livet hadde de spart opp og tilegnet seg det meste av hva de trengte. For noen få år siden hadde vi samme opplevelsen overfor våre voksne barn. De tjente så godt at de skaffet seg det de hadde behov for selv. Nå opplever vi med svært blandede følelser at situasjonen er den samme overfor barnebarna. De har alt, og det i flere eksemplarer. Fødselsdager er gaveorgier uten at de små, håpefulle lar seg imponere. Med hånden på hjertet er vi ikke kommet for langt nå? Det er vel ingen som tror på evig vekst, at alt skal vokse inn i himmelen. Men tenker vi over at jo høyere fot vi lever på, desto større blir fallhøyden den dagen vi blir innhentet av nedgangstider? Kanskje ble dette litt dystert og moralistisk. Men likevel er det da verdt å tenke over temaet og være takknemlige for vår velstand? Med velstand følger ansvar. red. 2
Skråblikk Når dette leses har vi i vårt forrige logemøte forfremmet to brødre til Den Høye Sannhets Grad. Slike gradspasseringer setter alltid i gang tanker og refleksjoner. Selv om vi alle har hørt teksten i ritualene mange ganger er det i alle fall slik for meg at jeg ofte stanser opp ved enkelte utsagn og må gruble litt ekstra over disse. Nå skal det vel sies at sannhetsbegrepet er noe som store tenkere og filosofer har skrevet bindsterke avhandlinger om. Jeg har slett ikke tenkt å gå dem i næringen. Men jeg har allikevel lyst til å trekke frem en liten, tynn bok jeg engang fant i et antikvariat. Den inneholder tanker fra en kirkefader som levde på det 1400 århundre. Hans navn var Nicolaus Cusanus. Selv 600 år etter hans levetid forbløffes jeg over hvor tidsaktuell på mange måter han er. Ett av hans hovedpoenger er at den som tror seg å kjenne hele sannheten, bokstavelig talt befinner seg i et åndelig mørke. Eller oversatt til et mer begripelig språk den som er skråsikker på at han har rett i alle sine meninger, han er på ville veier. Nå er det vel ikke noe galt i å ha klare meninger. Problemet oppstår vel først hvis man ikke anerkjenner andres rett til å mene noe helt annet. Da er veien kort til fanatisme. Så kanskje skulle vi være enige om at sannhet er et mangfoldig begrep, et begrep vi skal nærme oss med ydmykhet og respekt, i erkjennelsen av at vi bare ser stykkevis og delt som det står i en gammel bok. Logen lærer oss at vi skal strebe etter å være ærlige og sannhetssøkende i all vår ferd. Så lett å være enige i, så vanskelig å etterleve. Men det er lov å prøve! OM 3
Fra Kapellanens stol Hukommelse Jeg tenker meg hukommelsen som en svær kasse eller en kiste. Når vi blir født, er denne vår kasse ganske tom. Vi husker kanskje litt fra vårt liv i mors mage: følelse av sult, varme, uro eller fred, men det er ganske lite i kassa. Etter hvert som vi våkner og vokser kommer det mer oppi der: lukter, lyder, smil, kjærlighet, gleder, men også redsler. Det kommer merkelige ting vi ser omkring i det skremmende lyset som noen ganger forsvinner og blir til mørke. Alt er merkelig og overraskende, for vi ser alt for første gang. Alt går ned i bunnen av kassa som er hukommelsen. Musikk, ord. Alt legger seg oppi der. Men det er plass til mye mer, for det er en svær kasse. Og sånn fortsetter det jo. Dag etter dag. År etter år. Nye opplevelser, nye ting og nye ord: forelskelse, reiser til utlandet, skole, jobb, familie. Opp i kassa med alt sammen. Og lever vi lenge nok blir kassa fullere og fullere og til slutt kan den bli helt full, enda så stor den er. Det begynner å renne over kanten og store begivenheter blir borte. Vi glemmer om vi har spist middag i dag eller hva det var vi spiste. Eller var det i går? Men de tingene og opplevelsene som kom først opp i kassa og som ligger helt på bunnen, de kommer stadig frem i bevistheten etter vert som vi blir eldre. Det er i alle fall slik for meg. Sånn, tror jeg, er hukommelsen. I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Bror Bjørnar, Kapellan 4
