Miljøkartlegging av bygninger - Hvorfor og hvordan?

Miljøkartlegging av bygninger - Hvorfor og hvordan? Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Miljøkartlegging er en ny fagdisiplin... P Mange byggematerialer inneholder farlige stoffer (noen sier at byggebransjen er konservativ...) PFør visste vi ikke bedre P Resultatet var at Arbeidere ble utsatt for eksponering Miljøet ble utsatt for forurensning P Miljøkartlegging og -sanering er påkrevd!

Kvikksølv i maling på metall og annet metall : Feilsortert ee-avfall Utslipp fra smelteprosessen Ruukkis avfallsmottak

Dose-effekt forholdet: PLD 50 (mg/kg kroppsvekt, dødelig dose hvor 50% av forsøksdyra dør) P Kreftrisiko PNo Observed Effect Level (NOEL) Ikke kreftfremkallende stoff Kreftfremkallende stoff 100 80 60 40 20 0 LD 50 = 27 mg/kg b.w. NOEL = 5 mg/kg b.w. 1 10 100 1000 D o s e ( mg / k g b od y w e ig ht ) Slik beskrev Greenpeace konsekvensene på norske menn av PVC-produksjon i Norge

Avfallsforskriften kap 15 Bygg- og anleggsavfall P Obligatorisk m. avfallsplan og miljøsanering i alle kommuner PNybygg 300m², riving 100m² P Krav om kildesorteringsgrad: 60% P Ikke krav om gebyrregulativ eller tvangsmulkt P Rapportering av avfallsmengder PBestemmelsene kommer i PBL ved neste revisjon Endringer i fht dagens regler: PKrav til at byggverk er holdbare og at det ikke oppstår unødig avfall (bra) PIkke krav om kommunal godkjenning av avfallsplan, eller sluttrapport (ikke bra) P Forenklet miljøkartleggingsrapport for bolig og fritidshus under 400m2 er fjernet (bra) P Personell må godkjennes etter PBLs system for godkjenning for ansvarsrett (bra)

Ikke nedbrytbare eller tungt nedbrytbare stoffer Stoffer som enten er grunnstoffer eller som motstår nedbryting i naturen. PRadioaktive stoffer: Plutonium, osv. Americium-241 P Halogenerte organiske stoffer: PCB, klorerte paraffiner,, bromerte flammehemmere, polyklorerte naftalener og terfenyler, pentaklorfenol, og klorerte/bromerte/ fluorerte løsemidler. PTungmetaller: Kvikksølv, kadmium, nikkel, bly, krom, arsen, kobber eller organiske forbindelser med disse metallene. P Organiske forbrenningsprodukter og andre stoffer: Dioksin, furaner, PAH (PolyAromatiske Hydrokarboner, ofte betegnet "tjærestoffer"), ftalater. Hva er miljøskadelig? Fibre Bly PCB BFH Mykgjørere PFOS Klorerte parafiner KFK Impregnert tre PAH Pentaklorfenol Kvikksølv ee-avfall Radioaktive stoffer Berylliumoksid NiCd SF 6 Halon Nedgravde tanker Byggkjemi Nanopartikler Triclosan Skumplast Brannrester PVC Takbelegg Muggsopp ++

Farlige fibre Ikke miljøgifter, men et arbeidsmiljøproblem... Må likevel tas hånd om i en miljøsanering! P Asbest Asbest kan gi lungekreft, særlig farlig i kombinasjon med røyking Riving kan kun gjøres av godkjente firmaer P Mineralull Ikke anerkjent som kreftfremkallende i dag, men dette baserer seg på gale opplysninger, etter min mening Støv generelt Farlige fibre - asbest (1920-77/85) Ikke miljøgifter, men et arbeidsmiljøproblem... Må likevel tas hånd om i en miljøsanering! P Asbest Asbest kan gi lungekreft, særlig farlig i kombinasjon med røyking Riving kan kun gjøres av godkjente firmaer P Kan kun påvises med elektronmikroskop, men brannprøve kan skille ut plast og trefiber P Alt emballeres støvfritt P Avfallsmottak varsles P Graves ned umiddelbart

Asbest Brukt til det meste P Handelsnavn: Asbestolux Perlite Eternit Perforite Dæmpa-Deck Internit Kenitex Tex-Cote Cellperforit Navilite mm... Asbest - varmeisolering av varmtvannsrør P Varmeisolering av varmtvannsrør. Det er særlig bend, tstykker, rørgjennomføringer i vegger og dekker og endestykker hvor der finnes asbest.

