5-3. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse

Transkript

1 Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Åshild Kise Vår ref: 17/ Vår dato: Deres ref:17/04109 Deres dato: Høring - NOKUTs svar på høring om endring i universitets- og høyskoleloven - Kvalitetsmeldingen mv. NOKUT viser til Kunnskapsdepartementets (KD) brev av 26. september 2017 om forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven. NOKUTs høringssvar behandler KDs forslag i den rekkefølgen de fremkommer i høringsbrevet. NOKUT har disse merknadene: Til 1. Eksamen 3-9 Eksamen og sensur NOKUT er positiv til et lovfestet minimumskrav til bruk av sensorveiledning, men mener at formuleringen i 3-9 (2) og høringsnotatet punkt legger opp til en praksis som kan ha uheldige uintenderte konsekvenser. NOKUT foreslår en omformulering av 3-9 (2). I lovforslaget 3-9 (2) foreslår departementet å innføre obligatorisk sensorveiledning til alle eksamener, blant annet for å redusere ulikhet i sensur mellom sensorer. NOKUT er enig i at problemet med sprik i vurderinger, spesielt ved bruk av blind sensur, er reelt, og et krav om eksplisitte vurderingskriterier kan hjelpe til å bedre situasjonen. Samtidig mener NOKUT at kravet om sensorveiledning slik det er utformet i øyeblikket kan føre til at institusjonene utvikler systemer som vil føre til vesentlig merarbeid for undervisere. Dette kan føre til at de vitenskapelige ansatte som utvikler studieprogram og enkeltemner vegrer seg for å utvikle nye arbeids og vurderingsformer, og man risikerer en situasjon der en avsluttende skriftlig eksamen forblir den vanligste vurderingsformen. NOKUT opplever at institusjonenes erfaringer med sensorveiledning så langt har vært blandede, og at disse erfaringene hovedsakelig støtter bruk av sensorveiledning, men at det er stor variasjon i hvordan forskjellige fagmiljøer og institusjoner definerer hva en sensorveiledning er. På grunn av usikkerheten rundt hva en sensorveiledning er, hva en slik veiledning skal inneholde og hva effektene av et slikt krav vil være, mener NOKUT at Kunnskapsdepartementet bør utrede forslaget ytterligere før det lovfestes. Sekundært, bør Kunnskapsdepartementet i lovens forarbeider definere hvilke minimumskrav en sensorveiledning skal inneholde.

2 Sensorveiledninger kan fungere som et virkemiddel for å skape mer gjennomtenkte og pålitelige vurderinger, men har også potensiale for å bli rent ekstraarbeid med lite pedagogisk effekt hvis praksisen ikke forankres hos den enkelte vurderingsansvarlige underviseren. Sensorveiledning kan sannsynligvis heller ikke skape pålitelig vurdering alene, men bør helst følges av mer samarbeid om sensur innad og på tvers av institusjonene. NOKUT mener det er gunstig at den vurderingsansvarlige underviseren utarbeider og setter ord på vurderingskriterier selv ved å skrive egne sensorveiledninger. På denne måten får den vurderingsansvarlige myndighet over og eierskap til vurderingskriteriene, og kan sikre at undervisningen preges av "constructive alignment": at det ønskede læringsutbyttet, undervisningsformene, vurderingsformen og vurderingskriteriene trekker i samme retning. Å gjøre vurderingskriteriene eksplisitte og spesifikke, i stedet for å la dem forbli implisitte, støttes av forskning som viser at implisitte vurderingsgrunnlag ofte forstås ulikt av studenter og sensorer, og kan variere sterkt fra en sensor til en annen. Dersom Kunnskapsdepartmentet ønsker å innføre kravet om sensorveiledning i denne runden, mener NOKUT likevel at lovteksten i 3-9 (2) bør omformuleres. Dette for at tiltaket skal forankres på best mulig måte som en pedagogisk nyttig praksis. I øyeblikket krever lovforslaget at "[d]et skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener", mens høringsnotatet og Kvalitetsmeldingen bruker begrepet "utfyllende sensorveiledning". NOKUT mener at denne ordleggingen kan oppmuntre institusjoner til å skape tungrodde, arbeidskrevende og begrensende maler for å sikre at de oppfyller lovteksten. NOKUT foreslår derfor at lovteksten beskriver et spesifikt og begrenset minimumskrav til sensorveiledningen, og gjør det klart at sensorveiledninger utover dette bør utformes på mest mulig hensiktsmessig måte. Dette vil gi institusjoner og undervisere mer spillerom og mer faglig og pedagogisk kontroll over prosessen. NOKUTs merknader til KDs forslag 3-9 (2) NOKUT foreslår at "Det skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener" endres til en beskrivelse av et spesifikt og begrenset minimumskrav til sensorveiledning, og en klargjøring av at sensorveiledninger utover dette bør utformes på mest hensiktsmessig måte. NOKUT har ingen merknader til 3-9 (5) Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse NOKUT er enig i flere av departementets forslag til endringer i 5-3, men ønsker å løfte frem noen mindre merknader angående begrunnelser og sensorveiledninger. NOKUT peker på noen utfordringer i forslaget om individuell klagerett ved gruppeeksamen, og foreslår en omskriving av 5-3 (4). NOKUT mener at sensor bør bestemme om begrunnelser for karakterer skal gis muntlig eller skriftlig. Dette gir sensor nødvendig fleksibilitet i møte med den potensielt store arbeidsbyrden som begrunnelser medfører. NOKUT støtter videre departementets implisitte holdning om at det er institusjonene selv som må avgjøre om begrunnelser skal gis automatisk eller ikke.

