UTSLIPPSRAPPORT 2008. for Ekofisk feltet

UTSLIPPSRAPPORT 2008 for Ekofisk feltet

Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Ekofisk-feltet i år 2008. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad 5202 2425 Gro.gingstad@conocophillips.com Stina Storebråten 5202 1511 Stina.Storebraaten@conocophillips.com iii

Innholdsfortegnelse 1 STATUS... 2 1.1 FELTETS STATUS... 2 1.1.1 Beskrivelse Ekofisk-feltet...3 1.2 MILJØPROSJEKTER I 2008... 4 1.3 AVVIKSBEHANDLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR 2008... 7 1.3.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltene... 8 1.4 STATUS FOR PRODUKSJONSMENGDER... 9 1.5 STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET... 12 1.5.1 Produksjon... 12 1.5.2 Bore og Brønnservicekjemikalier... 15 1.6 UTFASNINGSPLANER... 15 2 UTSLIPP FRA BORING... 22 2.1 BRØNNSTATUS... 22 2.2 BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE... 23 2.3 BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE... 23 2.4 BORING MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE... 24 2.5 TRANSPORT AV SLAM OG KAKS FRA ANNET FELT TIL EKOFISK... 25 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN... 26 3.1 UTSLIPP AV OLJE OG OLJEHOLDIG VANN... 26 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2008... 26 3.1.2 Avvik... 26 3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene... 26 3.1.4 Historisk utvikling for produsert vann... 33 3.1.5 Analyser av olje i vann... 35 3.2 UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN... 35 3.3 UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN... 35 3.4 UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET.... 35 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 41 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 41 4.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A)... 41 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B)... 43 4.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C)... 45 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D)... 47 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E)... 47 4.7 HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F)... 48 4.8 KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G)... 49 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUKSOMRÅDE H)... 50 4.10 VANNSPORSTOFFER... 50 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 51 5.1 SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 52 5.2 BORE- OG BRØNNBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 54 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 55 5.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER... 56 5.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER... 57 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 57 5.7 HJELPEKJEMIKALIER... 58 5.8 KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 60 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 60 5.10 VANNSPORSTOFFER... 60 6 RAPPORTERING TIL OSPAR... 61 6.1 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 61 6.2 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER... 62 6.3 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM FORURENSNINGER I PRODUKTER... 62 iv

7 UTSLIPP TIL LUFT... 64 7.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER... 65 7.1.1 Permanent plasserte innretninger... 65 7.1.2 Flyttbare innretninger... 65 7.2 UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV RÅOLJE... 67 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING... 67 8 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ... 68 8.1 AKUTTE OLJEUTSLIPP... 68 8.2 AKUTTE FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BORESLAM... 68 8.3 AKUTTE FORURENSNING TIL LUFT... 69 8.4 HISTORISK OVERSIKT FOR AKUTTE FORURENSNINGER... 70 9 AVFALL... 73 9.1 FARLIG AVFALL... 73 9.2 KILDESORTERT AVFALL... 74 9.3 SORTERINGSGRAD... 75 10 VEDLEGG... 76 10.1 OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE... 78 10.2 MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE... 84 10.3 OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP... 110 10.4 OVERSIKT OVER NEDSTENGNINGER I 2008... 113 v

1 STATUS 1.1 Feltets status Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Ekofisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr. 31.12.2008 1 TOTAL E&P Norge AS 39,896% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,112% Eni Norge AS 12,388% StatoilHydro Petroleum AS 6,654% Petoro AS 5,000% StatoilHydro ASA 0,950% 1 Kilde: Olje- og Energidep., Fakta 2008 Norsk petroleumsvirksomhet Oljen stabiliseres for transport til Teesside i England via Norpipe-systemets oljerørledning. Eiere av Norpipe oljerørledning (Norpipe Oil): Status pr. 06.01.2008 1 ConocoPhillips Scandinavia AS 35,050% TOTAL E&P Norge AS 34,930% StatoilHydro ASA 15,000% Eni Norge A/S 6,520% StatoilHydro Petroleum AS 3,500% Petoro 5,000% 1 Kilde: Olje- og Energidep., Fakta 2008 Norsk petroleumsvirksomhet Oljerørledningen eies av Norpipe Oil AS. All gass fra lisens 018 prosesseres til salgskvalitet og eksporteres til kontinentet via Gassled til Emden i Tyskland. Eiere av Gassled: Status pr. 2008 Petoro AS* 37.892 % StatoilHydro ASA 20.448 % StatoilHydro Petroleum As 11.607 % TOTAL E&P NORGE AS 7.995 % ExxonMobil Exploration and Production Norway AS 5.444 % Mobil Development Norway A/S 4.219 % Norske Shell Pipelines AS 4.093% Norsea Gas A/S 2.807 % Norske ConocoPhillips AS 2.017 % Eni Norge AS 1.556 % A/S Norske Shell 1.240% Dong E&P Norge AS 0.682% * Petoro AS er rettighetshaver for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) Kilde: Olje- og Energidep., Fakta 2008 Norsk petroleumsvirksomhet 2