Asbest - varmeisolering av varmtvannsrør P Kan også være et tynt lag med asbestpapp innerst mot røret på rette strekk P Resten av rørene er isolert med glassull, selv om stoffet kan se likt ut.

Asbest - Eternitkanaler til ventilasjon Ca 1935-1986 P Eternitkanaler til ventilasjon P Også som plater innvendig i større kanaler Asbest - Eternitplater P Eternitplater innvendig på vegg P Brukt for å tette hull i betongvegger ved branndør P Eller alle steder der ER eller HAR VÆRT en rømningsvei P Eller på vegger bak ovner for å øke brannmotstanden. Internitt-plater

P Innvendig og utvendig veggkledning, særlig i butikk og kontor P Asbestsementplater m. stålbelegg P 6mm tykkelse Ikke i bruk etter 1979

P Isolering av bærende stålkontruksjoner (hvor vi i dag bruker Rockwool) P Heissjakter P Installasjonskanaler P Pengeskap P Tørkeovner P Branndører (plater i dørene + tråd som pakning) P Marmorerte plater til kjøkkenbenker, vinduer P Asbestplater utvendig på fasader

Asbest - Vindusbrett Ca 1965-1985 P Vindusbrett innvendig. Gjerne i forbindelse med at det er radiator under vinduet P Sålbenkbeslag utvendig (og det det jo som regel)

Asbest - Akustikkplater Ca. 1957-1980 P Akustikkplater i tak: Perforerte plater limt i taket Perforerte plater i systemhimlinger P Finnes i mange utførelser Asbest - Vinylfliser og banelbelegg 19xx- 1975 P Vinylfliser (PVC); Asbest er tilsatt i flisene P Også i banebelegg P PVC m. impregnert asbestkartong som underlag P For å øke slitestyrken, samt armering Handelsnavn: Iconit, Everite m fl.

Asbest - Eternit på tak P Bølgeformede plater P Finnes også under torv på torvtekkede hus P Skifer-imitasjoner (grå, sortblå, rød, grønn) P Også i takpapp og klebeasfalt!!! Ca. 1930-1985 Bly Bly er farligst i organisk form - de fleste bruksområdene er som rent metallisk bly P Soilrør (også asbest?) P Blyglass P Maling P Kabler, akkumulatorer P Blybeslag rundt piper, på tak mm P Metallisk bly: Leveres som egen fraksjon i lukkede beholdere

Hva er PCB? En av verdens farligste miljøgifter P Organisk miljøgift-gruppe, 209 ulike stoffer, 60 forskjellige har blitt identifisert P Først produsert av Swan chemicals i 1929, senere Monsanto Tekniske egenskaper, PCB Utseende og konsistens som sirup P God isolasjonsevne P Stor kjemisk stabilitet P Lite korrosjonsdannende P Gode smøreegenskaper P Lavt damptrykk P Liten brennbarhet P Ikke vannløselig

Bruksområder, PCB Et typisk lurium stoff: P P P P P P P P Maling og lakk Kondensatorer Gummilister Betongtilsetning Fugemasser Isolerglassvinduer Selvkopierende papir Kabler Bruksområder PCB fortsatt... P Elektriske gjennomføringer P Hydraulikkolje P Gulvbelegg P Transformatorolje

