Jehovas Vitner Enden for vitenskapen? Livet verdifullt eller lite verdt? Englene hvem er de? Hva ville du ha likt å spørre Gud om?
Enden for vitenskapen? Noen mener imidlertid at det å godta at det finnes vitnesbyrd om en Skaper, vil «hemme forskningen». En artikkel i bladet New Scientist gav uttrykk for slik bekymring. Den hevdet at «det vil bli slutt på den vitenskapelige forskning som en fordomsfri søken etter nye oppdagelser, for den vil bli stanset av en ugjennomtrengelig barriere med påskriften designeren gjorde det». Er denne frykten velbegrunnet? Slett ikke. Det forholder seg i virkeligheten stikk motsatt. Hvordan det? Å godta at det er blinde tilfeldigheter og derpå følgende evolusjon som har frambrakt universet og livet på jorden, ville faktisk være det samme som å oppgi ethvert forsøk på å finne en meningsfylt forklaring. Å godta at det er en intelligent Skaper som står bak alt det vi ser rundt oss, kan på den annen side få oss til å utforske naturen og prøve å forstå hvordan hans intelligens kommer til uttrykk i det fysiske univers. Tenk over dette: Kunsthistorikerne vet at Leonardo da Vinci malte «Mona Lisa», men det har ikke hindret dem i å undersøke hans teknikk og de materialene han brukte. Å godta at det finnes en Designer, burde heller ikke gi oss mindre lyst til å undersøke detaljene og kompleksiteten i det han har frambrakt. «Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting?» Bibelen hemmer ikke videre forskning, men oppmuntrer i stedet til en søken etter svar på både vitenskapelige og religiøse spørsmål. Kong David i gammel tid grunnet over hvor mesterlig hans egen kropp var konstruert. Det fikk ham til å si: «På en fryktinngytende måte er [jeg] dannet på underfullt vis. Dine gjerninger er underfulle, det vet min sjel så vel.» (Salme 139: 14) Bibelen forteller dessuten at Skaperen spurte patriarken Job: «Har du med forstand betraktet jordens vidder?» (Job 38: 18) Dette tyder så visst ikke på at man blir frarådet å undersøke ting og lete etter svar. Tvert imot, Mesterdesigneren oppfordret her til et studium av hans verk. Tenk også på følgende oppfordring, ført i pennen av profeten Jesaja, som sier at vi bør øke vår kunnskap om ham som står bak skaperverket rundt oss: «Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting?» I dette verset, Jesaja 40: 26, finner vi deretter en omtale av en kjensgjerning som stemmer overens med Einsteins velkjente ligning E=mc2. Denne kjensgjerningen går ut på at universet ble frambrakt av en kilde til dynamisk energi og kraft. Nå skal det sies at det ikke alltid er så lett å finne svar på spørsmål som har med skaperverket å gjøre. Det skyldes delvis at vi har en begrenset fatteevne, og at vi har en ufullstendig forståelse av den verden vi lever i. Dette var noe Job var oppmerksom på. Han lovpriste Skaperen, som har fått jordkloden til å henge i verdensrommet uten å hvile på noe synlig, og som har fått vannfylte skyer til å sveve over jorden. (Job 26: 7 9) Men Job forstod likevel at slike undere bare er utkantene av Skaperens veier. (Job 26: 14) Job ønsket tydeligvis å lære mer om verden rundt seg. Og David erkjente sine begrensninger ved å skrive: «Slik kunnskap er for underfull for meg. Den er så høyt hevet at jeg ikke kan nå den.» Salme 139: 6. Å godta at det finnes en Skaper, hemmer ikke vitenskapelig framgang. Menneskenes søken etter mer omfattende kunnskap om både fysiske og åndelige spørsmål vil uten tvil gi mange nye svar og pågå for evig. En konge i fortiden som var kjent for sin store kunnskap, skrev ydmykt: «Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.» Forkynneren 3: 11, NO 1978/85. 2 3
Hva ville du ha likt å spørre gud om? Er livet verdifullt? «Siden menneskene er skapt i Guds bilde, må det å ta livet av et menneske være ensbetydende med å ødelegge noe som er det mest verdifulle og det mest hellige i verden.» The Plain Man s Guide to Ethics av William Barclay. Folk rundt omkring på jorden har alvorlige spørsmål angående livet. Har du? Mange har spurt religiøse lærere, men ikke fått noe tilfredsstillende svar. Andre grubler på disse spørsmålene for seg selv. Noen har bedt til Gud for å få veiledning. Er det virkelig mulig å få svar fra Gud på spørsmål som en grunner på? Dette er noen av de spørsmålene som mange sier at de ville ha likt å spørre Gud om. Den måten folk betrakter Gud på, er påvirket av deres kultur, foreldrenes religion og muligens deres egne valg. Noen har et navn på guddommen; andre kaller ham ganske enkelt Gud. Spiller det noen rolle? Finnes det bare én sann Gud som åpenbarer seg selv og sitt navn for oss? Hvis en