1.1.1 Beskrivelse Ekofisk-feltet Ekofisk Senter er et knutepunkt for prosessering og transport av olje og gass fra tredje - parts felt eller transportsystemer. I tillegg til utslipp fra feltene som innbefattes i utvinningslisens 018, dekker rapporten også utslipp knyttet til transportsystemet Norpipe, samt utslipp forbundet med tredjeparts felt eller transportsystemer, dersom slike utslipp fysisk forekommer på installasjonene i Ekofisk-området. Dette gjelder i praksis Gyda og transportsystemet Statpipe. Lisensen for Ekofiskfeltet varer til år 2028. Ekofisk feltet består nå av 8 operative faste installasjoner som er knyttet sammen på Ekofisk Kompleks. I tillegg kommer Ekofisk 2/4A plattformen som ligger 1 km sør, samt Ekofisk 2/4 B og 2/4K som ligger sammenkoplet 1 km nord for komplekset. Fire nedstengte plattformer er ennå tilknyttet komplekset og noen flyttbare installasjoner er til enhver tid plassert der. De faste installasjonene består av alle nødvendige plattformer for å drive og opprettholde oljeproduksjonen, samt å oppfylle Ekofisk sin knutepunktrolle i forhold til andre produserende felt. Ekofiskfeltet har brønnhode-, vanninjeksjons-, bolig-, gassinjeksjons-, stigerørs- og prosessplattformer. Tre av plattformene kombinerer to funksjoner. Det går flere rørledninger mellom komplekset og andre plattformer i utvinningslisens 018, samt en oljeledning til Teesside. I tillegg mottar feltet hydrokarboner fra Ula, Gyda og Valhal. Boreriggen Mærsk Innovator har i 2008 vært tilknyttet Ekofisk 2/4M for boring av nye brønner. Mærsk Gallant har vært tilknyttet Ekofisk 2/4W for boring av brønner i siste halvdel av 2008. Boligplattformen Port Rigmar ligger på Ekofisk som ekstra boligmodul. PLATTFORM Ekofisk 2/4 A(lfa) Ekofisk 2/4 B(ravo) Ekofisk 2/4 C(harlie) Ekofisk 2/4 FTP Ekofisk 2/4 G(olf) Ekofisk 2/4 H(otell) Ekofisk 2/4 K(ilo) Ekofisk 2/4 P(apa) Ekofisk 2/4 Q(uarters) Ekofisk 2/4 R(iser) Ekofisk 2/4 S(tatpipe) Ekofisk 2/4 T(ank) Ekofisk 2/4 W(hiskey) Ekofisk 2/4 X Ekofisk 2/4M Ekofisk 2/4 J TYPE/FUNKSJON Brønnhodeplattform Brønnhodeplattform Brønnhode-og gassinjekjsonsplattform Stigerørsplattform for 2/4 A Nedstengt Boligkvarter Vanninjeksjonsplattform Nedstengt Boligkvarter Nedstengt Nedstengt, topside fjernet, kun jacket tilbake Nedstengt, topside fjernet. Betong understell blir klart for etterlatelse i løpet av 2009. Vanninjeksjonsplattform Brønnhodeplattform Brønnhode/prosesseringsplattform Ekofisk feltet, ny i 2005 i forbindelse med Ekofisk Vekst prosjektet Hovedprosesseringsplattform for Ekofisk-feltet En del av de opprinnelige Ekofisk-installasjonene ble overflødige på grunn av innsynking av havbunnen og Ekofisk II-utbyggingen. I oktober 1999 sendte Phillipsgruppen inn sin plan for sluttdisponering av de overflødige Ekofisk-innretningene til Olje- og Energidepartementet. Avslutningsplanen ble godkjent ved kongelig resolusjon 21. 3

desember 2001. I juni 2002 godkjente Stortinget etterlatelse av betongunderstellet til Ekofisk 2/4T og beskyttelsesveggen. Ekofisk 2/4R, 2/4G, 2/4S og 2/4P ble tatt ut av drift i august 1998. Disse plattformene ble rengjort, og gikk over i kald fase i 1999. Ekofisk 2/4T ble også tatt ut av produksjon i august 1998, og prosessutstyret ble rengjort. Klargjøringen av lagercellene på Ekofisk-tanken ble avsluttet midlertidig i 2005 for å fjerne overbygningen. Fjerningen av overbygningen ble ferdigstilt i mai 2007, og det ble oppnådd en gjenvinningsgrad på 98 %. Betong understellet er nå rengjort i overensstemmelse med gjeldende tillatelser, ved at 99 % av det resterende oljelaget ble tatt ut i 2008. Oljen ble injisert på feltet. Den resterende klargjøringen for etterlatelse skal gjennomføres i første halvdel av 2009. I 2007 ble broer, brostøtter og flammetårn fjernet fra Albuskjell 1/6A, Albuskjell 2/4F, Cod 7/11A og Ekofisk 2/4R. Gjenvinningsgraden var 100%. Det har ikke blitt gjennomført fjerningsaktiviteter i 2008, men det er gjort forberedelser til en stor kampanje i 2009. Det har vært 80 nedstegninger på Ekofisk i 2008. Dette inkluderer både feltnedstegninger, plattformnedstegninger og unit nedstegninger. For full oversikt over disse nedstegningene se vedlegg 10.4. 1.2 Miljøprosjekter i 2008 Environmental Risk Assessment: Application of the biocide THPS to protect the Ekofisk Teesside pipeline ConocoPhillips vurderte å bruke biociden THPS i rørledningen fra Ekofisk til Teesside. Biociden THPS ble merket som svart etter testing på kaniner. Aquateam utførte en studie for å evaluere biocidets distribusjon i renseanlegget i Teesside, den mulige effekten på marine organismer og skjebnen i det ytre miljø. Substitusjon av kjemikalier Det har i 2008 vært utfasing av avleiringshemmere i gul miljøkategori, med et annet gult alternativ. Dette ble gjort av tekniske årsaker, på grunn av problemer knyttet til avleiringer. Det ble oppnådd en miljøforbedring ved disse byttene, da det nye kjemikaliet har vesentlig lavere toksisitet. Det har også vært substitusjon av en gul biocid på EkoM, med en annen gul biocid, som gir et lavere bidrag til EIF. Det er få røde kjemikalier igjen å substituere, og disse er det også teknisk vanskelig å erstatte. Av kjemikalier med utslipp til sjø er det kun ett rødt kjemikalie igjen. Resultater av substitusjonsarbeidet er gitt i seksjon 1.8 Utfasningsplaner. Barriere kartlegging ConocoPhillips har i 2008 gjennomført en kartlegging av barrierer knyttet til systemer for kjemikalier og hydrokarboner, med fokus på reduksjon av akutte utslipp. I første omgang har disse kartleggingene blitt gjort på Eldfisk 2/7 B og Ekofisk 2/4 K&B. Test av Biota Guard på Ekofisk I forbindelse med vannsøyleovervåkningen, som ble gjennomført på Ekofisk i 2008, ble det nye Biota guard systemet satt ut og knyttet opp mot produksjons-optimaliseringssenteret 4

