1

De som unngår sykdom og ulykker vil ha mulighet til å bo selvstendig i eget hjem så lenge som det er ønskelig. De fleste innbyggere planlegger ikke for med sykdom, alderdom eller at de skal komme i en ulike til tross for at dette skjer alle, før eller siden. Planlegging kan forebygge og sørge for at innbyggere kan bo lenge som de ønsker. Ulykkerer et av våre aller største helseproblemer. Årlig dør ca2 000 mennesker i Norge som følge av skader etter ulykker. Omlag halvparten av alle dødsulykker i Norge skjer i eller like ved hjemmet. Det er i all hovedsak eldre mennesker som dør etter hjemmeulykker. Også når vi snakker om ulykker som ikke medfører død er de eldre overrepresentert. 60 000 eldre nordmenn er ofre for hjemmeulykker årlig. To tredjedel av disse ulykkene skyldes fall. 15 000er hardt skadetog må innleggespå sykehus, Årlig behandles i overkant av 9000 personer over 50år for hoftebrudd i Norge Kostnader for stat og kommunen i forbindelsen med ulykkeneer kostnadsberegnet til mellom 1.5 og 3 milliarder kroner pr. år for den eldre befolkningen. 2

3

Med enkle tiltak kan antall eldreulykker reduseres,hvis den enkelte innbyggertilretteleggerfor egen alderdom, med tanke på å kunne bohjemmeså lenge som mulig.det aller viktigste erå fjerne snublefeller som høye terskler, løse ledninger og matter, fordi fallpå gulv er det som skjer hyppigst. Dernest er det viktigå installere rekkverk i trapper, fordi fall i trapp er den andre årsaker til de alvorligste ulykkene. Ogpå tredjeplass kommer de tilfeller hvor de eldre har klatret opppå en stol for å gjøre diverse husarbeid. Sjekkliste for møbler og løse gjenstander: Er boligen overmøblert? -I få fall fjern og rydd bort lite brukte møbler. Er det "snublefrie gangveier" i og mellom rommene? Fjern mindre tepper, filleryder og etc. Større tepper kan med fordel ha antisklimatte under seg. Har boligen stødige møbler somen kan støtte seg til? Plasser møblene slik at de gir snublefire gangveier. Kan spisse og skarpe kanter skjermes? -Er telefonen plassert slik at den kannås uten hindringer? Bruk av mobiltelefon eller at det monteres flere telefoner, f.eks. ved senga og godstolen? Er kjøkkenutstyr som brukes daglig, plassert innenfor rekkevidde? Rydd bort det som ikke brukes. Fjern løse ledninger Sjekkliste for trapper og gelendre: Er det godt nok lys i trappegangene ogsåved utetrapp og ned til kjeller? Har huset flere innganger bør inngang uten / med minst mulige trapper brukes. 4

Er det lysbryter både oppe og nede i trappegangene? Er trappetrinnene sklisikre? Er første og siste trappetrinn merket med kontrastfarge? Har alle trappper gelender på begge sider også på utetrappen? Er gelendrene godt nok festet? Har gelendrene gripekant? Er det plassert strøsand ved ytterdøra? Finnes det andre ulykkesfeller? Lys: Mange eldre har vondt forå innse at deres sanser svekkes. Generelt trenger eldre betydelig sterkere lyspærer hvis de skal kunne se like godt i dag som for noen tiår siden. Så man bør ha mange lyspunkter i boligen sin, og ikke spare på strømmen vedå bruke pærer med lav wattstyrke. Bruk av smarthus kan hjelpe til med strøm og lysstyring. På natt kan også automatisk lys forhindre fall i mørke når den eldre ikke ser hindringer på veien til for eksempel toalettet? 4

Om 15 år vil det være 1 million innbyggere i Norge over 67 år. Satsing fra helsetjenestene retter seg inn mot at disse skal bo lengst mulig hjemme.når kun7 % av dagens boligmasse tilfredstiller kravene til universall-utforming, Smarthus er at ev flere velferdsteknologiske tiltak som kan brukes for å legge til rette for at innbyggere skal kunne mestre egne omgivelser og bo hjemme med høy grad av autonomi. Velferdsteknologiske løsninger i smarthus kan blant annet bestå av: Sensorer: f.eks: bevegelsessensorer for å slå på lys, dørsensor, fallsensorer, Automatisering: styring av lys, varme, dører, vinduer, vann, annen teknologi støtte Sikkerhet: brannvakt, komfyrvakt, brannalarm, brannslukning Kommunikasjon: aktive- og passivealarmer, to-veis kommunikasjon Logikk: sikkerhet / trygghet for bruker /innstalerte logiske terskler 5

Mhelse = mobil helse Alle som bruker en smarttelefon kan med den øke egen selvstendighet, sikkerhet og monitorereegen helse. Slik måling av egen helse kan gi din fastlege mer informasjon om din kropp som gjø behandling eller utredning enklere og mer rett i forhold til deg. Telefonen kan via sensorer blant annet måle verdier i blodet, blordtrykk, glukose, oksygen konsentrasjon, hjerte rytme, lunge fuksjonen og humør. Alle prøver som tas i et laboratoriekan i prinsippet gjøres med et tilbehør til din smarttelefon: blodkjemi, elektrolytter, leverfuksjon, nyrefunksjon, thyroksintest også videre. I tillegg kan telefonen undersøke fysisk helse, øre og trommehinne, hud, hals og svelg, munn, lunge og hjerte. Smarttelefonene kan i tillegg sjekke dine omgivelser: stråling, måle giftstoffer i maten din, luftkvalitet også videre. All denne målingen kan kanvirke voldsomt for mange og det kan være vanskelig å holde styr på så mange ulike målinger. Din smarttelefon vil hjelpe deg. Nye programmer med helse algorytmervil fortløpende kunne analysere dataene, og vil kunne tilpasse målingene over tid til din kropp. På denne måten kan smartlelefonen "varsle" deg om din kropp viser "signaler på tilstander" før du selv oppdager symptomene. 6

FILM: Det finnes noen myter om eldre og teknologi: Alle vil ha sykepleiere, ingen vil ha teknologi Teknologi er kaldt og inngripende Eldre og teknologi passer ikke sammen 7

8

9