gudstjeneste med veiledninger gudsteneste med rettleiingar den norske kirke / den norske kyrkja
Ordning for hovedgudstjeneste med tilhørende Alminnelige bestemmelser er fastsatt av Kirkemøtet 10. april 2011 med hjemmel i kongelig resolusjon av 13. oktober 2006, gitt i medhold av Grunnloven 16. Endret av Kirkemøtet 1. april 2019 i medhold av Kirkemøtets rolle som Den norske kirkes øverste representative organ, jf. Kirkeloven 24 annet ledd annet punktum. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten er fastsatt av Kirkemøtet 31. januar 2017 i medhold av Kirkemøtets rolle som Den norske kirkes øverste representative organ, jf. Kirkeloven 24 annet ledd annet punktum. Alminnelige bestemmelser for dåp fra 2011 gjelder fortsatt. Disse ble fastsatt av Kirkemøtet 10. april 2011 med hjemmel i kongelig resolusjon av 13. oktober 2006, gitt i medhold av Grunnloven 16. Copyright Eide Forlag AS, Stavanger Bibeltekstene er hentet fra Bibelselskapets oversettelser 2011 og 1978/85 Bibelselskapet. Gjengitt med tillatelse. design og omslagsdesign: Aud Gloppen Blæst Design grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen 1. opplag 2019 isbn 978-82-514-0724-3 Spørsmål om innholdet i dette materialet kan rettes til: kirkerådet pb. 799 Sentrum 0106 Oslo tlf.: 23 08 12 00 post.kirkeradet@kirken.no www.kirken.no Spørsmål om utgivelsen av dette materialet kan rettes til: eide forlag as pb. 8019 4068 Stavanger tlf.: 51 86 90 00 faks: 51 86 90 01 e-post: post@eideforlag.no www.eideforlag.no
Innhold 1. Sammen for Guds ansikts................................s. 2. Om innhold og bruk....................................s. 3. Ordning for hovedgudstjeneste...........................s. 4. Samiske og kvenske tekster..............................s. 5. Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste..s. 6. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten......................s. 7. Alminnelige bestemmelser for dåp........................s. 8. Kilderegister..........................................s. 9. Ordning for hovudgudsteneste............................s. 10. Allmenne føresegner for Ordning for hovudgudsteneste.......s. 11. Ordning for dåp i hovudgudstenesta.......................s. 12. Allmenne føresegner for dåp.............................s. 13. Gudstenesta: Heilag handling, heilag tid, heilagt rom.........s. 14. Veiledning om ulike sider ved gudstjenesten.................s. 15. Veiledning til hoveddelene i gudstjenesten..................s. 16. Reglar for bruk av liturgiske klede.........................s. 17. Retningsliner for bruk av liturgiske fargar...................s. 18. Reglar for liturgisk inventar og utstyr......................s. 19. Reglar for bruk av kyrkjeklokker..........................s.
1 sammen for guds ansikt i gudstjenesten kommer mennesker sammen for å søke Gud. Å feire gudstjeneste beskrives i Salmenes bok som å tre fram for Guds ansikt. I Salme 42,3 heter det: «Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme fram for Guds ansikt?» Hva gudstjeneste er, kan sammenfattes i de fire ordene sammen for Guds ansikt. Det kan være mange og ulike grunner til at folk går på gudstjeneste. Den dypeste grunnen ligger imidlertid ikke i oss selv, men i at Gud kaller oss sammen til gudstjeneste. Det ser vi i fortellingen om Israels utferd fra Egypt, hvor Gud sier: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen» (2 Mos 7,16). Folket ble befridd fra slaveriet og frigjort til gudstjeneste. Gudstjenesten har sitt eget formål. Her tjener Gud oss, og vi tjener Gud, fordi Gud vil ha fellesskap med oss. Jesus Kristus bekrefter dette når han sier at «hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem» (Matt 18,20). For den første kristne menighet var det en selvfølge å samles til guds tjeneste. I Apostlenes gjerninger beskrives det slik: «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene» (Apg 2,42). I nesten to tusen år har den kristne gudstjenesten vært feiret og i vårt eget land i mer enn tusen år. Hele denne tiden har gudstjenesten hatt en felles grunnstruktur, med Ordets del og Nattverdens del som hoved-elementer, og med søndagen som feiring av Kristi oppstandelse og nærvær. Mye annet som vi opplever som viktig i gudstjenesten, har variert med tid og sted, og arter seg forskjellig også i dag. Samtidig har kirkesamfunnene nærmet seg hverandre, ikke minst ved at menighetslemmenes rolle i gudstjenestelivet er styrket. 1 sammen for guds ansikt 7
