HÅNDBOK I KLAGESAKER
synes du at du er blitt uriktig vurdert til eksamen? Strøk du i praksisen? Mener du at høgskolen ikke har fulgt gjeldende regler når de har vurdert saken din, eller ønsker du bare at noen skal dobbeltsjekke at du har fått en korrekt behandling? Denne brosjyren gir deg en innføring i hvordan du bør gå frem med en klage til høgskolen. Ofte er det lettere å få gjennomslag for en sak når du kjenner til hvilke prosedyrer og regler som gjelder. Vi vil derfor gi deg en innføring i hvordan slike saker kan foregå og hvilke rettigheter du har når du klager. En klagesak kan både gjelde en enkeltstudent, en klasse og en hel institusjon.
regler og prosedyrer // Fordi høgskoler og universiteter er offentlige instanser er de forpliktet til å følge forvaltningsloven. Den skal sikre enkeltpersoners rettigheter i forhold til det offentlige. Loven krever at forvaltningsorganene gir deg forsvarlig saksbehandling, og gir enkeltindivider rett til å klage på et vedtak. Ved siden av forvaltningsloven styres høgskolene av universitets- og høgskoleloven. Den er det øverste styringsverktøyet for høyere utdanning i Norge. Loven regulerer blant annet forholdet mellom institusjonen og studentene, stiller krav til kvalitet og sikrer studentenes rett til å klage. Private høgskoler omfattes ikke av universitets- og høgskoleloven, men reguleres isteden av privathøgskoleloven. I tillegg til det nasjonale lovverket har hver høgskole også egne reglement som styrer forholdet mellom studenten og institusjonen. Hvilke regler som gjelder for ditt studiested finner du i studiehåndboka, fagplanen/ studieplanen, eksamensreglementet og høgskolens avtaler med for eksempel praksisfelt. For mer utfyllende informasjon om dine rettigheter som student, se StLs brosjyre «Dine rettigheter som student og i arbeidslivet». still krav til høgskolen // Høgskolen har generell veiledningsplikt. Du har krav på å bli opplyst om klagefrist, muligheten for å få forlenget frist og du skal få begrunnelse for det vedtak som er fattet. Denne veiledningsplikten gjelder hele tiden, både før du har levert inn en klage og mens du har en klage til behandling. Som enkeltperson kan du klage på et enkeltvedtak som blir fattet dersom du er part i saken. Part er du når saken retter seg mot deg eller gjelder deg direkte. Du har også rett til å klage dersom du har rettslig klageinteresse. Det betyr at du kan ha klagerett hvis du blir berørt av saken uten at du er part. For eksempel kan et studentorgan ha rettslig klageinteresse i en sak som angår alle studenter. Denne klageretten gjelder imidlertid sjelden for vanlige studenter da man ikke har rett til å klage på andre enn sine egne prestasjoner. klage på eksamensresultat // Hvilken framgangsmåte du bør benytte deg av varierer etter hva slags sak du skal klage på. For at du skal få en oversikt over prosedyrene for de vanligste klagesakene, gir vi deg en gjennomgang her:
Forvaltningsloven, universitets- og høgskoleloven og privathøgskoleloven finner du på www.lovdata.no 1. Klage på skriftlig karakter Hvis du er uenig i eksamensresultatet bør du i første omgang be om en sensurbegrunnelse. Det er en forklaring på hvorfor sensor har gitt deg den karakteren du har fått. Fristen for å be om begrunnelse for karakter er en uke etter at du fikk kjennskap til karakteren. Ønsker du en slik begrunnelse må du henvende deg til avdelingen, som vil henvise deg til intern sensor. Sensor kan selv velge om han/hun vil gi deg begrunnelsen muntlig eller skriftlig, og du skal normalt få begrunnelsen innen to uker etter at du har bedt om den. Etter at du har fått sensurbegrunnelsen må du bestemme deg for om du vil klage. Ved en klage sensureres eksamen på nytt av nye sensorer, hvorav minst en er ekstern. De nye sensorene kan bedømme oppgaven din helt annerledes enn de opprinnelige, og du risikerer derfor at karakteren går begge veier når du klager (så lenge
dette må du huske på // Fristen for å klage er tre uker. Som hovedregel sendes alle klager til nærmeste forvaltningsorgan over det som har fattet vedtaket. Forvaltningsorganet plikter å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
