Rektor Deres dato 26.09.2017 1 av 6 2017/23683/AMS Deres referanse 17/4109 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Høringsuttalelse forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven Vi viser til departementets brev den 26.09.17. Forslaget har vært på intern høring ved NTNU, og vi har følgende kommentarer: 1. Spesielle opptakskrav 3-6 (5) Departementet foreslår at universitet og høyskoler skal kunne fastsette egne spesielle opptakskrav til enkelte studier. Etter gjeldende lov er det Kunnskapsdepartementet som har denne myndigheten når det gjelder grunnstudier. Dette fører også til at forslag om nye spesielle opptakskrav blir sendt på høring og at terskelen for å innføre spesielle krav vil ligge høyere enn dersom dette overlates til den enkelte institusjon. En overføring til institusjonene vil kunne innebære at samme type studier får ulike opptakskrav hvilket kan være uheldig for søkerne. Det vil også bli en utfordring for rådgivere i videregående skole å ha oversikt over kravene ved de ulike institusjonene. Det er også viktig at den effektiviseringsgevinsten som er oppnådd gjennom Samordna opptak ikke blir svekket. En overføring til institusjonene kan også i større grad føre til at det innføres subjektive utvelgelseskriterier som f.eks. intervju, hvilket vil utfordre søkernes rettssikkerhet. Det foreslås at nye krav må kunngjøres minst to år før de skal gjelde slik at elever i videregående skole kan innrette seg. Begrepet «før iverksettelse» er uklart. Menes det søknadsfristen eller det Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget + 47 73 59 52 00 Anne Marie Snekvik postmottak@adm.ntnu.no http://www.ntnu.no/adm/sa Gløshaugen Tlf: + 47 73 59 52 94 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
2 av 6 aktuelle studieåret som kravene innføres fra? Selve bestemmelsen må være helt tydelig på fra hvilket tidspunkt kunngjøringsfristen skal beregnes og hvor de nye kravene skal kunngjøres. Dette bør være både ved den aktuelle institusjonen og Samordna opptak. Det bør også fremgå av bestemmelsen at dette gjelder strengere krav slik det står i departementets høringsnotat. I første setning står det at departementet kan fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. Slik bestemmelsen er formulert er det uklart om dette også gjelder tilleggskravene som kan fastsettes av institusjonene. Departementet er gitt en mulighet i siste setning til å kunne pålegge institusjonene å samordne sin praksis og forutsetter i høringsnotatet at institusjoner som vurderer å skjerpe kravene informerer andre institusjoner som tilbyr tilsvarende utdanning. Dersom myndigheten skal overføres til institusjonene, bør det være et krav at det er «styret selv» som kan fastsette kravene. Dette vil sikre en grundig saksbehandling og bred vurdering av om det spesielle opptakskravet er hensiktsmessig. Kravene må også fastsettes i forskrifts form. 2. Klage og sensur 3-9 (2) og 5-3 (3) Vi støtter at det skal utarbeides sensurveiledning til alle eksamener. Dette er allerede innført ved NTNU. Det bør brukes samme formulering i de to bestemmelsene. I 3-9 brukes «det skal utarbeides», i 5-3 står «det skal gis». 3-9 (5) Vi støtter presiseringen som foreslås i 3-9 (5). Vi foreslår at det også presiseres at dette gjelder der de to delene ikke lar seg atskille samt at det presiseres at det ikke skal avholdes ny muntlig prøve der ny sensur av den skriftlige delen blir F eller ikke bestått. 4-9 (3) At vedtatt forelegg skal anses på tilsvarende måte som dom for en straffbar handling er i samsvar med praksis. Vi støtter at dette presiseres i lovbestemmelsen. 5-3 (2) Vi støtter at bestemmelsen endres slik at det blir opp til institusjonen å bestemme hvordan begrunnelse skal gis i stedet for at dette ligger til sensorene, men vil understreke at det fortsatt er viktig å ha muligheten til å kunne delegere dette til sensorene. Loven må fortsatt åpne for at begrunnelse kan gis enten skriftlig eller muntlig. 5-3 (4)
3 av 6 Vi støtter ikke departementets forslag om individuell klagerett på gruppeeksamen. Gruppeeksamener er ment som en vurderingsform der studentene må vise hva de kan som gruppe. De må vise evner til å spille på lag med andre og frembringe kunnskap sammen med andre. Dette er særdeles viktige ferdigheter i arbeidslivet. Der dette inngår som del av læringsutbytte må det også testes, og alle studentene bør samtykke i en eventuell klage. Det er ikke uvanlig at vurderingsformen legger opp til et skriftlig arbeid med en muntlig presentasjon som alle i gruppa skal delta i. En individuell klagerett vil føre til at dette neppe vil være en aktuell vurderingsform. Det vil være utfordrende å gjennomføre kravet om ny muntlig presentasjon med kun en av kandidatene, jf. uh-lovens krav om at den muntlige presentasjonen skal holdes på nytt dersom karakteren endres etter sensur. En individuell klagerett vil derfor kunne føre til mindre bruk av gruppearbeid som vurderingsform, noe som vil være uheldig for studentenes læring. Dersom departementet velger å innføre individuell klagerett, bør ikrafttredelsen skje fra og med et gitt studieår slik at institusjonene får innrettet seg. Her må det tas hensyn til at prosessene med å fastsette emnebeskrivelser, herunder vurderingsform, skjer lang tid i forveien for at de skal være klare ved studiestart. 5-3 (6) Departementet foreslår at hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer, skal institusjonen foreta en vurdering av om vedtaket bør omgjøres uten klage, og det henvises til forvaltningsloven 35. Begrunnelsen er at ordningen med blind sensur har ført til at det kan forekomme store avvik mellom første og andre gangs sensur. Vi er enig i at det er uheldig med for store avvik mellom første og annen gangs sensur. Det er nærliggende å anta at stort avvik i karakter mellom første og annen gangs sensur skyldes at de nye sensorene sensurerer langt færre besvarelser og ikke har det hele bildet av prestasjonene slik de opprinnelige sensorene hadde. Vi er skeptisk til å innføre en ordning i tillegg som skal bøte på konsekvensene av blind sensur. Forslaget vil være ressurskrevende både faglig og administrativt. Ordningen bør enten være at sensorene får informasjon om opprinnelig karakter og begrunnelser eller at det gjennomføres blind sensur. Ny sensur bør kun skje dersom det viser seg at det har vært formelle feil ved sensureringen som kan ha hatt betydning for avviket, f.eks. at det ikke har vært utarbeidet sensurveiledning. Vi mener bestemmelsen om formelle feil sammen med lovens krav om sensurveiledning bør være tilstrekkelig. For det tilfelle at avvik skal medføre ny sensur bør det fremgå klart av loven hvordan dette skal løses. Dersom det skal være opp til institusjonen å avgjøre dette, vil det bli nok en forskjellsbehandling som den felles ordningen med blind sensur skulle løse. I og med at dette skal gjelde både der avviket er til gunst og ugunst for studenten må loven sørge for at det ikke skjer en utvikling i praksis som fører til at det kun blir tilfellene der ny sensur har vært til ugunst hvor det skjer en ny vurdering. Det er også uklart hva som menes med to karakterer eller mer. Hvis dette skal forstås som at ny sensur skal vurderes hvis f.eks. førstegangssensur var D og klagesensuren er B, bør det stilles krav om at avviket er mer enn to karakterer. Dvs. slik at man i dette eksemplet først skal vurdere ny sensur dersom klagesensuren er A.
4 av 6 Oppnevning av en tredje komite kan føre til praktiske problemer med å finne aktuelle sensorer. Det vil øke tidsbruken for både fagpersoner og administrasjonen og ikke bidra til mer effektiv ressursbruk. Tiden fra eksamensbesvarelsen er levert til hele klageprosessen er gjennomført vil også øke, noe som særlig er kritisk for studenter som ikke vet om de har bestått et emne eller ikke og derfor kan få utfordringer både med tanke på utsatt eksamen og valg av emner for kommende semester. Dette kan også gi forsinkelser i forhold til utsteding av vitnemål og søknad til videre studier for studentene. 3. Behandling av personopplysninger 4-15 Det er positivt at departementet foreslår egne bestemmelser i universitets- og høyskoleloven om behandling av personopplysninger som skal oppfylle kravene om nasjonale, lovgivningsmessige supplerende grunnlag, jf. forordningen artikkel 6 nr. 3 bokstav b slik forutsatt i EUs personvernforordning. Bestemmelsen må ligge innenfor de krav til rettslig grunnlag som forordningens artikkel 6 nr. 1 c og e stiller, samtidig som den må hindre at det legges opp til unødig bruk av samtykke fra den enkelte. Den foreslåtte bestemmelsen i 4-15 (1) vil neppe dekke de behov som utdanningsinstitusjonene har for behandling av personopplysninger om studentene. Forordningens artikkel 5 nr.1 b stiller også krav om at personopplysninger som samles inn, skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål. Spørsmålet blir om formålet slik det er angitt i 4-15 (1) blir klart nok eller om det blir for generelt etter forordningens artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Aktuelle områder hvor hjemmelsgrunnlaget kan være usikkert er behandling av personopplysninger i forbindelse med læringsanalyse, utvikling og forbedring av kvalitet i utdanningen, adgangskontroll, utveksling av opplysninger mellom institusjon og praksissted samt lagring av besvarelser i plagieringssystemet. Bestemmelsens overskrift er «Innhenting og behandling av personopplysninger til studieadministrative formål» (vår utheving). Dette er dekkende for den tradisjonelle behandlingen av personopplysninger i forbindelse med opptak, eksamen, sensur, vitnemål mm. som er nødvendig for å treffe vedtak, dvs. utøve offentlig myndighet. Behandling av personopplysninger om studentene vil imidlertid i økende grad i fremtiden skje i andre sammenhenger, f.eks. i forbindelse med digitalisering av undervisningen. Dette vil være en behandling hvor det kan reises spørsmål ved om institusjonene er innenfor forordningens bestemmelse om at behandlingen er nødvendig for å utøve offentlig myndighet eller oppfylle en rettslig forpliktelse. I Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren legges det stor vekt på digitalisering av undervisningen og bruk av læringsanalyse for å forbedre undervisning og læring. Læringsanalyse skal bidra til å forstå studentenes læringsmønstre og forbedre samspillet lærer student. Dette er et felt i utvikling og reiser flere spørsmål knyttet til personvern. Dette vil
5 av 6 bl.a. basere seg på registrering av studentens aktivitet og bruk av disse opplysningene for å legge til rette for bedre og mer tilpasset læring. Spørsmålet blir om institusjonene i det hele tatt vil ha hjemmel for å registrere opplysninger om atferd og aktivitet som skal danne grunnlag for læringsanalyse uten å måtte be om samtykke fra den enkelte student. Hvis det er behov for samtykke, vil det også reise spørsmål ved hvor frivillig i realiteten et spørsmål om samtykke vil være. De utfordringer som den økede forventningen om digitalisering av undervisningen medfører angående innhenting og behandling av personopplysninger er verken berørt i digitaliseringsstrategien eller i høringsnotatet. Andre analysedeler fra læringsstøttesystem kan også være viktig for å sikre studiekvaliteten. Det kan argumenteres for at artikkel 6 bokstav c om rettslig forpliktelse, kan være et utgangspunkt her. Like fullt vil det være behov for et supplerende nasjonalt grunnlag for å gjennomføre dette, utover å måtte innhente studentenes eget samtykke, særlig der man ønsker analysedata i anonymisert form. Behandlingen, herunder innsamlingen, må like fullt være hjemlet. Vi ber departementet vurdere om institusjonene har grunnlag for slike analyser, og hvordan et supplerende grunnlag eventuelt kan utformes for å møte dette behovet. Vi oppfordrer departementet til å drøfte disse sidene i proposisjonen til Stortinget for å klargjøre hva som dekkes av personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 c og e og det supplerende rettsgrunnlaget i universitets- og høyskoleloven eller eventuelt i hvilken grad forordningens artikkel 6 nr. 1 b om å oppfylle en avtale med den registrerte kan være et aktuelt alternativ. Behandling av personopplysninger i forbindelse med system for plagieringskontroll må anses nødvendig for utøving av offentlig myndighet (karakterfastsettelse) for å ivareta universitets- og høyskolelovens krav til at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en faglig betryggende måte. Hvorvidt dette også vil omfatte en lagring som medfører at besvarelsen også vil være tilgjengelig for andre institusjoner er usikkert. Dette er ønskelig slik at besvarelsene kan undersøkes ikke bare i forhold til tidligere innleverte besvarelser ved den aktuelle institusjonen, men også i forhold til innleverte besvarelser ved andre institusjoner. Vi vurderer at dersom flere institusjoner skal kunne anvende studenters resultater i et felles plagieringssystem, dvs. som en felles base for å kunne ha en grundigere kontroll, må dette fremkomme særskilt. Et annet moment er gjennomføring av praksis, og utveksling av informasjon mellom praksissted og institusjon. Vi vurderer at det er mest klargjørende med en tydelig hjemmel om at slik utveksling av informasjon kan skje, slik at også praksisstedene ikke er i tvil om at de har behandlingsgrunnlag. Særlig viktig er det der det er tale om skikkethetsvurdering, og tvil om en student kan fortsette praksisopphold, eller spørsmål om underkjenning av praksis grunnet manglende personlig skikkethet. Når det gjelder adgangskontroll av studenter, bør det også vurderes om det er behov for en særskilt hjemmel som fanger opp denne type behandling av personopplysninger, eller om slik behandling kan vurderes under andre alternativ i artikkel 6.
6 av 6 Forslaget i 4-15 (3) gjelder behandling av opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger. For behandlingen av disse opplysningene kreves at studenten selv har gitt opplysningene til institusjonen eller har samtykket til at institusjonen skal få dem. I tillegg er det et krav at opplysningene er nødvendige for studieadministrative formål. Den norske oversettelsen av EUs personvernforordning bruker ikke begrepet «sensitive» opplysninger. Slik bestemmelsen er formulert blir det uklart hvilke andre opplysninger dette gjelder. Er de avgrenset til opplysningene i personvernforordningens artikkel 9 (særlige kategorier av personopplysninger) eller går denne lenger? Vi antar dette relaterer seg til artikkel 9 og foreslår at samme avgrensning som i artikkel 9 brukes med hensyn til hvilke opplysninger dette gjelder. «institusjonene» endres til institusjonen. 4-16 Vi støtter forslaget til ny 4-16 (innhenting og behandling av personopplysninger i Samordna opptak) og 7-8 (rapportering til database for statistikk om høyere utdanning). Med hilsen Anne Borg prorektor Anne Marie Snekvik seniorrådgiver I samsvar med fullmakt er dette dokumentet godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur