Velkommen til fagdag om industrihistorie & verdensarv Telemarksgalleriet, Notodden Torsdag 12.05.2016 FOTO: TINFOS AS FOTOSAMLING Rjukan - Notodden Industriarv Web: www.visitvemork.no Web: telemarksgalleriet.no
Påmelding Pris som inkluderer lunsj: kr 600 Studentpris: kr 300 ( Ved fremvisning av gyldig studentbevis. ) Frist for påmelding: 4.mai For spørsmål om kursdagen, ring Kristine Mathisen, tlf: 35099000 Overnatting: Brattrein Hotell; Tlf: 35 01 23 00, Web: www.brattrein.no. Notodden Hotel; Tlf: 35 01 20 88, Web: www.notoddenhotel.no. Industribyene Industribyene Notodden og Rjukan kom på UNESCOs verdensarvliste i 2015. Kunnskap og kompetanse om industrihistorie og hva verdensarvstatus innebærer er derfor viktig. Skolene og barnehagene vil inneha viktige roller ved å bygge identitet og formidle historien om verdensarvbyene. Derfor inviteres lærere i alle skoleslag! Fagdagen er også relevant for politikere og andre yrkesgrupper som søker kunnskap og bevisstgjøring om temaet. Kursdagen holdes i Telemarksgalleriet/Lysbuen, det gamle tresliperiet i Tinfos kulturområde, som er en del av verdensarven. Dette området rommer den eldste delen av Notoddens industrihistorie. Ved Tinnefossen var det industri allerede på 1800-tallet. Her er tre kraftstasjoner fra ulike tidsperioder, og en mengde autentiske kulturminner som tømmer-renne, kanaler og bygninger. Området ble fredet i 2014 og utgjør en av de største områdefredningene i landet. 2
Program 09.00 10.00: 10.00 10.30: 10.30 11.15: 11.15 12.00: 12.00 13.30: 13.30 13.45: 13.45 14.30: 14.30-14.45: 14.45 15.30: 15.30-16.00: Registrering. ( Lysbuen-museet og kunstmuseet er åpent. Servering av frukt og kaffe. ) Åpning i Telemarksgalleriet: Runar Lia, direktør for Industriarbeidermuseet. Marit Johansson, Høgskolen i Sørøst-Norge, Øystein Haugan, verdensarvkoordinator i Tinn. Kulturinnslag. Knut Kjeldstadli: Hvorfor har industriarbeiderne spilt en så viktig rolle i norsk arbeids- og samfunnsliv? Lunsj. Byvandring. Deltakerne deles i grupper og blir guidet i øvre bydel på Notodden. I noen av gruppene følger en guide/fagperson og en didaktiker. Disse to fagpersonene er med for at gruppa underveis skal kunne drøfte valg av innholdet i og formidling av industrihistorien for barna/elevene. Det vil også være tilbud om rene historiske vandringer. Edgar Gundersen vil lede en av disse. Der vil hovedfokus være på jugendbyen Notodden. Ansvarlig for vandringene: Trond Aasland og Aasmund Aaamaas. Pause. Inger Birkeland: Når hjemstedet blir pensum. Foredraget presenterer erfaringer fra samarbeid med Notodden ungdomsskole 2011-2014 hvor formålet var å utvikle et tre-årig undervisningsopplegg i samfunnsfag. Foredraget vil ta for seg noen prinsipper i stedspedagogikk, som flytter fokus fra pensumboka til steder, med utgangspunkt i læreplanene. Disse prinsippene vil eksemplifiseres med et undervisningsopplegg i historie som viser hvordan elevaktive og undersøkende arbeidsmåter kan brukes i undervisning om verdensarven. Det vil bli god anledning til spørsmål og diskusjon. Pause. Marit Johansson: Livet i en verdensarvby. Et case-studie av byen Angra Heroismo på Azorene. Foredraget vil ta for seg diskusjoner, forhandlinger og sosiale prosesser som finner sted i denne verdensarvbyen i Portugal. På bakgrunn av feltarbeid og intervjuer med innbyggere og forvaltning, vil foredraget belyse noen av disse problemstillingene. Oppsummering, evaluering. Veien videre. 3
Om foredragsholderne Knut Kjeldstadli, professor i moderne historie ved UiO. Han har blant annet skrevet "Jerntid. Fabrikksystem og arbeidere ved Christiania Spigerverk og Kværner Brug fra om lag 1890 til 1940 (1989) og "De tre samfunn. Arbeid, næringsliv og hverdagsliv etter 1905", i Olav Rovde og Ingvar Skobba (red,) i "Telemarks historie, bind 3. Etter 1905 (2014). Marit Johansson, arkeolog med doktorgrad i kulturstudier fra Linköpings universitet. Doktorgradsavhandlingen omfattet et case-studie av en verdensarvby og hadde tittelen: "Life in a World Heritage City. A case study of discussions and contested values in Angra Heroismo, the Azores". Fra 2010 til 2015 var Johansson doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Telemark, og i dag er hun ansatt ved Høgskolen i Sørøst-Norge som koordinator for kultur- og verdensarv. Hun underviser også i flere emner ved høgskolen. Inger Birkeland, samfunnsgeograf med doktorgrad fra UiO (2002). Inger er oppvokst og bosatt i Gransherad på Rugholt med Tinnosbanen som nærmeste nabo. Hun er førsteamanuensis i kulturanalyse ved Høgskolen i Sørøst-Norge, studiested Bø, og underviser ved bachelorstudiet i kulturledelse. Hun har lang erfaring fra undervisning og forskning, og har tidligere blant annet jobbet ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen og ved lærerutdanningene på Høgskolen i Telemark. Siste bok er Kulturelle hjørnesteiner (Cappelen Damm Akademisk, 2014) som bygger på forskning sammen med skoler og barnehager i Tinn og Notodden siden 2005. 4
