AV SKOLESTYRER E. OSNES

N O R S K M I S J O N S R A D I 2 5 A R AV SKOLESTYRER E. OSNES Den 11. mai 1946 var det 25 ir siden Norsk Misjonsrid ble stiftet. Pi 25-irsdagen ble det holdt en enkel minnefest pi Fjeldhaug misjonsskole, hvor representanter fra alle tilsluttede misjoner var ti1 stede. Da Misjonsridet og dets arbeid er forholdsvis lite kjent blant misjonsfolket, kan det ha sin interesse i gi en liten oversikt over noen av de oppgaver det har forsgkt i Igse og den plass det har fylt i de ir som er gatl. Pi den store misjonskonferansen i ~dinbur~h i 1910 ble det nedsatt en liten ukontinuasjonskomitb som skulle vme bindeledd mellam misjonene verden over. Denne komites arbeid ble avbrutt av den fgrste verdenskrig, men arbeidet ble tatt opp igjen i 1920, da en ny iuternasjonal komite ble dannet. En fant det altfor tungvint for denne komite i sti i direkte forbindelse med alle selskaper. Arbeidet kunne bide forenkles og gjgres mer effektivt ved at det ble dannet felles misjonskomiteer eller nasjonale misjonsrid i de ymse land, si disse kunne besgrge kontakten mellom alle misjonsselskaper i landet og Det l~tternasjonale Misjonsrid. Dette rids sekretrer i London, Mr. Oldham, vendte seg derfor ti1 generalsekretreren for Det norske misjonsselskap, dr. J. E. Nilssen, riled forslag om at han skulle sgke gjennomfgrt dannelsen av en sammenslutning av norske misjoner som kunne vrere kontaktpunkt for internasjonalt samarbeid. Etter et par forhandlingsm0ter ble si unorske Misjoners Felteskomitb dannet. lkke alle gikk ti1 dette skritt uten i betenke seg. 3. - Norak Mlrjonstidsskrift. I. 33

Flere var redd for at den nye komitk skulle ville gripe inn i den enkelte organisasjons indre saker, og det ville en verge seg imot. I de grunnregler som ble satt opp for konlitken, ble det derfor sterkt poiutert at Felleskomitken ikke skulle kuntie gripe inn i de tilsluttede selskapers virksomhet eller ta opp spprsrnil av konfesjonell eller kirkepolitisk art. Mr. Oldham hadde gitt tilsagn om at komiteen skulle ha rett ti1 Q la seg representere med 2 rnedlenimer i Det internasjonale misjonsrids m@ter. Grunnreglene for Felleskomiteen gjorde det da ogsq klart at det var denne kontakt utad som var dens egentlige oppgave. Men det sier seg selv at komit&en allerede fra f@st av skapte en kontakt ogsi mellom de enkelte nlisjoner innen landet som ikke hadde vart dcr i satntne grad f$r. Det var fra fprst av 11 organisasjoner som stod tilsluttet komiteen. Senere er etter hvert noen fler kommet til, si tallet ni i alt er 17. Tre av disse er kalt ~(stptte-organisasjoner)> fordi de ikke har noe selvstendig misjonsfelt, men st$tter en eller flere av de andre misjoner. Pastor N. B. Thvedt ble komitkens f@rste forrnann, og forstander Albert Lunde viseformann. Larer Kr. Borgersrud ble sekretaer. Sam de som skulle representere komiteen overfor Det internasjonale misjonsrid ble valt: Dr. J. E. Nilssen med pastor N. B. Thvedt son1 varamann, og cand. theol. Johs. Brandtzag med Albert Lunde som varamann. Allerede pi det f@te irsm@te ble det navneforandring av Felleskomiteen, som ni skulle hete Norsk Misjonsrid. 1 1935 ble grunnreglene gjennomgitt og revidert. Foruten det Q danne kontakt utad, skal ridet etter de ni gjeldende regler ogsi hjelpe ti1 A frernme qorstielse og broderlig 2nd niellom misjonsorganisasjonene i virt land og ta seg av de tilsluttede organisasjoners felles interesser og den enkeltes spesielle interesse nir det kreves. Det var de forlj$pne irs wfaringer som avkrystalliserte seg i disse tillegg. Samarbeidet hadde skapt si megen forstielse at en hadde lert i innse det gode og npdvendige i @ket aforstielse og broderlig dndw. Betydningen av dette fikk vi se litt av i krigstiden. Det var sikkert ikke uten verd at okkupanten og hans hjelpere fikk forsti at

