Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan er en løpende prosess og ble sist presentert for Stortinget i St. meld. nr. 60 (1991-92). Stortinget behandlet planen 1.4.93 sammen med Verneplan IV for vassdrag. Det aller meste av det registrerte ikke-utbygde vannkraftpotensialet i Norge er med dette kartlagt og vurdert. Direktoratet for naturforvaltning organiserer arbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Arbeidet på de ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannen og andre etater er trukket inn. Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG FINNMARK FYLKE HAMMERFEST OG HASVIK KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT NR. 18 860 SØRØYA 03 STORBUKTA ALT. A 03 SANDØYBOTN ALT. B STORBUKTELVA, SEINESELVA OG STORELVA ISBN 82-7072-267-7 ISSN 0806-069X TE 762 TRONDHEIM, JULI 1997 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING

FORORD Samlet plan for vassdrag ble senest lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 60 (1991-92) " Om Samletplanfor vassdrag". Denne meldingen ble lagt fram for Stortinget parallelt med St. pr. nr. 118 (1991-92) "Om verneplan for vassdrag IV" og St.meld. nr 62 (1991-92) "Ny landsplan for nasjonalparker og andre sterre verneområder i Norge". Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Planarbeidet i Finnmark fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St.meld. nr. 60 (1991-91) "Om Samlet planfor vassdrag'. Rapporten redegjør for mulige kraftutbyggingsplaner i prosjektet 860 Sørøya, beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene aven eventuell utbygging av prosjektet. Siktemålet med Samlet plan er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekt med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser, skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen. I Samlet plan plasseres prosjektene i 2 kategorier: Kategori I Denne kategorien omfatter prosjekt som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i årene fremover (gruppe 1-5). Kategori IT Denne kategorien omfatter prosjekt som kan nyttes til kraftutbygging eller til andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå (gruppe 6-15). Prosjektet som behandles er nytt og er tidligere ikke omtalt i Samlet plan. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet planmedarbeider Jan Roger Johnsen i samarbeid med vassdragsforvalter Helge Huru. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet plan. Den fremtidige forvaltningen av Samlet plan vil i hovedsak skje gjennom en løpende administrativ rullering. Vadsø, 28.04.97 Bente Christiansen fylkesmiljøvernsjef

INNHOLD l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l 1.1 NATURGRUNNLAG l 1.1.1 Beliggenhet. omr ådebeskrivelse l l.1.2 Geologi l 1.1.3 Klima. hydrologi, limnologiske f orhold l 1.1.4 Vegetasjon 2 1.1.5 Area/[ordeling 2 1.2 SAMFUNN OG SAMFUNN SUTVIKLING 3 1.2. l Befolkning. bosetting, kommunikasjon 3 1.2.2 Næringsliv og sy sselsetting 3 1.2.3 Kommunale ressurser 4 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 4 2.O Is OG VANNTEMPERATUR 5 2.1 NATURVERN 5 2.2 FRILUFTSLIV 6 2. 3 VILT OG JAKT 7 2.4 FISK 7 2.5 VANNFORSYNING 8 2.6 VERN MOT FORURENSNING 8 2.7 KULTURMINNEVERN 9 2.7. l Områdetgenerelt 9 2. 7.2 Vurdering 9 2.8 JORDBRUK OG SKOGBRUK 9 2. 9 REI NDRIFT 9 2.10 FLOM OG EROSJONSSIKRING 9 3. UTByGGINGSPLANER 10 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 31 4.0 V IRKNINGERPANATURMIUØET.. 3 1 4.0.1 Arealmessige og hydrologiske konsekvenser 31 4.0.2 Lokale klimaendringer 32 4.0.3 Is og vanntemperatur 32 4.1 NATURVERN 33 4.2 FRILUFTSLIV 34 4.3 VILT OG JAKT 35 4.4 FISK 35 4.5 VANNFORSYNING 35 4.6 V ERN MOT FORURENSNING 35 4.7 KULTURMINNEVERN 35 4.7. l Grunnlaget f or vurderingen 35 4.7.2 Konfliktområder 35 4.7.3 Verdiendring 36 4.7.4 Behov for videre unde rsøkelser 36 4.8 JORDBRUK OG SKOGBRUK 36 4.9 REINDRiFT 36 4.10 FLO M OG EROSJONSSIKRiNG 36 5. OPPSUMMERING 38 5.0 UTB YGGINGSPLANER 38 5. 1 KONSEKVENSER AV EN EVENTUELL UTBYGGING 38 6. KILDER 41

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet, områdebeskrivelse Vassdragene som kan bli berørt aven utbygging ligger på nordsiden av Sørøya i Hasvik og Hammerfest kommuner i Finnmark fylke. Alternativ A, Storbukta kraftverk bygges i Hasvik kommune og har hoveddelen av sitt nedbørsfelt innenfor kommunegrensa innerst i Nordfjorden. Alternativ B, Sandøybotn kraftverk bygges i Hammerfest kommune og har storparten av sitt nedbørsfelt i kommunen, men også en del i Hasvik kommune. 1.1.2 Geologi Berggrunn: Generelt består berggrunnen på Sørøya av middels harde og ikke så lett eroderbare bergarter. Berggrunnen innerst i Nordfjorden består av plutonske bergarter, dvs tholeiittisk gabbro og/eller amfibolitt som kan være delvis lagdelt. Den geografiske utstrekningen av denne berggrunnen omfatter nordenden av Storbuktvatnet og Børvatnet. I nord ender utstrekningen i Nordfjorden (Kalveland). I vest innerst i Sandøybotn. I sør strekker sonen seg vestover til Storbuktvatnet via Ulvetinden. Storbuktvatnet ligger i en berggrunnsone bestående av lav- eller umetamorfe bergarter av muligens ordovicisk eller silurisk alder. Denne gruppen består av sandstein og siltstein, med en del konglomerat og kalkstein. Denne "sonen" ligger som et belte sør for de plutonske bergartene og strekker seg sørover til midt på Langvatnet. Størsteparten av nedbørsfeltet (arealmessig) for begge utbyggingsalternativene befinner seg i denne sonen. Fra midt på Langvatnet og sørover dukker de ovennevnte plutonske bergartene opp igjen. Kvartærgeologi Området er ikke kvartærgeologisk kartlagt i detalj. "Nasjonalatlas for Norge, kartblad 2.3.2" viser at det er israndavsetninger i området nord for Langvatnet. Avsetningene er ikke sammenhengende men ligger spredt i nedbørsfeltet til begge utbyggingsalternativene. Generelt er områdene for de to alternativene relativt rike på kvartære løsmasser. Et relativt sammenhengende løsmassedekke finnes i dalbunner og på flater i området, spesielt rundt Seljevatn. Ved Storbuktvatn dominerer fjell i dagen. Vegdalen er også rikt på løsmasser med en partivis svært blokkrik overflate. På høydedragene er det bart fjell. Det samme kan sies om området rundt Steinvatn og Trollkorsvatn, selv om sistnevnte har et mer småkupert terreng med mer avrundete former bestående av fjell eller løsmasser. Sommarsetvatn ligger mer avskjermet med høydedrag rundt der bart fjell sees i dagen. Fjellsidene er vegetasjonskledte. Storelva har en relativt bratt gradient, blokk og stein dominerer i de strømrike nedre deler. Partivis har elva gravd godt i løsmassene der de finnes i dalbunnen. Utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Finnmark fylke (1981) omtaler ikke registreringer på Sørøya, og inneholder heller ikke foreslåtte vernelokaliteter i dette området. 1.1.3 Klima, hydrologi, limnologiske forhold Klimaet er kjølig oseanisk med humide forhold, med milde vintre og svale somrer. Årsnedbøren er ca. 1000 mm. Vekstsesongen er ca 120 dager. l

Det foreligger ingen vanntemperatur- eller ismålinger i vassdraget. I Storelva går det av og til vinterisganger. Det opplyses at indre del av Sandøybotn enkelte år islegges sent på vinteren. Fra Nordfjorden har en ingen opplysninger, men det antas at det heller ikke her blir is av betydning. Midlere årlig avløp i de to elvene er: Avløp Nedbørsfelt * Storbuktelva: 1.0 m 3/s (alt.a). 17.8 knr'. * Storelva : 1.0 m 3/s (alt.b). 17.7 km 2. 1.1.4 Vegetasjon Alt.A: Storbukta Dette området er ikke befart. Området rundt Storbuktvatnet består for det meste av lyngmark, litt bjørk finnes i den ene enden av vatnet. Ellers finnes det mye blokkmark i området. I den nederste delen av Storbuktelva like før utløpet i Nordfjorden, passerer elva et belte med busker. Alt.B: Sandøvbotn Fjellområdene i nedbørsfeltet har hovedsakelig lynghei, med litt småvier her og der. Steinvatn, Trollkorsvatn og Vegdalsvatn har relativt store, starrbevokste gruntvannsområder. Vegdalen domineres av grasenger og grasmyrer og fremstår som frodig i forhold til omgivelsene. Lavere partier ned mot Sandøybotn har et større innslag av bjørk og grasenger, spesielt i tilknytning til dalføret. De nederste delene omkring Storelvas utløp er tydelig beitepåvirket (sau), grasvekster er dominerende. Generelt kan man betegne Sandøybotn som et svært frodig område sett i relasjon til beliggenhet og andre områder på Sørøya. Høyereliggende og tildels lavereliggende områder er tydelig preget av reinbeite. Nedbørsfeltet er representert med to vegetasjonsregioner: Den Nordboreale og lavalpine region. Den sistnevnte er lokalisert nede ved Storelvas utløp (bjørkebelte, sauebeite). 1.1.5 Arealfordeling Alt.A: Storbukta Storbuktelva har et nedbørsfelt på 17,8 km 2 (nedbørsfeltet til vatn 271 er delt med 'li-part til Storbuktelva og Y2 part til Storelva). Reguleringen vil omfatte 17.7 km 2 av nedbørsfeltet når nedbørsfeltet til vatn 271 overføres til Storbuktelv. De nederste 1.3 km 2 omfattes ikke av reguleringen. Storbuktvatnlvassdraget ligger hovedsakelig i et vegetasjonsfattig område dominert av bartfjell og lyngmark, der det ikke er jordbruksareal. Alt.B: Sandøvbotn Storelva (Sandøybotn) har et nedbørsfelt på 17.7 km". Etter en eventuell utbygging vil reguleringen omfatte et areal på 28.2 knr'. Reguleringen omfatter ikke nedre deler av Storelva (2.2 knr') og Sommarsetelva (0.2 knr'), den omfatter en overføring av nedbørsfelt fra Langvatnet, Seljevatnet og Vatn 271 i Storbuktvassdraget, samt Storelva og Sommarsetelva, tilsammen 28.2 knr'. I Storelvas nedre deler (Sandøybotn) er det en del beiteinteresser. Området er her svært fruktbart sett i forhold til områdene rundt. Midtre og øvre deler er skogfattig. Både i øvre og nedre deler er det reinbeiteområder. 2

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1 Befolkning, bosetting, kommunikasjon Hammerfest Befolkning Hammerfest er en kystkommune som strekker seg over 3 større øyer: Sørøya, Seiland og Kvaløya, med et samlet areal på 863 km". Kommunen har ca 9500 innbyggere, 95% bor på Kvaløya i kommunesenteret Hammerfest eller sentrumsnære områder. Anleggsvirksomheten vil foregå i Hammerfest kommune. Anleggsområdet etableres ved Storelv i Sandøybotn på Sørøya. Det drives med sau på to gårdsbruk i Sandøybotn. Ellers er plassen fraflyttet. Gamle hus nyttes som hytter i området, gjeme av folk med tidligere tilknytning til Sandøybotn. Folketallet i kommunen var på topp i 1975 med 9800 innbyggere. Det var en jevn nedgang fra 1975 til slutten av 80-tallet. Veksten på 90-tallet nådde en topp i 1994 med 9600 innbyggere. Siden har det vært en økt fraflytting, og folketallet pr. 01.10.96 var 9417. Det er fraflytting fra Sørøya. Nedleggelsen av Skarvfjordbruket og Sandøybotn internat har økt fraflyttingen fra området. Kommunen har fått nedlagt ett betydelig antall arbeidsplasser i 1994 og 95, og regner med at den positive trenden på begynnelsen av 90-tallet er snudd. Kommunikasjon Sørøya er knyttet til kommunesenteret med hurtigbåtforbindelser. Det er veiforbindelse fra Låtre og Langstrand til Sandøybotn. Vinterstid går det scooterløype hit. Befolkning Hasvik kommune består av sørvestlige del av Sørøya og nordvestlige del av Stjernøya som ikke er befolket. Kommunen har ca 1330 innbyggere. Kommunen har ett areal på 559 km 2 og mesteparten av befolkningen er fordelt på tettstedene Sørvær, Hasvik og kommunesenteret Breivikbotn. Fra midten av 70-tallet og fram til slutten av 80-tallet har konununen hatt fraflytting. De siste årene har imidlertid befolkningstallet i kommunen stabilisert seg. Anleggsvirksomheten ved en eventuell utbygging av Storbuktelva vil foregå i Hasvik kommune. Anleggsområdet vil etableres ved Storbukta i Nordfjorden. Innenfor anleggsområdets nedbørsfelt finnes ingen fast bosetning. Kommunikasjon Hasvik har småflyplass. Det eksisterer ingen veiforbindelse hverken til eller fra Nordfjorden. Båt er eneste kommunikasjonsmiddel. 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting Hammerfest Befolkning og sysselsatte i Hammerfest var på det høyeste på 70-tallet. Nedgangen i fiskeriene i løpet av 80 årene førte til at antall sysselsatte nådde sitt bunnivå i 89/90. i begynnelsen av 90-årene tok sysselsettingen seg 3

klart opp igjen. Dette skyldes spesielt vekst i offentlig og privat tjenesteyting, samt vekst i varehandel, hotcll og restaurantnæring. Arbeidsledigheten ijan.-94 var på ca. 300 personer i kommunen. ljan 95 og okt.-95 omtrent den samme. Arbeidsledigheten pr. november 1996 var på 169, pluss 88 på AM-tiltak. Variasjonen i ledighet gjennom året er imidlertid stor. For tiden er ca 40% av arbeidsstyrken sysselsatt i offentlig, sosial og privat tjenesteyting. Ca 18% i varehandel, hotell og restaurant, mens industrien sysselsetter ca 15% av arbeidsstyrken. Primærnæringsutøvere utgjør bare 5.2% av arbeidsstyrken. Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har gått strekt tilbake dc siste tiårene. I 1990 var 7.6 % av arbeidsstokken sysselsatt innenfor primærnæringene (idag 5.2%). Deler av kommunens distrikt er spesielt avhengige av fiskeriene, og nedleggelse av Skarvfjordbruket har skapt problemer spesielt for fiskerne på yttersida av Sørøya. Industri bygge og anleggsvirksomhet Sysselsettingen innenfor industri har ligget på stabile 14-15% de siste 5 årene. Bygge- og anleggsvirksomheten har imidlertid gått tilbake de siste 5 årene fra 5.9%i 1990 til 3.7% i 1994. Utvinning av gass fra Snøhvitfeltet er på nytt aktuell, enten ved ilandføring eller med plattfonner til havs. Hasvik Generelt kan man si at situasjonen i Hasvik kommune er omtrent den samme som for resten av Sørøya. Primærnæringen fiske er hovednæring, og de fleste arbeidsplassene i kommunen er knyttet opp til videreforedling av fiskeproduktene. Den største arbeidsplassen er Sørvær fiskeindustri. Ellers er det videreforedling i Hasvik, og ett fiskemottak med filetproduksjon i Breivikbotn. Kommunen/administrasjon sysselsetter idag 128 personer, ellers er det ett par entreprenørbedrifter i kommunen Arbeidsledigheten er pr. idag på 13-14%, men den varierer stort i løpet av året. 1.2.3 Kommunale ressurser Hammerfest De største kommunale ressurser er knyttet til fiskeri. I privat sektor vil mye avhenge av fiskerienes utvikling. Flere unge fiskere har imidlertid etablert seg med egne fartøy, noe som kan gi grunnlag for lønnsom drift på mottakssiden. Det er også ressurser i kommunene innen service, verksted, skolesektoren mm. Ha svik I Hasvik er ett av hovedmålene å bedre forholdene for fiskerinæringen i kommunen. 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET AILA: Storbukta 4

Området har status som LNF-sone D i arealdelen av kommuneplanen. Det foreligger med andre ord sterke landbruks-, natur-, og friluftsinteresser innenfor denne sonen. Oppføring av spredtfritidsbebyggelse er med andre ord ikke tillatt. Alt.B: Sandøybotn Området har status som strengeste vernekategori (LNF-sone A) i kommuneplanens arealdel (24.06.93) og har ingen planregulering utover dette. Den aller nederste delen av Storelva går forbi gårdsbruk og et par hytter. Bruken av området er sommerstid knyttet til reindrift (inkludert kjøring med 4-hjulinger) og til begrenset friluftsaktivitet, stort sett i forbindelse med fiske og jakt. Det er endel spor etter kjøring med motorsykler og 4 hjulinger.vinterstid går det en scooterløype fra Storelv til Vegdalsvatnet. Bare små deler av området er uten belastning fra menneskelig aktivitet. Den foreslåtte Sørøyvegen "går" gjennom området, enten ved å komme vest og nord for Steinvatnet og derfra ned langs Storelva, eller som en fjellinje som vil følge hele vassdraget fra Vegdalsvatnet. 2.0 Is og vanntemperatur Isen på vassdraget antas bare å nyttes i forbindelse med fritidsferdsel. 2.1 Naturvern Ormådet generelt Sørøya deles i tre vegetasjonsregioner: Nordboreal region (fjellskogsonen), lavalpin region (lavfjellbeite), og mellom/høyalpine region. I nedbørsfeltene til de to alternativene er to regionene nordboreal og lavalpin representert. Begge finns i rikt monn i Nord-Norge. Området må kunne beskrives som uberørt, hvis man ser bort fra kraftlinja som løper tvers over området fra Sandøybotn til Storbuktvatn via Vegdalsvatn, samt gamle telefonlinjer. I forbindelse med kraftlinjene er det også en del gamle spor etter anleggsarbeidet. Det er også en del spor etter kjøring med motorsykler og 4 hjulinger. Det foreligger ingen opplysninger om verneverdige områder eller forekomster i nedbørsfeltene. Alt.A: Storbukta Storbukta ligger i et relativt vegetasjonsfattig område. Rundt vatnet er det for det meste lyngmark og blokkhav. Litt bjørk finnes i den ene enden av vatnet. Storbuktelva har totalt sett en relativt bratt gradient fra vatnet og ned til sjøen. Elvestrekningen fra Storbuktvatnets utløp og ned til Storbukta i Nordfjorden består for det meste av ur og blokkmark. Små myrpartier finnes i tilknytning til elva i den øvre delen avelvestrekningen der det er litt flatere partier. Det nederste partiet av elva er bevokst med busker/trær som strekker seg som et lite belte rundt bukta. Alt.B: Sandøybotn Sandøybotn er en svært fruktbar/vegetasjonsrik område sammenlignet med andre plasser på Sørøya. En vesentlig del av vegetasjonen i området er knyttet til Storelvadalens nedre deler og forsenkninger rundt elvedalen. De øvre delene av nedbørsfeltet har mer høyfjellspreg og må kunne beskrives som svært vegetasjonsfattig. Lyngrabber og blokkmark dominerer her. 5

De midtre delene av Storelva ( Vegdalen- Inntak Storelva) er også relativt vegetasjonsfattig på høydedragene, men gunntvannsområder i og rundt vatnene har mye starrvegetasjon. Ellers er Vegdalen gras- og starrbevokst på flatere partier. Området rundt Trollkorsvatn er relativt småkupert, det samme er Vegdalens nedre deler ( Steinvatnet og omegn). En del av disse formene består av løsmasser, men området er ikke kartlagt kvartærgeologisk. Området kan ha både vitenskapelig og pedagogisk verdi. Sommarsetvatnet ligger i en forsenkning omkranset av fjell. Fjellene i nord og vest skråner bratt ned mot et, i sør stiger terrenget slakt mot et fjellparti. Referanseområde Nedbørsfeltets øvre deler i begge alternativene bør egne seg bra som referanseområde for den lavalpine region. Området er uberørt bortsett fra kraftlinje, gamle telefonlinjer og spor etter kjøring i utmark. Vurdering av vassdragene/nedbørsfelt Vassdragene og nedbørsfeltene er relativt typiske for de to vegetasjonsregionene. Naturkvalitetene de representerer dekkes allerede av større verna vassdrag i regionen. Øvre deler av vassdraget/nedbørsfeltet er lite berørt. Området har i tillegg en viss vitenskapelig/pedagogisk verdi knyttet til isavsmeltingshistorien. Det finnes bl.a israndavsetninger i nedbørsfeltet for begge alternativene. Lokalt på Sørøya fremstår Sandøybotn/Storelvas nedre deler som svært fruktbare. 2.2 Friluftsliv Bruk av området Den største bruken av området har man i forbindelse med småviltjakta, men området er også mye brukt i forbindelse med fiske og moltebærplukking. Storelva og Vegdalen gir den naturlige traseen for ferdsel mellom Sandøybotn og Børfjord. En stor del av friluftslivaktivitetene på de midtre delene av Sørøya er knyttet til bruk av fraflyttede eiendommer som fritidshus. Beskrivelser av øya bl.a som et meget godt småviltområde har ført til at tilstrømmingen av jegere fra andre kanter av landet har økt kraftig de siste årene. På Hasvik-siden av området, d.v.s området rundt Storbuktvatnet, er det store friluftslivsnteresser. Området blir mye brukt fra Børstrand både om sommeren og vinteren. Børstrand er nær fraflyttet, men tjener som hytteområde, det er scooterløype til stedet. Det foreligger sterke interesser i og omkring vatnene i området forbundet med fiske og bærsanking.. I Sandøybotn finnes det mange hytter og hus (fraflyttede, benyttes som hytter) som benyttes en del. Om sommeren og påsken teller Sandøybotn en befolkning på opptil 100 personer. Ellers benyttes Sommarsetvatnet som badevatn om sommeren av "hyttefolket" i Sandøybotn. Området opp mot Seljevatn benyttes en del i forbindelse med bærsanking. Fra fylkesvei III ved Storelva går det idag scooterløype over Steinvatnet til Vegdalsvatnet. Det ligger kun en hytte i området, lokalisert til Steinvatnet, nederst i Vegdalen. En trase for terrengkjøretøy strekker seg fra den kommunale vegen ved Storelva til denne hytta, og videre gjennom Vegdalen, forbi Rundvatnet og Langvatnet til reinmerkeanlegget ved Kjeftfjellet. 6

Egnethet for friluftsliv Generelt har Sørøya bratte fjell langs kysten som er til dels utilgjengelige for ukjente. Mange av dem går opp mot 5-600 m o.h. Midt inne på øya er formasjonene rundere, og høydeforskjellene varierer ikke mer enn 100 m over store områder. De øvre delene av nedbørsfeltene til begge utbyggingsalternativene har en relativt lav høydeforskjell. Bortsett fra kraftlinja, gamle telefonlinjer og enkelte kjørespor er området uberørt av tekniske inngrep og menneskelig aktivitet i nedbørsfeltenes øvre deler. Generelt er området lett tilgjengelig fra alle kanter. Området har store opplevelsesmuligheter for tradisjonelt friluftsliv, når man ser det i sammenheng med tilgrensede områder. Vurdering Området har klare friluftsverdier utfra sin uberørte status og lette tilgjengelighet. Dagens bruk er mest knyttet til jakt, fiske og bærblukking. Videre er det verdt å merke seg at det er vitenskapelige interesser i området forbundet med berggrunnen og at området kvartærgeologisk kan ha vitenskapelig/pedagogisk verdi. 2.3 Vilt ogjakt Området generelt Sørøya har vært og er fortsatt et mye besøkt område i forbindelse med småviltjakt. Øya har ("har hatt", tidl viltnemdmectl. HalvarHolst Olsenpers. med) en rik og tett bestand av både hare og rype. Olsen anslo mengdefordelingen til ca: 60:40 i favør fjellrype. Lirypa utsettes for det høyeste jaktpresset som kan være stort i begynnelsen av sesongen, 10. sept- 1. okt. Fjellområdene mellom indre del av Nordfjorden og Sandøyfjorden er mye benyttet i forbindelse med småviltjakta. I vatnene i nedbørsfeltet registrert en del lom. Flepresentativitet Sørøya har liten representativitet i forhold til andre øyer med tanke på småvilt. Haren på øya er satt ut. I likhet med mange andre øyer i Finnmark og Troms mangler Sørøya en del naturlige predatorer som er å finne på fastlandet, deriblant rev. Forøvrig er Sørøya den eneste større øya i Nord-Norge uten påvist forekomst av mink (Henriksen, pers medd). Referanseverdi Sørøya har liten referanseverdi for vilt, dersom man vektlegger utplasseringen av hare. Referanseverdien vil imidlertid bli stor hvis man tar i betraktning at det er den eneste større øya i Nord Norge hvor mink ikke er registrert. Verdien som småvilt-terreng er imidlertid stor. Vurdering Tradisjonelt har øyer vært av stor vitenskapelig verdi (populasjonsdynamikk, modellering o.s.v). Sørøya er ingen unntak. Utsetting av haren på øya reduserer referanseverdien, men verdien som småvilt-terreng er imidlertid stor. 2.4 Fisk Området generelt 7

Det selges ikke fiskekort, og føres ingen fangststatistikker i Storbuktelva, Storelva ellervatnene. De fleste vatn i området med tilknyttede bekker har populasjoner av ørret (tidl.viltnemd.medl. Halvor Holst Olsen pers.medd.). Dette gjelder følgene Storbuktvatn, Seljevatn, Steinvatn, Vegdalsvatn, Trollkorsvatn og Sommarsetsetvatn. Alle vatn blir mye benyttet av hytteeierne i Sandøybotn om sommeren/høsten samt i påsken. I Storelva fiskes det hovedsakelig sjøørret. Fisket i Storelva utføres hovedsakelig av hytteeierne i Sandøybotn. På Hasviks side av kommunegrensa har det imidlertid vært lagt ned et betydelig kultiveringsarbeid i de fleste vatn på øya. Det er da snakk om ørret og røye. I 1991 ble det satt ut ca 6000 fisk i områdene rundt Langvatn. Fjellområdene er mye brukt i dette området og svært attraktive fiskeområder. Fiskeinteressene er generelt svært sterke på øya, og bruken av området er ikke bundet opp av kommunegrensene. Det har vært drevet utstrakt kultiveringsarbeid i Storbuktvatn, Børvatnet og andre vatn i området. Det går ingen fisk opp Storbuktelva til vatnet. For øyeblikket innehar Storbuktvatnet en populasjon av ørret som det blir drevet mye fiske på. Referanseverdi Referanseverdien i området er lite p.g.a det utstrakte kultiveringsarbeidet. Representativitet Representativiteten i området er liten ettersom det har vært drevet kultiveringsarbeid. Produksjonsverdi Fangsten av innlandsfisk er ikke registrert i de gjeldende vatn i nedbørsfeltene. Bruksverdi Fisket etter innlandsfisk i vatna har stor rekreasjonsverdi for lokalbefolkningen på Sørøya. Det er stort sett lokalbefolkningen og ferierende med slektsrøtterfra Sørøya som benytterfiskemulighetene i vatnene. 2.5 Vannforsyning Gårdsbruket i Sandøybotn rar sitt vatn fra egen brønn. De fleste hytteeierneibrukerne av området er heller ikke avhengig av Sandøybotnelva til sin vannforsyning ( Malvin Nilsen pers. medd). På kommunalt nivå eksisterer det ingen opplysninger om vannforsyningen i Sandøybotn. 2.6 Vern mot forurensning Det er ingen utslipp til vassdraget som rar endret resipientforholdene ved en eventuell utbygging. Det er ingen bosetning langs Storbuktvassdraget. Det er et gårdsbruk i drift i Sandøybotn, men fritidshus/hytter er det en del av i området. Bebyggelsen i Sandøybotn har utslipp til grunnen eller sjøen. 8

2.7 Kulturminnevern 2.7.1 Området generelt Det har vært bosetting på Sørøya helt fra isen forsvant etter siste istid og fram til i dag, og Sørøya antas å være det området i Vest-Finnmark som er rikest på automatisk fredete kulturminner [kulturminner (fonuninner) fra oldtid og middelalder (inntil 1537) og samiske kulturminner eldre enn 100 år]. Det er registrert automatisk fredete kulturminner i de fleste fjordene på øya, herunder ca. 2000 hustufter og en av Norges eldste boplasser (Slettnes). Denne boplassen er bortimot 10.000 år gammel. I fjellområdene er det registrert automatisk fredete kulturminner i form av bogastiller (skyteskjul) og fangstanlegg. Det er ikke kjent fonuninner i de områdene som er direkte berørt av utbyggingsplanene. Det antas imidlertid at sannsynligheten for å finne slike er stor. Dette gjelder i særlig grad strandsonene i Storbukta og Sandøybotn/Sommarsetbukta, Det er tidligere registrert steinaldertufier i andre deler av Sandøybotn. Det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i Sommarsetbukta (3 gammetufter sør for utløpet av elva, 2 gammetufter der veien slutter i dag og en hustuft ved Storelva). Det er også kjent at det har vært samisk bosetning i området ved Storbukta, men det har ikke vært gjort systematiske registreringer. Det antas også at sannsynligheten for å finne automatisk fredete samiske kulturminner i øvrige deler av områdene er stor. 2.7.2 Vurdering Det berørte området antas å være rikt på automatisk fredete kulturminner. Begrensede registreringer gjør imidlertid verdivurderinger vanskelig. Området er allerede i dag i noen grad berørt av nyere tids inngrep ved at det løper en kraftlinje over området. 2.8 Jordbruk og skogbruk Utmarka på Sørøya er i bruk som sauebeite. Det ligger to gårdsbruk i drift i nedre deler av Storelva med ca 150 vinterfora sauer. I tilknytning til Storbuktelva (Alt.A) er det ingen jordbruksinteresser. 2.9 Reindrift Sørøya brukes både som helårs- og sommerbeite. Nord-delen av Sørøya brukes av reinbeitedistrikt 19. Det er totalt 13 driftsenheter med blanding av helårs og sommerbeite. Reindriftsadministrasjonen oppgir 2919 rein pr. 1.4.95, dvs. før kalving. Det er sperregjerde langs kommunegrensa mot Hasvik fra Kobbefjellet til Kjeftfjellet. Det er spor etter motorsykler og 4-hjulinger i terrenget, men mindre enn ventet. Unntaket er tydelig spor langs en markert trase fra Storelv til Kjeftfjellet. Det er generelt gode beiteforhold, tildels meget gode i de frodigste områdene. Dagens beitepress har endret lite på dette, men hele øya karakteriseres som beitepåvirket kulturlandskap med tilhørende virkninger som endret artssammensetning i plantelivet, beitetråkk, stier mm. 2.10 Flom og erosjonssikring Det har ikke vært henvendelser til aktuelle myndigheter når det gjelder sikringsarbeid i vassdraget. 9

2 3 UTBYGGINGSPLANER I STORBUKTA-VASSDRAGET 3.1 Dagens situasjon i vassdraget Generelt Vassdragene som kan bli berørt aven utbygging ligger på nordsiden av Sørøya i Hasvik og Hammerfest kommuner, Finnmark fylke. Ved utløpet i havet er vassdragene av følgende størrelser: Midl. vann- føring m3/s Areal km2 Storbuktelva 17,8 *) 1,0 Seineselva 3,7 0,2 Storelva (sandøybot-n) 17,7 *) 1,0 *) Nedbørfeltet til Vatn 271 er regnet til Storbuktelva og Storelva (1/2 på hver). 3.1.2 Eksisterende inngrep Ingen. 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene Sum installasjon MW Sum installasjonsøkning MW Sum produksjon, total GWh Sum produksjonsøkning GWh Sum utbyggingskostnad mill.kr Alt. 2,4 2,4 9,5 9,5 29 A Alt.B 2,7 2,7 9,4 9,4 35 Reduksjon av nettap er ikke medregnet. 3.3A Utbyggingsplan Bilag 3.1A 3.2A 3.3A 3.4A 3.5A 3.6A Oversiktstabell (etter utbygging) Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Lengdesnitt vannveier Oversiktskart 3.3.1A Beskrivelse av alternativet Kraftverk vil utnytte det 138 m høye fallet mellom Storbuktvatnet og Nordfjorden. Vatn 271 som i dag har avløp både til Storbuktelv og Storelv, forutsettes overført til Storbuktelv. Kraftverket medfører ikke vei- eller linjebygging av betydning. C:\TEKS1\SP\3829.2

3 3.3.2A Magasin Før regulering Etter regulering Volum i mill. m3 Areal NV Areal HRV LRV Oemn. Senk. Sum km2 kote km2 kote kote Storbuktvatnet 0,44 138 0,5 139 136 0,5 1,0 1,5 3.3.2.1A Eksisterende/endrede magasiner Ingen. 3.3.2.2A Nye magasiner Storbuktvatnet reguleres ved hjelp av senkning, samt ved bygging aven enkel betongdam. Fjell i dagen dominerer. Med foreslått regulering forventes ikke erosjon av betydning. 3.3.3A Vannveier Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2 Inntak-bunn sjakt boret tunnel 190 0=1,2m Bunn sjakt-konus tunnel 910 Min Konus-stasjon rør i tunnel 250 0=0, gm. Andre kombinasjoner/alternativer kan være aktuelle. 3.3.4A Kraftstasjoner Plassering Installasjon Slukeevne Turbintype Antall. Variasjon undervann MW m3/s m i dagen 2,4 2,1 Francis 1 -O 3.3.5A Veier Kun en kort bit ved kraftstasjonsområdet er forutsatt sammen med en enkel kai. C:\TEKSTlSP\3829.2

4 3.3.6A 3.3.6.1A Linjebygging Anleggslinjer 1,5 km linje er forutsatt bygget f r a kraftstasjonsområdet frem til eksisterende linje ved Storbuktvatnet. 3.3.6.2A Permanente linjer Anleggslinjen forutsettes nyttet permanent. 3.3.6.3A Samband Trådløst samband forutsettes. 3.3.7A Plassering av masser 2.000 m 3 utkjørt masse plasseres ved kraftstasjonsområdet og/eller i f j o r d e n. 3.3.8A Massetak, løsmasser og steinbrudd Ingen av betydning er nødvendig. 3.3.9A Forhold til eksisterende anlegg Ingen blir berørt. 3.3B utbyggingsplan Bilag 3.1B 3.2B 3.3B 3.4B 3.5B 3.6B Ov e r s i k t s t a b e l l (etter utbygging) Kostnader Nedbørfelt. Avløp. Magasin VU-skjema Lengdesnitt vannveier Oversiktskart 3.3.1B Beskrivelse av alternativet Alternativet innebærer at de nederste 100 fallmetrene a v Storelva/Sornrnarsetelva utnyttes i Sandøybotn kraftverk. Øvre deler av Storbuktelva overføres til Storelva som igjen overføres til Sornrnarsetvatnet. Alternativet krever minimalt med vei- og l i n j e byg g i n g. 3.3.2B Magasin Før regulering Etter regulering Volum i mill. m3 Areal NV Areal HRV LRV Demn. Senk. Sum km2 kote km2 kote kote Seljevatnet - 226-226 225 buffer Sornrnarsetvatnet - 98-98 9 6 buffer C:\TEKST\ SN829.2

5 3.3.2.1B Eksisterende/endrede magasiner Ingen. 3.3.2.2B Nye magasiner Seljevatnet og Sommarsetvatnet etableres som buffermagasin ved hjelp av korte betongsperrer. 3.3.3B -Vannveier Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2 Seljevatnet- Storelva boret tunnel 650 0=0,9m - Storelva - Sommarsetvatnet boret tunnel 650 0=1,2 m Sommarsetvatnet - bunn sjakt boret sjakt 140 0=1 m Bunn sjakt -konus tunnel 400 min. Konus - stasjon rør i tunnel 50 0==1 m 3.3.4B Kraftstasjon Plassering Installasjon -Slukeevne Turbintype Antall Variasjon undervann MW m3/s m i dagen 2,7 3,2 Francis 1 -o 3.3.5B Veier 200 m vei samt bru bygges frem til kraftstasjonen. 3.3.6B Linjebygging 3.3.6.1B Anleggslinjer 500 manieggslinje, 22 kv, bygges. 3.3.6.2B Permanente linjer Anleggslinjen forutsettes nyttet permanent. 3.3.6.3B Samband Eksisterende nett benyttes. C:\TEKSliSP\3S29.2

6 3.3.7B Plassering av masser Anleggsted Utkjørt masse Plassering m3 Veg<ilalsvatnet 1. 000 ved påhugg Sommarsetvatnet 1.500 ved påhugg Kraftstasjon 6.000 i fjord, i vei e.l. 3.3.8B Massetak, løsmasser og steinbrudd Ingen av betydning er nødvendig. 3.3.9B Forhold til e ksis t e rende Ingen blir berørt. anlegg 3.4 3.4.1A Hydrologiske endringer i vassdraget Manøvrering av magasiner øverste 0,5-1 ro av Storbuktvatnet holdes som buffersone i sommersesongen, dvs. nær dagens normalvannstand. J evn nedtapping frem mot 1. mai forutsettes. 3.4.2A vannføri ng Bilag 3.7A,B Profil av vassdraget med angivelse av restvannføring i prosent av midlere v a nnfør ing før utbygging Storbuktelva får redusert v a n n f ør i ng mellom Storbuktvatnet og f jorden. Ved utløpet av vatnet opprettholdes 11 % fortrinnsvis flomvann. Dette øker til ca 17% ved utløpet i fjorden. Delvis overføring av Vatn 271 medfører bare mindre endringer i begge vassdrag. 3.4.1B Manø v r e r i ng av magas i ne r Seljevatnet og Sommarsetvatnet vil kun fungere som buffermagiis i n. 3.4.2B vannføring Bilag 3.7A,B Profil av vassdraget med angivelse av restvannføring i prosent av midlere vannføring før utbygging I Storelva opprettholdes ca 19% av vannføringen nedstrøms inntakene i Storelva. Denne øker til 2 9% ved utløpet i fjorden. Tilsvarende tall gjelder for Sommarsetelva. C:\TEKSl'SN829.2

