Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune.

Kombinert MOM B- og MOM C - undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 629

Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kombinert MOM B- og MOM C -undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. FORFATTERE: Knut Børsheim, Bjarte Tveranger, Geir Helge Johnsen og Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Radøy Laks AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 2002 2002 10. mars 2003 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 629 36 ISBN 82-7658-204-4. EMNEORD: - Oppdrettslokalitet i sjø - MOM B-lokalitetsundersøkelse - MOM C-resipientundersøkelse - Radøy kommune SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-03 Bergen Foretaksnummer 843667082-MVA www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: post@radgivende-biologer.no

FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Radøy Laks AS utført en kombinert MOM B- og MOM C -undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten Hoplandsosen i Radøy kommune. Resipientundersøkelsen er begrunnet i pålegg fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i brev datert 17. august 1998 i forbindelse med at det er gitt utslippstillatelse for et volum på 24 000 m³ på lokaliteten. I tillegg ønsket Radøy Laks AS at det ble gjennomført en MOM B-undersøkelse på selve lokaliteten for å få vurdert den lokale belastningen opp mot det eventuelle regionale påvirkningen. Denne rapporten presenterer resultatene fra undersøkelsen, som inkluderer innsamling av vannprøver og sediment, samt innsamling av bunndyr i det aktuelle området den 19. november 2002. De innsamlete sedimentprøvene og vannprøvene er analysert ved Chemlab Services AS, bunndyrprøvene er sortert av Randi Lund og undersøkt av Lindesnes Biolab ved cand.scient. Inger Dagny Saanum, mens kornfordeling i sedimentet er analysert ved Seksjon for anvendt miljøforskning, Unifob, Universitetet i Bergen. Hydrografiske profiler ble innsamlet med et nedsenkbart YSI-instrument, og sjøområdet er loddet opp med Olex integrert digitalt sjøkart med GPS-posisjonering og ekkolodd. Rådgivende Biologer takker de ansatte ved anlegget for assistanse i forbindelse med gjennomføringen. En takker også Bjørn Strømsnes for tilgang til båt ved befaringen. Til slutt en takk til Radøy Laks AS for oppdraget. Bergen, 10. mars 2003 INNHOLDSLISTE Forord og innholdsliste... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Område- og lokalitetsbeskrivelse... 7 Anlegget... 10 Metode... 11 Miljøtilstanden høsten 2002... 16 MOM B-lokalitetsundersøkelse... 16 MOM C-resipientundersøkelse... 22 Diskusjon... 29 Referanser... 34 Vedleggstabell fauna... 35 Rådgivende Biologer AS -2-

SAMMENDRAG Børsheim, K., B. Tveranger, G.H. Johnsen & E. Brekke 2002. Kombinert MOM B og MOM C -undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Jibbersholmane og resipienten i Hoplandsosen i Radøy kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 629, 36 sider, ISBN 82-7658-204-4. På oppdrag fra Radøy Laks AS utførte Rådgivende Biologer AS en miljøundersøkelse på lokaliteten Jibbersholmane og i resipienten i Hoplandsosen 19. november 2002. MOM B-undersøkelsen på lokaliteten og MOM C-undersøkelsen i resipienten er utført etter Norsk Standard 9410. Den aktuelle lokaliteten er kystnær og ligger ved Jibbersholmane i Hoplandsosen på nordsiden av Radøy, ut mot det eksponerte sjøområdet i overgangen mellom Hjeltefjorden og Fedjefjorden. Det er trolig gode strømforhold i Hoplandsosen på grunn av tidevannstransporten inn til det store Lurefjordbassenget gjennom Fosnstraumen. Anlegget er plassert ca 400 meter rett nord for Rossnesets vestligste punkt. Hoveddypet under anlegget ligger mellom 85 og 95 meter, og mot nord skråner bunnen svakt og jevnt nedover tilsynelatende uten terskler mot en dyprenne på ca 1 m dyp ca 140 m nord for anlegget. Denne dyprennen er ca 700 meter lang (dyp over 1 meter) og går parallelt med Hoplandsosens lengderetning. En terskel på ca 73 meters dyp går omtrent midt mellom Taraskjær og Færøy ca 5 m nordnordvest for anlegget. Bunnforholdene i sørlig og østlig retning fra anlegget karakteriseres av grunnere områder. Anlegget er et Procean stålanlegg bestående av 6 merder på x meter. Fisken i anlegget ble satt ut høsten 2001. Den totale biomassen i anlegget var på prøvetakingstidspunktet ca 830 tonn, og fisken var jevnt fordelt i merdene både med hensyn på gjennomsnittsvekt og antall fisk pr. merd. MOM B-lokalitetsundersøkelsen viste at lokaliteten på prøvetakingstidspunktet ble vurdert til tilstand 2 = middels belastet. Mesteparten av lokaliteten er dekket av et lag med primærsediment, som for det meste består av noe finkornet sand og et stort innslag av silt. Grabben var generelt 2/5 - ¾ full, og konsistensen varierte fra fast til myk. Det var noe til sterk lukt i de fleste prøvene, men ikke gassdannelse i noen av dem. Fargen var i hovedsak en mellomting mellom grått og svart, der den øvre delen av prøven oftest var noe mørkere. Nesten alle prøvene var noe påvirket av oppdrettsvirksomheten, men slamlaget på lokaliteten var tynt (for det meste under 2 cm). Det var dyr i 8 av 10 prøver. MOM C-resipietundersøkelsen i Hoplandsosen viser at det var mest sedimenterende forhold på prøvestedet C1 som lå lengst vekke fra anlegget (300 m øst i dyprennen). Sedimentet var finkornet (85 % silt+leire) med et noe lavt tørrstoffinnhold (36,6 %) og høyt glødetap (12,7 %), tilsvarende et (normalisert) TOC innhold på 53,5 mg C/g (SFTs tilstandsklasse V = meget dårlig ). Prøvestedet C2 som lå nærmere anlegget (1 m) og vest i dyprennen hadde mindre sedimenterende forhold ved bunnen. Den finkornete andelen av sediment var vesentlig lavere (53 % silt+leire) med et høyere tørrstoffinnhold (47,8 %), relativt lavt glødetap (6,7 %), tilsvarende et (normalisert) TOC innhold på 35,3 mg C/g (SFTs tilstandsklasse IV = dårlig ). En analyse av bunnfauna på prøvested C1 og C2 ga en Shannon-Wiener diversitetsindeks på henholdvis 3,82 og 4,36, noe som gir dyresamfunnet i resipienten øst og vest i dyprennen i Hoplandsosen henholdsvis tilstandsklasse God og Meget god. Prøvestedet C3 helt inntil anlegget hadde best sedimentkvalitet. Den finkornete andelen av sediment var lavest (51 % silt+leire) med det høyeste tørrstoffinnholdet (58,6 %), og det laveste glødetapet (3,97 %), tilsvarende et (normalisert) TOC innhold på 24,6 mg C/g (SFTs tilstandsklasse II = god ). Det var mye dyr i prøven, som var totalt dominert av Capitella capitata, (95 %), og dette gir dyresamfunnet i anleggets nærsone like inntil anlegget miljøtilstand 3. Det var høy biologisk aktivitet i sediementet like inntil anlegget. Resultatene fra undersøkelsene viser at den lokale belastningen ikke overgår lokalitetens bæreevne, og at nedbrytningen av organisk avfall er effektiv og i balanse med den organiske tilførselen fra anlegget. Det svært høye individantallet av dyr i nærsonen tilsier en effektiv nedbrytning og omrøring av sedimentene. Det kan ikke påvises at oppdrettsaktiviteten har påvirket kvaliteten på dyresamfunnet i resipienten negativt. Det er grunn til å tro at med den nåværende plassering av anlegget, så kan produksjonen økes betydelig uten at dette vil påvirke lokaliteten eller resipienten negativt. Rådgivende Biologer AS -3-