persons dumdristige eller umoralske livsførsel har skadet helsen hans eller gjort ham fattig, kan det være at han klager. Men han vet antagelig godt hvorfor han lider. Mange lider forferdelig uten at det er deres egen feil. Noen har kroniske sykdommer. Andre kjemper en tilsynelatende håpløs kamp for å få tak over hodet og nok mat til familien. Millioner er offer for kriminalitet, krig, blind vold, naturkatastrofer eller urettferdig behandling fra myndighetspersoner. Forståelig nok spør mange: Hvorfor er slike forhold blitt så utbredt? Hvorfor tillater Gud alle disse lidelsene? Disse spørsmålene blir ofte stilt av personer som er frustrert over at de daglige gjøremål ikke gir dem ekte tilfredshet og det er mange som føler det slik. Millioner av andre tror at den enkeltes liv på en eller annen måte er forutbestemt av Gud. Er det slik? Hvis Gud har en spesiell hensikt når det gjelder deg, ønsker du uten tvil å få vite hva det er. Av alle verdens bøker er det én som tydelig sier at den er inspirert av Gud. Som en ville vente av et budskap som virkelig er fra Gud til alle mennesker, er denne boken tilgjengelig på flere språk enn noen annen bok som noen gang er blitt skrevet. Det er Bibelen. I denne boken åpenbarer han som har skapt himmelen og jorden, Gud selv, hvem han er, og hva hans navn er. Vet du hva hans navn er? Vet du hva Bibelen sier om hva slags person Gud er? Vet du hva den sier om hva Gud krever av deg? Det mest verdifulle i verden. Ser du på livet på den måten? Hvis vi skal dømme etter folks handlinger, er det tydelig at mange ikke er enig med den ovennevnte forfatteren. Millioner av mennesker er blitt drept av kyniske voldsmenn som har søkt å fremme sine egne selviske interesser uten tanke for andres ve og vel. Forkynneren 8: 9. Den første verdenskrig er et klassisk eksempel i denne forbindelse. Historikeren A.J.P. Taylor sier at «utallige menneskeliv ble ofret til ingen nytte» under den forferdelige konflikten. Militære ledere som søkte heder og ære, utnyttet soldatene som om de var uten verdi og bare kunne brukes og kastes. I slaget ved Verdun var det over en halv million mennesker som ble drept eller såret. Taylor skriver: «Det var ingenting å vinne [av strategisk betydning], annet enn ære, ingenting å tape, annet enn menneskeliv.» Den første verdenskrig. En slik forakt for livets verdi er fremdeles utbredt. Professor Kevin Bales sier at i den senere tid har «befolkningseksplosjonen... oversvømt verdens arbeidsmarkeder med millioner av fattige og sårbare mennesker». De står overfor en livsvarig kamp for bare det å overleve i et undertrykkende kommersielt system hvor «menneskeliv har blitt en billig vare». Bales sier at de som utnytter dem, behandler dem nærmest som slaver. Det handler om «herredømme, kontroll og hensynsløs bruk av andre mennesker til å tjene penger for seg». Det nye slaveriet. Det er også mange andre grunner til at millioner av mennesker fortviler og føler det som om de er helt uten verdi som om ingen egentlig bryr seg om hvorvidt de lever eller dør. Folk er ikke bare hjemsøkt av krig og urettferdighet, men også av ødeleggende tørke, sult, sykdom, tap av nære slektninger og utallige andre katastrofer. Alt dette får mange til å undres på om livet i det hele tatt er verdt å leve. Forkynneren 1: 8, 14. Det er selvfølgelig ikke alle som er rammet av fattigdom og lidelser. Men også de som unnslipper de verste former for påkjenninger, har ofte tenkt i de samme baner som kong Salomo i fortidens Israel. Han sa: «Hva kommer et menneske til å få for alt sitt harde arbeid og for sitt hjertes streben, det som han arbeider hardt med under solen?» Ved nærmere ettertanke kan mange komme til å innse at mye av det de har gjort, har vist seg å være «tomhet og jag etter vind». Forkynneren 2: 22, 26. «Var dette alt?» undres mange når de tenker tilbake på livet sitt. Ja, hvor mange er det som ved livets slutt virkelig har en god følelse i likhet med patriarken Abraham, som «døde i god alderdom, gammel og mett av dager»? (1. Mosebok 25: 8, Norsk Bibel ) De fleste har en konstant tomhetsfølelse. Men livet behøver ikke å være tomt og innholdsløst. Gud betrakter hvert menneskes liv som verdifullt og vil at vi alle skal leve et innholdsrikt og godt liv. 4 5
Hvem er englene? Monarken i et mektig imperium kunne ikke tro sine egne øyne. Tre menn som ble dømt til døden i en ildovn, ble reddet ut av dødens gap! Hvem var det som reddet dem? Kongen selv sa til de tre som ble utfridd: «Velsignet være [deres] Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere, de som satte sin lit til ham.» (Daniel 3: 28) Denne babylonske herskeren som levde for over 2000 år siden, var øyenvitne til at en engel utfridde disse mennene. Millioner av mennesker i fortiden trodde på engler. Mange i dag tror ikke bare at det finnes engler, men de mener også at deres eget liv på en eller annen måte blir påvirket av dem. Hvem er englene, og hva er deres opprinnelse? Ifølge Bibelen er englene ånder, akkurat som Gud selv er en Ånd. (Salme 104: 4; Johannes 4: 24) Familien av engler er stor; det er flere millioner av dem. (Åpenbaringen 5: 11) Og alle sammen er «veldige i kraft». (Salme 103: 20) Selv om englene er lik menneskene på den måten at de har en personlighet og en fri vilje, begynte de ikke sitt liv som menneske. Gud skapte faktisk englene lenge før menneskene ble til til og med før jorden ble skapt. Bibelen forteller at da Gud «grunnla jorden», ropte «morgenstjernene [englene]... av glede og alle Guds sønner begynte å rope ut sitt bifall». (Job 38: 4, 7) Siden englene er skapt av Gud, blir de kalt Guds sønner. Helt siden åndeskapningene var vitne til skapelsen av jorden og det første menneskepar, har de vist sterk interesse for menneskene. I forbindelse med at Jesus Kristus i sin førmenneskelige tilværelse blir fram- stilt som den personifiserte visdom i Bibelen, tilskrives han disse ordene: «De ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.» (Ordspråkene 8: 31) Og Bibelen forteller oss at engler ønsker å skue inn i opplysninger om Kristus og om framtiden, opplysninger som er blitt åpenbart for Guds profeter. 1. Peter 1: 11, 12. Etter hvert som tiden gikk, så englene at størsteparten av menneskeheten ikke tjente sin kjærlige Skaper. De trofaste englene må ha syntes at dette var veldig trist. På den annen side «blir det glede blant Guds engler» når en synder angrer og vender om til Jehova. (Lukas 15: 10) Englene er oppriktig interessert i Guds tjeneres ve og vel, og Jehova har gjentatte ganger brukt dem til å styrke og beskytte sine trofaste tjenere på jorden. (Hebreerne 1: 14) Engler styrker og beskytter Både det hebraiske og det greske ordet i Bibelen som oversettes med «engel», betyr «sendebud», og det er enda en måte englene tjener Gud på som hans sendebud til menneskene. For eksempel ble «engelen Gabriel utsendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret». Hvorfor ble han det? For å informere en ung kvinne som het Maria, om at hun, selv om hun var jomfru, skulle unnfange i sitt morsliv og føde en sønn, som skulle hete Jesus. (Lukas 1: 26 31) En engel ble også sendt til hyrdene på marken for å fortelle dem at «Kristus, Herren» var blitt født. (Lukas 2: 8 11) Engler overbrakte også budskaper fra Gud til Abraham, Moses, Jesus og andre, som er omtalt i Bibelen. 1. Mosebok 18: 1 5, 10; 2. Mosebok 3: 1, 2; Lukas 22: 39 43. Engler bringer budskaper fra Gud Hvordan tjener englene som Guds sendebud i dag? Tenk på det arbeidet som Jesus forutsa at hans etterfølgere skulle utføre før avslutningen på den nåværende verdensordning. Han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 3, 14) Hvert år bruker Jehovas vitner over en milliard timer på å forkynne det gode budskap om Guds rike. Men visste du at også engler er engasjert i dette arbeidet? Apostelen Johannes viste til et syn han hadde hatt, og sa: «Jeg så en annen engel... og han hadde et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk.» (Åpenbaringen 14: 6, 7) Dette skriftstedet viser hva som er det viktigste arbeidet englene utfører til gagn for menneskene i dag. Jehovas vitner ser tydelige beviser for at englene leder arbeidet når de forkynner fra dør til dør. De treffer ofte mennesker som nettopp har bedt om at noen måtte hjelpe dem til å forstå Guds hensikter. Som et resultat av englenes ledelse og vitnenes eget initiativ er det hvert år flere hundre tusen som lærer Jehova å kjenne. Vi håper at du vil dra nytte av dette livreddende arbeidet, som blir ledet av engler. 6 7
Himlenes Rike Et tidsskrift for Jehovas Vitners medlemmer. Bladet inneholder forskjellige artikler som tar for seg mange temaer og spørsmål innenfor bibelen og omverdenen. Våre offisielle nettsider: www.watchtower.org www.jw-media.org www.jw.org Telefon: 45 26 714 Vår adresse i Norge: Gaupeveien 24, NO-1914 Ytre Enebakk Bidragsytere (foto) Ervin Laszlo www.grablifeinsurance.com Todd Young Shermila Thillaiampalam ehovas J Vitner Hvordan bli medlem? Alt du behøver å gjøre er å ta kontakt med oss på telefon, eller send et brev til vår adresse i Norge hvor du forteller at du øsnker å bli medlem med navn, adresse og et telefonnummer. Innmelding i Jehovas Vitner og abonnement på Himlenes Rike er kostnadsfritt.