de hadde med en solidarisk flokk i gjare nir de stod overfor misjonsfolket. Selv om virt stfirste misjonsselskap ikke unngikk svaere overgrep, si er det god grunn ti1 i tro at myndighetene~ fikk en bestemt fgling av at det i rgre ved ett av misjonsfolkets hjertebarn, var ensbetydende med i rgre ved dem alle. Dette gjorde dem uten tvil ti1 en viss grad forsiktige med hva de tok seg fore. Det ville \ere i si for meget i pisti at det bare var samarbeidet i misjonsridet som hadde skapt denne solidaritetsffilelse, den hviler sikkert pi fastere grunn enn som si, men det er ikke for meget i si at dette samarbeid hadde utdypet solidaritetsf@lelsen og gjort den mer bevisst og varm. Srerlig i denne tid har det vist seg nyttig i sti sammen ogsi nir det gjelder det praktiske arbeid, det hverdagslige forretningslfip. Ved Borhandlinger om valuta og reisemuligheter kan det ofte vzre arbeidsbesparende i opptre i feilesskap istedenfor at enhver karrer fil seg. Rent administrativt er det forenklende og mer effektivt. Denne innbyrdes kontakt mellom misjonene i virt land er foruten i Misjonsridet virkeliggjort ved felles konferanser arrangert av ridet for misjonrerer og misjonsarbeidere. Den farste av disse ble holdt i 1938, deli ueste i 1945 og den sisle ti1 denne tid i september 1946. Disse konferanser har vaert ti1 stor gagn i arbeidet. I irenes lfip har Misjonsridet arrangert atskillige foredrag, dels ved tilreisende utlendinger, dels ved innenlandsie krefter, likesi foredragsserier om misjonen, srerlig i Oslo. Disse har bidratt ti1 i fremme kunnskap om og iuteresse for misjonsarbeidet. Ogsi i Danmark, Finnland og Sverige var det dannet nasjonale niisjonsrid. 1 1922 bie det tatt opp forhandlinger om et naermere samarbeid, og disse ffirte ti1 at <(Nordisk Misjonsrid, ble dannet. Det nordiske fellesskap i niisjonsarbeidet er blitt pleiet og styrket ved de store skandinaviske felleskonferanser som er blitt holdt - som regel hvert 4. ir - siden 1925. Den son1 skulle vrert holdt i Stockholm i 1940 ~nitte avlyses pi grunn av krigen. Den skulle si vrert holdt i 1946, men niitte atter utsettes pi grunn av valutavanskelighetene. Det er dessuten blitt holdt 3 store skandinaviske felleskonferanser for kvinner i 1927, 1933 og 1939, henholdsvis i Sverige, Danmark og Norge.

