Hedmark/Oppland Faglig Forum Innkomne spørsmål 26.05.2010 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Ombygging av sikringsskap Har kommet over tilfeller der skap har blitt totalrenovert inklusiv skifting av overbelastningsvern i 2000. Dette har av økonomiske grunner blitt utført etter FEB 88 uten jordfeilvarsler eller jordfeilbryter. UZ har i praksis blitt byttet med automater. Uklart om det i denne forbindelse har blitt en utvidelse av antall kurser kunden bodde ikke der i 2000, Skal vi se på dette som vedlikehold eller endring?. Viser til elsikkerhet nr 59 side 14. Anlegg bygd om på denne måten blir bedre men ikke så bra som de kunne være. Understreker at det er svært få tilfeller det er snakk om der ikke de nyeste normene blir anvendt. 2 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Svar spørsmål 1 Kan bruke automater, men det er ikke noen god løsning. Dette er vedlikehold, og skal utføres etter forskrifter som gjaldt da anlegget ble bygget ( eller høyere sikkerhetsnivå) 3 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Ombygging av tørre rom som det i dag kreves jordstikkontakter. Har kommet over tilfeller der dette er blitt utført med ujorda stikkontakter trolig som følge av manglende jord i tilførselskabel. Er dette vedlikehold eller endring? 4 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Svar spm 2 Dette er vedlikehold, og skal utføres etter forskrifter som gjaldt da anlegget ble bygget ( eller høyere sikkerhetsnivå) Nytt anlegg, ny norm.
Rehabiliterng av skap På 70 tallet var det tillatt med kombinert KV og OV plassert i egen boks i skapet såkalt IBS boks intil 10m fra inntaket. I forbindelse med oppgradering av skap med med nytt OV. Skal det medføre at vi kan forlange eget KV ute.
Svar spm. 3 Utskifting av kombinert KV/OV til nytt OV (kombivern) vil ikke medføre et dårligere elsikkerhetsnivå. Det vil være vanskelig å hjemle i et krav (selv om det er ønskelig)
IP30 på overbelastningsvern Dette er en sak som blir diskutert med jevne mellomrom. I montørhåndboken står det beskrevet at ov-vern på anlegg der k-vern ikke er lett tilgjengelig, skal ha IP30 på tilførselssiden. Dette har også vært sagt på enkelte kurs. Hensikten er å beskytte montøren mot tilfeldig berøring ved arbeid i sikringsskap, der tavlen er spenningsløs under arbeid. Det er likevel spenning på tilførselssiden av ov-vernet. Spørsmålet har også vært reist på NK64 sine sider. Der får en et annet svar. Ved spørsmål til tavleleverandører får en også uklare svar. Et konkret eksempel på et anlegg med Eaton(Moeller) sikringsskap. Kabel kommer inn fra felles kabelskap som nettselskapet har 200m unna. Over ovvernet så det et frontdeksel som dekker hele ov-vernet. Leverandøren sender også med IP30 deksel som skal monteres over tilførselsklemmene, slik at de er beskyttet når frontdeksel fjernes. Er det et krav å benytte disse klemmene? (Ja eller nei svar ønskes..)
Svar spm.4 Ikke krav.
I hvilken grad kan en gr.l montør markesføre seg Det stilles fra tid til annen spørsmål i hvilken grad eller omfang en montør gr. L kan annonsere for sin egen del. Eventuelt gjennom det firma han har en skriftlig ansettelseslignende avtale hos. I bransje registrert i gule sider er det normalt kun registrerte firmaer som er oppført. I et firma. Er dette ok eller skal slike annonser ikke forekomme. gitt tilfelle er det en oppføring med en montør riktignok at han er innleid hos et konkret navngitt Hva med andre oppføringsplasser facebook som ikke er bransjerelaterte eller hjemmesider til vedkommende osv Hva med å annonsere at en er utleiemontør og påtar seg oppdrag der kunden er registrerte firmaer (forutsatt at det foreligger skriftlig ansettelsesavtale og at alt skjer gjennom det registrerte firmaet inne for lovens ramme FKE og FRV.)
Svar spm. 5 Det er kun registerte virksomheter som kan påta seg selvstendig installasjonsarbeide,og forestå dette.
FSE krav til virksomheter som ikke faller innen for FKE I ulike sammenhenger dukker det opp spørsmål om andre virksomheter som ikke faller inn under FKE. I et tilfelle har vi fått en henvendelse fra en avdeling i en større sammenheng/virksomhet som tester ut bl.a automatiserte anlegg til skips og offshorevirksomhet om hvilke HMS eller internkontroll krav som kan stilles ved bl.a testing og prøving av 230 V utstyr. Vi har fått opplyst at det som testes/funksjonsprøves stort sett er etter skilletrafo og liten kortslutningsytelse. Det er likevel snakk om lavspenning 230V. Vedkommende ber om synspunkter ut fra at det er stilt spørsmål ved egen internrevisjon - Se avvikspunkt og strekpunkter utdrag i dette avvikspunktet er gjengitt herunder: AVVIK: Testernes tilstrekkelige kompetanse kan ikke dokumenteres Det finnes ingen spesifikk opplæringsopplegg med formell kvalifikasjon. Training on the job. Gjennomført sukessrik training er ikke dokumentert Formelle krav til kompetanse er ikke dokumentert Dette kan vel føye seg inn i rekken av flere virksomheter som ikke faller inn under de FSE krav som en typisk for bl.a en registret installasjonsvirksomhet tenker da på. Tavlefirmaer Verksteder som produserer ulikt el-utstyr som må testes og funksjonsprøves/sluttkontrollerse. +++ Der det er snakk om registrerte automatiseringsbedrifter hvor det er ansatt en automatiseringsleder (installatør på sitt fagområde nemlig automatiserte anlegg) vil vel det være tilstrekkelig og i henhold til FSE, FRV og FSE. Vil gjerne ha noen synspunkter hva som kan eller bør være tilfredstillet der det ikke er ansatt automatiseringsleder som forestår og er fagansvarlig leder.
Svar spm 6 Alle som arbeider på eller i nærheten av strømførende anlegg skal ha opplæring i fse hvert år. Jfr:
Spørsmål fra en installatør ordrett gjengitt herunder: Hva bør elektriker/installatør gjøre dersom man ved utvidelse av en kurs f.eks på en eldre enebolig, oppdager at et annet firma i 2006 har satt inn for stort vern på kursen. Eks jordfeilautomat 13 A på en kurs 2x1,5 mm2 med stikkontakter (skjult/åpent anlegg) ref. inst metode A1 og C. Allerede i fel -99 var det nasjonale krav til sikring av små tverrsnitt. (1,5 4 kvmm) Spørsmålet kan vel også stilles slik: Hvordan skal en forholde seg der det er skjedd endringer i krav/norm siden utførelsen på den kursen/anleggsdelen der utvidelsen skjer i fra.
Svar spm. 7 Forkrifter har ikke tilbakevirkende kraft, unntatt er forhold spesielt medtatt i fel.
Korrekt montering av overspenningsvern Vi registrerer at det er forskjellige oppfatninger i bransjen om hva som er korrekt montering av overspenningsvern i fordelinger. Vi ønsker å få avklart hva som elektroteknisk sett er en korrekt monteringsmåte. Overspenningsvern er omtalt i FEL 25 og NEK400 443. Av ovennevnte kan man ikke lese seg til en korrekt installasjonsmåte med tanke på optimal fysisk plassering og en optimal begrensning av ledningslengder (fase- og jordledere) inn og ut av overspenningsvern. Vi møter i vår kontrollhverdag forskjellige løsninger, og vi ønsker å få avklart hva som kan aksepteres og hva som er feil. Henvendelsen gjelder i hovedsak vern plassert i fordelinger, altså et grovvern og mellomvern. Installasjons-/Tilknytningsreglene vil i praksis også måtte hensyntas i forhold til overspenningsvern montert i hovedfordelinger, men dette reguleres naturligvis ikke av DSB. Vi ber om en avklaring fra DSB, slik at DLEs praksis blir lik og forutsigbar. Et par eksempler: Hvordan skal man i praksis hensynta begrensning av ledningslengder inn og ut av vern? Skal overspenningsvern monteres ved OV eller ved kurssikringer? Mindre boligskap kontra større fordelinger (i praksis stor forskjell i ledningslengder) Overspenningsvern i trefase TN-anlegg Noen leverandører leverer ferdige skap med trepolet vern, andre leverer tilsvarende med firepolede vern. Kan trepolede vern aksepteres? Vi antar i så fall at splitting fra TN-C til TN-S må foregå umiddelbart foran overspenningsvernet.
Korrekt montering av overspenningsvern: Henviser til Montørhåndboka NEK400:2006 side 61-67, som viser skisser over montasje. Elsikkerhet nr. 56. N leder regnes i Norge som strømførende og skal brytes i et TN-S anlegg. Korte ledninger Unngå skarpe bøyer
Installasjon av overspenningsvern
534.2.9 NEK 400 Tilkoplingsledere En økning av tilkoplingsledernes lengde vil redusere virkningen av overspenningsbeskyttelsen. En best mulig overspenningsbeskyttelse oppnås når alle tilkoplingslederne er så korte som mulig ( en føringslengde ikke over 0,5 m ) og de ikke er lagt i sløyfe. Se også informativt tillegg 53 A. ang montasje av overspenningsvern side 245 og utover.