for Ekofisk i Tanangerbasen. Dette gav mulighet for on-line overføring av data fra blåskjell, som fungerte som bio-sensorer, inn til land. JiP Produsert vann Total og Conocophillips har et felles prosjekt om miljøeffekter av produsert vann. Effekter av produsert vann fra Ekofisk har blitt undersøkt i lab av IRIS. Det var meningen å starte et nytt forsøk på slutten av 2008. Dette ble imidlertid ikke gjort fordi de vannkvalitetene som skulle benyttes ikke ble tilgjengelige i tide. ERMS prosjektet ConocoPhillips har deltatt i ERMS (Environmental Risk Management System) som ble avsluttet i 2007. Prosjektet er videreført og vi er med ennå. I 2008 har det vært fokus på utvikling av EIF verktøy for boring. Miljørelaterte OLF-prosjekter Phillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Akutte utslipp Rapportering Arbeidsgruppe utslipp til sjø Dispergert olje og løste komponenter i produsert vann: SFT etterspurte mer kunnskap om dispergert olje og løste komponenter i produsert vann. For å svare på dette opprettet OLF arbeidsgruppe Produsert vann analyse, våren 2008. Arbeidsgruppen ville med dette presentere et datagrunnlag og korrelasjoner for en sammenheng mellom dispergert olje og løste komponenter i produsert vann. Dette ble gjort for å bidra til å redusere usikkerheten som ligger i dagens praksis og gi et bedre utgangspunkt for en vurdering av behovet for endring av retningslinjene og eventuelle krav til analyse/frekvens. Utslipp til luft: Arbeidsgruppe utslipp til luft - Utvikling av målemetode for NOx utslipp fra turbiner (T54 metoden) - Topplederforum har spurt strategigruppen om å komme med innspill til en nasjonal strategi for petroleumsnæringen. Arbeidet er organisert i til sammen syv prosjekter. Arbeidet startet opp høsten 2008, og de ulike prosjektene vil bli ferdigstilt i perioden mai 2008 til tidlig i 2009. KonKraft ivaretar sekretariatsfunksjonen og koordineringen av strategiarbeidet. ConocoPhillips har deltatt i referansegruppene for to av prosjektene; Rapport I: Energinasjonen Norge og Rapport IV: Petroleumsnæringen og klimaspørsmål. 5

Arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Virkemiddelgruppe Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø Forskning og utvikling Innsatsen innen forskning i 2008 resulterte i en FoU prosjektportefølje som bestod av 115 prosjekter med en kostnadsramme på 103 millioner kroner. De prosjektene selskapet går inn i har en klar knytning opp mot selskapets operasjonelle behov. Dette dekker viktige områder for å øke effektiviteten og operasjonell tilgjengelighet av utstyr. Vi har sterk fokus på å forstå flerfasestrømning i rør og å bedre kunne bekjempe korrosjon offshore. Vi har også sterk fokus på å øke kunnskapen om undergrunnen på Ekofisk. R&D 2008 budget Operasjonell forbedring 34% Produktivitets Reservoir økning karakterisering 3% 10% Seismisk tolking 5% Integrerte operasjoner 15% Avansert boring 2% ER 13% Miljø og arktisk 18% Selskapets forskningsinnsats har resultert i flere prosjekter som enten er implementert i driften eller som har blitt kommersialisert. Eksempler på dette er: Viziwear - En kommunikasjonspakke med trådløs overføring av høykvalitet bilde og lyd fra offshore til land. Dette har hatt en svært stor betydning for å øke effektiviteten i kommunikasjonen. E-drilling - En boresimulator som simulerer hva som er forventet skal skje under boring av en brønn, basert på all tilgjengelig historisk data. Under boringen tilføres sanntidsdata som sammenstilles med forventet resultat og eventuelle avvik blir identifisert og må håndteres. Produktet er blitt kommersialisert. 6

Safe Sea Lift - Det er utviklet og installert utstyr og programvare på 3 supplybåter og tre plattformkraner som muliggjør at kranfører og båtkaptein har full oversikt over hvor mye lasten på båtdekket beveger seg i forhold til hvor den står på dekket. Tilgjengeligheten for å kunne utføre sikre sjøløft er forventet å øke med opp til 20 prosent og i tillegg forventes det en sikrere operasjon enn tidligere. Utstyret skal testes ut i løpet av 2009 og vil så gå inn i normal operasjon. Vi utvikler teknologi og kunnskap som er nødvendig for å operere sikkert og miljøvennlig i kalde strøk. ConocoPhillips hadde i 2008 et omfattende miljøprogram som består av 12 prosjekter. Disse utføres hos 9 forskjellige universiteter og institutter. Et av programmets fokusområder går på å øke forståelsen på fangst og lagring av CO2, samtidig som man fokuserer på utfordringene i undergrunnen med permanent lagring. Her er vi med i et feltforsøk der CO 2 skal pumpes ned i et porøst sandsteinslag på Svalbard og CO2 ens strømningsmønster skal monitoreres. I tillegg til dette inkluderer miljøprogrammet vær og klima, polartorsk og isbreenes tilbaketrekning. Olje i is prosjektet tester ut eksisterende oljeoppsamlingsteknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det ble gjennomført et feltforsøk med olje i is ved Hopen sist sommer der det blant annet ble gjort forsøk med utslipp av olje i is og uttesting av nye skimmere, sleping av lenser i is og brenning av olje. Dette var en oppfølging av forsøkene som ble gjort i 2007 i Svea. For tre år siden tok ConocoPhillips initiativ til å etablere en internasjonal Arktisk miljøkonferanse, Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for tredje gang i Tromsø i januar 2009, og samlet 600 deltakere fra 20 land. ConocoPhillips Norge har en lang tradisjon med samarbeid med universiteter i Norge, Norden og Storbritannia. Selskapet har over flere år deltatt i prosjekter sammen med universitetene og har i 2008 støttet 80 PhD studenter i deres arbeid. 1.3 Avviksbehandling av overskridelser i år 2008 I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2008 listet i tabellen under, er intern prosedyre 4920 benyttet. Alle avvik behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 7

1.3.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltene Avvik Plattform Type COPNO Overskridelse Avvik Kommentarer ref. Ekofisk 2/4 J Produsert vann 13026069 Olje i vann Mars 30,24 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 J Drenasjevann 12715159 Olje i vann Januar 70 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 J Drenasjevann 12715159 Olje i vann Februar 35 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 J Drenasjevann 13069493 Olje i vann April 116 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 J Drenasjevann 13069493 Olje i vann August 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann 13067045 Olje i vann Februar 199,3 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann 13067045 Olje i vann Juli 38 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann 13067045 Olje i vann August 258 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk 2/4 B Drenasjevann 13067045 Olje i vann Desember 51,8 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Ekofisk feltet Kjemikalie 12980907 Manglende utslippstillatelse for B183 Bruk av svart kjemikalie uten tillatelse Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP. Søknad sendt SFT 5mai08, med oppdatering 18jun08. Ekofisk J Produsert vann analyser 13058528 Manglende produsert vann analyse Mangler analyse for EkoJ sentrifuge utslipp Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Gjeldende utslippstilletelse for PL018: not. 12237550 Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert 19.12.2007, SFT ref. 2006/777 448.1 Tillegg: not. 11547336 " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/41 448.1, datert 22/6-2005 Not. 11989269, Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert 28.08.2006. Not. 12112904, Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert 20.12.200 6 Not. 12112699, Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert 20.12.2006. Not. 11628291, Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/1068 545.9, datert 29.09.2005. Not. 12273049, Tillatelser til utslipp og bruk av fargestoff MS 1571 for testing av sea-sumper på Ekofisk 2/4 B og Eldfisk 2/7 FTP, ref. e-poster datert 11. mai og 19. okt. 2007. Not. 12619502, Utslippstillatelse for vann fra Ekofisktanken SFT ref 2008/221 448.1, datert 31.01.2008. 8