Under krigen ble nok samarbeidet hindret, men samfpilelsen ble styrket og ga seg utslag i den pikonomiske stpitte som ble ydet ti1 arbeidet pi misjonsmarker som var avskiret fra sitt moderland, fpirst ti1 finsk misjonsarbeid fra de tre andre skandinaviske land, siden ti1 norsk og finsk misjonsarbeid, srerlig fra Sverige. Men her skal heller ikke glemmes de mange proviantpakker som ble sendt fra Danmark ti1 norske misjonsarbeidere. Vi mener heller ikke her i ville pisti at det broderlige samhold som ble vist, bare var et resultat av misjonsridenes virke. Vi vil bare nied glede og takk konstatere at brorskapet holdt i prpivens stund, og at det viste seg i mer enn ord. Sam alt nevnt var det kontakten met1 verdensmisjonen som egentlig ga st$tet ti1 at Norsk Misjollsrid ble dannet. Fpirste gang virt rid var representert var ved Det internasjonale misjonsrids arbeidskomith$te i Oxford i juli 1923. Sellere samnie ir kom verdensridets sekretrer i New York, dr. Warnshuis og en kvinnelig sekretzr, miss Gollock, pi bespik ti1 Oslo. Det ble holdt et ridslagningsmpite med virt misjonsrid, og miss Gollock holdt et offentlig foredrag om <kvinnens stilling i misjonsarbeidet,,. 1 irene som kom ble denne kontakt holdt oppe, dels ved gjensidige bespik, dels ved representanter ti1 komithpiter, dels ved faste korrespondanser ti1 <International Review of Missions,,, dels ved stpitte fra Norge ti1 et spesialtiltak i misjonsarbeidet i Afrika, og endelig ved felles bpinnernpiter for arbeidet i szrlige trengselstider, som f. eks. den nasjonalistiske forf$lgelse i China i 1927. Meget stor betydning har de store verdenskonferanser for misjonen hatt. Son1 den fpirste mi regnes den sotn alt er nevnt, konferansen i Edinburgh i 1910. Den neste kom ikke far verdensorganisasjonen av nasjonale tnisjonsrid var utbygget og hadde festnet seg. Det ble konferansen i Jerusalem i 1928. Den siste, si langt, var konferansen i Tambaran ved Madras i India i 1938. Her ble [let ridslagning ikke bare av nlisjonsledere i de misjonerende land, men i stigende grad ogsi av ledere innen rnisjonsmarkenes nye kirker. Her fikk en oversyn over arbeidets resultater si vel som over dets metoder og oppgaver. Her ble de store linjer i framgangen markert. Fra disse konferanser kom vire utsendinger tilbake nied inspirasjon og utvidet overblikk.

Etter den f@rste verdenskrig gikk misjonsarbeidet i de store og ledende misjonsland, szrlig i U.S.A., men ogsi i Storbritannia, inn i en ny utviklingsfase. Det ble, kanskje forstielig nok i lyset av de mange og store sosiale problemer i etterkrigstiden, lagt veldig stor vekt pi den sosinle side av misjonsarbeidet. Uttrykk som edet sosiale evangeliumn er noksi betegnende for denne utvikling. Denne retning gav seg srerlig sterkt utslag pi Jerusalem-konferansen i 1928. Her fostredes ogsi tanken om at den kristne misjon skulk alliere seg med de ikke-kristne religioner for 5 motvirke den overhdndtagende sekularisering i verden. Det var ikke bare flere av de store tnisjonsselskaper so111 gikk inn for snart sagt alle slags sosiale oppgaver, men det var endog ting son1 tydet pi at ogsi Det internasjonale niisjonsrid var forberedt pi i st@tte denne utvikling bide prinsipielt og praktisk. Inlot dette reagerte Norsk Misjonsrids ledende menn kraftig. Det ble sett pi son1 en farlig utglidniog. En syntes at meget av det arbeid som ble tatt opp, I i ganske pi utkanten av eller endog helt utenfor det som var nkjonens egentlige oppgave. Dette f@rte ti1 en kontrovers nied Det internasjonale niisjonsrid son1 vi ikke her skal gi im pi i detaljer. Det fir vzere nok A si at en kritisk gjennonigielse av de vedtak som var gjort pi Jerusalem-konferansen f@rte ti1 at Norsk Misjonsrid fant i mitte protestere ogsi mot det syn pi forholdet mellom kristendommen og de ikke-kristne religioner som hadde gjort seg gjeldende pi konferansen. En fant at en alliatise mellom kristendonmen og de ikke-kristne religioner i en kamp mot sekulariseringen bare ville vzre egnet ti1 i forvirre begrepene om hva kristendoni virkclig cr, Generalsekretzr Johannes Brandtzzg, muligens i satnarbeid med sokneprest N. B. Thvedt, la.fram i Misjonsridet et utkast ti1 en protestskrivelse som tok bestemt avstand fra den linje det si ut for at de ledende i verdensmisjonen ville sli inn pi. Etter at dette utkast var gjennomgitt og i det vesentlige bifalt av de andre nordiske tnisjonsrid, ble det sendt ti1 Det internasjonale niisjonsrid. Dessuten fikk generalsekretzr Amdahl som representant for Norsk ~isjonsrid ved verdensmisjonsridets arbeidskomit&n@te i Williamstown i USA. i 1929, Braudtzzg som representant ti1 den Kontinentale Misjonskonferanse i Bremen i 1930 og endelig sokne-