INNLEDNING Valg av lokalitet har etter hvert blitt en kritisk suksessfaktor for å oppnå vellykket driftsresultat all den tid det i de senere årene har gått mot en stadig større konsentrasjon av volum og biomasse pr lokalitet. Dette stiller større krav til strømforhold og dybde på lokaliteten, bunntopografi, samt lokaliteten og området rundt sin evne til å omsette det tilførte materialet fra anlegget. Det er et mål at oppdrettsaktiviteten ikke skal påføre det ytre miljø skade og påvirkning utover det som er akseptert i etablerte standarder og normer for næringen, slik som blant annet definert i NS 9410, Miljøovervåking av marine matfiskanlegg. Minimumsbehovet for strøm i et anlegg er avhengig av temperaturen i sjøen, årstid, fiskemengde i anlegget, fòringen, tetthet i merdene, dybde på nøtene, om nøtene er rene, anleggets plassering i forhold til strømretning, osv. For lite strøm medfører oksygensvikt samt opphoping av ammoniakk ut over anbefalte grenseverdier i merdene. Spesielt kritiske perioder har en om sommeren og et stykke utover høsten (ut september) med høy temperatur i sjøen kombinert med lite oksygen tidlig om morgenen før algeblomstringen starter (oksygen blir forbrukt av algene i mørket). LOKALITETSTYPER Oppdrettslokaliteter og sjøresipienter langs kysten av Vestlandet kan generelt deles i fire hovedtyper: 1) Fjorder og poller, 2) strømsund, 3) viker og bukter eller 4) åpne sjøområder. Disse forskjellige områdetypene skiller seg fra hverandre på grunnlag av topografiske forhold, noe som medfører at vannmassene har forskjellige utskiftings- og sjiktingsforhold på de ulike dyp. Dette er avgjørende for de lokale sedimentasjonsforholdene, noe som blir lagt vekt på ved vurdering av resipientforhold og lokal påvirkning av eventuelle utslipp til de ulike typene sjøområde. På steder med god overflatestrøm og dermed stor vannutskifting i overflatevannmassene, vil tilførsler av oppløst næringsstoff raskt bli ført bort. Tilførsler av organisk stoff synker ned og vil sedimentere avhengig av strømforholdene lenger nede i vannsøylen. Vi snakker da om spredningsstrøm i vannmassene under overflaten, og denne er avgjørende for om tilførsler vil påvirke lokalitetene. Fjorder og poller er pr. definisjon skilt fra de tilgrensende utenforliggende sjøområdene med en terskel i munningen/utløpet. Dette gjør at vannmassene innenfor ofte er sjiktet, der dypvannet som er innestengt bak terskelen, kan være stagnerende, mens overflatevannet hyppig blir skiftet ut fordi tidevannet to ganger daglig strømmer fritt inn og ut. I de store fjordene vil dypvannet utgjøre svært store volum, og dypene kan være på mange hundre meter. I det stabile dypvannet innenfor tersklene i fjordene i slike sjøbasseng, er tettheten vanligvis større enn i det daglig innstrømmende tidevannet, og her foregår det to viktige prosesser. For det første blir oksygenet i vannmassene jevnt forbrukt på grunn av biologisk aktivitet knyttet til nedbryting av tilført organisk materiale. For det andre skjer det en jevn tetthetsreduksjon i dypvannet på grunn av daglig påvirkning fra det inn- og utstrømmende tidevannet. Dersom munningen er kanalformet, vil det inn- og utstrømmende tidevannet kunne få en betydelig fart, og påvirkningen på de underliggende vannmassene vil kunne bli stor. Når tettheten i dypvannet har blitt så lav at den tilsvarer tettheten til tidevannet, kan dypvannet bli skiftet ut med tilførsel av friskt vann helt til bunns i bassenget. Utskifting av dypvannet kan også skje vinterstid. Når tyngre og saltere vannmasser kommer nærmere overflaten i sjøområdene langs kysten, fordi ferskvannspåvirkningen til kystområdene da er liten og brakkvannslaget blir tynnere, vil dette tyngre vannet kunne bidra til fullstendig utskifting av dypvannet innenfor terskelen, dersom det kommer opp over terskelnivå. Hyppigheten av slike utskiftninger avhenger i stor grad av dypet til terskelen, - dess grunnere terskel, dess sjeldnere har man utskiftninger av denne typen. I slike innestengte dypvannsområder, som altså finnes naturlig i alle fjorder under terskelnivået til fjorden, vil balansen mellom disse to nevnte prosessene avgjøre miljøtilstanden i dypvannet. Dersom oksygenforbruket er stort grunnet store tilførsler, slik at oksygenet blir brukt opp raskere enn Rådgivende Biologer AS -4-

tidsintervallet mellom dypvannsutskiftingene, vil det oppstå oksygenfrie forhold med danning av hydrogensulfid i dypvannet. Under slike forhold er den biologiske aktiviteten mye lavere, slik at nedbryting av organisk materiale blir sterkt redusert. Motsatt vil man hele tiden ha oksygen i dypvannet dersom oksygenforbruket i dypvannet enten er lavt eller tidsintervallet mellom dypvannsutskiftingene er kort. Det er utviklet modeller for teoretisk beregning av balansen mellom disse to forholdene (Stigebrandt 1992). Strømsund omfatter ofte trange, nesten kanal-lignende nord-sør gående områder der tidevannsstrømmen periodevis er svært sterk. Dersom slike strømsund er grunne, vil man kunne ha en fullstendig utskifting av vannmassene helt til bunns, men vanligvis er det mindre sterk strøm nedover i dypet. Det vil imidlertid bare være høye strømhastigheter i avgrensede tidsperioder, og innimellom tidevannsstrømmen vil det kunne være strømstille. Grunne strømsund vil vanligvis ha en svært god resipientkapasitet, fordi selv betydelige tilførsler vil bli spredd utover store områder, mens dypere strømsund vil ha sedimenterende forhold i dypet i de periodene vannhastigheten er mindre. Den lokale påvirkningen av utslipp vil derfor variere avhengig av dypet til sundet. Større sjøområder kan også ha karakter av strømsund i overflaten, mens de kan ha relativt grunne terskler i begge ender og dermed ha egenskaper av fjorder med tilhørende stagnerende dypvann under terskelnivå. Slike større områder vil også ha sedimenterende forhold og kunne ha lokal påvirkning av utslipp. Innslaget av strømstille perioder mellom tidevannsstrømmene i slike strømsund, gjør at en kan risikere at fisken i lengre perioder svømmer i tilnærmet det samme vannet. Pulsvis vannutskiftingsstrøm på slike lokaliteter gir ikke kontinuerlig utskifting av vannet i anlegget. Dette trenger ikke være kritisk i den kalde årstiden, men i perioder med høy temperatur i sjøen og mye fisk i anlegget og intensiv fôring, vil fisken kunne få tilført for lite oksygen. Dette vil i særlige tilfeller kunne virke negativt inn på fiskens vekst og trivsel. Bukter og viker viser til lokale områder som gjerne ligger i tilknytning til enten større fjorder, strømsund eller åpne havområder. Buktene og vikene blir skilt fra poller ved at de ikke er fraskilt fra de utenforliggende sjøområdene med noen terskel, og derfor ikke har stagnerende dypvann ved bunnen. Vanligvis vil derfor en bukt / vik ha skrånende bunn fra land og utover mot det utenforliggende området, slik at også de dypere delene av vannsøyla her blir skiftet ut. Slike områder har relativt god resipientkapasitet, selv om et utslipp vil kunne ha en lokal miljøeffekt på lokaliteten avhengig av den lokale bunntopografien og strømforholdene. Åpne havområder ligger utenfor tersklene til de store fjordene, vest i havet. Her er det store dyp og jevn utskifting av vannmassene uten stagnerende dypvann mot bunnen. Her er resipientforholdene svært gode, og et eventuelt utslipp vil ikke ha noen innvirkning på miljøet ved utslippet. LOKAL BELASTNING Ved alle vurderinger av belastning må man skille mellom det som utgjør en lokal punktbelastning på en oppdrettslokalitet og det som resipienten regionalt har kapasitet til å omsette av organisk materiale før den blir overbelastet. Uansett om resipienten har god kapasitet, så vil bæreevnen til selve lokaliteten i stor grad være avhengig av terrenget ved bunnen, dybdeforholdene og strømforholdene i vannsøyla. Når belastningen på en lokalitet er i likevekt med omsetningen i sedimentene under oppdrettsanlegget, betyr det at den tilførte mengden organisk materiale blir brutt ned og omsatt i sedimentene, i all hovedsak av bunngravende dyr. Forholdsvis store mengder sediment kan omsettes på lokaliteter der man har en rik bunnfauna, har strøm ved bunnen som medfører jevn tilførsel av oksygen, og som også sprer avfallet fra anlegget ut over et større område. Dersom belastningen fra anlegget er større enn det lokaliteten kan omsette, vil sedimentene bygge seg opp under anlegget, de blir surere, oksygenmengden blir redusert, og bunnfauna som er lite tolerant for miljøforandringer forsvinner. De dyrene som tåler større miljøforandringer blir værende inntil sedimentene er så sure og oksygenfattige at disse dyrene også må gi tapt. Det er svært uheldig å ikke ha Rådgivende Biologer AS -5-