1.4 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 0 2 171 213 1 345 683 23 711 989 985 400 Februar 0 1 955 937 1 647 645 23 808 184 1 165 920 Mars 0 2 155 659 1 051 219 23 772 392 916 200 April 0 2 111 569 1 287 084 25 186 301 1 183 700 Mai 0 2 277 467 1 224 340 25 357 631 1 296 700 Juni 0 2 084 094 1 640 471 21 573 137 746 000 Juli 0 2 251 119 1 153 740 24 981 436 804 000 August 0 2 341 885 1 157 073 24 020 669 908 500 September 0 2 246 492 1 019 194 23 696 913 1 448 200 Oktober 0 2 198 727 1 089 233 25 719 345 615 000 November 0 2 229 395 1 820 507 24 930 250 932 500 Desember 0 2 387 645 1 455 862 27 026 084 505 710 0 26 411 202 15 892 051 293 784 331 11 507 830 Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 1 016 004 1 072 652 0 0 250 724 252 192 374 000 814 951 46 990 Februar 940 519 1 004 039 0 0 243 711 951 183 143 000 737 939 44 005 Mars 983 874 1 039 190 0 0 247 449 931 189 283 000 770 853 47 999 April 931 435 998 036 0 0 230 508 457 170 935 000 679 919 42 831 Mai 967 495 1 030 873 0 0 239 469 157 178 499 000 632 274 43 571 Juni 809 456 860 609 0 0 195 748 230 142 597 000 529 400 36 131 Juli 983 134 1 031 106 0 0 238 509 378 178 872 000 765 524 42 463 August 986 448 1 041 791 0 0 253 971 876 191 691 000 851 345 43 247 September 972 389 1 023 796 0 0 248 784 185 187 805 000 845 763 47 855 Oktober 989 201 1 042 235 0 0 250 607 311 188 025 000 601 459 45 421 November 966 334 1 022 371 0 0 241 786 651 177 982 000 604 033 40 879 Desember 978 482 1 022 172 0 0 236 841 502 174 876 000 879 624 46 500 11 524 771 12 188 870 0 0 2 878 112 881 2 156 082 000 8 713 084 527 892 9

Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Ekofisk Oljeproduksjon 1992-2008 + prognose 2009-2028 20 000 000 18 000 000 16 000 000 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Figur 1-2 Produksjon av gass på feltene (mill. Sm3 o.e.) Ekofisk Gassproduksjon 1992-2008 + prognose 2009-2028 8 7 6 5 4 3 2 1 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 10

Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) EKOFISK FELTET Vannproduksjon 1971-2008 + prognose 2009-2028 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 m3 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 11

1.5 Status nullutslippsarbeidet Det har i 2008 blitt levert en egen rapport angående status og kost-nytte verdi for videre nullutslippsabreid for alle feltene i produksjonslisens 018. Status på nullutslippsarbeidet ble også presentert i årsrapport for 2006. COPSAS presenterte også i eget møte med SFT i Oktober 2007 en status på nullutslippsarbeidet, med hovedfokus på fremdriften med installasjon av CTour på Ekofisk 2/4J. 1.5.1 Produksjon Valg av teknologi for å nå mål om null skadelige utslipp Norske myndigheter satte i 1998 et mål om at alle eksisterende norske oljeinstallasjoner skal ha null skadelige utslipp til sjø innen utgangen av 2005. Utslippene fra Ekofisk er betydelig redusert siden den gang med hensyn til reduserte utslipp av miljøfarlige kjemikalier. Mer enn 90% av risiko som beregnet i EIF modellen kommer fra Ekofisk produsert vann i Ekofisk området, og tiltak på dette feltet er de mest kostnadseffektive. Etter innledende studier i 1999 og 2000, ble det bestemt å implementere produsert vann re-injeksjon på Ekofisk. En re-injeksjonspilot ble planlagt og gjennomført i perioden 2000-2003. Piloten viste at selv om re-injeksjon er teknisk gjennomførbart, gir re-injeksjon høy risiko med hensyn til reservoarødeleggelse og medfølgende tap av reserver. Parallelt med dette ble omforente mål om nullutslipp etablert mellom SFT, Operatører og Oljedirektoratet. En akseptabel risikoreduksjon for norsk sokkel er ca. 80% fra nivå uten tiltak. CTour var tidligere vurdert og ble opprinnelig anbefalt som løsning i 1999, men ble senere frafalt på grunn av mindre vellykkede offshore tester hos andre operatører. I den perioden som re-injeksjonspiloten pågikk, ble det gjort ytterligere utvikling av Ctour, og systemet nådde et nivå som var akseptabelt for installasjon på andre felt. Basert på denne teknologiutviklingen, ble det utført offshore tester med CTour tidlig i 2004. Testene viste at rensing med teknologien kunne redusere EIF med ca. 80 %, samt at olje i vann nivået reduseres fra ca. 20 mg/l til 1-2 mg/l i Ctour systemet. I 2005 ble det derfor valgt å installere et CTour konsept med en løsning med injeksjon av kondensat nedstrøms eksisterende hydrosykloner i ett helt nytt fjerningsanlegg som skulle installeres på 2/4J plattformen. Denne nedstrømsløsningen ble vurdert å være mest robust. Kapitalkostnadene med dette tiltaket er ca. 1.500 millioner NOK. Vann fra 2/4J som utgjør størstedelen av utslippene (ca 2/3) fra Ekofiskfeltet ble tatt inn i CTour i slutten av desember 2007, og oppstart med utslipp startet i begynnelsen av 2008. I april 2008 ble vann fra 2/4M faset inn til CTour og planen er at alt produsert vann fra hele Ekofisk feltet skal behandles i CTour og slippes ut fra 2/4J plattformen. Dette gjelder også for vann som vil komme som en effekt av videreutviklingen på feltet. Når CTour faller ut av tekniske årsaker, eller i forbindelse med vedlikehold etc., benyttes de ordinære vannbehandlingsanleggene og det blir utslipp fra både 2/4J og 2/4M. Resultatene fra driften av CTour i 2008 har bekreftet at under optimal drift gir anlegget olje i vann verdier på 1-4 mg/l. Dette viser at oppskalering fra testanlegg til fullskala anlegg har vært vellykket. Det har imidlertid vært en del driftsavbrudd ved anlegget og det jobbes kontinuerlig med å få anlegget inn i kontinuerlig optimal drift. 12