Midtsidediktet Herman Wildenvey var en mangfoldig dikter. Dette diktet som først ble publisert i 1911, er kanskje ett av hans mest kjente i den humoristiske sjanger. ANEKDOTE En snekker og nok en snekker satt på stillaset og spaset. Da er det en planke knekker og vipper dem vekk fra stillaset. Og A hugg seg fast med sin hammer, men B la beslag på hans legge, og en vill og evindelig jammer steg opp mot det blå fra dem begge. Og hvinet ble verre og verre, og folk fulgte med dem i jammer'n. Slipp, hylte hammerens herre, slipp, ellers slår jeg med hammer'n. De hang der, gud bedre, og spaset for mengdens beundrende blikke. Men så ble det stilt på stillaset, og plutselig hang de der ikke. Men om det var ham som hang fast, som skal legges til last, eller ham som sa slipp, som slapp, det blir hipp som happ. Og dette vil ergre de store, men enkelte små vil det more. Herman Wildenvey 5
Vi går ombord i loge 48 Færder onsdag 6.april kl.19.00. Kokeriet Thorshøvdi på vei til feltet. Vi får besøk fra Loge Nr. 91 Skaugum hvor Overmester Bjarne Langseth har skrevet bok og kåserer over tittelen: En førstereishistorie Vi går ombord er en åpen Klba. som betyr at du kan invitere med deg venner, slik at de kan oppleve hvordan vi har det i vår loge i sosiale sammenhenger. Til de av våre brødre som er eller har vært sjøfolk ber vi dere om å møte mannsterke. Har du en historie eller en opplevelse du vil dele med oss andre, er du velkommen til det. Vi serverer saltkjøtt og ertær, kaffe og bløtkake til 200,- p.p. Drikke er ikke med i prisen. Meld deg på til Kjell på telefon eller sms 90501387 Innen så fort som mulig. 6
Vi gratulerer våre brødre Ansgar Jensen, som fyller 75 år 4. april Svein Fevang, som også fyller 75 år, men den 7. april Trond Andersson, som fyller 50 år den 26. april Et lite jubileum Med herværende nummer av Færderblink er det ti år siden dette formatet denne utførelsen som du nå holder i hendene, ble introdusert. Frem til da (i 37 år) hadde bladet bestått ev ett eneste A4 ark, kopiert på begge sider. Daværende redaksjon Gunnar Brudal, Arvid Flakstad og Ulf Glende - hadde jobbet et års tid med den nye versjonen. Forsidebildet hadde bror Arvid festet til filmrullen. Og hvilket bilde! Vi kan vel alle istemme en rungende honnør for disse tre kreative brødre som skapte det Blinket vi kjenner i dag. Bror Gunnar er dessverre ikke lenger blant oss, men Arvid og Ulf er såvisst oppegående. I denne sammenheng ville det vært feil å ikke nevne Blinkets skaper, bror Kristian Jansen. Som tidligere sjøfarer og aktiv i Sjømannskirken, så han viktigheten av å gi våre uteseilende brødre løpende informasjon om hva som skjedde i logen. Den siste av gamlekara våre er bror Harald Hansen. Han ble innviet 14.5.1964, og så reiste han ut.... Han forteller at Færderblink var av uvurderlig betydning for hans tilhørighet til loge Færder. I 2007 skrev bror Harald følgende til Blinket: Færderblink har jeg mye godt å si om. Spesielt da jeg seilte til sjøs og fikk det tilsendt så jeg kunne følge med på hvad logen foretok seg, og det hadde mye å si for meg. Jeg var engang sammen med en kaptein som også var logebror, men i en annen loge. Den logen hadde ikke noget Blink, så når vi hadde fått post, så kom han og ropte størmann, størmann, har Blinket kommet? og var det ikke kommet, så ble han skuffet. 7