bunngravende dyr på bunnen under merdene, fordi mesteparten av nedbrytingsprosessene da stopper opp. Graveaktiviteten til dyrene skaper omrøring og tilfører sedimentet vann og oksygen. Dyrene konsumerer sedimentet, bryter det ned og omdanner det. Når dyrene forsvinner, er det bare den bakterielle nedbrytinga som fortsetter, noe som går vesentlig langsommere. Da skal det bare små tilførsler til før sedimenthaugene bygger seg opp under merdene. Erfaring viser at fjordlokaliteter er mer utsatt for punktbelastning enn drift på mer kystnære lokaliteter, og det medfører at disse lett blir overbelastet. I store og dype fjorder kan belastningen være et lokalt problem for oppdretter, mens det regionalt utgjør et lite problem for resipienten. Årsaken til at bunnen på fjordlokaliteter lettere blir overbelastet, skyldes både at det generelt er mindre spredningsstrøm nedover i vannmassene og at bunnen ofte består av fjell uten særlig mye opprinnelig sediment. En kystlokalitet har som oftest sedimentbunn og god spredningsstrøm nedover i vannmassene, og i strømsund har man derfor ofte svært gode lokaliteter med sedimentbunn og liten lokal påvirkning under anleggene. På typiske fjordlokaliteter har man dessuten ofte bratt stein- og fjellbunn med lite primærsediment, der det i utgangspunktet finnes lite gravende bunnfauna som kan ta seg av nedbryting av avfallet fra anlegget. På denne type bunn vil avfall fra anlegget skli nedover på det bratte berget og lande på hyller og bli liggende i små lommer og groper i terrenget. Når man tar prøver på en slik fjordlokalitet, vil prøven som regel vise dårlige forhold der det er mulig å få opp sediment, mens det 1 2 m fra treffpunktet kan være tilnærmet rent for sediment og avfall. Det prøvematerialet man da får opp, består ofte av oppskrapte sure, brune, løse og luktende sedimenter, som automatisk får en noe høyere poengsum ut fra de formelle MOM B-vurderingskriteriene. Denne type lokaliteter kan derfor lett bli vurdert som overbelastet, og MOMmetodikken bør derfor ikke alltid benyttes slavisk. Det er viktig å tolke resultatene i lys av hvordan lokaliteten er. PÅVIRKNING, TYPE ANLEGG OG DRIFTSSYKLUS I tillegg vil drift i kompaktanlegg bidra til en høyere punktbelastning over et større areal enn drift i plastringer der det gjerne er noe avstand mellom hver ring. På strømsvake lokaliteter vil dette kunne gi store utslag i belastning på en lokalitet, da avfallet stort sett sedimenterer rett under nøtene. På bratte fjordlokaliteter kan denne effekten til en viss grad oppveies ved at en oppnår en viss spredning av avfallet. Ved planlegging av større anlegg i fjordsystemer kan det være fornuftig å vurdere tålegrensen til lokaliteten opp mot valg av anleggstype, plassering av anlegget i forhold til dominerende strømretning, og også å sikre lokaliteten tilstrekkelig hviletid mellom driftsperiodene. Rådgivende Biologer AS -6-

OMRÅDE- OG LOKALITETSBESKRIVELSE Lokaliteten Jibbersholmane ligger nord i Radøy kommune og er en kystnær lokalitet (figur 1). Anlegget er plassert i Hoplandsosen, nordvest for Synnøy og øst for Jibbersholmane (figur 2). I nordvest munner Hoplandsosen ut mot det eksponerte sjøområdet i overgangen mellom Hjeltefjorden og Fedjefjorden. I motsatt og i sørøstlig retning går Hoplandsosen over i Fosnstraumen og videre inn i Lurefjorden, som er et stort og delvis innelukket fjordbaseng. Fosnstraumen og Hoplandsosen er trolig det mest effektive stømsundet mht. vannutskiftning inn mot Lurefjorden. Lurefjorden har et overflateareal på ca 48 km 2 og et totalvolum på ca 5,1 km 3. Vanntransporten inn og ut via Fosnstraumen er følgelig stor, og lokaliteten og området rundt er påvirket av denne tidevannsstrømmen, men samtidig også påvirket av den oceanografiske påvirkningen fra de nære fjord- og havområdene. I området vest for lokaliteten er Hoplandsosen ca. 1 km bred. En rekke mindre holmer og skjær hindrer direkte eksponering fra havet som kommer inn fra vest /nordvest via Fedjeosen. Den eksponerte plasseringen i forhold til strøm og vær gjenspeiler seg i anleggets svært solide konstruksjoner og fortøyningssystem. * Fosnøy Hoplandsosen Rådgivende Biologer AS -7- Kjelstraumen Fonnesstraumen Fosnstraumen 200 * Lurefjorden Radøy 300 Figur 1. Oversiktskart over Fosnøy og nordre deler av Radøy. Plasseringen av lokaliteten ved Jibbersholmane i Hoplandsosen er vist med *`.

75 Fosnøy 1 1 200 1 75 75 75 Svarttskjær 75 1 75 75 75 200 1 Vardholmen 75 1 75 75 73 Tareskjær 75 Jibbersholmene Villøy Færøy Hoplandsosen Rossnes 0 200 400 meter 75 N Synnøy Figur 2. Oversiktskart over Hoplandsosen med avmerkning av lokaliteten ved Jibbersholmane. Anlegget er markert med en svart firkant. Dybdekotene er tegnet etter hydrografisk orginal. Lokaliteten er plassert fra 400 meter rett nord for det vestligste punktet på Rossnes (figur 2). Bunnen under anlegget har et gjennomsnittlig dyp på ca 90 meter. Fra anleggets beliggenhet og innover mot land i sørlig retning er det et grunnere område med kupert bunntopografi. Dette platået ligger på ca 40 meters dyp (figur 3), men dybden varierer en del. Ca meter nord for anlegget går det en dyprenne. Denne dyprennen går omtrent midt i Hoplandsosen og parallelt med Hoplandsosens lengderetning nordvest - sørøst. Denne rennen er på det dypeste ca 1 meter, og rennen strekker seg ca 700 meter forbi anlegget (dyp over 1 meter, figur 3). Figur 3. Utsnitt av Hoplandsosen med inntegnede dybdekoter og plassering av anlegget ved Jibbersholmane. Kartet er tegnet etter hydrografisk original. 5 Jibbers holmene 1 75 5 Galteflaten 5 75 1 0 200 meter 5 N 5 Synnøy Rådgivende Biologer AS -8-

Følger en dyprennen fra utsiden av anlegget og videre utover i nordvestlig retning mot Vardholmen, passerer en et noe grunnere område/terskel på ca 73 meters dyp. Denne terskelen går omtrent midt mellom Taraskjær og Færøy ca 5 m nordnordvest for anlegget (figur 2). Følger en dyprennen fra utsiden av anlegget og innover Hoplandsosen i retning Fosnstraumen, blir strømsundet gradvis smalere og grunnere. I området ved Bukken er Fosnstraumen på det trangeste med en dybde på ca. 20 meter og en bredde på ca 2 meter. Bunnen direkte under anlegget er relativt flat, og anlegget ligger over en hylle med begrenset fall (figur 4). Rett øst for fôrflåten er det litt over 95 m dypt i en liten dypål, mens det like øst for anlegget kortende mot nord stikker fram et undersjøisk nes der det grunnes raskt opp mot en ca 35 m grunn undersjøisk åsrygg ca 90 m øst for anlegget kortende. Likeledes blir det tilsvarende også grunnere i sørlig retning. Mot nord skråner bunnen svakt og jevnt, tilsynelatende uten terskler, ned mot dyprennen, til ca 1 m dyp ca 140 m nord for anlegget. 1 120 105 105 115 110 95 85 75 95 105 95 95 90 90 85 75 65 35 45 75 65 45 85 80 35 95 90 85 65 75 80 N 0 meter Figur 4. Dybdeforholdene under og rundt anlegget ved lokaliteten Jibbersholmane. Kotene er tegnet etter oppmålinger ved hjelp av et Olex integrert ekkolodd, GPS og digitalt sjøkart-system, og på opploddinger som ble foretatt direkte fra anlegget. Rådgivende Biologer AS -9-

ANLEGGET Lokaliteten ved Jibbersholmane har vært i drift siden 1998. Produksjonen foregår i et robust Procean stålanlegg bestående av 6 bur på x meter som ligger parvis langs en midtgang. Oppgitte merdstørrelser er innvendige mål. Anlegget har en tilnærmet rektangulær form, og anleggets ytre mål er ca 52 x 85 meter, jf. figur 5. Anlegget ligger fritt oppankret ca 320 m fra Jibbersholmane i lengderetning nordnordøst - sørsørvest. Helt syd på anleggets langside mot øst ligger det en fôringsflåte. Nøtene i anlegget er 15 meter dype ned til blylinen. Lokalitetens konsesjonsvolum er på 24 000 m 3. Det nåværende anlegget har vært plassert på lokaliteten siden høsten 2001, og avløste da et Nordic anlegg bestående av 8 merder på 15 x 15 meter. På prøvetakingstidspunktet var det fisk i alle 6 merdene. Snittvekten på fisken ved de forskjellige burene varierte fra 2,3 kg til 2,6 kg, og antallet pr merd varierte fra 56.200 til 58.200. Fisken ble satt ut høsten 2001. Totalt var det i anlegget ca 335 000 fisk (01 G høst) med en snittvekt på 2,47 kg, til sammen oppunder 830 tonn. Fôrforbruk og produsert mengde fisk i perioden 1999-2002 frem går av tabell 1. Tabell 1. Anleggets driftshistorikk de siste årene. 1999 2000 2001 Pr. 18.11.2002 Fôrmengde (tonn) 719 692 379 791 Produksjon (tonn) 674 700 319 738 Rådgivende Biologer AS -10-

METODE Det ble gjennomført en kombinert MOM B-undersøkelse på lokaliteten og en MOM C undersøkelse i resipienten i forbindelse med utredningen av anleggets miljøpåvirkning lokalt, i nærsonen og utover i resipienten (tabell 2). MOM (Matfiskanlegg, Overvåking og Modellering) består av et overvåkingsprogram (A, B og C- undersøkelser) og en modell for beregning av lokalitetens bæreevne og fastsetting av lokalitetens produksjonskapasitet. For nærmere beskrivelse av overvåkingsprogrammet vises til «Konsept og revidert utgave av overvåkningsprogrammet 1997» (Hansen m. fl., 1997). Det er nå utarbeidet en Norsk Standard for miljøovervåking av marine matfiskanlegg (NS 9410). Tabell 2. Oversikt over soneinndelingen i MOM systemet. Tabellen beskriver påvirkningskilde og potensiell påvirkning, samt hvilke undersøkelser som inngår i overvåkningen og hvilke typer miljøstandarder som anvendes (fra NS 9410). Nærsone Overgangssone Fjernsone Definisjon Område under og nær et anlegg der det meste av større partikler sedimenterer. Denne strekker seg normalt ikke mer enn 15 meter fra anlegget. Område mellom nærsone og fjernsone der mindre partikler sedimenterer. Område utenfor overgangssonen. Påvirknings -kilde Oppdrettsanlegget. Oppdrettanlegget er hovedpåvirker, men andre kilder kan ha betydning. Oppdrettsanlegget er en av flere kilder. Potensiell påvirkning Store endringer i dyresamfunn og kjemiske forhold i bunnen. Begroing av installasjoner, redusert oksygeninnhold i merdene Gradvis mindre påvirkning Økt primærproduksjon og oksygenforbruk i dypvannet. Overvåkning Primært A og B Primært C Primært C Miljøstandarder Egne grenseverdier gitt i NS 9410 Egne grenseverdier gitt i NS 9410 SFT: Klassefisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann MOM B-undersøkelse på lokaliteten ved Jibbersholmane På lokaliteten Jibbersholmane ble det gjennomført en MOM B-undersøkelse den 19. november 2002 i tråd med metodikk gitt i Norsk Standard, NS 9410. MOM B-undersøkelsene er en enkel trendovervåking av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Dette er undersøkelser som i hovedsak skal beskrive en lokalitet og omfanget av påvirkningen på denne fra fiskeanlegget. Både middeltilstanden for lokaliteten og tilstanden under de forskjellige delene av anlegget blir kartlagt. En MOM B-undersøkelse vurderer altså ikke virkningen på selve resipienten. Det skjer gjennom en MOM C-undersøkelse. Rådgivende Biologer AS -11-

Til prøvetakingen ble det benyttet en 0,028 m² stor van Veen grabb. Det ble tatt prøver på 10 stasjoner for analyse ut fra en standardisert MOM-prøvetakingsmetodikk (figur 5 og tabell 5). Det ble tatt 1-2 grabbhugg på hver stasjon for å få opp en representativ prøve. Ved utvelging av stasjoner ble det tatt hensyn til anleggets utforming, hvor hovedproduksjonen har foregått, og at bunnen under anlegget skråner svakt nedover i anleggets lengderetning mot nornordøst. M5 01 G høst M3 01 G høst M1 01 G høst 1 2 M6 01 G høst 4 3 5 6 M4 01 G høst 8 7 9 10 C3 M2 01 G høst Flåte Figur 5. Oversikt over prøveuttak med plassering av de 10 grabbhuggene som ble tatt 19. november 2002. Posisjoner for grabbhuggene som inngår i MOM B undersøkelsen er avmerket fra 1 til 10. En av de tre prøvestedene som inngår i MOM C undersøkelsen er også avmerket (C3) på denne figuren. Grabbhogg Hvert grabbhugg ble undersøkt med hensyn på tre sedimentparametrer, som alle blir tildelt poeng etter hvor mye sedimentet var påvirket av tilførsler av organisk stoff. Til flere poeng prøven får, til mer påvirket er den. Faunaundersøkelse (gruppe I) blir foretatt som tilstedeværelse eller fravær av dyr større enn 1 mm i sedimentet. Det blir også utført en enkel bestemmelse av organismene på stedet, men det er ikke tatt med prøver til laboratoriet for nærmere bestemmelse. Vurderingen blir gitt 0 eller 1 poeng. Observasjonene av dyr er ikke ment å vere noe annet enn en grov, enkel vurdering av dyresamfunnet i prøvene der både antall arter og antall dyr (spesielt børstemakk) er omtrentlige. Hovedformålet er å vise om en finner dyr, om en finner flere hovedgrupper samt en grov, forenklet fordeling av arter innen hver gruppe. Kjemisk undersøkelse (gruppe II) av surhet (ph) og redokspotensial (Eh) i overflaten av sedimentet blir gitt poeng etter en samlet vurdering av ph og Eh etter nærmere bruksanvisning i NS 9410. Sensorisk undersøkelse (gruppe III) omfatter forekomster av gassbobler, lukt og sedimentets konsistens og farge, samt grabbvolum og tykkelse av deponert slam. Her blir det gitt opp til 4 poeng for hver egenskap. Rådgivende Biologer AS -12-

Vurdering av lokalitetens tilstand blir fastsatt ved samlet vurdering av gruppe I III parametre etter NS 9410. Måling av ph og Eh gir en kjemisk bestemmelse av belastningsgraden i sedimentene. Belastede sedimenter er sure, og i slike sedimenter vil en måle lav ph. I sure sedimenter blir det tilsvarende målt et lavt redokspotensial, noe som er et mål på at det er lite eller ikke noe oksygen i sedimentene. Måling av ph/eh ble gjort ved å åpne en luke i grabben, og så plassere elektrodene forsiktig 1 2 cm nedi sedimentet. ph/eh ble lest av når Eh viste tilnærmet stabil verdi. Utregning av middelverdi gruppe II & III i PRØVESKJEMA Erfaringer med måling av ph/eh har vist at lokaliteter kan få tildelt en dårligere tilstand når en sammenligner med vurderingen av sedimenttilstanden. For å veie opp dette misforholdet slik at en får et riktigere forhold mellom måling av gruppe II parametrer (ph/eh) og gruppe III parametrer (sedimenttilstand), regner en ut middelverdien av disse to gruppene. Det blir gjort ved å slå sammen poengsummen for måling av ph/eh og den korrigerte summen av sedimenttilstanden for hver enkelt prøve, og så dele på to. Gjennomsnittet av disse middelverdiene gir så tilstanden for gruppe II & III, som er grunnlaget for utregning av lokaliteten sin tilstand (se PRØVESKJEMA, tabell 6). I de tilfellene der en ikke har målte verdir av ph/eh benytter en korrigert sum for gruppe III i stedet for middelverdien av gruppe II og III. I de tilfellene der en vurdering av sedimenttilstand for en prøve (gruppe III) gir en høyere poengscore enn vurdering av ph/eh for samme prøve (gruppe II) benytter en korrigert sum for gruppe III i stedet for middelverdien av gruppe II og III dersom det er lite prøvemateriale (under 1/5 grabb). Dette grunngir en med at det metodisk er vanskelig å måle ph/eh der en får opp lite prøvemateriale fordi det er litt tilfeldig om en får elektrodene ned i så lite sediment og får målt ph/eh i sedimentet. Med lite sediment i grabben vil en som oftest måle ph/eh delvis i sedimentet i grabben og delvis i vannet rundt sedimentet, og ph/eh vil da kunne få en høyere verdi i forhold til tilsvarende små prøver der elektrodene treffer sedimentet under måling av ph/eh. Det er således lettere å fastsette rett sedimenttilstand der en har lite prøvemateriale i grabben enn det er å måle rett ph/eh. Selv lite sediment i grabben vil kunne være svart, lukte litt og ha myk konsistens, og således gi poeng ut fra en vurdering av gruppe III, mens en måling av ph/eh i samme prøve vil kunne gi ph på 7,8 8,2 i kombinasjon med Eh over +, og dermed 0 poeng. I de tilfellene en har nok prøvemateriale (> 1/5 grabb) til at en på en tilfredsstillende måte får målt ph/eh, men der prøven er så lite påvirket at ph/eh gir 0 poeng, velger en også å benytte korrigert sum for gruppe III der gruppe III gir poeng. Måling av organisk innhold Der en fikk opp sediment (ca ¼ grabb og mer) ble en del av prøvematerialet tatt ut for å bestemme tørrstoff og glødetap. Formålet er å få et enkelt mål på nivået av totalt organisk karbon (TOC) i sedimentet fra oppdrettslokaliteten. Det foreligger ikke noen formelle krav til måling av TOC i sediment i forbindelse med en MOM B-undersøkelse, men opplysninger om TOC i sedimentet kan være en nyttig og informativ støtteopplysning som en del av totalvurderingen av påvirkningen fra et anlegg på en oppdrettslokalitet. Ved prøvetaking av sediment i sammenheng med resipientundersøkelser skal det ved måling av TOC bli tatt hensyn til mengden finstoff i prøven (SFT 1997). Ved måling av TOC på oppdrettslokaliteter trenger en ikke ta hensyn til mengde finstoff, bl.a. på grunn av det normalt høye innholdet av organisk materiale i prøvene. Omregning mellom glødetap og organisk karbon er derfor foretatt etter formelen: TOC = 0,4 x glødetap. Dette gir et tilstrekkelig og gangbart mål på den organiske belastningen på en oppdrettslokalitet (M. Schaanning, pers. medd.). Rådgivende Biologer AS -13-

MOM C-undersøkelse i resipienten og nærsonen MOM C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). De aktuelle prøvestasjonene er avmerket på figur 6. Hovedbestanddelene i en MOM C -undersøkelse består av en analyse av hydrografi i vannsøylen, næringsrikhet i overflatevannet, sedimentkvalitet (kornfordeling, kjemiske analyser) og bunndyrsamfunnets sammensetning, der både prøvetaking og vurdering utføres etter NS 9410, NS 9422, NS 9423 og i henhold til SFTs klassifisering av miljøkvalitet (SFT 1993; 1997). Figur 6. Prøvetakingsstedene C1 - C3 i MOM C- resipientundersøkelsen i Hoplandsosen i Radøy kommune, 19. november 2002. 5 Jibbers holmane 1 75 C2 C3 5 Galteflaten 5 75 C1 0 1 5 N 200 meter 5 Synnøy Det taes to parallelle grabbprøver med en 0,1 m 2 stor vanveen-grabb som beskrevet i NS 9422 og NS 9423. Hvis grabben er tom, gjøres det et nytt forsøk. Hvis grabben er tom etter også andre forsøk er det sannsynligvis fjellbunn uten akkumulering av organisk materiale. Dersom bunnen er sterkt påvirket med kraftig lukt av hydrogensulfid og uten makrofauna, taes det bare ett grabbhugg. Ett sett prøver taes nedstrøms så nær anlegget som mulig, og ett sett tas i det dypeste partiet i området. Dersom anlegget ligger i en bratt skråning, skal det tas prøver ved foten av skråningen. Når de innsamlede prøvene gir inntrykk av dårlige miljøforhold, skal det tas prøver fra et område som ligger mellom anlegget og det dypeste partiet. I denne undersøkelsen ble det ut fra våre anbefalinger tatt en tredje grabbprøve noe nærmere anlegget. Posisjonene til prøvetakingsstedene er oppgitt i i tabell 3. Tabell 3. Posisjon for prøvetakingsstedene ved MOM C-resipientundersøkelsen ved Jibbersholmane 19.november 2002. Prøvetakingssted C1 C2 C3 Dyp (meter) 130 1 86 Posisjon N: 60 45,109' E: 04 53,667' N: 60 45,180' E: 04 53,244' N: 60 45,088' E: 04 53,310' Rådgivende Biologer AS -14-

Det utføres en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna (dyr større enn 1 mm). Vurderingen av bunndyrsammensetningen gjøres på bakgrunn av diversiteten i prøven. Diversitet omfatter to ting, artsrikdom og jevnhet, (fordelingen av antall individer pr art). Disse to komponentene er sammenfattet i Shannon-Wieners diversitetsindeks (Shannon & Weaver 1949), og denne er brukt for å angi diversitet for de prøvene (C1 og C2) som er tatt i anleggets fjernsone i resipienten: H = -3(P i log 2 [P i ]) der P i =antall av en art / antall organismer i prøven Dersom artsantallet er høyt, og fordelingen mellom artene er jevn, blir verdien på denne indeksen (H ) høy. Dersom en art dominerer og/eller prøven inneholder få arter blir verdien lav. Helt opp til anlegget vil man på grunn av den store lokale påvirkningen ofte kunne finne få arter med ujevn individfordeling i prøvene. Diversitetsindekser blir da lite egnet til å angi miljøtilstand. Helt opp til anlegget (i nærsonen) gjøres vurderingen derfor på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen etter nærmere beskrivelse i NS 9410, (tabell 4), og denne er brukt for å angi diversitet for den prøven (C3) som er tatt like opptil anlegget. Tabell 4. Grenseverdier benyttet i nærsonen til vurdering av prøvestasjonens tilstandsklasse (fra NS 9410). Miljøtilstand 1 -Minst 20 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 ; -Ingen av artene må utgjøre mer enn 65% av det totale individantallet. Miljøtilstand 2-5 til 19 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 ; -Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 ; -Ingen av artene må utgjøre mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3-1 til 4 arter av makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Miljøtilstand 4 (uakseptabel) -Ingen makrofauna (>1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 For vurdring av sedimentkvalitet taes det fra hver prøvestasjon ut prøvemateriale for kornfordelingsanalyse og kjemiske analyser (total organisk karbon (TOC), total nitrogen (totn), fosfor (P), sink (Zn) og kobber (kun i overgangssonen)). Kornfordelingsanalysen måler den relative andelen av leire, silt, sand, og grus i sedimentet og utføres etter standard metoder (NS 9423). Bearbeiding av de resterende kjemiske analysene utføres også i henhold til NS 9423. Temperatur, oksygeninnhold og saltinnhold i vannsøylen ble målt ved hjelp av en YSI 600 XLM nedsenkbar sonde. Overflatevannprøver ble analysert for total fosfor, total nitrogen, fosfat -P og nitrat-n. I forbindelse med MOM C-undersøkelsen blir det også foretatt sensoriske vurderinger av prøvematerialet samt måling av ph/eh på samme måte som ved en MOM B-undersøkelse. Disse opplysningene blir i hovedsak brukt som tilleggsopplysninger for å støtte oppunder en god og helhetlig vurdering av resipienten. Alle resultatene blir vurdert i henhold til SFT s klassifiseringssystem (SFT 1993, 1997). Rådgivende Biologer AS -15-

MILJØTILSTANDEN HØSTEN 2002 MOM B-lokalitetsundersøkelse KARAKTERISTIKK AV PRØVENE. Det var uproblematisk å få opp et representativt prøvemateriale fra lokaliteten (tabell 5). Prøvetakingen viser at mesteparten av lokaliteten er dekket av et lag med primærsediment, som for det meste består av noe finkornet sand og et stort innslag av silt. Også noe skjellsand, grus og småstein framkom etter siling av sedimentet. Grabben var generelt 2/5 - ¾ full, og konsistensen varierte fra fast til myk (tabell 6). Det var noe til sterk lukt i de fleste prøvene, men ikke gassdannelse i noen av dem. Fargen var i hovedsak en mellomting mellom grått og svart, der den øvre delen av prøven oftest var noe mørkere. Nesten alle prøvene var noe påvirket av oppdrettsvirksomheten, men slamlaget på lokaliteten var tynt (for det meste under 2 cm). Tabell 5. SKJEMA FOR PRØVETAKINGSSTED for undersøkelsene 19. november 2002 ved Radøy Laks AS, sin lokalitet ved Jibbersholmane (konsesjonsnr. H/r 3+8) Prøvetakingssted: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dyp (meter) 92 93 93 92 92 91 89 88 86 82 Antall forsøk 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Spontan bobling nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei Bobling ved prøvetaking nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei Bobling i prøve nei nei nei nei nei nei nei nei nei nei Skjellsand litt 5% 20% Primær sediment Grus 15% Sand 40% fin sand % fin sand Silt 40% 80% 80% 80% 60% 80% 80% Leire 10% 10% Mudder/slam 20% 10% 10% 35% % litt 20% litt Fjellbunn ja Steinbunn 5% Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Bløtdyr, antall 2 Mark, antall (ca) 8 30 10-20 5-5 1 - ca 5 10 M. fuliginosus 1 Fôr / fekalier slør ja litt litt slør ja ja litt litt litt Beggiatoa litt fin sand Rådgivende Biologer AS -16-

Stasjon 1 fra 92 m dyp: Ca 1/5 full grabb der prøven var fast, grå, luktfri og bestod av ca 40 % grå, finkornet sand blandet med 40% silt og 20% grus+småstein. Slør av fekalier på toppen. Det var ca 10 dyr i prøven (2 skjell og 8 makker). Stasjon 2, 93 m dyp: Litt over ½ grabb med et noe luktende, mykt og grått materiale hvorav ca 80 % bestod av silt og noen skjellsandrester og på toppen et 2-3 cm brunt og løst slamlag. Det var minst 30 makk i prøven. Stasjon 3, 93 m dyp: Ca ¾ grabb der prøven var fast til myk, grå, luktfri og bestod av ca 80 % silt og 10 % leire med 10 % slam på toppen. Det var ca 10-20 makk i prøven. Stasjon 4, 95 m dyp: Ca 3/5 grabb der prøven var grå og svart, myk og noe luktende bestående av ca 80 % silt og 10 % leire med 10 % slam på toppen (0-1 cm). Det var ca 5 dyr i prøven. Stasjon 5, 92 m dyp: Grabben traff fjellbunn og skrapte med seg et slør av svart organisk materiale. Det var en makk (Malacoceros fuliginosus). Stasjon 6, 91 m dyp: Litt over ½ grabb med et noe til sterkt luktende, mykt og grått materiale hvorav ca 60 % bestod av silt og 5 % var skjellsandrester og på toppen et 4cm brunt og løst slamlag. Det var ca 5 makk i prøven. Stasjon 7, 89 m dyp: Ca 2/5 full grabb med en svart til grå, myk til løs og sterkt luktende prøve bestående av ca % fin sand og på toppen et 4-5 cm tykt slamlag ( %). Det var en makk i prøven. Stasjon 8, 88 m dyp: Ca 1/8 grabb med litt grå, fin sand og noe svart organisk materiale, noe lukt og fast til myk konsistens. Det var ingen dyr i prøven. Stasjon 9, 86 m dyp: Ca ¾ grabb der prøven luktet noe, var grå til svart og fast til myk og bestod av ca 80 % silt og på toppen et 2-3 cm slamlag (20 %) Det var ca 5 makk i prøven. Stasjon 10, 82 m dyp: Litt over ¼ grabb der prøven luktet litt og bestod av ca 20% skjellsand og 80% fin sand. Et ca 1 cm tynt slamlag på toppen av sedimentet. Det var ca 10 makk i prøven. Det er ikke foretatt analyse av kornfordeling av prøvene, og de oppgitte prosentandelene av de ulike fraksjonene i prøvene er basert på visuelle observasjoner og er ikke absolutte målte verdier. De prosentvise anslagene er mer en indikasjon på hvilken type sedimentsammensetning en fant i prøvene. Gruppe I: Fauna Det ble funnet representative dyr i 8 av 10 prøver. Av dyr tilhørende hovedgruppen bløtdyr ble det funnet 2 skjell på stasjon 1. En fant flest dyr tilhørende hovedgruppen børstemakk og antallet varierte fra 1 til ca 30 makk på hver av disse 8 stasjonene. Det var flest individer av makken Capitella capitata, en opportunistisk art som tåler belastede sedimenter, men noen andre arter var også representert. Indeksen for gruppe I er 0,2, og lokaliteten sin miljøtilstand med hensyn til fauna er A, dvs. akseptabel, jf. «prøveskjema» (tabell 6). Rådgivende Biologer AS -17-

Tabell 6. PRØVESKJEMA for undersøkelsene19. november 2002 ved Radøy Laks AS, konsesjonsnr. H/r 3+8 sin lokalitet ved Jibberholmane. Gr Parameter Poeng Prøve nr Indeks 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dyr Ja=0 Nei=1 0 0 0 0 1 0 0 1 0 0 0,2 I Tilstand gruppe I A ph verdi 7,72 7,2 7,48 7,42 6,72 7,13 6,98 7,23 7,35 II Eh verdi -60-96 -120-73 -46-155 -103-159 -63 ph/eh frå figur 1 2 2 2 5 2 3 2 2 2,3333 Tilstand prøve 1 2 2 2 4 2 3 2 2 Tilstand gruppe II 3 Buffertemp: 1,2 o C Sjøvannstemp: 4,6 o C Sedimenttemp:7,6 o C ph sjø: 7.98 Eh sjø: +324 Referanseelektrode: +200 mv Gassbobler Ja=4 Nei=0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Farge Lys/grå=0 0 0 0 0 Brun/svart=2 1 1 1 1 1 1 Ingen=0 0 0 0 Lukt Noko=2 2 2 2 2 2 III Sterk=4 3 4 Fast=0 0 0 Konsistens Mjuk=2 2 1 2 2 1 1 0 Laus=4 3 Rådgivende Biologer AS -18- Grabbvolum <1/4 =0 0 0 0 1/4-3/4 = 1 1 1 1 1 1 1 1 > 3/4 = 2 Tjukkelse 0-2 cm =0 0 0 0 0 0 0 på slamlag 2-8 cm = 2 2 2 2 2 > 8 cm = 4 SUM: 0 8 2 6 0 9 11 4 7 3 Korrigert sum (*0,22) 0 1,76 0,44 1,32 0 1,98 2,42 0,88 1,54 0,66 1,1 Tilstand prøve 1 2 1 2 1 2 3 1 2 1 Tilstand gruppe III 2 Middelverdi gruppe II & III 0,5 1,88 1,22 1,66 0 3,49 2,21 1,94 1,77 1,33 1,6 Tilstand gruppe II & III 2 ph/eh Tilstand Korr.sum Gruppe I Gruppe II & III Lokalitetstilstand Indeks Tilstand A 1, 2, 3 1, 2, 3 < 1,1 1 A 4 4 1,1-2,1 2 4 1, 2 1, 2 2,1-3,1 3 4 3 4 > 3,1 4 4 4 4 LOKALITETENS TILSTAND : 2

Gruppe II: Surhet og elektrodepotensialet - ph/eh Det ble målt ph/eh på 9 av de 10 stasjonene. Lavest ph fant en i prøve nr. 6 med verdi 6,72 og det tilhørende redokspotensiale (Eh) ble avlest til!46 mv etter tillegg for et referanseelektrodepotensial på +200 mv (figur 7). Denne prøven fikk tilstand 4 (uakseptabelt belastet). De resterende prøver hadde ph verdier mellom 6,98 og 7,72 og Eh-verdier mellom-155 og -63. En av prøvene fikk tilstand 1(lite belastet), seks av prøvene fikk tilstand 2 (noe belastet) og prøve nr 8 fikk tilstand 3 (sterkt belastet), basert på gruppe II parameteren (tabell 6). Ut fra poengberegningen i tabell 6 ser en at samlet poengsum for de 9 målte prøvene var 21. Dette gir en indeks på 2,33 når en deler på 9 prøver, og måling av ph og Eh for hele lokaliteten tilsvarer tilstand 3, dvs. at hele lokaliteten vurdert under ett er sterkt belastet ut fra en vurdering av gruppe II parameter. Elektrodepotensial (Eh) 0 - -200 Jibbersholmene 19.nov. 2002 Surhet (ph) 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 Jibbersholmene 19.nov. 2002-300 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Grabb hogg nr 5,5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Grabb hogg nr Figur 7. Elektrodepotensialet (over til venstre), surhet (over til høyre) og forholdet mellom ph og Eh (til høyre) i 9 grabbhugg tatt 19. november 2002. Poengverdi ph/eh 7 6 5 4 3 2 1 0 Jibbersholmene 19. nov. 2002 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Tilstand 4 3 2 1 Grabb hogg nr Gruppe III: Sedimenttilstand To prøver fikk 0 poeng, og de resterende prøvene fikk fra 2 til 11 poeng med hensyn på sedimenttilstanden (tabell 6). Fem prøver havnet i tilstand 1(lite belastet), og fire prøver havnet i tilstand 2 (middels belastet). Prøve nr 7 fikk høyest poengsum og havnet i tilstand 3 (sterkt belastet). Samlet poengsum for samtlige 10 prøver var, og korrigert sum er 11. Dette gir en indeks på 1,1 når en deler på 10 prøver, og sedimenttilstand for hele lokaliteten tilsvarer tilstand 2, dvs at hele lokaliteten vurdert under ett er noe belastet ut fra en vurdering av gruppe III parametrer, jf. tabell 6. Rådgivende Biologer AS -19-