Etter drift i april og halve mai måtte CTour stenges ned og de gamle vannbehandlingsanleggene var i bruk. CTour ble så startet på nytt og fungerte som planlagt i hele september. På grunn av videre problemer ble det besluttet at to viktige pumper måtte repareres. Anlegget var da ute av drift til tidlig i desember. Deretter fungerte anlegget som planlagt ut året, men bare vann fra 2/4J ble behandlet. Parallelt med oppgraderingen av pumpene, har også andre tiltak blitt gjennomført for å optimalisere anlegget i forhold til fjerning av avleiringer og økt kapasitet på hydrosykloner. Planen er å fase inn vannet fra 2/4M inn på CTour tidlig i 2009. Siden CTour ikke fjerner vannløselige kjemikalier vil det i arbeidet videre bli tatt hensyn til dette. Derfor ble også Ekofisk 2/4B-2/4M rørledningen lagt i korrosjonsbestandig materiale for å unngå bruk av biosid og korrosjonshemmere. Merkostnadene er ca 80 mill Kr (kapital) og 46 mill Kr (Netto nåverdi). Kost nytte er ca. 23.000 Kr/EIF redusert. Rørledningen ble tatt i bruk i juli 2007. I 2008 ble det gjort nye beregninger av forventet miljørisiko knyttet til utslipp på Ekofisk ved hjelp av EIF modellen. Grafen nedenfor viser effekten av implementering av CTour. Det er viktig å presisere at EIF ikke er noen absolutt verdi for miljørisiko og at endringer i mengder produsert vann, og at spesielt behov for biosider og korrosjonshemmere i produksjonen har stor effekt på miiljørisiko i modellen. I perioden 2009 til 2020 er det beregnet at reduksjonen i miljøeffekt (EIF-verdi) som følge av CTour vil bli på mellom 69 og 77 %. Når tallene vurderes må det tas høye for at sammenlikningen er gjort med 2008 som basis. Det betyr at både effekten av ny korrosjonsbestandig rørledning og all utfasing av miljøfarlige stoffer frem til 2008 er innbakt i basis tallene. Reduksjonen i EIF-verdi målt mot situasjonen da arbeidet mot nullutslipp startet er derfor betydelig høyere enn det figuren indikerer og overstiger den overordnede målsettingen 80 %. 13

1 400 1 200 1 000 Ekofisk Basecase Ekofisk med C-tour EIF-verdi 800 600 400 200 0 Kjemikalier 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 Arbeidet med å fase ut røde stoffer, samt utfasing av gule kjemikalier med høy akutt miljørisiko fortsetter. En full oversikt over produkter er gitt i seksjon om substitusjon av kjemikalier. Den nye EIF-beregningen nevnt ovenfor er grunnlag for det videre arbeid med kjemikaliesubstitusjon. Tabellen nedenfor viser prioriterte tiltak i nullutslippsarbeidet på Ekofisk. Prioriterte tiltak - Ekofisk Tiltak Status Tidsplan for gjennomføring C-Tour Igangsetting/Optimalisering 2/4 J Januar 2008 2/4 M april 2008 Ansvarlig enhet Ekofisk drift Reperasjoner og ombygging. Oppstart vann fra EkoJ Desember 2008 Driftsoptimalisering og service av backuplinjer Januar-Februar 2009-02-19 Utskiftning karbonstållinje 2/4 B - 2/4 FTP med korrosjonsbastandig stållinje mellom 2/4 B - 2/4 M Videre substitusjon av kjemikalier, se tab. under Ny innfasing av vann fra 2/4 M Satt i drift juli 2007 Vurderes fortløpende Februar 2008 Ekofisk drift og prosjektavd. Ekofisk drift 14

1.5.2 Bore og Brønnservicekjemikalier Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på SFT fargeklassifisering for 2008. I boring og brønnservice utgjør utslipp av røde kjemikaler en liten andel (0,001%) og sorte kjemikalier 0,003% av total utslipp. Det brukes hovedsakelig gjengefett i gul kategori. Ett rødt gjengefettprodukt er beholdt til bruk for teknisk krevende operasjoner, og det er også brukt tre røde produkter i brønnbehandlingsoperasjoner. Der er disse produktene som utgjør andelen rødt stoff sluppet ut. Andelen svart stoff skyldes et biosid brukt i syrefraktureringsoperasjoner. Den aktive komponenten i biosidet, THPS, skiftet fargekategori fra gult til svart i mars 2008. På dette tidspunktet hadde leverandøren ingen erstatningsprodukter tilgjengelige, og biosidet ble beholdt i bruk. ConocoPhillips vurderte å skifte til et glutaraldehydbasert produkt, men på grunn av produktets yrkeshygienisk egenskaper samt kontraktørens internforbud mot dette stoffet ble ikke dette valgt som løsning. Et erstatnigsprodukt i rød kategori ble identifisert i November 2008, og tas i bruk i begynnelsen av 2009. 2008 Utslipp av bore- og brønnservice-kjemikalier per fargekategori 3 % 30 % Svart Rød Gul Vann Grønn 67 % 1.6 Utfasningsplaner Utfasingsplanene som gitt nedenfor omfatter kjemikalier som er omfattet av rammetillatelsen med SFT. Produkter som ikke er omfattet av tillatelsen er ikke oppgitt i dette avsnittet. Følgende kategorier er opprettet av SFT som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 21 (2004-2005). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: 15

Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 eller 3. Giftig, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Tainting (kjemikalier som vil kunne sette smak på fisk og skalldyr) Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter Føre-var prinsippet er også tatt med i betraktning når produktene er klassifisert for utfasing etter høy, medium eller lav prioritet. Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos COP. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. Det er produkter på utfasingslisten grunnet yrkeshygieniske egenskaper. Det er en økende antall saker der hensyn til ytre miljø og arbeidsmiljø er forskjellige. Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing 16

Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Prioritet 1-bromonapthalene 31.12.2009 Erstatningsprodukt med bedre HMS egenskaper ikke identifisert. Brukes i små mengder. RØD NEI LAV Bentone 128 31.12.2009 Erstatningsprodukt ikke identifisert for high performance leire. Pågående substitusninsprosess. Bentone 42 31.12.2009 Erstatningsprodukt ikke identifisert for high performance leire. Pågående substitusninsprosess. Bestolife 2010 NM Ultra 31.12.2009 Jet Lube Seal Guard ECF erstatter en stor andel, men produktet er beholdt for bruk I krevende operasjoner. Emul HT 31.12.2009 Ingen erstatningsprodukt identifisert, men testing pågår for å finne mulig erstatning. Liquid Flowzan 1. kvartal 2009 100% gult erstatningsprodukt identifisert, implementeres 1Q 2009. SCR-500L 31.12.2009 Erstattes av blanding av HR- 25L og SCR-100L for lavtemperatur boring. Planlegges som beredskapskjemikalie ved HTHT boring. Soltex 31.12.2009 Ingen erstatning identifisert. Brukes kun i HTHT oljebasert borevæske, begrenset bruk. Versatrol HT 31.12.2009 Nødvendig i WARP/HTHT applikasjoner. Erstattes av Parafloss ved ordinær lavtemperatur boring. VG Supreme 31.12.2009 Leire til WARP/HTHT applikasjoner. Foreløig finnes ingen erstatning. RØD NEI LAV RØD NEI LAV RØD JA HØY RØD NEI MED RØD NEI MED RØD JA MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI LAV 17

Utfasing av kjemikalier i brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Prioritet Liquid Stone LSP-1 FL-32L 31.12.2010 Erstatningsprodukt identifisert i 2008, men fullskala testing viste at det likevel ikke fungerte i bruk. Ny løsning vurderes. B183 1. kvartal 2009 Erstatningsprodukt identifisert. B208 1.kvartal 2009 Erstatningsprodukt identifisert (B297) HAI-202 31.12.2009 Erstatningsprodukt finnes, se forklaring J564 1.kvartal 2009 Erstatningsprodukt identifisert (B269) RØD NEI MED SVART JA HØY RØD JA LAV RØD JA LAV RØD JA LAV Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) De fleste kjemikalieskiftene i 2008 er ikke foretatt av miljømessige, men av tekniske grunner, som aggressiv korrosjon og avleiringer. Tidligere substitusjoner har sørget for utskifting av de mest miljøskadelige produktene. Skumdemperapplikasjonen er svært vanskelig å substituere teknisk. Det ble i 2007 gjort felttester med gule skumdempere. Korttidstester i 2008 viste gode resultater, men produktene må i 2009 kvalifiseres over en lengre periode. Leverandørindustrien har utført mye utviklingsarbeid i forbindelse med denne type produkter. Skumdemperen DFO82329 ble byttet ut med DFO85434 på grunn av endring i løsemiddelet. De aktive komponentene er de samme som i DFO82329. Det er også samme dosering og anvendelse. Grunnen til at den røde skumdemperen DFO85434 ikke ble faset ut i løpet av 2008, var den økende og kritiske scale problematikken på feltet. Det var svært kritisk å ikke forstyrre kjemikaliebildet unødig under arbeidet med å få kontroll med denne problematikken. Nå som vi har kontroll på denne, planlegges det å langtidsteste tre aktuelle produkter i 2009. Disse er alle er gule alternativer. COPNO har oppnådd en stor miljømessig gevinst ved skiftet av biocid fra EC6207A til EC6111E på Ekofisk M. Byttet til EC6111E har bidratt til en kraftig reduksjon av EIF på feltet, til tross for at begge kjemikaliene er i gul miljøkategori. Bruk av biocid EC6207A på 2/4A vil reduseres gradvis fremover, inntil en planlagt nedstenging i 2010. Bidrag til miljø vil derfor bli stadig mindre. 18

Det er også oppnådd en vesentlig miljøforbedring ved skifte fra ST852NW til ST8031, til tross for at begge disse kjemikaliene er i gul miljøkategori. Dette da ST8031 viser langt lavere toksisitet enn ST852NW. Dette gjelder for både produksjons- og eksportkjemikaliene. Produksjonskjemikalier Substitusjonskjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Avleiringshemmer 2008 Scaletreat 8031 Teknisk Lav-Miljø Scaletreat 852NW Avleiringshemmer 2008 SCW 26654 Teknisk Lav-Miljø Scaletreat 852 NW Avleiringshemmer 2008 Scaletreat 8031 Teknisk Lav-Miljø SCW 26654 Skumdemper 2008 DFO 85434 Teknisk Lav-Miljø DFO 82239 Skumdemper 2009/2010 DFW 85419 vil bli RØD HØY DFO 85434 felttestet i 2009 Biocid EC 6207A 2008 EC 6111E Yrkeshygiene (fareklasse 4) Medium Biocid EC 6207A 2009 Skal teste ut produkt uten formaldehyd Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Høy EIF Yrkeshygiene Høy EIF Medium Det brukes ikke kjemikalier i rød kategori i vanninjeksjonen. Bruk av friksjonsreduserende middel DR1506 ble startet i 2007, men denne er i gul kategori og bruken vurderes å ha lav miljørisiko. Det er ingen endringer i kjemikalieforbruk for injeksjonskjemikaliene utover dette i 2008. Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Det er vurdert felttesting av et rødt kjemikalie, EC1010B, i 2009. Dette kjemikaliet er en blanding av en korrosjonshemmer og en antifouler. Testen vil utgjøre under 50 kg rødt stoff. Ingen gassbehandlingskjemikalier er prioritert for substitusjon. H 2 S fjerner og reaksjonsprodukt blir normalt injisert i grunnen, og utgjør derfor en lav miljørisiko. Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Det er ikke foretatt noen endringer i hjelpekjemikaliene i løpet av 2008. Eksportkjemikalier (Bruksområde G) Det har de siste årene vært oppdaget uønsket korrosjonsutvikling i rørledningen fra Ekofisk til Teeside. Det har derfor vært påkrevd å implementere ett aggressivt korrosjonsprogram. I tillegg til mer intensivert pigging for å fjerne korrosjonsprodukter, scale og andre avsetninger, ble korrosjonsbehandlingen intensivert i 2007 og 2008. Korrosjonshemmer EC 1410A i svart kategori ble utfaset i 2006 med ett produkt FX 2772 i rød kategori. Bruken av FX 2772 ble videre i 2007 økt betraktelig fra ca 17000 l/mnd i januar til ca. 31000 l/mnd i desember. Videre ble bruk av batch korrosjonshemmer CRO 19

