Middelalderen fra år 500 (Vest-Romerrikets fall) til år 1500 (Renessansen) (i Norge fra år 1050 1500) (begrepet skapt i Italia på 1400-tallet)
Oppdeling år 500-1000: Tidlig middelalder år 1000-1300: Høymiddelalder år 1300-1500: Seinmiddelalder
Kjennetegn for middelalderen Føydalsamfunnet var dominerende Kirken hadde en sterk stilling både økonomisk, politisk og åndelig Krig og uro Løse statsdannelser
Føydalsamfunnet
Kongen og/eller paven Kronvasaller og biskoper Vasaller og undervasaller Livegne bønder
Føydalsamfunnets struktur -økonomisk, sosialt og politisk
Føydalsamfunnet (lensvesen)(latin feudum=len=lån) Kongene klarte ikke å beskytte bøndene i tidlig middelalder bøndene søkte beskyttelse hos lokale stormenn mot å gi fra seg jord: de ble livegne eller leilendinger måtte betale leieavgift og fikk pliktarbeid Stigbøylen skapte ny krigsteknikk (700-tallet) rytteren ble mer effektiv rytter med langssverd/lanse avløste fotsoldat (bondesoldat) med pil/bue/øks rytterne krevde dyr utrustning; ble profesjonelle krigere (riddere) kongen kjøpte seg krigere mot jord (kronvasaller) kronvasallene leide ut jord til undervasaller mot lojalitet kronvasaller ble mektige og truet kongemakten
Kjennetegn Landsbyen grunnleggende enhet (150-300 innbyggere) Jorda var delt i to: 1) Domenejord drevet av godseieren med arbeidshjelp 2) Leilendingsjord drevet av leilendingen Leilendingene 2-6 dagers arbeidsplikt pr uke pluss jordleie Livegne bønder fulgte jorden kunne ikke flytte Godseieren enerett til bakeri, bryggeri, mølle, vinpresse og jakt Kirken del av føydalsystemet som den største jordeier -fikk jord i gaver fra konger, stormenn og bønder mot sjelemesser og frelse
Middelalderslott
Parts of a Medieval Castle
Middelaldergods
Bønder og håndverkere i arbeid
Kjennetegn for tidlig middelalder (500-1000) Folkevandringer Uro, krigerflokker skader næringslivet Pest (år 500-700) Befolkningsnedgang: år 500: 25-30 millioner innbyggere år 700: 15-20 millioner innbyggere år 900: samme folketall som i år 500
Økonomiske nedgangstider redusert fjernhandel pengesystemer bryter sammen Byene fra romertida forsvinner 90% av befolkningen bodde på landsbygda Makt og rikdom var avhengig av eiendomsrett til jord jordbrukssamfunn/naturalhushold/selvforsyning
Ustabile styresett og grenseforhold Kristendommen blir dominerende Statsdannelser tidlig på 800-tallet(Frankerriket) allianse mellom Karl den store og Paven Sentralmaktene svekket utpå 800-tallet (Frankerriket oppløst) vikinger og slavere (bl.a. tsjekkere, madjarer) trengte inn i det sentrale Europa Føydalsamfunner (lensvesen) utvikles
Europe in the 6c År 600
Charlemagne (Carolus Magnus) (Karl den store) : år 742 to 814
Karl den stores Frankerrike
Paven kroner Karl den store til keiser Holy Roman Emperor : Dec. 25, 800
Karl den stores rike deles, år 843
Kalifatet år 750
År 1360
Kjennetegn ved høymiddelalderen (1000-1300) Økt folketall Billigere arbeidskraft Utvikling av jordbruket nydyrking plog avløste arden bogtreet 4-doblet hestens trekkraft hestesko tatt i bruk hesten avløser oksen som trekkdyr 3-vangsbruk vanlig økt antall husdyr - mer gjødsel vann- og vindmøller tatt i bruk
Flere byrder på bøndene føydalherren kunne bøtlegge bøndene økt skatt og avgifter til føydalherre tiende til kirken Føydalsamfunnets storhetstid
Investiturstriden år 1075-1122 Strid mellom kirke og stat Pave Gregor VII og den tysk-romerske keiseren Henrik IV uenig om innsettelse av biskoper Keiseren lyst i band Keiseren gikk canossagang Fikk tilgivelse og avsatte paven Endte med kompromiss (kirkemøter innsatte biskoper, men keiseren bestemte ved uenighet)
Canossagang