3 NOKUT mener at det ikke nødvendig å fastslå at det skal utvikles sensorveiledninger til alle eksamener, da dette blir slått fast i 3-9. NOKUT støtter forslaget om at sensorveiledninger skal være tilgjengelige for kandidatene etter at karakteren er fastsatt. Departementet foreslår at det skal legges opp til individuell klagerett ved gruppeeksamen. NOKUT stiller seg spørrende til forslaget, da dette åpner for at enkeltstudenter kan få justert sine karakterer individuelt på bakgrunn av en karakter gitt til en samlet gruppe. I Danmark har man imøtegått denne problematikken ved at gruppeeksamener i all hovedsak bedømmes på individuelt grunnlag. Dette forutsetter at individuelle bidrag til gruppearbeid tydelig fremgår. NOKUT mener at det kan åpnes opp for individuell klagerett ved gruppeeksamen dersom karaktersettingen er gjort på individuelt grunnlag, noe som forutsetter at studentens individuelle bidrag til eksamen tydelig fremgår. Dersom Departementet ikke ønsker å kreve individuell karaktersetting ved gruppeeksamen så bør 5-3 (4) også si noe om klagerett for gruppeeksamen uten individuell karaktersetting. NOKUT mener at det i disse tilfellene er gruppen som helhet som kan klage, og at en eventuell endring av karakter etter klage vil være gjeldende for gruppen som helhet. NOKUTs merknader til KDs forslag 5-3 (2) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Sensor bestemmer om begrunnelsen skal gis muntlig eller skriftlig. 5-3 (3) Sensorveiledning skal være tilgjengelig for kandidatene etter at karakterer er fastsatt. 5-3 (4) En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Ved gruppeeksamen skal det fremgå om karaktersettingen er individuell eller for gruppen som helhet. Individuell karaktersetting forutsetter at individuelle bidrag kommer tydelig frem, og åpner for individuell klagerett. En eventuell endring av karakter etter klage vil i slike tilfeller kun gjelde for den som har klaget. Ved gruppeeksamen uten individuell karaktersetting åpnes det for at gruppen som helhet kan klage. En eventuelle endring av karakter etter klage vil i slike tilfeller gjelde for gruppen som helhet. NOKUT har ingen merknader til 5-3 (1), 5-3 (5) eller 5-3 (6). Til 2. Institusjonens mulighet til selv å fastsette tilleggskrav ved opptak 3-6. Krav for opptak til høyere utdanning NOKUT er i all hovedsak positiv til departementets forslag om å gi institusjonene større autonomi til å fastsette tilleggskrav ved opptak til enkeltstudier. Likevel ønsker NOKUT å løfte frem noen merknader til departementets forslag, samt peke på noen konsekvenser av forslaget.

