Sveiste forbindelser



Like dokumenter
Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i Eurokode 3 - NS-EN dr.ing. Bjørn Aasen

Skrudde forbindelser

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER

Prosjektering av knutepunkter og forbindelser Innføring i NS-EN dr.ing. Bjørn Aasen

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN Knutepunkter

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN :2005+NA:2009.

1.10 Design for sveising

Praktiske opplysninger

Stål Håndbok. Del 3: Konstruksjoner av stål. 3. utgave. Norsk Stålforbund

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr:

Finnmarksmesterskap ArcticSkills Industriteknologi Vg2 Sveising. Materialer og prosesser:

4b SVEISEFORBINDELSER. Øivind Husø

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

Skolekonkurranse Industriteknologi Vg2 Sveising. Materialer og prosesser

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

MASTEROPPGAVE 2011 DATO:

OSLO LUFTHAVN AS BA - VA Verksted og kontor adm. bygn.

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Beregningsprogram for pipesupport

Styrkeberegning Sveiseforbindelser - dynamisk

DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Spesialisering: Konstruksjonsteknikk Forfatter: Marius Wæge

Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

Stålkurs høsten 2007

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35

Salmir!Berbic,!Kent0Runo!Larsen!og!Dag!Nyborg!

Kapasitet av rørknutepunkt

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Håndbok N400 Bruprosjektering

Styrkeberegning: sveiseforbindelser statisk

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner

Småkanaler UNP S235JR. Kanalstål UNP S355J2

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Praktisk betongdimensjonering

Prosjekt: Horten Medisinske Senter - nybygg Side Spesifikasjon

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

Småkanaler UNP S235JR. Kanalstål UNP S355J2

MEK2500. Faststoffmekanikk 6. forelesning

Praktiske opplysninger

Figur Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Dimensjonering av RD peler

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

A Økt toalettkapasitet pir øst. Kap.: 07 Stålkonstruksjoner Side 07-1

BESVARELSEN TILSEMESTEROPPGAVEN I EMNE BIM150 MASKINELEMENTER. Vår 2010

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 800

Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN

Krav til materialer etter NS-EN 1090

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Historisk utvikling,materialkvalitet og rørproduksjon

Eksempel D Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Petter Gjøen, Ørjan Larsen, Svein Tore Larsen

Endringsartikkel 793

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

Ståldagen 2010 Tips & råd for god design. dr.ing. Bjørn Aasen

Status på utgivelse av Eurokoder

Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

M U L T I C O N S U L T

T- stubb forbindelser i stål

Strekkforankring av kamstål

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Isola AS Prosjekt: Isola Taktekking NS3420 Kompakte tak Tolags taktekking Side 01-1

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Ni"

Fossheim terrasse Siljan 10 Komplett 4546 FOSSHEIM TERRASSE, GURHOLTVEIEN 1, SILJAN, (Utvalgte poster)

Stivhet til endeplateforbindelser i hulprofil

Forfatter Per Arne Hansen

HRC 400 Serie Armeringskoblinger med høyeste ytelse:

BBR VT CONA fjellforankring

Geometriske toleranser

Isola AS Prosjekt: Isola Taktekking NS3420 Kompakte tak Ettlags taktekking Side 01-1

Håndbok N400 Bruprosjektering

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

ANVENDTE SVEISEMETODER

RENT VANN VÅRT FELLES ANSVAR. Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS.

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

FORBINDELSESANORDNING AV HULPROFILER AV STÅL, SOM STÅR UNDER AKSIALTRYKK. Oppfinnelsen vedrører en fagverkskonstruksjon ifølge ingressen i krav 1.

Kap.: Stålkonstruksjoner Side 2 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter.