PCB: Lysstoffarmaturer P Skal være fjernet fra 1.1.2008 (forbudt å ha i bruk) P Lysrørene tas ut og legges i egne kasse P Alt leveres som ee-avfall P Gatelys: PCB skal være fjernet innen 01.07.2008 PCB: Vinduer P Isolerglassvinduer m. PCB: Norske produsert 1960-1975 Utenlandske fram til 1980 Umerkede vinduer P Alle andre vinduer: Tinnorganiske forbindelser, beis, oljer mm Støyisolerte vinduer: SF6 P Ny kunnskap: Klorerte parafiner erstattet PCB vinduer fram til minst 1985 er farlig avfall P Stables på pall P Leveres godkjent mottak i Ruteretur-systemet

PCB: BETONG P Borvibet, produsert av Borregaard P Ble også produsert etter 1980, da uten PCB (men med hva?) P Bruk: Se neste bilde P Trolig blir mye PCB-betong dumpet som rene masser i dag Tekst på baksiden av boksen: P Gysemasse til grunning eller slemming for å sikre mot "bom". P Gulvbelegg for å få slitesterke dekker som er støvfrie og behagelige å trafikkere. P Reparasjonsmasse til utbedring av skader og sår i betong og pussflater. P Avrettingsmasse under linoleum, fliser o.l. gulvbelegg. 1960-75?

PCB: Fugemasser P Brukt særlig utvendig P Fasadeelementer P Mellom betongelementer P Rundt dører og vinduer P Mellom tre og betong osv P P Freses ut av spesialfirmaer P Leveres i tette beholdere til godkjent mottak Fasadeelementer m. PCB og asbest PCB PCB Asbest 1960-78?

PCB: Maling 1952-75? P Opprinnelig som skipsmaling P Også brukt endel på hus P Tilfluktsrom P Trafokiosker P Forsvaret har brukt endel PCB-maling P Fjøs, siloer, svømmebasseng, gjødselkjellere, toaletter på skoler P Samles opp og leveres i tette beholdere til godkjente mottak NGUs undersøkelser: P P P P 55% av undersøkte boligblokker har PCB-fasader 21% av undersøkte skolebygg har PCB-fasader 18% av undersøkte kontorbygg har PCB-fasader 14% av undersøkte industri/lagerbygg har PCBfasader

Spredning av miljøgifter skjer med: P Dumping av såkalte rene masser P Vedlikehold av fasader Bromerte flammehemmere Tilsettes for å hindre at plastprodukter brenner Dekabromdifenyleter (Deka-BDE) Heksabromcyclododekan(HBCCD) Oktabromdifenyleter (Okta-BDE) Pentabromdifenyleter (Penta-BDE) TetrabrombisfenolA (TBBPA) P Elektronikk P Kabler P Plastprofiler P Lim P Erstattes ofte av fosforbaserte flammehemmere, som vi vet mindre om...

Mykgjørere P PVC-plast P Acrylmaling P Fugemasse P Dietylheksylftalat (DEHP) P Dibutylftalat (DBP) P Butylbenzylftatlat (BBP) P Diisononylftalat (DINP) P Diisodecylftalat (DIDP) P Di-n-oktylftalat (DNOP) Stoff 1,2-benzendikarboksylsyredipentylester n-pentylisopentylftalat di-n-pentylftalat diisopentylftalat BBP R-setninger 60-61-50 Grenseverdi 0,25% 60-61-50 0,25% bis(2-metoksyetyl)ftalat 61-62 0,25% bis(2-metoksyetyl)ftalat 61-62 0,25% brucin-()-mono(1-metylheptyl)ftalat 26/28-52/53 DBP 61-50-62 0,5% DEHP 60-61 0,5% diallylftalat 22-50/53 Metyltetrahydroftalat 52/53 oktadecylaminodietylhydrogenmaleathydrogenftalat 43-51/53 tetrametylammoniumhydrogenftalat 25-48/22-50 tetraammoniumisoftalat 43

Per-fluor-oktanyl-sulfonater (PFOS) Impregneringsmidler, brannhemmende midler P Tekstiler P Brannskum P Gore-Tex P Teflon P Skismøring Klorerte parafiner Brannhemmende midler, rusthindrende midler P Tre grupper: Kortkjedede (SCCP), mellomkjedede (MCCP) og langkjedede (LCCP) P SCCP er forbudt P Fugemasse P Rustmaling P Isolasjon P Isolerglassvinduer