pest Ole B. Meyer som representant ti1 den samme konferanse i Herrnhut i 1932, alle mandat fra virt rid om klart og bestetnt i framholde virt syn pi disse sp@rsmil. Ved flere bes@k av noen av verdensniisjonsridets mest ledende nienn, ble det gjort fors@k pi en utjevning, nien det lyktes ikke. Forholdet mellom de lutherske misjoner i China og det nasjonale kristenrid der ble ogsi dratt inn i striden. Dette rad var nemlig si liberalt betont at flere av de norske og andre lutherske misjoner ikke hadde sluttet seg ti1 det i det hele, og andre son1 var tilsluttet ti1 en tid hadde trukket seg tilbake. Forholdet nidde et visst krisepunkt da den store granskingskommisjon for misjonsarbeidet i @sten son1 var blitt sendt ut fra Amerika, kom med sin rapport som ble utgitt under titelen <Rethinking Missionsn. Her ble misjonens oppgave og dens forhold ti1 de ikke-kristne religioner definert som <a common quest for ultimate truth,, - en felles s6ken (av kristne og ikke-kristne) etter den absolutte sannhet. Meget av rapportens innhold, men srerlig denne ultra-liberale formulering av misjonens mil, ble sterkt kritisert i misjonskretser i alle land. Denne ytterliggiende liberalisme hadde ipnet @ynene pa mange fler enn de skandinaviske misjonsrid tor hvilken vei dette bar, like inn i synkretistisk halvni6rke. De skandinaviske misjonsrid hadde vrert de f@te som ga samlet uttrykk for den fare en sa i denne utvikling, men de stod ni ikke lenger alene. I verdenskonferansen i Tambaram i 1938 kom det si et avgjort ornslag. Det var nok ingen tilfeldighet at professor Hendrik Kraemer var blitt valt ti1 A utrede spflrsmilet om adet kristne budskap i den ikke-kristne verdem. Dette gjorde han pi en sa fremragende mate og pi si sentralt-kristelig grnnnlag at det siltkert var med A svinge utviklingen tilbake ti1 et sunt bibelsk og kristelig spar. Hva andel end tillegge Norsk Misjonsrids tiltak i dette resultat, far den enkelte avgjare for seg selv, men det faktum at det var blant de f@rste ti1 i reagere imot det som var begynnelsen ti1 en farlig utglidning i misjonsarbeidet, kan vanskelig rokkes. Etter dette skal vi ikke innlate ass pi A avgj@re om Norsk Misjonsrid har noen eksistensrett eller ei. La ass tenke ass at det ikke hadde vrert til, og jeg tror det ville ha vrert et f@lelig tap for

rllisjor~sarbeidet i vart land. Det kan med full rett sies at r2det ikke har ruvet si stort utad, men det har dog gjort sin nytte ogsa utad. Det har ikke satt si stor sjg, men det var ikke dette som var dets oppgave, det var heller i dempe $en om det skulle vise seg n$dveudig. Det har gjort sitt ti1 2 fremelske forstielse og broder- 2nd mellom noen avdelinger av Rikets hzr. Det har ogsi gjort hva det kunne for i hjelpe ti1 A holde rett kurs i tnisjonsarbeidet. Kanskje t$r en si tro at det, som den unge Markus sa, har vzrt litt snyttig ti1 tjenesteu.