Hva har hendt siden sist Ved bror Svein 40 års Veteranjuvel ble tildelt bror Arvid Flakstad onsdag 16. februar. Det var gledelig mange som hadde møtt opp for å delta i tildelingen av dette hederstegnet til bror Arvid. Hans vita som logebror er virkelig imponerende. Han har gjort og gjør en formidabel innsats. På sin lune og rolige måte er han med og trekker i trådene. I selskapslokalene var det dekket og duket for et hyggelig brodermåltid. Det var mange taler, og bror Arvid fikk den ros som han så vel har fortjent. En stor logekveld. Så var det vinterferie. Klubbaften med damer var det 2. mars. Dette ble en knall suksess med omkring 75 brødre og ledsagere som møtte til en fin kveld med god mat og flott underholdning. Tone Krohn og Ellen Lohne fant frem den ene godbiten etter den andre. Folkemusikk og viser fra Vestfold er ikke det vi hører mest av, heller ikke alle hadde hørt og sett revyen om Greta Molander og hennes meritter som rallykjører. Morsomt var det også å høre nye instrumenter bli brukt. En stor takk til komiteen som fikk til denne kvelden. Hva hender utover våren.? 16. mars er det klubbaften. Vi skal få se flere lokalhistoriske filmer, blant annet den helt nye filmen om Jotun. Dette er for øvrig utgivelsesdagen for herværende nummer av Færderblink. På grunn av sen påske og visse andre forhold har redaksjonen valgt å forskyve utgivelsen av nummer 2, 3 og 4 en anelse ut fra normalen. Vi håper dere lesere har forståelse for dette. Til gjengjeld lover vi å ikke øke abonnementsprisen med det første... 23. mars blir en stor dag. Vi møter i galla og gleder oss til å tildele en bror juvel og fortjent heder for 50 års tjeneste i loge og Orden. Som om dette ikke var nok, så skal vi også forfremme brødre til Den Edle Kjærlighets Grad. Vi ser frem til fine seremonier. 6. april går vi ombord. Dette er et av vårens fine klubbaften arrangementer. Ertesuppe, saltkjøtt og flesk er mat vi har lært å nyte i godt lag med brødre og kanskje venner? Denne kvelden setter vi gjerne av. Vanlig, pent antrekk. 8
13. april er det Innvielse og selvfølgelig galla. Vi gleder oss til å ønske nok en ny bror velkommen til Odd Fellow Ordenen og til loge Færder. Det er godt å se at det gror i logens spor og at vi lykkes med rekrutteringen. Brødre av alle grader kan delta. 27. april er det også galla. Da skal vi også hedre to av våre trofaste brødre med velfortjente 40 års veteranjuveler. Møt opp og vær med på å gjøre kvelden til et fint minne for våre veteraner og for oss selv. Møtet holdes i Troskapsgraden, så alle brødrene kan delta. Denne dagen utkommer vårnummeret av Færderblink. 4. mai er det arbeidsmøte. Vi tar på oss blådressen og møter til forberedelsen til et nytt embedsmannskollegium. Vi skal foreta første gangs nominasjon etter innstilling fra Nominasjonsnevnden. Denne sekvensen foregår i Den Høye Sannhets Grad, men den er ganske kort. Vi anmoder derfor brødre av alle grader om å møte opp og delta i den øvrige delen av møtet. 