du ikke har strøket). Den nye karakteren er endelig, såfremt du ikke ønsker å ta eksamen på nytt, og du bør derfor vurdere grundig om du ønsker å klage etter at du har lest sensurbegrunnelsen. Ofte kan det være lurt å få en medstudent til å lese eksamensbesvarelsen din. Om du bestemmer deg for å klage, må du gjøre det innen tre uker fra du fikk sensurbegrunnelsen. Den skriftlige klagen sendes til institusjonen. 2. Klage på muntlig eksamen/annen eksamensform Ved muntlig eksamen, praksis eller annen bedømmelse som ikke lar seg etterprøve, må krav om sensurbegrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Disse eksamensformene er unntatt klageadgang. Det betyr at det ikke er mulig å klage på faglige vurderinger i slike saker, kun på formelle feil. 3. Klage på formelle feil Med formelle feil menes brudd på fastsatte regler. Vanlige feil er at høgskolen ikke har gitt beskjed om fare for stryk i praksisstudier innen fristen, at plutselige endringer i fagplanen er vedtatt uten at studentene er hørt, at eksamensoppgaver inneholder spørsmål utenom pensum, at fastsatt veiledningsomfang til studentene ikke er blitt tilbudt fra veileder, eller at høgskolens tilbud ikke stemmer overens med beskrivelser i studiehåndboka. Formelle feil kan altså både være avvik fra gjeldende lover og regler, brudd på avtaler eller brudd på demokratisk saksgang. Klager på denne typen feil må fremsettes innen tre uker etter at du ble, eller burde vært kjent med, forholdet som er gjenstand for klagen. Disse klagene skal behandles av høgskolestyret/klagenemnda, men for saksgangens skyld sendes de til avdelingen, som videreformidler dem. Klager på formelle feil er som regel vanskelige å håndtere, og StL vet av erfaring at det er relativt sjelden man får medhold i denne typen saker. Selv om du har rett i at det er begått en formell feil, får du bare medhold i klagen hvis det er sannsynlig at den kan ha hatt betydning for prestasjonen din. Hvis klagenemnda gir deg medhold i klagen skal sensurvedtaket oppheves. Da skal nye sensorer benyttes til ny sensurering, eller ny prøve/eksamen avholdes. Fordi muntlige eksamener eller praksis ikke kan etterprøves blir prøven/perioden annullert. Den må derfor tas på nytt. Konsekvenser ved langvarige eksamener som praksisperioder, blir som regel at studenten må ut i permisjon til perioden igjen blir aktuell å gjennomføre.
mistanke om fusk // Hvis du som student gjør deg skyldig i fusk når du melder deg opp til eksamen eller avlegger eksamen, risikerer du at institusjonen annullerer eksamenen din. Hvis du fusker når du søker om godkjenning av utdanning eller fritak fra eksamen kan godkjenningen din også annulleres. Et vedtak om annullering av eksamen/godkjenning kan påklages til Utdannings- og forskningsdepartementet. I slike tilfeller kan høgskolen også reise sak om utestenging fra institusjonen, og andre institusjoner som reguleres av universitets- og høgskoleloven. Dersom dette skjer har studenten rett til hjelp av advokat eller en annen talsperson. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen. Denne retten gjelder fra det tidspunktet hvor saken reises av administrasjonen eller høgskolestyret og ikke bare i avslutningen av saksbehandlingen. På grunn av høgskolens veiledningsplikt plikter institusjonen å gjøre deg oppmerksom på dette, og brudd på plikten kan føre til at vedtak som fattes kan erklæres ugyldig. Vedtaket kan etter forvaltningsloven påklages til departementet eller annet særskilt klageorgan. utforming av klagen // Klagebrevet må inneholde navnet ditt, adressen og andre personlige opplysninger som studentnummer og hvilket studium du går. Det må fremgå klart hva du klager på og hvilken endring du ønsker. Bruk det som er tilgjengelig av dokumentasjon, og henvis til alt av lovparagrafer og regler som er relevant for klagen. Prøv å være så saklig som mulig når du formulerer klagen. Klagenemnda er lite interessert i dine personlige forhold, du bør derfor aldri komme med personlige ytringer eller beskyldninger i klagebrevet, uansett hvor fortvilet og sint du er. Klagen skal undertegnes av klager selv eller en fullmektig. En fullmektig kan for eksempel være en tillitsvalgt. Hvis du ikke underskriver selv, må det ligge ved en fullmakt der det bekreftes at en annen person er saksbehandler på vegne av deg. Når du har skrevet ferdig klagen skal den leveres til det organet som har truffet det vedtaket du klager på. klagenemnda // Høgskolestyret er det øverste organet ved høgskolen og klageinstans i alle saker ved institusjonen. På de fleste høgskoler har styret oppnevnt en egen klagenemnd til å avgjøre saker og klager på vegne av dem. I klagenemnda skal det sitte fem personer. Lederen må fylle de lovbe-
bruk av lovverk // Lov om universiteter og høgskoler Forvaltningsloven Offentlighetsloven Privathøgskoleloven Nasjonale rammeplaner Rundskriv og forskrifter bruk av høgskolens regelverk // Eksamensreglement Fagplaner/studieplaner Høgskolens avtaler med praksisfelt stemte kravene for lagdommer og skal ikke være tilsatt ved institusjonen. De andre fire medlemmene skal være to studenter og to representanter fra institusjonen. I tillegg til at klagenemnda skal prøve alle sider av saken skal den også ta hensyn til nye momenter som er kommet frem. I klagenemnda gjelder habilitetsregler på lik linje med andre forvaltningsorganer, og personer som har vært involvert i en aktuell sak skal ikke delta i saksbehandlingen. Klagenemnda er siste instans i klageprosessen. Vedtakene som fattes der er endelige og ikke mulig å klage på. Imidlertid kan vedtaket omgjøres, men kun om styret ved administrerende direktør eller rektor selv anmoder om det. På høgskoler som ikke har en egen klagenemnd er det høgskolestyret selv som behandler klagesakene. Ta vare på all korrespondanse mellom deg og høgskolen. Alle e-poster, brev og begrunnelser for vedtak kan bli nyttig i senere sammenheng hvis du skal gå videre med saken.
søk hjelp // Hvis du synes det er vanskelig å skrive en klage selv, kan du søke hjelp hos ditt lokale studentorgan. De har oversikt over hvilke lover og regler du kan bruke i klagesaker. Henvend deg til den tillitsvalgte i din klasse. Om du ønsker det, kan du også søke hjelp fra Studentenes Landsforbund (StL). Vi er din nasjonale studentorganisasjon og veileder også i enkeltsaker. StL tilbyr også en times gratis juridisk rådgivning til studenter ved institusjoner tilknyttet StL, som har behov for en juridisk konsultasjon hos advokat. Du kan også få ytterligere fem timer advokathjelp hvis saken din er av prinsipiell betydning for norske studenter. Retningslinjer og søknadsskjema finner du på våre nettsider www.stlweb.no. Det finnes også en rekke andre steder du kan henvende deg for å få gratis juridisk rådgivning. Juss-buss i Oslo, Jussformidlingen i Bergen, Jusshjelpa i Nord-Norge og Jushjelpa i Midt-Norge er uavhengige, idealistiske rettshjelpsorganisasjoner drevet av juss-studenter på landets fire universiteter. Studentene yter gratis rettshjelp og er også behjelpelige med å søke om fri rettshjelp overfor Fylkesmannen. Mer informasjon finner du på www.jussbuss.no, www.jur.uib.no/ org/jussformidlingen/, www.jus.uit.no/jusshjelpa/ og www.jushjelpa.no/. sivilombudsmannen // Ombudsmannsordningen gir landets borgere en mulighet til å henvende seg til en uavhengig og nøytral instans ved klager over den offentlige forvaltning, som høgskolen. fri rettshjelp // Fri rettshjelp er opprettet av det offentlige for å hjelpe personer med nødvendig juridisk bistand uavhengig av økonomi. To offentlige kontorer i landet (Oslo og Indre Finnmark) yter fri rettshjelp. Du kan også henvende deg direkte til advokater eller selvstendig jurist/rettshjelper de har plikt til å ta fri rettshjelpssaker. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er 200 000 kroner og nettoformuen din må være under 100 0000. Les mer på www.fri-rettshjelp.no.
Sett deg inn i regelverket på forhånd. Da vet du hva du må forholde deg til og slipper å risikere at du mister klageretten fordi du ikke kjenner til fristen.
Mer informasjon? Dersom du ønsker mer informasjon om StL og studentpolitikk kan du klikke deg frem til våre websider, www.stlweb.no. Her finner du blant annet artikler om nasjonal studentpolitikk, informasjon om våre arrangement og Norges beste studentpolitiske lenkeliste. På www.stlweb.no har du også mulighet til å abonnere på våre nyhetsbrev og gi oss tips om aktuelle studentpolitiske saker. Studentenes Landsforbund Thorvald Meyers gt. 7 0555 Oslo www.stlweb.no stl@studenthuset.no Tlf. 22 04 49 70 Faks 22 04 49 89 www.okular.no