7 3.5 3.5.1 Kompenserende tiltak Forutsatte tiltak Ingen konkrete tiltak er forutsatt. I kostnadsoverslaget er det avsatt 0,5 mill.kr til tiltak, erstatninger etc. i alt. A og 0.7 mill.kr i alt. B. 3.5.2 Mulige tiltak Terskelbygging og/eller vannslipping vil være aktuelt på egnete steder. 3.6 Grunnlag/forutsetninger Kart: Isohydatkart: 1:50.000. NVE 1987 Vannmerker: VM 1116 Fagertun. Loddinger/seismikk: Ingen. Beregningsmåte for kurver for produksjon: Kapasitetskurver. Prisnivå: Ol. Ol. 92. 3.7 3.7.1 Mulige varianter av prosjektet overføring av Børvatnet Børvatnet kan overføres ved hjelp aven kort boret tunnel (150m). 0,4 GWh (0,3 GWh vinter- og 0,1 GWh sommerkraft) kan innvinnes for en pris av 1,5 mill.kr, dvs. 3,75 kr/kwh. 3.7.2 overføring av deler av Storelva (Børfjorden) østre deler av Storelva kan overføres ved hjelp av korte buede tunneler. 2,4 GWh kan innvinnes til en kostnad av 12 mill.kr, dvs. 5,0 kr/kwh. 3.7.3 Alternativt inntakssted. Alt. A Inntaket kan flyttes fra magasin til egnede damsteder lenger nede i vassdraget uten at økonomien endres vesentlig. 3.7.4 Magasin og magasinstørreiser. Installasjon Prosjektet er ikke optimalisert. F.eks. vil i alt. A en økning av magasinet med 2 mill.m 3 øke produksjonen med 0,4 GWh (0,5 GWh vinter- og minus 0,1 GWh sommerkraft) til en pris av ca 1 mill.kr. Dette gir en marg. pris på 2,50 kr/kwh. C:\TEKSTlSP\3829.2

8 3.7.5 utelatelse av overføring fra Storbuktelva. Alt. B. Alt. B kan utbygges uten overføring fra storbuktelva. 6,0 GWh kan innvinnes til en pris av 3,92 kr/kwh. Marginalprisen på overføringen blir 3,38 kr/kwh. Trondheim, 27.09.93. TGj/bk C:\TEKS1\SP\3829.2

OVERSIKTSTABELL BILAG 3.1A DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING STORBUKTA KRAFTVERK F===============:;::;:.. 1:;:=============9 l. TILLØPSDATA Nedbørfelt Midlere tilløp Magasin km2 mill. m3/gwh mill.m3/gwh 17,7 32,7/10,6 1,5/0,5 2. STASJONSDATA Midl.bto.fallhøyde m 137 Midl.energiekv. Maks. slukeevne v/midl.fallhøyde Maks.ytelse v/midl.fallhøyde Brukstid kwh/m3 m3/s MW timer 0,325 2,1 2,4 3960 3. PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon sommerproduksjon Årlig produksjon GWh GWh GWh 3,6 5,9 9,5 4. UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid år 1,5 utbyggingskostnad/:' verdi eksist.verk mill.kr 29 utbyggingspris Økonomiklasse kr/kwh 3,05 4

OVERSIKTSTABELL BILAG 3.1B DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING SANDØYBOTN KKRAFTVERK l. TILLØPSDATA Nedbørfelt Midlere tilløp Magasin km2 mill. m3/gwh mill.m3/gwh 28,2 50,4/11,6 O/O 2. STASJONSDATA Midl.bto.fallhøyde m 98 Midl.energiekv. Maks. slukeevne v/midl.fallhøyde Maks.ytelse v/midl.fallhøyde Brukstid kwh/m3 m3/s MW timer 0,23 3,2 2,7 3480 3. PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon Sommerproduksjon Årlig produksjon GWh GWh GWh 3,5 5,9 9,4 4. UTBYGGINGSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid år 1,5 utbyggingskostnad/, verdi eksist.verk mill.kr 35 utbyggingspris Økonomiklasse kr/kwh 3,72 5

KOSTNADER PR 01.01.92 (7% rente i byggetiden) BILAG 3.2A STORBUKTA KRAFTVERK MILL.KR 1. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvannveier (inkl. trykksjakt) 4. Kraftstasjon (bygningsmessig) 5. Kraftstasjon (maskinelt og elektrotekn.) 6. Transportanlegg. Anleggskraft 7. Boliger. Verksteder. Adm. bygg. Lager etc. 8. Terskler. Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging. Administrasjon 12. Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. 13. Finansieringsutgifter 0,5 o 10,7 1,1 7,9 3,0 o o 2,3 O 1,6 0,5 1,4 Sum utbyggingskostnader 29,0 Utbyggingspris 3,05 kr/kwh, økonomiklasse 4.

KOSTNADER PR 01.01.92 (7% rente i byggetiden) BILAG 3.2B STORBUKTA KRAFTVERK MILL.KR 1. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvannveier (inkl. trykksjakt) 4. Kraftstasjon (bygningsmes?ig) 5. Kraftstasjon (maskinelt og elektrotekn.) 6. Transportanlegg. Anleggskraft 7. Boliger. Verksteder. Adm. bygg. Lager etc. 8. Terskler. Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging. Administrasjon 12. Erstatninger. Tiltak. Ervervelse etc. 13. Finansieringsutgifter 0,5 11,0 5,5 1,4 8,6 0,6 o o 2,8 O 2,1 0,7 1,8 Sum utbyggingskostnader 35,0 Utbyggingspris 3,72 kr/kwh, økonomiklasse 45 Beregnet etter midl~re årlig økt produksjon. Denne er beregnet som netto tilskudd for alle verk som berøres av utbyggingen. C:\ TEKSTlSP\3829.2

NEDBØRFELT. AVLØP. MAGASIN BILAG 3.3 A,B Areal Spes. Midlere avløp Magasin Nr Navn avløp mill. mill. km2 l/skm2 m3/s m3 m3 % 1 Langvatnet 6,7 62 0,42 13,1 2 Seljevatnet 2,9 60 0,17 5,5 3 Storbuktvatnet 5,6 54 0,30 9,2 4 Vatn 271 *) 2,5 62 0,16 4,9 5 Storbuktelva rest 1,3 53 0,07 2,2 6 Storelva til inntak 14,2 54 0,77 24,2 7 Storelva rest 2,2 47 0,10 3,3 8 Sommarsetvatnet 1,9-45 0,09 2,7 9 Sommarsetelva rest 0,2 45 0,01 0,3 10 Børavatnet 0,9 50 0,05 1,4 11 Børelva rest 2,8 45 0,13 4,0 1-4 Storbukta krv.alt.a 17,7. 59 1,05 32,7 1,5 4,6 1,2,4,6,8 Sandøybotn krv.alt.b 28,2 57 1,61 50,4 O O Storbuktelv ved utløp 1-5 Dagens situasjon 17,7 58 1,04 32,4 5 Situasjon etter utbygging. Alt.A 1,3 53 0,07 2,2 3,5 Situasjon etter utbygging. Alt.B 6,9 54 0,37 11,4 Storelva ved utløp 4,6,7 Dagens situasjon 17,7 54 0,95 30,0 " 6,7 Situasjon etter utbygging, alt. A 16,4 53 0,87 27,5 7 Situasjon etter utbygging, alt. B 2,2 47 0,10 3,3 Sommarsetelva ved utløp 8,9 Dagens sit. og alt. 9 Situasjon etter 2,1 45 0,10 3,0 utbygging alt B 0,2 45 0,10 0,3 *) To utløp: 1/2 til Storelva (Sandøybotn) og 1/2 til Storbuktelv.

BILAG 3.4.A STORBUKTA KRAFTVERK ~ 32,7 05 10,6 STOR8UKTVATNET 1,5 _ 2,4 2,1 32,7 0,325 STOR8UKTA KR.V. ~.AGASIN mill m3 AVLØP mill m3 MAGASIN AVLØP GWh GWh SUM MAGASIt~ SUM AVLØP mill m3 mill m3 ENERGIEKV. II~ST. MW kwhjm3 VASSF. m3/s ENERGIEKV. kwhjm3

SANOØYBOTN KRAFTVERK BILAG 3.4.B o 18,6 O 4,3 OVERF. ØVRE STORBUKTELVA O 29,1 O 6,7 INNTAK STORELVA B 2,7 O 0,6 SOMMARSETVATNET B 50,4 2,-- - --- - -- - --'SANDØYBOTN KRAFTVERK 3:2 0",23 MAGASIN mill m3 AVLØP mill m3 MAGASIN GWh AVLØP GWh SUM MAGASIN mill m3 INST. VASSF. MW m3js SUM AVLØP mill m3 ENERGIEKV. kwh/m3 ENERGIEKV. kwh/m3

LENGDEPROFIL STORBUKT A KRAFTVERK m.o.h. > er. ~ 200 100 o STORBUKTVATNET <{ f ~ :::> co o; o f- l/) NORDF JORDEN -11111\1111111111-------- 1500 1000 500 O m BORET SlAKT TUNNEL RØR I TUNN~L ~ ~ J A 1=190m. D=1,2m 1::910m, MIN. TV l::2s0m,id=0.9m to ~ l' ;l> Gl VJ Ul ;l>

LENGDEPROFIL SANDØYBOTN KRAFTVERK m.o.h. 200 100 o SOMMARSETV ATNET > o; :::.::: z. l o CD > \Sl o Z <! V) SANDØYBOTN I I I I I I I I I I I I I 500 O m BORET SJAKT TUNNEL RØR I TUNNEL ~f ' IV lr:...--+-;r-- l=140m D=1m l=400m, MIN.TV. l=50m, D=1m l to... l"? Q UJ Ul to...

m.o.h. 300 SELJEV ATNET LENGDEPROFIL OVERFØRINGSTUNNEL FRA SELJEVA TNET 200 100 ~~ - ---------- -- ~ VEGDALVATNET I I I' I I I I I I I I I I I I I l I I I 500 O m A/ BORET TUNNEL /IV l=650m D=0,9m ~ m.o.h. 2.00 100 ru OVERFØRINGSTUNNEL FRA STORELVA >~ (l) L o --~~ ~ c:::::::::::::: ~ o I I I I I. I I I I I I I I I I 500 O m I BORET TUNNEL I l=650m, D=1,2m tjj -re > Cl v.l VI tjj 10

...J /fl/,_._ -,':' \~, lc."q'-unller: 1~~,"".v= <../n~x~7rt.r.r;ci/ t I."; ',Il; 4-- Il:.! I, I,,, ;-'1 ;: SCI"rru~."cn I:..\' O,. rj I,. 11 l) -}-J-} 151.7/436.1 Eksist. Vemmel med krafl stsson og innt2k Planlagt vannvei med kraftstasjon og inntak Planlagt puri1pe Eksisterende regulering PlanLagt regulering Nedbørfell PlanLagt linje kmimill.m 3 KARTBLAD 1836 Il, III

1_,, ~- I i- -.-----,..'-, c- i ~, r,-",.--'-. ~. Eksis'. vannvei med kraft stasjon og inntak Planlagt vannvei med kraftstasjon og inntak Planlagt pumpe Eksisterende regulering Plan',agt reguleri;ng -, L 'l -}--j-} 151,7/436,1 Plollagl linje kr:1~'[';ji~l.:lll.,, i '.\ '\ K~,RTBL~,D 1836 Il, III )"

m.o.h. LENGDEPROFIL STORBUKTEL VA 500 400 300 LANGVATNET 200 100 STORBUKTVATNET StorbuktelvCl o 5 o km...egg. v Cl tn uberørt av kraftu ~byqging II I red. vannf 1 ALT 11% 17%. NORDF JORDEN uberørt av krafrutbygging I redused vannføring ~c--- "'100/0 47 % ALT. B A tjj... l' > O w -...) > tjj...

LENGDEPROFIL STOREL VA m.o.h. 300 200 100 VEGDALVATNET STEINV ATNET - INNTAK SANDØYBOTN 4 2 o km uberørt av kralj~bygging I marginal reduksjon l AL T. A tjj... l' > O VJ I I h o I' 011' /- :l \I GIk/- I/ :::l n n f øring Ired. vannfør ing, kraftutbygging "19 % 29% -..l > tjj...

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet Alt.A: Storbukta Storbuktvatn reguleres 3 m, NV=138 m, LRV=136 m, HRV=139 ill. Storbukta kraftstasjon lar utløp i Nordfjorden. Storbuktvatnet har idag et areal på 0,44 krrr', og får et areal på 0.5 km 2 ved oppdemmingen, dvs. et neddemt areal på 0.06 km". Vatn 271 som i dag har utløp til både Storelva og Storbuktelva overføres helt til sistnevnte. De øverste 0.5-lm av Storbuktvatnet holdes som buffersone i sommersesongen. Storbuktelva lar redusert vannføring mellom Storbuktvatnet og fjorden. Ved utløpet av vatnet fås Il % av opprinnelige vannføringen om våren i form av flomvann. Dette øker til 17% ved utløpet i fjorden. Overføring av 271 medfører bare mindre endringer i begge magasin. Nedbørsfeltet ovenfor Storbuktvatn vil være nær uberørt av reguleringen. Kraftstasjonen er planlagt lagt i dagen nede ved Storbukta innerst i Nordfjorden. 1.5km anleggslinje bygges fra kraftstasjonområdet frem til eksisterende linje ved Storbuktvatnet. 2000m 3 utkjørt masse plasseres ved kraftstasjonområdet og/eller i fjorden. En kort vei bygges ved stasjonsområdet sammen med en enkel kai. Alt.B: Sandøvbotn Seljevatn med øvre del av Storbuktvassdraget overføres til øvre del av Storelva. østre løp av Storelva (ved Trol1korsvatn) overføres til vestre løp. Litt lenger nede overføres Storelva med ovenforliggende overføringer til Sommarsetvatn som er inntaksmagasin for Sandøybotn kraftverk. Sommarsetvatn reguleres 2 m, NV=HRV=98 m,lrv=96 ill. De nederste 100 fallmeterne fra Sommarsetvatn utnyttes i Sandøybotn kraftverk. Alternativet innebærer at Seljevatnet og Sommarsetvatnet etableres som buffermagasin. De øvre deler av nedbørsfeltet, ned til Vegdalvatnet, vil ikke bli berørt av utbyggingen. Elva fra Vegdalsvatnet via Vegdalen og Steinvatnet til inntaket i Storelva vil få økt vannføring. Fra Trol1korsvatn er det planlagt en vannvei ned til Storelva via en tørrlagt bekk (må graves bekkeløp). Ved inntaket i StorelvaJSommarsetelva beholdes 19% av vannføringen. Storelva har en restvannføring på 29% ved utløpet i fjorden. Overføringen av Seljevatn til Storelva medfører at Storbuktelvas vannføring ovenfor Storbuktvatnet blir redusert til ca 10%, mens det ved utløpet i Nordfjorden vil ha en vannføring på 47% av den opprinnelige. Alternativet medfører ingen areal endringer i Seljevatn (NV kote 226, HRV 226) og Sommarsetvatnet (NV kote 98, HRV 98). LRV koten blir imidlertid 1 meter lavere for Seljevatn, og 2 meter lavere for Sommarsetvatn. Alternativet medfører at 200 meter vei og en bru bygges fram til kraftstasjonen. En 500 meter lang kraftlinje, 22 kv, må også bygges. 1000m 3 masse plasseres ved påhugg ved Vegdalsvatnet, samt l500m 3 ved Sommarsetvatnet. Forøvrig vil 6000m 3 plasseres i fjorden eller evt. til veibygging. 4.0.1 Arealmessige og hydrologiske konsekvenser Alt.A: Storbukta De synlige fysiske inngrep vil være linjetraseen for kraftlinja mellom kraftverket og eksisterende linje, kraftverksbygningen med kai og avløpskanal, tippområdet ved kraftverket, og terskel og inntakskonstruksjon i magasinet. Den regulerte sonen rundt magasinet vil selvsagt være synlig deler av året. 31

Magasinet i Storbuktvatnet etableres med en kombinasjon av senking og heving av vannstanden. Naturlig middelvannstand heves med 1.0 m og senkes med 2.0 m. Dersom reguleringsmagasinet har grunne partier vil disse kunne bli utsatt for erosjon når vannstandene er lave i magasinet. Erosjon vil også kunne oppstå langs ny høyere strandlinje. De dominerende arealmessige konsekvenser er reguleringssonen rundt magasinet og kraftlinja. De øvrige inngrepene vil ved eventuell utførelse av anlegget bli gjenstand for en grundig landskapsmessig tilpasning slik at inngrepene tilpasses omgivelsene på en god måte. De hydrologiske konsekvenser av utbyggingen er en total forandring av avløpsforholdene i elva ned til sjøen, og at vannstandene i Storbuktvatnet blir totalt forandret. Videre vil vannføringen i elva fra vatn 271 øke litt. Utløpet fra vatnet mot Storelva tettes slik at hele avløpet fra dette feltet kan nyttes i Storbukta kraftverk. Alt.B: Sandøvbotn De synlige fysiske inngrep vil være linjetraseen for kraftlinja mellom kraftverket og eksisterende linje, kraftverksbygningen med kai og avløpskanal, tippområdene ved kraftverket og påhuggene, tunnelenes innløp og utløp, og terskler og inntakskonstruksjoner i buffennagasinene. Buffersonene i magasinene vil selvsagt også være synlig i store deler av året. Buffermagasinet i Sommarsetvatnet etableres med en senking av vannstanden fra naturlig middelvannstand på 2.0 m. Buffermagasinet i Storelva etableres med en senking på 1.0 ill. Dersom buffermagasinene har partier med løsmasser vil disse kunne bli utsatt for erosjon når vannstandene er lave. De dominerende arealmessige konsekvenser er buffersonen i magasinene og kraftlinja. De øvrige inngrepene vil ved eventuell utførelse av anlegget bli gjenstand for en grundig landskapsmessig tilpasning slik at inngrepene tilpasses omgivelsene på en god måte. De hydrologiske konsekvenser av utbyggingen er en total forandring av avløpsforholdene i flere elvestrekninger. Elva fra Vegdalsvatnet vil få økt vannføring, det samme gjelder elva fra 271. Denne elva overføres til buffermagasinet i Storelva via en liten bekk, vannføringen i denne vil mangedobles. Elva nedstrøms terskelen i Stordalen vil få sterkt redusert vannføring. 4.0.2 Lokale klimaendringer Ikke utredet. 4.0.3 Is og vanntemperatur Alt.A: Storbukta Temperaturen i Storbuktelva vil bli noe høyere om sommeren som følge av sterkt redusert vannføring, og tilsvarende avkjøles til frysepunktet noe tidligere enn nå. På Storbuktvatn vil det bli råk og svak is i området rundt inntaket til kraftstasjonen. Forøvrig må en regne med oppsprukket is og eventuelt overvann der strendene er bratte. I Storbuktelva vil det bli så liten vannføring at elva kan bli utsatt for sterk kjøving og svelldannelse der forholdene ligger til rette for det. Det vil ikke lenger gå vinterisganger her. Alt.B: Sandøvbotn I Storelvas hovedløp (Vegdalen) ovenfor overføringene til Sommarsetvatn øker vassføringen som følge av overføringene ovenfor. Vanntemperaturen vil om sommeren kunne bli noe lavere enn nå som følge av dette, og 32

om høsten kan avkjølingen og isleggingen forsinkes noe, men endringene blir små. Nedenfor overføringsstedet vil vannføringen reduseres og vanntemperaturen vil tilsvarende øke noe om sommeren, og vannet vil avkjøles tidligere om høsten. En regner ikke med vesentlige endringer i Sommarsetvatn. Nedenfor overføringen fra Seljevatn vil det bli åpent et stykke nedover om vinteren. Det samme gjelder nedenfor overføringen fra Trollkorsvatn og fra utløpet av overføringen ned til Sommarsetvatn. Den økte vintervannføringenvil kunne føre til økt isproduksjon i vassdraget. I Sommarsetvatn vil det bli råk i innløpet og ved inntaket til kraftstasjonen. 4.1 Naturvern Alt.A: Storbukta Storbuktvatnet og omegn er ikke befart. Den 1.5 km lange kraftlinjen fra stasjonsområdet opp til Storbuktvatn innebærer et terrenginngrep som har størst negativ effekt som fremmedelement i landskapet. En eventuell regulering av Storbuktvatnet vil medføre at Storbuktelva vannføring reduseres til 11% av den opprinnelige ved utløpet av vatnet og dette øker til 17% ved utløpet i fjorden (% angir midlere vannføring gjennom året). Vannet som slippes ut vil fortrinnsvis være flomvann om våren. Det vil igjen si at elva er tilnærmet tørrlagt i øvre partier resten av året. Ettersom området ikke er befart uttaler vi oss ikke om eventuelle vegetasjonsmessige følger i tilknytning til vannet og vassdragets regulering. Dette alternativet medfører at 2000 nr' masse plasseres ved kraftstasjonsområdet og/eller fjorden. En plassering på land bør gjøres slik at det tas landskapsestetiske hensyn. I fjorden bør massene dumpes på områder som gir minimale negative virkninger på bunnforhold i den produktive littoralsonen. Alt.B: Sandøvbotn Seljevatnet vil ved laveste regulerte vannstand ha ett nivå på 1m under det normale Ved vatnet er det for det meste lyngrabber og noe gressheier. Det finnes ikke starrvegetasjon i selve vatnet. En eventuell regulering av vatnet i forbindelse med alternativ B (Sandøybotn) vil mest sannsynlig ha små vegetasjonsmessige innvirkninger på området rundt vatnet. Erosjonsfaren er imidlertid ikke vurdert i reguleringssonen ettersom massenes beskaffenhet i denne sonen ikke er kjent. Vegdalsvatnet, selve Vegdalen, og Steinvatnetned til inntaket i Storelva vilfå økt vannføring. øktvannføring kan innebære at grunnvannspeilet vil stå høyere. Dette kan innebære at man rar endret konkurranseforholdet mellom plantene på denne strekningen. Vannkrevende arter bør på lang sikt profilere på denne potensielle miljøendringen. Andre plantervil måtte forskyve sin utbredelse litt høyere opp i terrenget. økt vannføring vil resultere i økt erosjon langs elveløpet og borttransport av vegetasjon, jord og næringsstoffer. Dalbunnen i midtre deler av Vegdalen har en partivis lav profil på tvers av dalen kombinert med ett lavt elverelieff, det betyr at den økte vannstanden vil ha størst effekt her. økt vannføring innebærer også sterkere strøm i elva, som vil resultere i grovere bunnsubstrat, og økt utspyling. Trollkorsvatnets overføring til Storelva vil skape ett nytt elve-/bekkeleie som naturligvis fører til erosjon av jord og næringsstoffer. Den tenkte traseen er relativt rikt på grasvekster. Den rike starrvegetasjonen kan bli påvirket av økt vannføring. Nedenfor vanninntaket i Storelva vil vannføringen være redusert til 19% av den opprinnelige før utbyggingen. Ved utløpet i fjorden vil restvannføringen være 29% av den opprinnelige. Avstanden fra inntaket og til elveutløpet er ca 2 km, og høydeforskjellen på over 100m. Elva har flere plasser gravd dypt i løsmassene/berggrunnen og har en relativt bratt gradient ned til sjøen. For vegetasjonen sin del betyr det at det 33