18. mai vil kanskje være dagen derpå for noen. For oss derimot blir det en høytidsdag da vi igjen kler oss i galla. Anledningen er tildeling av 50 års Veteranjuvel til en av våre brødre. Det blir også en sekvens med annen gangs nominasjon og valg av embedsmenn til vårt nye Kollegium. Dette skjer med logen satt i Den Høye Sannhets Grad, som våre lover krever. Med dette er vinter/vårens ordinære møteprogram over. Men fortvil ikke vi skal treffes og ha det hyggelig på forsommeren også. 18. juni samles vi til låvefest hos Frøydis og bror Kåre på Berge i Kodal. Her bruker det å bli høy stemning og mye moro. Merk av dagen på kalenderen for deg og din kjære, eller kom alene. Egen innbydelse blir sendt ut, og kanskje blir det ordnet med felles transport...? Etter dette blir det logeferie helt frem til Embedsmannsinstallasjonen den 24. august. Tenk på at når neste utgave av Blinket utkommer, så er det april/mainummeret. DA er våren her og snøen skal være borte. Alt sammen! 9
Termin- og menyliste 23.03. = + og 50 års Ve.ju. Galla. Svinefilet Oscar med isvann, kaffe. Kr. 160,- 06.04. Vi går ombord. Ertesuppe, saltkjøtt og flesk. Bløtkake og kaffe. Kr. 200,- Drikke kommer i tillegg. 13.04. O + galla. Torsk med isvann, kaffe. Kr. 190,- 27.04. 40 års Ve.ju. Galla Rødvinsmarinert oksestek med isvann, kaffe. Kr. 150,- 04.05. O arbeidsmøte. 1. gangs nom. av embedsmenn. Snitter og kaffe. Kr. 90,- Det er uviktig hva man mener. Det er viktig hvordan man mener det Piet Hein Færderblink finner du på nettet: www.oddfellow.no klikk videre på loger/færder48/færderblink April/mainummeret av Blinket utkommer 27.04. Siste frist for innlevering av materiell til det nummeret er 17.04.(Palmesøndag!) Har du noe på hjertet? Skriv da vel. ================================================ Færder Blink: Organ for Loge nr. 48 Færder Redaktør og layout: Henning Aasen, odhennin@online.no Skribent: Bjørn Stensrud, bjornstens@hotmail.com Skribent: Svein Heggem lsheggem@frisurf.no Distribusjon: Asle Amundsen, asle.amundsen@sandefjordbredband.net Webansvarlig: Tor Bjørge, tor.bjorge@netcom.no Adresseendringer mm. sendes Sekr. of48sekr@oddfellow.no eller tlf. 911 30 456. 10
Sistesiden ved bror Svein Det foregår så mye nå til dags. Presidenter går og folket jubler, men det er vanskelig å bygge pyramider. Jeg har lyst til å gi dere Andrè Bjerkes Pyramiden I Egypten bodde egypterne for lenge, lenge siden. De bygget så høyt, egypterne, og vet du hvordan egypterne bygget pyramiden? De tenkte som så, egypterne: Av stener bygger vi den. Vi samler sten: først èn, så èn, og enda flere siden, og legger sten på sten på sten, så har vi pyramiden! Men der tok de feil, egypterne, ja, skammelig feil, egypterne, for stenen var så tung og svær at ingen kunne få lagt den der, nei ikke engang egypterne! Da var det at en av egypterne, den klokeste mann av egypterne, fikk en idè, han sa: Vi vil forsøke det med fløytespill, så får vi pyramiden til. Det sa han til egypterne. Så spilte de fløyte, egypterne, ti tusen fløyter, egypterne, og stenene gikk for full musikk til værs, først èn, så èn, så èn, og enda flere siden, og la seg flyvende sten på sten og ble til pyramiden! De fikk det til, egypterne, med fløytespill, egypterne, engang i egyptertiden. Nå vet du hvordan egypterne fikk bygget pyramiden. Det var den gang og ikke nå. Jeg sitter med et stort ønske at det skulle være like enkelt nå også. Tenk dere ti tusen fløyter på Tahir plassen og så flyr brosteinen tilbake på sin plass i gaten. Vi går en spennende tid i møte. Demokrati blir ikke til over natten, tror jeg, og slettes ikke i et land med så mange faraoer og maktsyke ledere. Andrè Bjerke hadde nok en drøm om at de titusener av slaver som engang bygget pyramiden hadde vært byttet ut med fløytespillere. Vi som bor her oppe i det kalde nord, kan bare ønske egypterne lykke til med det prosjektet som de har satt i gang, uten å måtte foreta en ny flukt ut av Egypt. 11