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

TILLEGGSBESTEMMELSER FOR PROSJEKTERING AV ALUMINIUMKONSTRUKSJONER

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger

Transkript:

Side 1 1 EN 1993-1-8: Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser 1 Orientering 2 Grunnlag for konstruksjonsberegningen 3 Forbindelser med skruer, nagler eller bolter 4 5 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregningsmodell 6 Knutepunkter med H- eller I-profil 7 Knutepunkter med hulprofiler 2 dr.ing. Bjørn Aasen

Side 2 Typiske sveiste forbindelser 3 Figur 4.5 - Spenninger i kilsveisarealets plan 4

Side 3 Kilsveiser med god innbrenning Figur 4.4 5 4.5 Dimensjonerende kapasitet for kilsveiser 4.5.3.2 Retningsmetoden F f F = 2 2 ( τ + τ ) 2 fu 1 σ + 3 // γ M 2 βw 0,9 fu σ γ M 2 4.5.3.3 Forenklet metode w, Ed w, d γ Rd f u M 2 = fvw, da 1 3 β w 6

Side 4 Tabell 4.1 - Korrelasjonsfaktor β W for kilsveis Produktstandard og stålsort NS-EN 10025 NS-EN 10210 NS-EN 10219 β W S 235 S 235 H 0,8 S 275 S 275 H 0,85 S 355 S 355 H 0,9 S 420? S 420 H 1,0 S 460 S 460 H 1,0 7 Figur 4.3: Effektivt a-mål 4.5.2 Effektivt a-mål (1) Effektivt a-mål for en kilsveis bør settes lik høyden i den største (likebeinte eller ulikebeinte) innskrevne trekanten dannet av fugeflatene og sveiseoverflaten, målt normalt på den utvendige siden av trekanten fra rotpunktet, se figur 4.3. (2) a-mål for en kilsveis bør ikke være mindre enn 3 mm. 8

Side 5 En av mine kjepphester! 4.5.2 Effektivt a-mål (3) Ved bestemmelse dimensjonerende kapasitet for en kilsveis med dyp gjennomsveising kan det tas hensyn til et tillegg i dens a-mål, se figur 4.4, forutsatt at foregående prøvninger viser at nødvendig gjennomsveising kan utføres med jevne resultater. NEI! Konstruktøren skal angi det beregningsmessig korrekte a- målet på tegningene. Dersom man kan dokumentere tilstrekkelig innbrenning, bør verkstedet kunne ta hensyn til denne reduksjonen. 9 Regler for kilsveiser 4.5.1 Sveiselengde (1) Effektiv lengde l av en kilsveis settes lik lengden av kilsveisen der den har full størrelse. Hvis sveisen har full størrelse i hele sin lengde, inkludert start og avslutning, er det ikke nødvendig å redusere effektiv lengde i starten eller enden av sveisen. (2) En kilsveis med effektiv lengde på mindre enn den største av 30 mm eller seks ganger a-målet, bør ikke forutsettes å overføre krefter. Når flenstykkelsen t f 30 mm, skal ikke kilsveis på flenstupper medregnes! 10

Side 6 Figur 4.6 - Effektiv full gjennomsveising for T-buttsveis K-sveiser kan dimensjoneres som en buttsveis med full gjennomsveising forutsatt at: det totale nominelle a-mål ikke er mindre enn tykkelsen T-skjøtens stamme, det usveiste gapet ikke er større enn 0,2 t eller 3 mm. Dersom disse forutsetninger ikke er tilfredsstilt, skal T-buttsveisen dimensjoneres som en kilsveis. 11 4.9 Fordeling av krefter (1) Fordelingen av kreftene i en sveist forbindelse kan beregnes på grunnlag av enten en elstisk eller plastisk oppførsel i samsvar med 2.4 og 2.5. (2) Det kan antas en forenklet lastfordeling mellom sveisene i en forbindelse. (3) Det er ikke nødvendig å ta hensyn til egenspenninger eller spenninger som ikke er forårsaket av lastoverføringen vedd påvisning av sveisens kapasitet. Dette gjelder spesielt normalspenninger parallelt med sveisens lengdeakse. Gjelder σ // i figur 4.5. (4) Sveiste knutepunkter bør utformes slik at de har tilstrekkelig deformasjonskapasitet. Knutepunktets virkemåte bør imidlertid ikke gjøres avhengig av sveisens duktilitet. 12

Side 7 4.9 Fordeling (5) I knutepunkter der plastiske ledd dannes, bør sveisen dimensjoneres slik at den har minst samme dimensjonerende kapasitet som den svakeste av delene i forbindelsen. (6) I knutepunkter der det kreves plastisk rotasjonskapasitet, bør sveisen gis en tilstrekkelig kapasitet til å hindre brudd i sveisen før det oppstår flytning i den tilstøtende konstruksjonsdelen. (7) Nok en av mine kjepphester! Unngå oppdelte kilsveiser! 13