4 Studentenes kompetanse ved studiestart har stor betydning for deres prestasjoner i studieforløpet. Resultater fra nasjonal deleksamen har vist at en av de sterkeste faktorene bak studentenes prestasjoner ved nasjonal deleksamen er karakterer fra videregående skole. Det er nærliggende å tro at ved å stille krav til opptak ut over generell studiekompetanse, enten gjennom krav til programfag eller krav til karakterer, kan institusjonene bidra til å senke frafallet og øke studentenes læringsutbytte ved å heve de faglige forutsetningene til studentene. NOKUT har også erfart at utenlandske sakkyndige er overraskede over fraværet av spesielle opptakskrav innenfor en rekke studieretninger. For eksempel har ingen av de norske studietilbudene i samfunnsøkonomi og statsvitenskap spesielle opptakskrav ut over generell studiekompetanse. Dette skiller seg fra både den danske og den nederlandske modellen, der flere studiesteder stiller særlige krav til matematikk for opptak til samfunnsøkonomi og statsvitenskap. NOKUT mener derfor at det vil være positivt å gi institusjonene selv ansvaret for å vurdere hva som er riktige opptakskrav for deres egne studietilbud for å sikre et bedre samsvar mellom studentenes startkompetanse og studietilbudenes faglige innhold. Departementet påpeker at en konsekvens av forslaget vil være at elever i videregående opplæring må ta stilling til hvilke programfag de behøver allerede i løpet av VG1. NOKUT ønsker å påpeke at det allerede stilles spesielle opptakskrav til elever som ønsker å studere STEM. Det å måtte ta stilling til hvilke programfag som kreves svært tidlig i videregående opplæring er derfor i seg selv ikke nytt, men forslaget åpner opp for en utvidelse av eksisterende praksis innenfor STEM til andre fagområder, som samfunnsfag og humaniora. NOKUT mener at departementets forslag om en toårsfrist fra bekjentgjørelse av spesielle krav til ikrafttredelse er for kort tid for både elever og institusjoner i videregående opplæring. NOKUT foreslår at fristen bør settes til minimum 3 år. NOKUT stiller spørsmålstegn til forslaget om at departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis. I nåværende form kan dette forslaget gå imot intensjonen i lovendringen, som er at institusjonene selv skal få fastsette opptakskrav som samsvarer bedre med studietilbudets faglige innhold, jmf. departementets notat side 8, fjerde avsnitt. Tilnærmet like utdanninger som ikke er regulert i en rammeplan, det være seg sosiologi eller litteraturvitenskap, kan ha innholdsmessige forskjeller som gjør det relevant å stille krav til fordypning/programfag ved en institusjon, men ikke ved en annen. Videre kan krav til institusjonene om å samordne sin praksis på området være utfordrende for institusjoner med en svakere rekrutteringsbase, noe som igjen kan medføre problemer med mangel på visse typer kompetanse i enkelte regioner. NOKUT forslår derfor at setningen fjernes. NOKUTs merknader til KDs forslag 3-6 (5) Departementet kan i forskrift fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføring gjør dette nødvendig. Universiteter og høyskoler kan i tillegg fastsette egne spesielle opptakskrav til sine studietilbud. Nye opptakskrav må kunngjøres senest tre år før iverksettelse. Til 4. Bestemmelser om behandling av personopplysninger 4-15 Innhenting og behandling av personopplysninger til studieadministrative formål

5 4-16 Innhenting og behandling av personopplysninger i samordna opptak og 7-8 Rapportering til database for statistikk om høyere utdanning 1. Innledning NOKUT er enig i Kunnskapsdepartementets syn på at det er hensiktsmessig å fastsette en klar hjemmel i lov for både registrering og annen behandling av personopplysninger om studenter, stipendiater og ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Dette vil bidra til å sikre at dataene som finnes i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) både blir mer fullstendige og av bedre kvalitet. 2. Individdata i DBH Innrapportering av individdata om tilsatte vil gi mer presise data. NOKUT er enig i forslaget om å lovfeste at alle utdanningsinstitusjoner skal rapportere inn individdata til DBH. Dette vil gi et mer sammenlignbart (mellom institusjonene) og komplett datagrunnlag i DBH, noe som vil gi bedre virksomhetsstyring og bedre grunnlag for forskning og utredning. Dette vil gavne forskning og virksomhetsstyring. Bedre og mer dekkende individdata vil også gi et bedre datagrunnlag for NOKUTs tilsynsarbeid. 3. DBH bør dekke alle institusjoner NOKUT vil poengtere viktigheten av at DBH dekker all høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge, uavhengig av om institusjonene er statlige, private eller om de ligger under et annet departementet enn Kunnskapsdepartementet. Dette vil gi et mer dekkende og dermed bedre datagrunnlag for NOKUTs tilsyns-, og analysevirksomhet. Det er dessuten ressurseffektivt at bare én aktør samler inn statistikk innen tertiær utdanning. DBH fungerer som en viktig kilde for statistikk og kunnskap om høyere utdanning; ovenfor media, organisasjoner, forskere, myndighetsapparatet og institusjonene selv. Også av den grunn bør DBH dekke all høyere utdanning. NOKUT tolker lovforslaget ( 7-8, 4. ledd) slik at departementet kan pålegge alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning å rapportere til DBH, også institusjoner som i dag ikke rapporterer til DBH. Imidlertid mener NOKUT at poenget med at alle institusjoner skal kunne pålegges rapportering til DBH, likevel bør tydeliggjøres i lovteksten eller i tilhørende merknader. 4. Bruk av DBH-data til forskning og analyse NOKUT er enig i forslaget om å lovfeste muligheten for utlevering av individdata i DBH for forskning og utredning, jf. lovforslaget ( 7-8, 5. ledd). NOKUT støtter også tydeliggjøringen av adgangen til å utlevere data til disse formålene. En slik lovendring vil innebære en enklere og bedre tilgang og dermed mer og bedre forskning og utredninger på feltet. For NOKUTs del innebærer endringen en tydeliggjøring av muligheten til å innhente data fra DBH, noe som igjen vil bety et mer ressurseffektivt arbeid med våre gjentagende spørreundersøkelser og fremtidig analysevirksomhet. Med hilsen

6 Terje Mørland direktør Øystein Lund avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert.