Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden



Like dokumenter
NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden mars 2015, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Statusrapport Steinsfjorden

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 961

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Badevannsrapport

Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget

Badevannsrapport

Hydrografi/hydrokjemi og plankton. Datarapport Rapport 902/2004

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

Overvåking av eutrofisituasjonen i Eikerenvassdragets innsjøer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag Rapport nr

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Rådgivende Biologer AS

Effekter av endret utslipp fra

Farrisovervåkingen 2017

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

Rådgivende Biologer AS

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Enhet for teknisk drift og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Planteplankton og støtteparametere

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

Planteplankton i innsjøer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, Fredrikstad kommune

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os

Miljøtilstand i vassdragene i Voss 2009 R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1276

Nye genetiske metoder for en mer effektiv overvåkning av giftproduserende cyanobakterier

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

RENT DRIKKEVANN. fra springen

Krav til badevannskvalitet

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Overvåking av grunnvannsforurensning fra Revdalen kommunale avfallsfylling, Bø i Telemark

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD

Forklaring på vannprøvene

Hole og Ringerike kommuner

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

SANDEFJORDSFJORDEN MEFJORDEN

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2012

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Analysestartdato: Suspendert stoff 6.7 mg/l 2 20% Intern metode

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Overvåkning av vannkvalitet

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

RAPPORT LNR Vurdering av spredning av kolibakterier fra utslippet fra Amersham Health til Ramslandsvågen

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Vannkvalitet - friluftsbad på Øvre Romerike sommeren 2018

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen

Utredninger Vansjø 2005

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Resultater fra tokt

O Bruk av Årdalsvatn som råvannskilde for drikkevann. En vurdering av vannkvalitetens egnethet

Ny overvåkingsteknologi med bruk av sensorer og fjernovervåking

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98

Overvåking av Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker med vekt på viktige resultater fra 2007

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget i Lindås kommune, Hordaland

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Transkript:

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt

Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt overvåket av Norsk Institutt for vannforskning (NIVA). Overvåkningen har særlig dreid seg om forekomst av toksinproduserende blågrønnalger og konsentrasjon av toksiner i innsjøen. Den mest forekommende slekten av blågrønnalger har vært Planktothrix spp. og det kvantitativt viktigste toksinene har vært microcystiner. Planktothrix spp.- populasjonen og konsentrasjonen av microcystiner har vist seg å følge et fast mønster gjennom sesongen. Store konsentrasjoner av Planktothrix spp. og microcystiner har stort sett vært på 8-14 m dyp, altså utenfor fare for badende. Derimot har det ved to anledninger (juli 2000 og august 2002) vært observert store mengder av Planktothrix spp. langs badestrender. Ved disse anledningene ble det satt opp restriksjoner for bruken av innsjøen da nivået for microcystiner ble vurdert for høyt. Disse to hendelsene er sjeldne, men i tillegg foregår det mye fiske i innsjøen både etter fisk og kreps samt at hytter kan benytte vannet i husholdningen (ikke som drikkevann). Dette gir grunn til fortsatt overvåkning av innsjøen. Det ble satt en økonomisk ramme for overvåkningen i 2005 på kroner 50.000 (eks. moms). Den økonomiske rammen er enda mindre enn tidligere år. Ringerike kommune har ikke bidratt økonomisk, men fått tilsendt prøveresultater. NIVA har også i 2005 overvåket badevannskvaliteten i Steinsfjorden. I 2005 var det uvanlig lite alger i Steinsfjorden og populasjonen av blågrønnalgeslekten Planktothrix var på et minimum. På badeplassene oversteg ikke bakterieinnholdet anbefalt grense for godt badevann. Innhold av microcystiner ble ikke målt til høyere enn anbefalt grense fra WHO. Formålet med undersøkelsen Overvåke vannkvaliteten i Steinsfjorden i juli og august med hensyn på de viktigste fysiske, kjemiske og biologiske parametrene Undersøkelsen har lagt spesiell vekt på forekomst av toksinproduserende blågrønnalger av slekten Planktothrix spp. samt konsentrasjon av toksingruppen microcystiner. 4 badeplasser ble overvåket annenhver uke fra juni til august med hensyn på bakterieinnhold, Planktothrix spp.-forekomst og microcystinkonsentrasjon.

Prøvetakingsprogrammet Det ble tatt prøver ved innsjøens dypeste punkt i juli og august. Fysiske målinger ble gjort i hver meter, kjemiske målinger ble tatt på blandprøver for 0-7 m og 8-14 m. Analyser av Planktothrix spp.-forekomst ble utført med fluoroscensmåler (FluoroProbe) og telling av trichomer (algetråder) på sestonfilter for overflate og dypet der tettheten av trichomer var størst. Toksinkonsentrasjon ble bestemt med ELISA-plateleser for det dypet der forekomsten av Planktothrix spp. var høyest. Det ble fra Arbeidsenteret i Hole kommune sendt inn vannprøver fra de fire badeplassene: Høyenhall, Grantopp/Åsatangen, Slettøya og Rørvik en gang hver 14 dag i perioden uke 25 til uke 33 som ble analysert for bakterieinnhold, Planktothrix spp.-forekomst og microcystinkonsentrasjon. Tilbakemelding om analyseresultater har blitt gitt til Hole og Ringerike kommuner i form av e-post (og evt. telefonsamtale) innen 2 dager etter prøveleveranse for Planktothrix spp.-forekomst og microcystinkonsentrasjon fra hovedstasjonen samt for bakterieinnhold, Planktothrix-forekomst og microcystinkonsentrasjon på badeplassene. Alle data er tilgjengelig elektronisk. Metoder Fysiske målinger: Temperatur, oksygeninnhold og ledningsevne ble målt med en nedsenkbar sonde (YSI 600) i hver meter ned til 20 m. Lys ble målt med en lysmåler (LICORE 1000 måler) i hver m ned til 1% lyssdyp Siktedyp og farge ble bestemt med secci-skive Kjemiske målinger: Parametre Total fosfor Fosfat Total nitrogen Nitrat Ammonium Klorofyll a Metode Perkin-Elmer spektrofotometer

Biologiske analyser: Bakteriologiske analyser: Det ble analysert for innhold av termotolerante koliforme bakterier fra badeplassene Planktothrix-forekomst: En fluoroscens-måler (bbe Moldaenke FluoroProbe) ble benyttet til å måle hvordan Planktothrix-populasjonen fordelte seg med dypet på hovedstasjonen. I tillegg ble det tatt vannprøver fra hvert dyp som ble filtrert på sestonfiltre og algertåder ble talt opp i lupe. Microcystin-konsentrasjon ble målt med en ELISA plateleser (BioSense) og innholdet regnet ut i µg/l. Resultater Planktothrix-populasjonen Populasjonen av Planktothrix spp. var på et minimum i 2005 (se figurer i vedlegg, hvor dypbdeprofiler fra juli og august sammenlignes med tilsvarende datoer fra 2003 og 2004) sammenlignet med tidligere år. Kjemisk målte klorofyllverdier og telling av algetråder på filter viser det samme. Microcystiner Da populasjonen av Planktothrix spp. var så liten, forventet man lite mengde microcystin (giftstoffet som de produserer) i vannprøvene. Fra tabellen ser man at også konsentrasjonen av microcystiner var veldig liten sammenlignet med 2003 og 2004. Dyp 10.07.2003 07.07.2004 12.07.2005 20.08.2003 09.08.2004 16.08.2005 0 m 0 0,9 0,18 0 0 0 Max dyp 9,7 13,9 0,12 12,3 13.7 0,2 Tabell 1 Konsentrasjon av microcystiner (µg/l) i vannprøver fra 0 m og dypet der populasjonen av Planktothrix spp. Prøvene er tatt på Steinsfjordens dypeste punkt i juli og august 2003-2005. WHOs anbefalte øvre grense er satt til 1 µg microcystin-lr per liter renset drikkevann, og baserer seg på et forbruk av 2 liter vann per dag av en voksen person på 60 kg. Steinsfjorden blir ikke brukt som drikkevannskilde.

Overvåkning av badestrender Bakterieinnholdet i badevannsprøvene oversteg ikke anbefalt grense for godt badevann (SFT). Bading hvor man svelger badevann (opptil 200 ml per dag) frarådes ved toksinnivåer høyere enn 10 µg microcystin/l (WHO). I badesesongen for 2005 (uke 25-33) ble det ikke målt konsentrasjoner av microcystiner over den anbefalte grensen for badevann (tabell 2). 22.06.05 04.07.05 20.07.05 04.08.05 18.08.05 Rørvik u.d. u.d. u.d. u.d. 0,12 Slettøya 0,12 0,22 u.d. u.d. 0,12 Høyenhall 0,19 0,18 u.d. u.d. u.d. Grantopp/Åsatangen 0,15 0,23 0,12 u.d. u.d. Tabell 2 Konsentrasjon av microcystiner (µg/l) ved badeplassene sommeren 2005. (u.d) betyr at konsentrasjonen lå under deteksjonsgrensen for analysen som er 0,1 µg/l Siden det i år bare har vært budsjett for to prøvetakinger på hovedstasjonen (12.07 og 16.08) er det ikke noe poeng i å fremstille resultatene grafisk som tidligere. Temperatur-, oksygen-, og lys-profiler har ikke avveket fra tidligere år. Nitrogenog fosforverdier har vært som de ligget innenfor hva som er normalt for Steinsfjorden. Alle data finnes elektronisk. Figurene på de to neste sidene viser dybdeprofiler fra FluoroProben (algepigmentmåler) over forekomst av ulike algegrupper i

Dybdeprofiler over algeforekomsten i Steinsfjorden i juli 2003-2005.

Dybdeprofiler over algeforekomsten i Steinsfjorden i august 2003-2005.