80147 i rød kategori startet sommeren 2007. Applikasjonen av både korrosjonshemmer for kontinuerlig injeksjon og batch er meget krevende teknisk. Det har vært nødvendig med en lengre periode med teknisk kvalifisering av både batch og kontinuerlig injeksjons produkt. Miljømessig er det også svært viktig at korrosjonshemmeren som beskytter hovedrørledningen opprettholder den tekniske integriteten av rørledningen. Prioritet for utfasing har blitt satt til høy, men tekniske aspekter veier fremdeles tungt. Bruk av CRO 80147 og FX 2772 ble vurdert av Aquateam i 2007 med hensyn til risiko for miljøskade ved utslipp i Teeside. Det ble vurdert at bruken hadde liten miljørisiko. Restmengdemåling av røde stoffer i FX 2772 som er overflateaktive ble utført i 2007 i Teeside, og konsentrasjonene var så lave at PEC/PNEC for utslipp er vurdert å være <1. Restmengde målinger for CRO 80147 ble forsøkt i 2008, men denne applikasjonen er vanskelig å utføre målinger på. Hovedutfordringen ligger i å fange opp restene av batch-kjemikaliet CRO 80147 ved slike målinger. På grunn av den vedvarende korrosjonsproblematikken i Teesside-rørledningen har det vært svært viktig å kjøre det nevnte korrosjonsprogrammet uten store endringer i kjemikaliebruk, for å oppnå kontroll over situasjonen. Det ble kjørt intelligent pig i mars 2008, der resultatene forelå i mai. Det ble deretter kjørt enda en pig i november, der resultatene forelå i slutten av desember. Disse kjøringene bekreftet at korrosjonsprogrammet har fungert. Det har vært liten til ingen utviking i korrosjonen den siste tiden. Parallelt med dette har leverandørene aktivt lett etter alternative kjemikalier, både av tekniske og miljømessige grunner. Det har blitt foretatt en intens testing og screening av nye alternativer, der flere har vært i gul kategori. Disse har imidlertid falt igjennom på grunn av teknisk høy risiko. De fleste alternativene har vært en videreforedling av eksisterende produkter. Selv om disse er konkurransedyktige mhp teknisk ytelse er de fremdeles i rød kategori og gir liten/ingen miljøgevinst Det vil fortsettes med aktiv testing etter bedre miljømessige og tekniske løsninger i 2009. COPNO vil kontinuerlig søke nye og bedre løsninger. Det er likevel klart at konsekvensen av å gjøre feil kjemikalievalg er særdeles høy og at derfor krav til kvalifisering av alternative kjemikalier er skjerpet. Før eventuelt kjemikalieskifte kan utføres må det derfor gjøres en grundig vurdering av risiko hvor kost/nytte aspektet er inkludert og effekt på ytre miljø kommer til å telle med som en del av denne kost/nytte vurderingen. Bruken av friksjonsreduserende middel, LP100, i rørledningen til Teesside, ble avsluttet 14.08.08, da det ikke lengre var noe videre behov for dette produktet. LP100 ble brukt for å redusere mottrykk i rørledningen til Teesside, men ettersom produksjonen har avtatt, forsvant behovet for dette kjemikaliet. Forbruket gikk derfor fra rundt 500 000 liter/året til 0. 20

Eksportkjemikalier Substitusjonskjemikalie Avleiringshemmer Scaletreat 852NW Avleiringshemmer Scaletreat 852NW Avleiringshemmer SCW 26654 Korrosjonshemmer FX 2772 Korrosjonshemmer CRO 80147 Biocid EC 6207A Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet 2008 Scaletreat 8031 Teknisk Lav-Miljø 2008 SCW 26654 Teknisk Lav-Miljø 2008 Scaletreat 8031 Teknisk Lav-Miljø * Det letes aktivt etter gule alternativer * Det letes aktivt etter gule alternativer 2009 Skal teste ut produkt uten formaldehyd RØD RØD Yrkeshygiene HØY HØY Medium * vår kartlegging av kjemikalier med likeverdig eller forbedret teknisk ytelse og forbedrede miljøegenskaper har foreløpig ikke ført frem. 21

2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr. 31.12.08 Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Ekofisk 99 108 3 28 2 Boreoperasjoner på feltet i 2008 Brønn Type Vannbasert Olje 2/4-K-15 A Produksjon P&A 9 7/8, 12 ¼ 2/4-K-16 Produksjon P&A 2/4-K-16 A Produksjon 12 ¼ 2/4-K-21 A Produksjon P&A 6 ½, 9 ½, 13 2/4-K-27 A Produksjon P&A 6 ½, 9 ½, 12 3/4 2/4-K-6 A Produksjon 14 ¾ 2/4-K-6 B Produksjon 6 ½, 9 ½, 13 2/4-M-1 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-M-1 A Produksjon 8 ½, 12 ¼, 2/4-M-12 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 2/4-M-26 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-M-3 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-M-5 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-M-6 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-M-9 Produksjon 8 ½, 12 ¼, 17 ½ 2/4-X-1 C Produksjon 7, 9 7/8 2/4-X-12 A Produksjon Slot recovery 8 ½, 12 ¼, 14 ¾ 2/4-X-34 A Produksjon 7, 7 3/4, 9 7/8, 12 ¼, 14 ¾ 2/4-W-2 Produksjon P&A 2/4-W-4 A Produksjon P&A 22

2.2 Boring med vannbasert borevæske Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 2/4-K-15 A 287 0 237 0 50 0 0 EKOFISK K 2/4-K-16 A 401 0 381 0 20 0 0 EKOFISK K 2/4-K-21 A 1 009 0 891 0 118 0 0 EKOFISK K 2/4-K-27 A 343 0 343 0 0 0 0 EKOFISK K 2/4-M-26 326 0 105 0 220 0 0 EKOFISK M 2/4-W-2 1 392 0 913 0 478 0 0 EKOFISK W 2/4-W-4 A 1 234 0 946 0 289 0 0 EKOFISK W 4 991 0 3 815 0 1 176 0 0 Inkludert i disse tallene er også utslipp i forbindelse med åpent slamsystem (dvs. uten stigerør). Tabell 2.2. - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 2/4-K-15 A 0 0.0 0 0 0 0.0 0 EKOFISK K 2/4-K-16 A 0 0.0 0 0 0 0.0 0 EKOFISK K 2/4-K-21 A 0 0.0 0 0 0 0.0 0 EKOFISK K 2/4-K-27 A 79 7.9 24 0 0 23.6 0 EKOFISK K 2/4-M-26 1 104 40.4 121 0 121 0.0 0 EKOFISK M 2/4-W-2 0 0.0 0 0 0 0.0 0 EKOFISK W 2/4-W-4 A 0 0.0 0 0 0 0.0 0 EKOFISK W 1 183 145 0 121 23.6 0 2.3 Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. Prosent vedheng av basevæske til borekaks er på grunn av dette heller ikke oppgitt. Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 2/4-K-15 A 1 313 0 722 0 591 0 0 EKOFISK K 2/4-K-16 237 0 161 0 75 0 0 EKOFISK K 2/4-K-21 A 547 0 363 0 185 0 0 EKOFISK K 2/4-K-27 A 837 0 611 0 226 0 0 EKOFISK K 2/4-K-6 A 795 0 416 0 379 0 0 EKOFISK K 23

Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 2/4-K-6 B 243 0 189 0 54 0 0 EKOFISK K 2/4-M-1 1 090 0 493 0 598 0 0 EKOFISK M 2/4-M-1 A 1 536 0 509 0 1 027 0 0 EKOFISK M 2/4-M-12 350 0 274 0 75 0 0 EKOFISK M 2/4-M-26 456 0 152 0 10 0 0 EKOFISK M 2/4-M-3 475 0 462 0 13 0 0 EKOFISK M 2/4-M-5 1 419 0 762 0 657 0 0 EKOFISK M 2/4-M-6 1 194 0 771 0 424 0 0 EKOFISK M 2/4-M-9 933 0 590 0 343 0 0 EKOFISK M 2/4-X-1 C 457 0 401 0 57 0 0 EKOFISK X 2/4-X-12 A 914 0 631 0 283 0 0 EKOFISK X 2/4-X-34 A 6 387 0 1 705 0 4 555 0 0 EKOFISK X 19 184 0 9 212 0 9 550 0 0 Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 2/4-K-15 A 3 050 185 555 0 0 555 0 0 0 EKOFISK K 2/4-K-16 0 0 0 0 0 0 0 0 0 EKOFISK K 2/4-K-21 A 3 180 184 552 0 0 552 0 0 0 EKOFISK K 2/4-K-27 A 4 694 258 773 0 0 773 0 0 0 EKOFISK K 2/4-K-6 A 1 489 164 492 0 0 492 0 0 0 EKOFISK K 2/4-K-6 B 1 565 112 337 0 0 337 0 0 0 EKOFISK K 2/4-M-1 2 351 170 510 0 0 510 0 0 0 EKOFISK M 2/4-M-1 A 4 216 240 719 0 0 719 0 0 0 EKOFISK M 2/4-M-12 2 910 206 619 0 0 619 0 0 0 EKOFISK M 2/4-M-26 1 155 179 538 0 0 538 0 0 0 EKOFISK M 2/4-M-3 3 264 316 949 0 0 949 0 0 0 EKOFISK M 2/4-M-5 3 796 374 1 122 0 0 1 122 0 0 0 EKOFISK M 2/4-M-6 2 896 234 703 0 0 703 0 0 0 EKOFISK M 2/4-M-9 4 544 405 1 216 0 0 1 216 0 0 0 EKOFISK M 2/4-X-1 C 1 450 36 108 0 0 108 0 0 0 EKOFISK X 2/4-X-12 A 3 027 237 712 0 0 712 0 0 0 EKOFISK X 2/4-X-34 A 7 178 509 1 526 0 0 1 526 0 0 0 EKOFISK X 50 765 3 810 11 431 0 0 11 431 0 0 0 2.4 Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske på Ekofisk-feltet i år 2008. 24

2.5 Transport av slam og kaks fra annet felt til Ekofisk Tabell 2.7 - Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert 3 692 Syntetisk 0 3 692 Borekaks fra Eldfisk B og Leteboringer er fraktet til Ekofisk feltet for re-injeksjon. 25

3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2008 Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannme ngde (m3) Dispergert oljekonsentr asjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmeng de (m3) Importert vannmeng de (m3) Vann i olje eksporte rt (m3) Produsert 9 573 639 17.7 167.0 14.5 136.0 0 9 419 106 0 0 154 534 Fortregning 0.0 0.0 Drenasje 41 238 35.9 0.9 35.9 0.9 14 820 26 418 0 0 0 9 614 877 168.0 137.0 14 820 9 445 524 0 0 154 534 Inkludert i tall for produsert vann er utslipp av vann fra Ekofisk tanken under vannsenkingen forut for oljefjerningen i tank cellene i 2008. 3.1.2 Avvik Det er registrert 4 avvik for drenasjevann på Ekofisk 2/4 B og 4 for drenasjevann på 2/4J. Videre er det regisatrert ett avvik på 2/4J produsertvann. Se kap. 1.3.1 for nærmere beskrivelse. 3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene Ekofisk 2/4J plattformen mottar hydrokarboner fra Ekofisk, Tor og Eldfisk feltet. Produsert vann kommer imidlertid bare fra plattformene 2/4X, 2/4C og 2/4A på Ekofisk. Ekofisk 2/4M sender i tillegg lavtrykksbrønner direkte til lavtrykkseparator på 2/4J for separasjon og vannbehandling der. Vannrensingen på 2/4 J foregår nå i to steg. Først går vannet gjennom deler av det konvensjonelle anlegget. Deretter blir vannet sendt til det nye CTour anlegget for sluttbehandling og utslipp. Dersom CTour må stanses går vannet gjennom hele den gamle renselinjen og slippes ut. Ekofisk 2/4M tar hånd om resten av det produserte vannet på Ekofisk. Plattformen separerer olje og vann fra egne høytrykksbrønner. I tillegg mottas useparert produksjon fra 2/4 B. Det har vært visse problemer med vannrensingen på 2/4M etter enkelte brønnoperasjoner på 2/4 B og K. Den første tilbake-strømmen etter disse operasjonene blir derfor nå behandlet på 2/4 B. Det gir et visst utslipp av oljeholdig vann fra 2/4B, men fører også til et lavere utslipp på 2/4M som følge av en unngår forstyrrelser i renseprosessen der. Det er et konvensjonelt vannrenseanlegg på 2/4M plattformen med eget utslippspunkt. Produsert vann fra Ekofisk 2/4M skal imidlertid i fremtiden sluttbehandles i det nye CTour anlegget på 2/4J og slippes ut der, etter det først har gått gjennom grovrensing i det 26