Aasmund Aamaas, høgskolelektor i samfunnsfag og koordinator for praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Sørøst-Norge, avdeling Notodden. Aasmund driver forsknings- og utviklingsarbeid i sammenheng med kompetanse for mangfold og didaktikk i grunnskolelærerutdanningene og voksenopplæring. Trond Aasland, seniorrådgiver ved Norsk Industriarbeidermuseum. Trond Aasland har utdanning fra UiO og Høgskolen i Telemark og har bred erfaring med informasjon og formidling, bl.a. som mangeårig ansatt i Hydro. Siden 2009 har han arbeidet med å bygge opp museene rundt Rjukan-Notodden industriarv. Han ledet gjennomføringen av det første Birkeland-Eyde-akademiet i 2015 og holder omvisninger og programmer både innenfor og utenfor museene. Edgar Gundersen, pensjonert sivilingeniør og nylig kåret til årets kulturminnevenn i Telemark. Han er nestleder i Fortidsminneforeningen, avdeling Telemark og har i mange år engasjert seg i Notoddens bygningshistorie. 5
Hva er Rjukan Notodden industriarv? Beslutningen om innskriving av Rjukan Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste fant sted i Bonn, Tyskland den 5.juli 2015. Verdensarven er fortellingen om: Vannet fra Hardangervidda som renner østover til Rjukan og Notodden. Vannet som blir omgjort til elektrisk energi. Elektrisk energi som brukes til å bygge opp en kjemisk prosessindustri. En prosessindustri som produserer verdensproduktet kunstgjødsel. Det er historien til Norsk Hydro. Det er starten på den andre industrielle revolusjon, og starten på det som har blitt kalt den norske velferdsmodellen. Rjukan-Notodden-industriarv er bygd opp rundt 4 komponenter: Kraftproduksjonen med dammer, tunneler og kraftstasjoner. Fabrikkområdene med ulike produksjonsmetoder for kunstgjødsel. Byene Rjukan og Notodden som company towns. Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen med tog, 2 ferjer, 2 kaianlegg og 1 slipp samt utvalgte stasjonsområder. Rjukan Notodden industriarv er det mest komplekse verdensarvprosjektet som er sendt fra Norge. Selve verdensarvområdet er definert fra Møsvannsdammen til vannfronten på Notodden, - et 92 km langt sammenhengende område. 6
Om Telemarksgalleriet & Lysbuen industrimuseum Telemarksgalleriet viser utstillinger med nasjonal og internasjonal kunst. Kunstsamlingen inneholder kunst fra Norsk Hydros og Norsk Industriarbeidermuseums kunstsamlinger, samt Terje Bergstad samlingen. Hovedvekten er bilder fra kraftutbyggingens og industriens gullalder i Telemark, med kunstnere som Christian Skredsvig, Reidar Aulie og Theodor Kittelsen. FOTO: NORSK HYDROS FOTOSAMLING/NIA, MASKINIST GRöNSAND Lysbuen Industrimuseum omhandler tidenes viktigste norske oppfinnelse; lysbueovnen og produktet kunstgjødsel. Kunstgjødselproduksjonen var avgjørende for å endre en vanskelig matsituasjon verden over, og forandret Norge fra et fattig bondesamfunn til et moderne velferdssamfunn. Industrihistorien er i dag en del av UNESCOs verdensarv. Utstillingen Hold fanen høyt! Arbeiderfaner i et kunsthistorisk perspektiv Fra 23.4 29.5.2016 Fanen var fagforeningens ansikt utad, og faner har fortsatt stor verdi både som kunstgjenstander og som politiske symboler. Symbolbruken i fanene er en av bærebjelkene for å forstå en fane, og fanene vil i utstillingen kobles opp mot symbolikk og billedspråket i den klassiske billedkunsten. Det finnes flere måter å tolke en fane på, og symboler kan ha blitt tolket og lest på forskjellige måter av forskjellige foreninger. Symboler, og betydningen av disse, kan dessuten ha endret seg over tid. Utstillingen viser en rekke foreningsfaner fra Telemarkssområdet, blant annet den kjente Revolusjonsfanen som er en del av UNESCO dokumentarv. 7
DESIGN: BRANDINGBOX.NO / FOTO: NORSK HYDROS FOTOSAMLING/NIA 8 LOKALE: Telemarksgalleriet/Lysbuen, Tinfos kulturområde, O.H. Holtas gate 27, Notodden. ARRANGØRER: Telemark fylkeskommune, Høgskolen i Sørøst-Norge. Norsk Industriarbeidermuseum ( NIA )