LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole

LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole REGLEMENT FOR MUNTLIG EKSAMEN 2015 Dette reglement er fastsatt av rektor med hjemmel i forskrift til Opplæringsloven, 3-29. 1. Før offentliggjøring av eksamen faglærer/sensor Fagplan- tema - eksmensoppgave Skolens lokale fagplan er grunnlaget for lokalt gitt eksamen. Fagplanen skal være utarbeidet med utgangspunkt i hovedområder og kompetansemål for fagene, og den skal vise til innhold, fagstoff og arbeidsmåter. Alle hovedområdene skal være representert. Elevene må være godt kjent med innholdet av den lokale fagplanen før eksamensperioden starter. Elever med IOP prøves i alle kompetansemålene i faget. De har den samme lokale fagplanen som de andre elevene dersom de ikke er fritatt for vurdering med enkeltvedtak Intern sensor utarbeider temaer ut fra lokal fagplan. Et tema skal omfatte flere hovedområder og kompetansemål. Temaene må utformes slik at elevene gis mulighet til å vise kompetanse i en så stor del av faget som mulig (bredde og dybde). Det skal følge tydelige kjennetegn på måloppnåelse til de kompetansemålene som blir prøvd ved eksamen. Samme tema kan brukes to ganger. Intern sensor utarbeider for seg selv momenter som eleven skal eksamineres i etter presentasjonen. Individuelt/grupper Elevene kan gå opp til eksamen individuelt eller i grupper på inntil to elever. Ingen prøvegruppe bør være på flere enn 12 elever. Faglærer: Faglærer får melding om fag 14 dager før eksamen. Faglærer lager da oppgaver til elevene og kriterier for høy, middels og lav måloppnåelse for oppgavene. Oppgaven har et tema som eleven skal forberede til presentasjonsdelen og temaer til samtaledelen som har tilknytning til oppgaven. Alle læreplanens mål kan bli trukket inn. Oppgavene: Oppgavene skal være ferdige 9 dager før muntlig eksamen. Sensor får melding om eksamen av rektor. 1

Sensor får melding om fag en uke før eksamen. Alle lokalt vedtatte regler for eksamensmodellen skal være vedlagt oppnevningen. Fagrapport skal være vedlagt meldingen. Oppgavene og vurderingskriteriene skal være vedlagte. Elever med IOP skal vurderes etter samme kriterier som de andre. Kompetansemålene skal være avgjørende for grad av måloppnåelse. (ikke direkte bruk av Blooms) Beskrivelsen av oppnådd kompetanse skal starte på laveste nivå og ALLTID være positivt beskrevet. Hva om faglærer ikke tar kontakt? Sensor må selv ta kontakt med faglærere eller eksamensskolen dersom han ikke har hørt noe etter to dager. Hva må sensor gjøre i uken før eksamen? Sensor må sette seg inn i sentralt og lokalt gitte styringsdokumenter og veiledningsdokumenter for denne eksamensmodellen Sensor og faglærer drøfter faglærers oppgaveforslag og blir enige om endelig utforming. Sensor og faglærer drøfter også kriteriene. Sensor passer på at oppgaven er i tråd med læreplanens mål og favner vidt nok E-post brukes til kommunikasjon. Vanlige spørsmål: Hva om faglærer og sensor ikke blir enige om oppgaveutformingen? Sensor har siste ordet når det gjelder hva eleven skal eksamineres i, men dette betyr ikke at sensor skal overkjøre faglærer og forlange en helt annen oppgave enn det faglærer foreslår. Det dreier seg om å forbedre utformingen av oppgaveteksten og sørge for at oppgaven ikke er for snever slik at eleven får vist sin brede kompetanse. Samtidig må eksamensoppgaven være utformet slik at alle elevene får mulighet til å vise hva de kan. Kan sensor kreve endringer i eksamensopplegget? Nei, skolen vedtar reglene som gjelder for eksamen innenfor rammene gitt av departementet. Det er kun eksamensoppgaven sensor kan påvirke. Om skolen har vedtatt regler som er i strid med sentralt gitte retningslinjer, må dette tas opp av sensor. Hva om sensor insisterer på endringer i opplegg og oppgaveutforming som bryter med det elevene forventer? Av og til kan det oppstå uenighet mellom faglærer og sensor om gjennomføringen av eksamen. Rektor på eksamensskolen har et overordnet ansvar for eksamen og kan trekkes inn om slik uenighet oppstår. 2