Korstogene 11. til 13. århundre Befrielse av Jerusalem fra muslimenes kontroll kirken styrket sin makt Italienske handelsbyer (Venezia, Genova..) styrket Tjente på korstogene Fjernhandelen åpnet Økt handel (også fjernhandel med Østen) Byvekst - tusenvis av nye byer grunnlagt bakgrunn var økt befolkning, ekspansjon i jordbruket og økt handel
Korstog
Medieval Trade Handelsruter
Kirkens storhetstid Den største jordeier Samlet store rikdommer gjennom tiende og gaver Åndelig tak på menneskene kunne lyse personer i bann, dvs. utelukke dem fra kirkens sakramenter (eks. Canossagang) helvete ble fra nå oppholdsted for de fortapte skille mellom skjærsild og helvete innført de som havnet i skjærsilden var ikke endelig fortapt dette la grunnlaget for salg av avlatsbrev Inkvisisjonen pavelig domstol i religiøse spørsmål Ambisjoner om verdslig makt paven mente å stå mellom Gud og Keiseren (se Investiturstriden)
A Medieval Monastery: The Scriptorium Klostervesen
Illuminated Manuscripts
Døgnrytme i kloster
Simeon Stylitt 36 år på søylen (søylemartyr)
Medieval Universities Universiteter i Middelalderen
Skolastikken Teologisk og filosofisk vitenskap i middelalderen Ville forene tro og fornuft Inspirert av Aristoteles logikk Thomas Aquinas mest kjente filosof Ville forstå Gud gjennom verden Ikke som Augustin verden gjennom Gud Privat eiendomsrett var ikke syndig (naturlig orden) Sosiale forskjeller var akseptert (Guds mening) Ågerrente var syndig Man skulle ikke tjene penger på penger De italienske byene fikk unntak fra regelen
Det middelalderske, geosentriske verdensbildet
William Erobreren : Slaget ved Hastings, 1066 (animasjon) Bayeaux teppet Våpenteknikk gjennom tidene (animasjon)
Det store frihetsbrevet Magna Carta -England år 1215 Kong Johan uten land gav de to øverste stendene (adelen og de geistlige) reduksjon i skatter pluss politisk innflytelse Regnes som grunnlaget for Englands parlament og et konstitusjonelt styre
Parlamentet i England Parlamentet var rikets øverste domstol og bindeledd til kongen fastsatte skatter og toll drøftet saker som hadde med krig og fred Todelt parlament: Overhuset: Høyadel og geistlige Underhuset: Lavadel og byborgere
Kjennetegn ved seinmiddelalderen (1300-1500) Statsmakten i Europa styrkes egne kansellier sørget for arkivering og korrespondanse eget kongsråd oppstod de geistlige, adel og borgerskap ble organisert i stenderforsamlinger og fikk uttalerett om skattlegging og lovgiving kongen fikk i økende grad inntekter som penger adelens krigstjeneste avløst av pengeavgifter kongen kunne skaffe seg profesjonelle hærer
Bylle- og lungepest spredt med lus, rotter og kornhandel Nye epidemier fulgte Klimaet blir kaldere og fuktigere
Følger Synkende folketall Rikelig jord jordleieavgiftene, landbrukspriser og skatteinntekter sank adel, konge og kirke forsøkte å stramme grepet på bøndene ved flytteforbud, nye skatter (krigsskatter) Synkende handel Flere bønder selveiende og mulighet til å bli flytte til byene Bedre kosthold og vilkår for bønder og tjenestefolk dårligere vilkår i Øst-Europa livegenskap innført (opphevd i 1861 i Russland)
DØDSRATE 35% - 70% 25,000,000 DØDE!!!
Hundreårskrigen (1350-1450) Krig mellom England og Frankrike om engelske besittelser i Frankrike Frankrike seiret Førte til økonomisk krise i England
Rosekrigene (1450-1485) Innbyrdeskrig i England
Arkitektur romansk og gotisk
Romansk og gotisk
St. Filibert, France, 10 c
Interiør romansk kirke
Notre Dame Notre Dame
Gotisk
Renessansen 14-1500: Vitenskapen bryter religionens dominans Copernikus
Crucifixus Alessandro Moreschi (1858-1922)
Kastratsangere Vanlig i Italia fra 1500-tallet Årsak: Kvinner fikk forbud mot å synge og snakke i kirker Unge gutter (7-10 år) kastrert for å beholde lys stemme (tenor) Storhetstid 1650-1750 4000 kastrert årlig Offisielt forbudt 1870 Kastrater brukt i Vatikanet til tidlig 1900-tall