Alt som skjer i gudstjenesten, er preget av at vi er sammen for Guds ansikt. Derfor avsluttes gudstjenesten med den urgamle aronittiske velsignelsen: «Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred» (4 Mos 6,24 26). At Guds ansikt lyser over oss, er avgjørende for vår eksistens, også når vi går hver til vårt. Da sendes vi ut til hverdagens tjeneste for Gud, våre medmennesker og alt det skapte. Gudstjenesteperm om innhold og bruk Permen Gudstjeneste for Den norske kirke inneholder de liturgiske ordningene for hovedgudstjeneste og dåp, samt bestemmelser og veiledning. Det er et omfattende materiale som her tilbys menighetene i Den norske kirke. Avsnittene om gudstjenesteforståelse og veiledning til ordningene er til å slå opp i når en trenger hjelp i forbindelse med innhold og utførelse. Innholdsfortegnelsen i begynnelsen av hvert kapittel gir hjelp til å finne det en spesielt ønsker å sette seg inn i. Når det vises til sidenummer i permen, angis først kapittel, deretter sidenummer (f.eks. 3.5). Kapittel 1 åpner med en kortfattet artikkel om det helt sentrale ved gudstjenestefeiringen: vi er sammen for Guds ansikt. Kapittel 2 innholder Ordning for hovedgudstjeneste. Her gis først en kortfattet innføring. Deretter følger selve gudstjenesteordningen, ledd for ledd, og eksempler på strukturer som kan være til hjelp når menigheten skal utforme sine forskjellige typer hovedgudstjenester. I egne avsnitt følger liturgiske tekster, samt modeller til utforming av noen slike. Et avsnitt med sentrale liturgiske tekster på samiske språk og kvensk er også med. Deretter følger et avsnitt med veiledning til hvordan hovedgudstjenesten kan legges til rette på særskilte dager i kirkeåret. Helt til slutt angir overskriften «Dagens bønn» at det er her en kan sette inn slike bønner etter hvert som de kommer. Kapittel 3 inneholder både Ordning for dåp i hovedgudstjenesten og Ordning for dåp i egen gudstjeneste. I kapittel 4, Andre ordninger, er det avsatt plass til fremtidige liturgier, blant annet for noen bestemte dager i kirkeåret. 8 gudstjeneste med veiledninger / gudsteneste med rettleiingar
Kapittel 5 inneholder alminnelige bestemmelser for hovedgudstjeneste og dåp, samt retningslinjer for liturgiske farger. Det vil komme flere bestemmelser som en kan sette inn etter hvert. Kapittel 6 er et grunnleggende kapittel om hva gudstjeneste er. Det er ment å være til fordypning og motivering for dem som arbeider med gudstjenesten, som liturg, kantor og medlemmer i gudstjenesteutvalg. Det kan også være et ressursmateriale for undervisning om gudstjenesten i menigheten. Kapittel 7 gir veiledning om ulike sider ved gudstjenesten. Det tar opp viktige aspekter som en bør tenke gjennom i forbindelse med tilrettelegging av menighetens gudstjenesteliv. Her belyses forhold som gjelder helheten i gudstjenesten. Kapittel 8 gir veiledning til hoveddelene i gudstjenesten og til hvert enkelt ledd i ordningen. Det veiledes om hvordan en kan utføre de ulike handlingene i gudstjenesten, og en får hjelp til å velge mellom forskjellige alternativer og muligheter. Kapittel 9 gir en innføring i dåpsliturgiens oppbygning, samt veiledning til enkeltledd og særlige forhold som må overveies når det gjelder både dåp i hovedgudstjenesten og dåp i egen gudstjeneste. I kapittel 10 kan menigheten sette inn sin lokale grunnordning, blant annet vedtak som gjøres for det lokale gudstjenesteliv, og opplegg for de typer hovedgudstjenester en har utarbeidet. Denne grunnpermen er ment å være til bruk under forberedelse av gudstjenesten. Den er ikke tenkt som en «alterbok». Permen Liturgien i dag er til denne bruk. Den har fem skilleark som kan benyttes til å ordne materialet en setter inn. Der kan en sette inn opplegget for den aktuelle gudstjenesten. Det kan gjøres ved å flytte de aktuelle delene av Ordning for hovedgudstjeneste over til permen for dagens gudstjeneste, og flytte dem tilbake etter bruk. Det kan også gjøres ved å benytte det digitale gudstjenesteverktøyet til å legge opp gudstjenesten, skrive den ut og sette den inn i permen. Utskriften tilpasses permens B5-format. Eventuelt kan den skrives ut i A5-format og settes inn i plastlommene i permen. I tillegg til disse permene foreligger Liturgisk musikk for Den norske kirke og Tekstbok for Den norske kirke. Dette materialet vil bli supplert med ny salmebok og ny koralbok. kirkerådet, 5. september 2011 1 sammen for guds ansikt 9