2. Etter offentliggjøring: Eleven får oppgitt hvilket fag han/hun skal opp i 48 timer før eksamen. Frem til kl. 11 gjennomgår faglærer den lokale fagplanen, formålet med faget og viser til de områdene av læreplanen det er arbeidet mest med på 10. trinn. Forberedelsestiden starter 24 timer før eksamen. Elevene trekker et tema. En eksamen som bare prøver noen få kompetansemål, vil være i strid med prinsippet i Opplæringsloven 3-29 om at eleven skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. Det er derfor i følge loven avgjørende at skolene utarbeider temaer/problemstillinger egnet til å prøve elevene i så stor del av faget som mulig. To og to elever trekker tema sammen. Trekkingen foregår etter rekkefølgen i klasselista. Ved oddetalsgrupper, skal sistemann ha et reelt valg. Elevene skal jobbe med temaet og forberede seg på å vise kompetansen sin innenfor området på eksamensdagen. Temaet skal presenteres på eksamensdagen innenfor rammen av fem til ti minutter pr elev. Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden.. Skolen skal stille nødvendig utstyr til disposisjon, og bestemmer om elevene kan benytte utstyret utover normal skoledag. Forberedelsestiden er en obligatorisk skoledag med frammøte på skolen. Forberedelse med veiledning organiseres av skolen innen normal skoletid, kl. 08.30 15.00. Lærer skal ikke undervise elevene i forberedelsestiden. Det er viktig at elevene ikke bruker for mye tid av forberedelsestiden på presentasjonen. Det er i store deler av faget eleven skal prøves i. Faglærer svarer bare på spørsmål fra eleven. Eleven skal møte på skolen i et nærmere definert rom 1/2 time før sin egen prøve. Her vil det være en lærer som tar i mot eleven og ser til at eleven har alt sitt utstyr i orden og kommer seg til prøven. De som starter prøven først på dagen avtaler tidspunkt for oppmøte med eksaminator. Eleven må ikke stole på at det er nett-tilgang på eksamensdagen. Derfor må de lagre alt de skal bruke på penn/annet. 3. Under prøven: Rammen rundt den muntlige prøven er inntil 30 minutter per elev. Selve eksamen skal ha preg av en samtale mellom elev og sensorer. Intern sensor leder samtalen. Eksamen er tredelt Presentasjon av temaet uten avbrytelse, omfang inntil 5 10 minutter pr. elev. Presentasjonen er forberedt i forberedelsestiden. Eleven skal ha tilgang på relevante hjelpemidler. Eksamen for øvrig, er en styrt samtale med utgangspunkt i temaet og den lærerforberedte momentlisten innenfor temaet. Eleven kan også prøves i flere relevante deler av læreplanen enn det som kan leses direkte ut av temaet 3

Det eneste hjelpemidlet eleven kan bruke under eksamen, er sine egne notater fra forberedelsedelen. Notatene kan være elektroniske. Eksamen i fremmedspråk (alle deler inngår i rammen av 30 minutter) Lytteprøve Muntlig produksjon (forberedt i forberedelsesdelen) og muntlig samhandling. Muntlig samhandling er en styrt samtale på fremmedspråket om temaet. I den siste delen av eksamen, der det kan stilles spørsmål fra andre deler av fagplanen, kan det stilles spørsmål fra hovedområdet språk, kultur og samfunn Presentasjonsdelen: Presentasjonen skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men framføres muntlig med utgangspunkt i en kort disposisjon eller power point vedkommende har med. Eleven får tilgang til nødvendige hjelpemidler til framføringen. Eksamen/utdyping: Eksamen/utdyping er en styrt samtale med utgangspunkt i en presisering eller konkretisering innenfor tema. Samtalen inneholder spørsmål som utdyper emnet nærmere og leder over i andre emner der dette er naturlig. Resten av eksamenstiden vil bli brukt til en videre diskusjon og samtale i faget med utgangspunkt i presentasjonen. Alle læreplanens mål kan bli trukket inn i denne samtalen. Sensor kan delta i samtalen. Man skal ikke plutselig stille spørsmål om noe helt annet for å kontrollere at eleven kan pensum 4. Karakterfastsetting etter prøven Det er kompetansen eleven viser under selve eksamen som skal vurderes. Grunnlaget for vurderingen er kompetansemålene i læreplanen. Ekstern og intern sensor skal sammen drøfte karakterfastsettelsen ut fra kompetansemålene og kjennetegnene. Det utarbeides vurderingsskjema til bruk under prøven på den enkelte skole. Oppstår det uenighet, bestemmer eksterne sensor karakteren. Intern og ekstern sensor skal etter eksamineringen av hver elev, par eller gruppe vurdere deres individuelle kompetanse, og karakteren settes etter at hver elev er ferdig. Karakteren kan ikke endres etter at den er satt. Det er opp til den enkelte skolen å avgjøre om karakteren skal kunngjøres umiddelbart etter eksaminasjonen. Aktivitetene i forberedelsestiden skal ikke være med i vurderingen. Dersom de ikke blir enige, er det sensor som fastsetter karakteren. Om det gjennom drøftingen av elevens prestasjon kommer fram moment som gjør det vanskelig for sensor å ta den endelige avgjørelsen om karakteren, kan eleven kalles inn igjen en gang til. Sensor avgjør dette. 4

Vanlige spørsmål: Hva skal det legges vekt på når karakteren skal fastsettes? Det er læreplanens mål som er utgangspunktet for vurderingen. Karakteren skal vise i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen. Å reprodusere lærebok- og annet fagstoff ligger på et lavere taksonomisk nivå enn å kunne drøfte og vurdere fagstoffet. Over middels karakter (5-6) krever det høyeste taksonomiske nivået. For å få karakteren 6 skal eleven vise svært høy grad av måloppnåelse, vise selvstendighet og utmerke seg spesielt. Sensor og faglærer bør først bli enige om prestasjonen er under middels, middels eller over middels. Er det en middels prestasjon, skal eleven ha karakteren 3 eller 4. Er prestasjonen over middels, står det mellom 5 og 6. Skal framforingen telle med, eller er det bare innholdet som skal være grunnlag for karaktersettingen? Utgangspunktet er læreplanens mål. Om faget har mål som har med framføringen å gjøre f.eks. i norsk skal framføringen telle med. Skal sensor begrunne karakteren før eleven får vite resultatet? Det er ingen fast regel om dette. Sensor kan spørre eleven hva han synes er best. Erfaring viser at elever har ulike oppfatninger om dette. Hva er en god begrunnelse? En begrunnelse er ikke det samme som en karakteristikk av svaret/ prestasjonen. Det er ikke nok f. eks. å si at "Du var flink og presterte godt, sa du får karakteren 5". Sensor må vise til konkrete eksempler fra prestasjonen og knytte dem opp mot vurderingskriteriene og graden av måloppnåelse i faget. 5. Eventuell klagebehandling Hvor lenge skal notatene oppbevares? Notatene skal oppbevares ett år etter at eksamen er gjennomført. Hvorfor skal notatene oppbevares så lenge? Det hender at karakterer føres feil på karakterskjemaet og at dette ikke oppdages av eleven før på et senere tidspunkt. Notatene vil da kunne dokumentere korrekt karakter. Hva er en formell feil? En formell feil er at eksamensinstruksen ikke følges, eller at det skjer noe uventet som har betydning for om eleven får vist sin kompetanse slik han har krav på. Hvilke konkrete formelle feil vil elever kunne klage på? Eksamensoppgaver som ikke er innefor læreplanens mål (sensor må kontrollere dette). Eleven blir bedt om å legge bort notatene. Mobiltelefoner som ikke er avslått. Sensor mottar eller sender tekstmelding. 5

Eleven fikk ikke bruke overhead eller IKT. Avbrudd og forstyrrelser av eksamen (støy utenfra/brannbiler, lærer som kommer inn i klasserommet og sier f.eks "Jeg skal ha undervisning her, gå ut! ) Sensor som sovner (!). Eleven får ikke 30 min av faglærer til prøven. Hva skal stå i sensors kommentar til elevens klage? Sensor og faglærer er pliktige til å gi skriftlige kommentarer til elevens klage. Sensor må kommentere den konkrete formelle feilen eleven klager på, ikke bare skrive at "Det ble ikke gjort noen formelle feil". Enkelte elever vil i klagen også komme inn på at de er uenige i karakteren de har fatt. Det er ikke nødvendig for sensor å begrunne karaktersettingen ettersom det kun er formelle feil det kan klages på. 18.3.14 Dag Opplæringsloven 3-29.Lokalt gitt eksamen i grunnskolen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar. Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, 48 timar før sjølve eksamen. Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med. Eksamen skal ikkje gjennomførast på måndagar og dagen etter høgtidsdagar og heilagdagar. Munnleg eksamen skal gjennomførast med førebuingsdel. Førebuingsdelen er ein obligatorisk skoledag dagen før eksamen, der alle hjelpemiddel er tillatne. Når førebuingsdelen tek til, 24 timar før sjølve eksamen, skal eleven få oppgitt eit tema eller ei problemstilling. Førebuingsdelen skal ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Ramma for eksamen på eksamensdagen skal vere munnleg eksamen på inntil 30 minutt per elev. Lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Éin av sensorane skal vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å delta i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. Eksamineringa skal gi kandidatane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg. Under eksamen kan elevane prøvast i fleire relevante delar av læreplanen enn det som kan lesast direkte ut av ein førebuingsdel. I eksamenstida ved munnleg eksamen skal eleven presentere temaet eller problemstillinga som han eller ho har førebudd i førebuingsdelen. Dersom det er usemje om kva eleven skal prøvast i, er det den eksterne sensoren som avgjer. 0 Endra ved forskrifter 26 sep 2013 nr. 1147 (i kraft 1 okt 2013), 19 des 2013 nr. 1635. 6

linkdel paragraf 7