GLASSGÅRDER OG GLASSTAK Glassgårder kan være areal mellom to bygninger eller deler av et bygg. Glassgårder har som oftest glasstak. For glassgårder gjelder byggeforskriftens regler. Likevel finnes det en del utfyllende betingelser og krav; disse er forsøkt medtatt her. BRANN Bruk av glass i glassgårder med tanke på brann er beskrevet i Jonathan HO 1/88. Den er under revisjon og var ventet ny år 2000. Inntil videre er den trukket tilbake. Tak har krav om innvendig laminert glass minimum 3/0,38/3mm tykkelse. Dette glasset klarer 300 i 30 minutter (Klasse F-30 / 300 eller som det heter i byggeforskriften E30/300) For glass i røyksjiktet gjelder også kravet om å tåle 300 i 30 min. Vanlig glasstype i røyksjiktet er laminert glass / herdet glass / brannglass E30. Brukes glassgården som rømningsvei gjelder spesielle regler, konferer med bygnings / brannmyndighet. Jonathan HO 1/88 har også dimensjoneringsregler for røykventilasjon. Jonathan HO 1/88 er trukket tilbake. SIKKERHET I BRUK For vegger gjelder sikkerhetskrav som beskrevet i NS 3491-1 Horisontal linjelast. Bransjen anbefaler sikkerhetsglass klasse 2B2 eller 1C2 i områder der personer kan støte mot glasset. Se NS 3510 Sikkerhetsglass i bygg. Krav til klasser i ulike bruksområder For dører og sidefelt gjelder kravet om sikkerhetsklasse 2B2 eller 1C2. Kravet gjelder begge sider av isolerruten For taket gjelder at isolerruten skal dimensjoneres med tanke på ytre laster som snø og vind slik at den tilfredsstiller kravene i NS 3491-3 og NS 3491-4, som tar hensyn til isolerrutens U- verdi og til at snølasten som følge av avsmelting og avgliding kan reduseres på transparente tak. I tillegg skal det innvendige takglasset være laminert, og tykkelsesberegnet for aktuelle laster absolutt minimum tykkelse er:3/0,38/3mm.
ENERGIBRUK U-verdi kravet til glass og profiler i glassvegger og glasstak i glassgårder skal være det samme som for vinduer, 1,2 W/m2K OBS: Det er viktig å huske på takglassene fordi de ikke står vertikalt, at U-verdien i taket derfor er ca. 15 % dårligere enn det samme glasset vil ha i veggene. Dersom enkelte glassfelt erstattes med tette felt gjelder glassgårdens totale gjennomsnittelige U-verdi fortsatt. Dersom det er faste arbeidsplasser i glassgården gjelder byggeforskriftens krav til : Dagslys Termisk inneklima, vinter I tillegg til kaldras som kan fjernes, se: Byggforsk Håndbok 41 side 35, er det nødvendig å vurdere faren for kaldstråling. Termisk inneklima sommer. Lyd GLASSVEGG Dimensjonering Se håndboken del II, side 27 om Glass og vindlast. Husk at deler av glassgården også kan ha krav til personsikkerhet. Dersom glasset fungerer som rekkverk eller vegg utenom områder med krav til sikkerhet gjelder alltid NS-EN 3491-1 horisontal linjelast. GLASSTAK Glasstak med profilsystemer bør ikke ha mindre takvinkel enn 15. Da vet vi av erfaring at det er problem med dreneringssystemet. Det er viktig for isolerglass med vanlig lim at det er et 2-trinns-system i taket og systemet alltid holder limefugen absolutt tørr ellers punkterer ruten etter 2-3 års tid. Ved flatere takvinkel enn 15 bør system uten profiler vurderes. Boltinnfestet glass og blandingssystem har i Norge med hell vært levert helt ned til ca. 3 takvinkel. Dimensjonering Se neste kapitel om vindlast Kalde glasstak Se Baldakiner lenger frem i teksten.
SNØ OG VINDLAST PÅ GLASSTAK Glasstak med isolerglassutførelse. Glassene i isolerruten kan enklest beregnes med Glassbransjeforbundet i Norge, GF, sitt regneprogram, ring oss gjerne. Husk at ytterste glass foruten vind og snø også ofte må tåle nedfall av gjenstander fra omliggende bygninger. Kan dette skje bør ytterste glass være herdet, i ekstreme tilfeller herdet/laminert. Innerste glass skal alltid være PVB-laminert med minimum tykkelse 3/0,38/3mm for å hindre nedfall ved knusing av glass, samt ved brann. Husk at trådglass ikke skal brukes i isolerruter i tak eller som enkelt glass. Dimensjonerende snølast (Det forutsettes at all snø kan gli av taket) S= * C t * S 0 S 0 : Snølast på mark NS 3491-1 C t : Termisk faktor som tar hensyn til - Glassets U-verdi - Laveste forventede temp i glassgården : Takets formfaktor etter NS 3491-4 U 0 : Glassets U-verdi når det ligger snø på, og overgangsmotstanden er null U 0er for Vertikalt Glass U 0 er for Glasstak U 0 for Glasstak med snø på U=1,1 1,27 1,34 U=1,2 1,38 1,46 U=1,3 1,50 1,60 U=1,4 1,61 1,72 U=1,5 1,73 1,86 U=1,6 1,84 1,98 Når takvinkel er 45-90 settes C t = 0 dvs. vi regner, ikke med snølast forutsatt at snø kan gli fritt av taket. Ellers må C t faktoren taes ut av NS 3491-4 Byggforsk har utarbeidet 2 Byggdetaljblader for beregningen. G-471.051: Snølast på glasstak G-471.051: Glasstak, Beregning av glasstykkelser.
BALDAKINER Med baldakiner forståes frittliggende kalde, uisolerte glasstak med maksimal høyde over gulv / mark på 3,5 meter. I slike tilfeller har man funnet at herdet glass kan anvendes. Dette fordi det ofte er klips eller boltinnfestning av glasset eller uisolerte systemer uten drenering. Er høyden over 3,5m må laminert eller herdet laminert glass brukes. Uansett: Glasset må alltid dimensjoneres for aktuelle laster. Snølastene blir betydelige for de man ikke har varme fra glassgården under baldakinen. Utførelsen ellers gjør at vindlaster, både trykk og sug må vurderes byggstatikken. Deretter er vi gjerne behjelpelig med å beregne glasstykkelsen.
VINDLAST MOT VERTIKALE ISOLERRUTER Ved moderate (normale) vindbelastninger kan glassene i en isolerrute bestemmes ut fra nedenstående diagram. Diagrammet viser minimumstykkelser for ytre og indre glass ved 12 og 15 mm glassavstand. Vindlast mot vertikalt monterte isolerruter 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200 210 220 230 240 250 200 210 220 230 4 + 4 mm 240 250 260 270 6 + 4 mm 280 290 300 310 320 330 340 6 + 6 mm 350 360 370 380 390 400 8 + 8 mm
Diagrammet viser glasstykkelser for ruter med herdet glass