2 om innhold og bruk Denne boken er en fornyet og oppjustert utgave av Gudstjeneste for Den norske kirke fra 2011. Den inneholder liturgiske ordninger for hovedgudstjeneste og for dåp i hovedgudstjenesten, i henhold til de revisjoner og kirkemøtevedtak som har blitt gjennomført de siste årene. Den reviderte dåpsliturgien ble vedtatt av Kirkemøtet i 2017, og hovedgudstjenesten ble vedtatt i 2019. I tillegg til det liturgiske materialet inneholder boken praktiske veiledninger samt bestemmelser og retningslinjer for Den norske kirke. Bokens dobbelttittel på forsiden viser at kapitlene veksler mellom bokmål og nynorsk. Kapitlene 3 og 5-7 og 9-12 er på grunn av sitt sentrale gudstjenestelige innhold gjengitt i begge målformer. De øvrige kapitlene er fordelt mellom bokmåls- og nynorsktekst. Med hovedgudstjeneste menes menighetens hovedsamling på søn- og helligdager, slik den er forordnet av biskopen. Feiring av hovedgudstjenesten etter denne ordningen, med faste og valgfrie ledd, er utgangspunkt for det lokale gudstjenesteliv. Ordning for hovedgudstjeneste utgjør sammen med Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjeneste det overordnede regelverket for Den norske kirkes hovedgudstjeneste. Til hovedgudstjenesten hører også Tekstbok for Den norske kirke og bøkene til liturgen (Missale) og kirkemusikeren (Graduale), som utgis sammen med denne boken. Der finner en musikken til de faste tekstene som regelmessig synges i gudstjenesten. Kirkemøtet vedtok i 2018 tre allmenne hovedserier og to kirkeårsbestemte tilleggs-serier og anbefalte at disse hovedseriene blir benyttet til de fleste hovedgudstjenester i menighetene. 2 om innhold og bruk 11
Den norske kirkes liturgier er fulle av skjulte skatter som man ikke nødvendigvis oppdager på egenhånd. En hovedintensjon med det liturgiske revisjonsarbeidet har vært å framheve menighetens medvirkning i utforming og gjennomføring av gudstjenesten. Troen rommer hele det menneskelige livet, og gudstjenestelivet må gjenspeile dette. Delaktighet er et sentralt anliggende i alle gudstjenester. Den grunnleggende involveringen skjer når menigheten, med kropp og sjel, blir trukket inn i og hengir seg til gudstjenestefeiringen gjennom å lytte aktivt til tekster og preken, være sammen i stillhet, synge med i salmer og menighetssvar, delta i bønner og i nattverdmåltidet. Mennesker i alle generasjoner og fra ulike kulturelle, sosiale og etniske grupper som hører til i lokalmenigheten inviteres til å delta i gudstjenesten og sette sitt preg på den. Liturgi forstått som folkets arbeid (gresk; leitourgia), omfatter alle generasjoner. Boken henvender seg derfor til alle som deltar i å forberede gudstjeneste og dåp, til kirkelig ansatte og medlemmer i menighetsråd, samt til enkeltpersoner som har tatt på seg en liturgisk oppgave i den lokale menigheten. Ettersom den har en utførlig veiledningsdel er den vel egnet for gudstjenestegrupper, tekstlesere og medliturger. Den kan også være en pedagogisk ressurs i formidling av hva liturgi er og en inspirasjon for bibelgrupper som ønsker å arbeide med sin egen gudstjenesteforståelse. I Alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjenesten (se side 00) fremgår det at menighetsrådet, i tråd med denne ordningen, vedtar en lokal grunnordning innenfor den vedtatte ordningen for menighetens gudstjenesteliv og oversender denne til biskopen. Her gis det også nærmere bestemmelser om forberedelse og gjennomføring av hovedgudstjenestene, og om ansvaret som menighetsrådet, presten, kirkemusikeren og andre medvirkende har. Hovedgudstjenestens struktur Høymessen består av de fire hoveddelene I. Samling, II. Ordet, III. Nattverd og IV. Sendelse. Forbønnen inngår med denne inndeling i Ordets del. Dette danner en felles økumenisk grunnstruktur for hovedgudstjenesten, også når det på enkelte hovedgudstjenester ikke feires nattverd. Normalt feires det nattverd i hovedgudstjenesten. 12 gudstjeneste med veiledninger / gudsteneste med rettleiingar
Her gis noen eksempler på ulike utforminger av hovedguds tjenesten, med forslag til hvilke ledd som kan bortfalle og forslag til valg av bønner med mere. Dette er bare kun forslag, og den enkelte menighet kan velge andre bønner og kombinasjoner av ledd innenfor den vedtatte Ordning for hovedgudstjeneste med faste og med variable ledd: Følgende fire strukturer gis det eksempler på: Eksempel 1: Høymesse Til denne hører alle hovedleddene i ordningen med. Tradisjonelt hører også ledd 8, Dagens bønn med i høymesseformen, men er likevel et valgfritt ledd slik høymesse forstås i denne ordningen. Tre lesninger (ledd 9, 11 og 12) er obligatorisk i høymessen, men Bibelsk salme/salme (ledd10) mellom 1. og 2. lesning kan eventuelt bortfalle. Også ledd 16, kunngjøringer, kan bortfalle. I nattverdliturgien kan også leddene brødsbrytelse og Troens mysterium utelates. Av nattverdbønnene bør den korte bønn F vanligvis ikke velges når gudstjenesten feires som høymesse. Den aronittiske velsignelsen skal alltid lyses i høymessen. Eksempel 2: Messe med eller uten dåp. Ettersom det ofte er dåp i høymessen, kanskje også andre elementer, kan det være behov for en noe kortere messeform enn høymessen. I en slik messe kan lesningene begrenses til 2 lesninger, ved at enten første lesning (ledd 9) eller andre lesning (ledd 11), og dermed også Bibelsk salme (ledd 10), kan bortfalle. Dagens bønn, ledd 8, kan likevel med fordel beholdes og bes etter at en dåpshandling er avsluttet. Om det er mange som blir døpt i gudstjenesten, kan den korte Nattverdbønn F benyttes. Eksempel 3: Gudstjeneste for store og små/familiegudstjeneste De faste leddene i Ordning for hovedgudstjeneste hører også med i en familiegudstjeneste. I en slik ordning kan det være passende å velge den korte syndsbekjennelsen C, som er i vi-form. En annen mulighet er å fremsi eller synge samlingsbønn 6, som også inneholder en syndsbekjennelse. Som glorialedd (7) kan en synge salmen Måne og sol (N13: 240) med innledningen «Syng for Herren». En kan ha to lesninger, eventuelt bare én lesning, når dette er en tekst fra evangeliene. 2 om innhold og bruk 13
Forbønn 4 eller 5 kan bes, hvis en ikke benytter lokalt formulerte forbønner. Nattverdbønn E kan være et naturlig valg, når det feires nattverd i denne gudstjenesten. Eksempel 4: Prekengudstjeneste uten dåp og nattverd/ «Lekmannsgudstjeneste» En hovedgudstjeneste kan også ledes av en person som ikke er prest og som ikke har fått fullmakt fra biskopen til å lede nattverdfeiringen. En slik gudstjeneste kan i prinsipp inneholde alle gudstjenesteledd som ikke inkluderer dåp og nattverd. Det innebærer alle ledd 1 19, samt ledd 24 26. Ettersom den aronittiske velsignelsen er så knyttet til prestetjenesten, bør et av de tre alternative velsignelsesord som står i ordningen (se side 00), benyttes. Dersom gudstjenestelederen, altså liturgen, ikke ønsker å holde egen preken over dagens prekentekst, kan gudstjenestelederen gi et kort vitnesbyrd eller lese en kort preken som er utgitt, og som passer for dagen. Rubrikkene (med rød skrift) i ordningen gir nærmere bestemmelser om de enkelte leddene i liturgien. Den røde bokstaven M står for menighet, A for alle (liturg og menighet) og L for liturg (gudstjenesteleder, prest eller en annen person som har biskopens fullmakt til å forrette hovedgudstjeneste). ML (medliturg) benyttes for tekstleser, bønneleder, nattverdmedhjelper, forsanger(e) og kor og andre som utfører liturgiske handlinger. Når det står to bokstavsymboler, L/ML eller ML/L, er det gjerne det første som har forrang. Stjernetegn (*) er satt til ledd der menigheten som hovedregel står. Når det gjelder bruk av bibelsk salme (ledd 10 i ordningen), vises det til Tekstrekken for bibelsk salme (se s. 00) og til Koralbok 3 som inneholder musikk til de bibelske salmene og til Norsk salmebok 2013, som inneholder menighetssvar til de bibelske salmene (nr. 900 975).