Nanopartikler Nytt skummelt bruksområde, fullstendig utenfor kontroll... P 0,1-100 nm-partikler P Carbon black, silisiumdioksid (silica), titandioksid, fullerener P Brukes i Lakk, lim, maling, fugemasse Selvvaskende vinduer Isolasjon? Filtre? Overflatebehandling? Brannbeskyttende sammenhenger? Betong? Stål? Kjøleanlegg P KFK, HKFK i kjølekretsene P Flammehemmere i cellegummi-isolasjon P Kjøleanlegg er ee-avfall P Gassen må tappes fra fastmonterte anlegg P Gassen overtas av Stiftelsen Returgass, som destruerer den i Norcems ovn i Kjøpsvik P Cellegummi i sekker eller beholdere P Både drivhusskapende og osonnedbrytende

Impregnert trevirke P Trykkimpregnert : Saltimpregnering med tungmetaller P Kreosotimpregnering P Tinnorganisk P Pentaklorfenol-impregnering P Leveres som egen fraksjon til mottak Kvikksølv P Termometere P Vippebrytere P Maling P Vannlåser: Sykehus, tannlegekontorer, skoler mm P Termostater, trykkmålere P Impregnert trevirke P Lysrør, sparepærer, halogenlamper, Hg-lamper P Leveres emballert (må ikke knuses!) i lukket beholder

Elektrisk og elektronisk avfall P Akkumulatorer, trafoer, lysrør, Hg-lamper, kabler, kondensatorer, nivåbrytere, nødlys, røykvarslere, termostater, trykkmålere P EE-avfall kan inneholde omtrent alle farlige stoffer Elektrisk og elektronisk avfall Farlig avfall, skal alltid sorteres! P RENAS har system for gratis mottak av ee-avfall P Sorteres i inntil fem fraksjoner: Lysrør Andre lyskilder Kabler Små, knuselige enheter Røykvarslere Robuste enheter P Bruk pallebur fra RENAS aktører

Americium-241 P Ioniserende røykdetektorer P Er ikke særlig farlig når det sitter i detektoren P Meget giftig hvis det pustes inn P Skal leveres som eeavfall P Leveres i egne beholdere som ee-avfall (nye regler fra 1.1.2008) Svovelheksafluorid (SF 6) P 23.600 ganger mer drivhusskapende enn CO2 P Brytere i høyspentanlegg P Støydempende isolerglassvinduer

Skumplaster Inneholder KFK fra skummingen, flammehemmere mm P EPS; Flammehemmere P XPS; KFK og flammehemmere P PE; KFK og flammehemmere P PUR; KFK og flammehemmere P PF; KFK og flammehemmere P Cellegummi; Flammehemmere P LECA isoblokk; KFK i 1981-85 Oppdatert 15.04.2009 EPS XPS PE PUR Cellegummi LECA isoblokk Utenlandsk produserte KFK Nei til 2002 til 1992 til 2002 Nei 1981-85 Alt Bromerte flammehemmere til 1995 til 2001? Nei Ja Nei Alt

Brannrester Branntomter inneholder alt av farlige stoffer Viktor Justsjenko, Ukraina P Alt av farlige stoffer som fantes i bygget ligger igjen i brannrestene P I tillegg dannes det dioksiner, furaner og PAH i brannen P Vedlegg A 11 i NHP II, forfattet av SFT P Brannrester må leveres som farlig avfall Gulvbelegg P Asbest i PVC-fliser, men også i banebelegg P PVC-belegg generelt P Teppegulv m. flammehemmere P Akrydur-gulv - sklisikre gulv i næringsmiddelindustri (i følge SFT ikke brukt i Norge??) P AcryliCon-gulv inneholder triclosan!

PVC = Polyvinylklorid Tak- og gulvbelegg, vinduer, kabelkanaler mm P I utgangspunktet et stivt produkt, men tilsettes ftalater (mykgjørere) for å få et mykere produkt P Opptil 50% ftalater (målt 30%) P I tillegg flammehemmere, stabilisatorer mm P PVC med DEHP, DBP og BBP er farlig avfall P Eldre PVC-belegg inneholder også asbest Mer om gulv... P Støpeasfalt (dafoleum): Brukt som avretting og gulvbelegg, brukes fortsatt i parkeringshus og kontorer inneholder PAH og olje! P Svart lim på betong under banebelegg: Inneholder både PAH og PCB!!! inneholder PCB etter krigen (?)

Takbelegg P Gammel tjærepapp inneholder PAH, asbest P (Moderne takpapp er bitumen-basert med glassfiberstamme) P Protan, Sarnafil mm: PVC med mykgjørere, stabilisatorer er farlig avfall

Liste over stoffer i søkelyset 1-klor-2,3-epoksy-propan 2-benzo-tiazol-tiol 2-etoksy-etanol 2-etoksy-etyl-acetat 2-etyl-heksan-syre 2-metoksy-propanol 4,4-diamin-difenyl-metan Antimon Arsen Asbest Benzyl-butyl-ftalat (BBP) Barium Beryllium Bis(2-etyl-heksyl)heksan-dioat Bisfenol A Bly Brommetan BTEX Cyanider Dekabromdifenyleter (Deca-BDE) DEHP Diisobutlyftalat (DBP) Diisodecylftalat (DIDP) Diisononylftalat (DINP) Diklofluanid Dikloretan (EDC) Dinatrium-tetraborat (boraks) Dinitro-toluen DNOP Diuron Etylenoksid Hydroksy-toluen, butylert Kationiske tensider Isocyanater Kadmium Klorfluorkarboner Klorparaffiner Klortalonil (tetraklor-isoftalonitril) Kobber Krom Kvikksølv Naftalen Nikkel Nonylfenoler Oktabromdifenyleter (Octa-BDE) Oktylfenoler Organiske forsorsyreestere PAH PCB Pentabromdifenyleter (Penta-BDE) Pentaklorfenol PFOS Propiconazol PVC Sink Svovelheksafluorid (SF 6) Tinn Tinnorganiske stoffer Tiram Tolylfluanid Triglycidyl-isocyanurat Triklorbenzen Trikloreten Saneringskostnader 1 PCB fra bygg, eksempel forsvaret: P En kontorbygning hadde 2060 isolerglass med totalt 100 kg ren PCB i limfugene. P Kostnadene varierer fra kr 200 til kr 300 pr vindu. Kostnad for dette prosjektet var 0,6 mill kr. P Kostnad per kg ren PCB: ca. 6.000 kr.

Saneringskostnader 2 PCB fra bygg, eksempel Nadderud-hallen: P 8000 løpemeter fugemasse inneholdende ca 88 kg ren PCB. P Kostnadene for fugesanering varierer fra kr 200 til kr 300 pr løpemeter. Kostnad for dette prosjektet var ca kr 2 millioner. P Kostnad per kg ren PCB: ca. 23.000 kr. Saneringskostnader 3 Sjøbunn, eksempel Haakonsvern: P PCB funnet innenfor et begrenset området av havnebassenget. P Opprydningsaksjonen kostet ca 185 millioner. P Resultatet: Et deponi med om lag 60 kilo PCB. P Kostnad per kg ren PCB: ca. 3 mill kr.

Sammenlikning kostnader P Sanering isolerglass: 6.000 pr kg. P Sanering byggfuger: 23.000 pr kg. P Forflytning fra sjøbunn: 3.000.000 pr kg. P For de 25 EU landene er kostnadene for opprydding i all PCB anslått til 135-675 milliarder kroner, ekskl. menneskelige lidelser Oppsummering P Mange stoffer i byggebransjen er farlige, og må håndteres riktig - det er ikke bare fordi man skal følge noe forskrifter! P Det er fortsatt mye vi ikke vet!! P Det kreves kunnskap om fraksjonene P Alle fraksjoner må leveres til riktig mottak P Noen av fraksjonene koster det mye å levere, men pga. små mengder velter ikke dette økonomien likevel

Takk for oppmerksomheten! Håper jeg har skremt dere sånn passe...