Lokalitetens tilstand Denne regnes ut fra middelverdien av gruppe II og III parametrer (jf. «prøveskjema», tabell 6) Ved utregning av indeksen for gruppe II & III parametrer har en benyttet korrigert sum for gruppe III i stedet for middelverdien av gruppe II & III for prøve nr 5 (se metodekapitlet). Samlet poengsum for middelverdien av samtlige 10 prøver var 16. Dette gir en indeks på 1,6 når en deler på 10 prøver, og tilstanden for gruppe II (ph/eh) og III (sedimenttilstand) vurdert under ett blir dermed 2, dvs at lokaliteten vurdert under ett er middels belastet, jf. «prøveskjema», tabell 6. En oppsummering av sedimenttilstanden for hver enkelt prøve basert på middelverdien av gruppe II og III viser at bunnen under anlegget jevnt over var noenlunde likt belastet på hele lokaliteten (figur 8). Basert på undersøkingen av dyr, ph/eh og sediment er lokaliteten i nest beste tilstandsklasse, dvs tilstand 2. Lokaliteten var på prøvetakingstidspunktet i samsvar med vurderingskriteriene for en MOM B-undersøkelse middels påvirket av oppdrettsvirksomheten. M5 01 G høst 2 M3 01 G høst M1 01 G høst 1 2 2 4 M6 01 G høst M4 01 G høst 2 3 2 2 1 M2 01 G høst Flåte Figur 8. Oversikt over MOM B-tilstand (middelverdien av gruppe II og III parametrer) for de 10 grabbhuggene som ble tatt 19. november 2002. Rådgivende Biologer AS -20-

MÅLING AV ORGANISK KARBON (TOC) I SEDIMENTET Resultatene av målingene av tørrstoffinnhold og glødetap samt beregnet innhold av TOC (organisk karbon) for 8 prøver der en fikk opp tilstrekkelig med sediment satt opp i tabell 7. Det er også ført opp SFT (Statens forurensingstilsyn) sin klassefisering av tilstand for organisk innhold i sediment for prøver tatt i resipienter (Molvær m.fl. 1997). I tabellen har en også satt opp MOM B-tilstand for den enkelte prøve ut fra en middelverdi av gruppe II & III. Tabell 7. Andel tørrstoff og glødetap og innholdet av organisk karbon i sediment fra 8 stasjoner tatt på lokaliteten ved Jibbersholmane 19.november 2002. Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 6 St. 7 St. 9 St. 10 Tørrstoff, %,0 41,3 41,4 44,3 40,2 43,9 45,2 53,7 glødetap % 9,65 15,1 8,56 7,76 19,9 17,8 9,09 5,54 TOC, mg/g 38,6 60,4 34,3 31,0 79,6 71,2 36,3 22,1 SFT, tilstand* IV V IV III V V IV II MOM B, tilstand** 1 2 2 2 4 3 2 2 * I = svært god. II = god. III = mindre god. IV = dårlig. V = svært dårlig. ** 1 = lite påvirket. 2 = middels påvirket. 3 = sterkt påvirket. 4 = uakseptabelt påvirket Innholdet av TOC i sedimentet på lokaliteten var noe varierende, men høyt. Innhold av TOC relatert til SFT-tilstand viser at tre stasjoner havner i tilstandsklasse V (svært dårlig), tre stasjoner i tilstandsklasse IV (dårlig), en i tilstandsklasse III (mindre god) og en stasjon i tilstandsklasse II (god). Det er ikke uvanlig at det gjennomgående er så stor forskjell mellom tilstanden på de to klassifiseringssystemene på en del av prøvene, selv om SFT-klassifiseringen ofte gir noe dårligere tilstand enn MOM B-klassifiseringen. Dette fordi det normalt er mye organisk påvirkning på en oppdrettslokalitet, men sedimentene på lokaliteten trenger ikke nødvendigvis å være mye belastet ut fra MOM B-vurderingskriteriene. Det må videre presiseres at det ikke er helt rett å benytte SFT sine tilstandsklasser ved måling av organisk innhold (TOC) på en oppdrettslokalitet. Det er fordi en her måler TOC på en oppdrettslokalitet der en har en direkte påvirkning (punktutslipp) fra oppdrettsvirksomhet, mens SFT sine tilstandsklasser for TOC gjelder for resipienter der en tar utgangspunkt i forventet naturtilstand (rundt 30 mg C/g eller under) og måler eventuell påvirkning fra flere kilder. Rådgivende Biologer AS -21-

MOM C-resipientundersøkelse Det ble utført en MOM C-resipientundersøkelse i resipienten til lokaliteten Jibbersholmane, dvs i Hoplandsosen den 19. november 2002. Det ble tatt vannprøver og bunnprøver på tre steder (C1-C3). Av bunnprøvene ble det tatt to replikater fra hver av de tre prøvestasjonene C1 og C2 i Hoplandsosen og C3 helt inntil anlegget (i anleggets nærsone). Replikatene fra hver av stasjonene ble slått sammen forut for analyse av fauna, kornfordeling og kjemiske analyser. Posisjonene til prøvetaksstedene er oppgitt i tabell 3 og avmerket i figur 6. NÆRINGSRIKHET Det ble samlet inn overflatevannprøver som ble analysert for næringsrikhet ved stasjon C1 - C3 (figur 6). Resultatene er vist i tabell 8, og SFT-tilstandsklassen (vintersituasjon) for hver enkelt prøve er markert i parentes. På alle tre prøvestedene ble vannkvaliteten vurdert til tilstandsklasse I= meget god for fosfat, nitrat, total fosfor og nitrogen. Tabell 8. Overflatevannkvalitet på de tre stedene C1 - C3 i Hoplandsosen og ved anlegget 19.november 2002. Prøvene er hentet på en meters dyp og de er analysert av Chemlab Services AS. SFT- tilstanden er markert i parentes. PRØVESTED Total fosfor :g / l Fosfat-fosfor :g / l Total nitrogen :g / l Nitrat-nitrogen :g / l C1, Hoplandsosen 13 (I) 8 (I) 197 (I) 74 (I) C2, Hoplandsosen 13 (I) 8 (I) 210 (I) 85 (I) C3, ved anlegget 16 (I) 9 (I) 211 (I) 80 (I) Siktedypet på stasjon C1 - C3 var ca 10 meter. Siktedypet gjenspeiler mengden partikler i, og den generelle fargen på, vannmassene. I områder med høy algeproduksjon, eller i sterkt ferskvannspåvirkete områder, vil siktedypet kunne være naturlig lavt. Klassifisert i henhold til SFT (1997) tilsvarer siktedypet i Hjelmåsvågen tilstandsklasse I = meget god, noe som er helt normalt for denne årstiden. SEDIMENTKVALITET Prøvetakingssted C1 Hoplandsosen ligger ca 300 m øst for anleggets kortende mot nordnordøst i den østlige delen av dyprennen (figur 6). Her finner man det dypeste punktet i resipienten, med et dyp på ca 130 m. Bunnen er relativt flat i en radius på ca - 75 m rundt prøvestedet og videre i retning mot vestnordvest i dyprennen. Grabbhoggene inneholdt fulle grabber med 15 l mykt, grått, mudderaktig finkornet sediment (silt og leire) uten lukt av hydrogensulfid (tabell 9). Etter siling var det igjen ca 1 liter med gamle tang- og tarerester. Prøvetakingssted C2 Hoplandsosen ligger ca 1 m nord for anleggets kortende mot nordnordøst i den vestlige delen av dyprennen. Her er det ca 1 m dypt, og bunnen er relativt flat i en radius på ca - m rundt prøvestedet og videre i retning ca 200 m vestnordvest fra prøvestedet. Grabbhoggene inneholdt omtrent fulle grabber med 15 l mykt, grått, mudderaktig finkornet sediment (silt og leire) uten lukt av hydrogensulfid (tabell 9). Rådgivende Biologer AS -22-