Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 1 Folk og fe, utsæd og avling, gård og grunn Livet på Årønes fra 1646 og fremover. Også i gamle dager var øvrigheta avhengig av å kreve inn penger for å drive landet. Det ble derfor stadig utskrevet ulike skatter, og for å ha et grunnlag til å beregne disse mer eller mindre rettferdig ble det med ujevne mellomrom iverksatt tellinger av folk og fe, måling av utsæd og avling, verdsetting av gård og grunn. Disse skattegrunnlaga gir oss et innblikk i livet på gården og utviklinga opp gjennom tidene. De første 150 åra i Årønes si historie er i propreitærtida, og oppsitterene (brukerne) var alle leilendinger (brukere på leid land). 1646 Gården eller stedet Årønes finnes ikke nevnt i noe manntall før 1646, og er da i leilendingsskatten oppført som ødegård med Andres Smid Årønesz som oppsitter. Den er utgått av Indre Årø. 1650 Av jordboka av 1650 går det frem at landskylda for Årønes var 2 pund, som var 2/9 av den til Indre Årø som gården var utgått av. Ved 5-daler-skatten samme året er det anført: "Ødegårder. Her stadtholder bøxler. Anders Arønes 2 phd 5 ort." Vi kan av dette lese at det er stattholderen, som på denne tida er Hannibal Sehested, som er eier, og at oppsitteren heter Anders. 1657 Ved kvegskatten i 1657 er det dyra som er skattegrunnlag, og vi får vite litt om besetninga på gården: "Ornes. Anders Ornes: 1 hest, 8 Kiør, 10 Geder, 10 Får." Vi ser at skrivemåten på gårdsnavnet er ny, men det ser ut som om oppsitteren er den samme. 1661 I jordboka av 1661 heter det om Årønes: "Årøneset, welbr. Peder Wibes arffuinger bøxler, welbr. peder wibe eiger pardtesløs, Olle 1/2 w." Av dette kan vi lese at lensherre Peder Wibe nå er død, og at gården er gått over til hans arvinger. At han "eiger pardtesløs" betyr at han eier gården alene. Det var ellers vanlig at en gård var delt i flere parter som hadde ulike eiere. Oppsitteren heter nå Olle, og han bygslet eller leide av arvingene. Skylden, som var beregningsgrunnlag for både skatter og andre avgifter, var en halv vog, som er det samme som ett og et halvt pund.
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 2 1665 I folketelling dette året heter det om Årønes: "Skylder 1/2v., oppsidder: Olle 30 år, bruker 1/2 v. husmenn: Erich Olsen 32 år." I folketellinga ble det bare talt mannekjønn, og det er altså ikke registret mer enn 2 slike på Årønes dette året. Det var brukeren Olle og en husmann. Til sammenligning var det 7 menn, "opsiddere, brugere, tjenestedrenge, knegter, sønner og stesønner" iberegnet, både på Ytre Årø og Indre Årø. 1669 Av matrikkelen dette året kan vi lese: "Ole Andersen til Obr. 1 pd, leding 8 s. Tiende Aure 2 schiepr, småtiend 1/2 ortt, 1 qvernn 6 s. Obersten bøxler." "Obr."(Obristen) er Oberst von Hoven, som nå er eier. Brukeren Ole Andersen er nok den samme som var oppført som "Olle" 4 år tidligere, og det er fristende å tenke seg at han var sønn av den forrige oppsitteren, Anders. 1701 I 1701 er det folketelling igjen, og om Årønes anføres det: "Opsidder Anders 40, Tiennistekarl Joen Olsen 14." Det er altså fremdeles bare to fastboende menn på gården, og det har igjen kommet en oppsitter ved navn Anders. Eier på denne tiden var Rådmann Holst. Dette året var det 11 mannebein på Ytre Årø, og 6 på Indre. 1723 Matrikkelen fra 1723 gir oss langt flere opplysninger enn tidligere: "1 opsidder. Rådmand Holst ejer og bøxler. Ingen husmand. Sætter 6 mil fra gården og skoug som under Årøe, ingen qvern, intet fiskeri uden af havet. Er af samme beskaffenhed som inder Årøe. Sæd: 1 skppd Blandkorn, 2 tdr. hafre. Avling: 10 læs hø, creaturer: 1 hest, 3 kiør, 2 ungnød, 3 småfæ. gl taxt: 1 pd 12 mrk. Forhøyed: 12 mrk." Det er tydelig at det fremdeles er en beskjeden drift og befolkning på Årønes, som på denne tiden har vært eget bruk i ca. 75 år.
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 3 1673 Ved Fogdregnskapets matrikkel i 1763 er kun anført: om Årønes: "Cammerråd Alsing ejer og Bøxler. Åsidder: Niels. 1 pd og 12 mrk." Nå er det altså Ole Alsing som er eier, og han fortsetter å drive Årønes ved bortbyksling. Oppsitteren heter Nils, og gårdens skyld er oppgitt til ett pund og 12 merker (= ett og et halvt pund) fiskeleie. 1783 I 1783 kjøper "Høyædle og Velbaarne Hr. EtatzRaad og Amtmand" Even Hammer gården på dødsboakusjon etter fru Inger Coucheron. Hammer finner gården i dårlig forfatning, og avholder en syns- og besiktigelsesforretning før han tar til med forbedringer. I denne får vi bl.a. vite følgende om tilstanden: "Og da ikke alleene Gaardens Huuse befindes i en forfalden Tilstand men endog dens tilliggende Ager og Eng at være vanbrugt og slet dyrket..." Så følger flere sider med anslag over hva som behøves for å sette i stand bygningene, før følgende betraktning om jordvei og avling kommer: "Retten befandt Ageren i maadelig tilstand, da derpaa alleene saaes 2 1/2 Tønder Havre og 1 Qvarter Byg. Neer ved Ageren befandtes Marken god, formedelst Giødsel, som kommer af Ageren, men den øvrige Mark indengierdes befandtes meget slet og overvoxen med Skoug og Krat, og derfor behøver stor Reparation med Grøvter og Skougens Afhugning. Videre begierede Hr. EtatzRaad Hammer, at Laugretts og Taxationsmændene maatte tilspørges; Om det er dem bekiendt, hvor mange Khreature hernu kand fødes og holdes paa Gaarden, samt hvor meget Høe der for nærværende Tiid avles saavel i Bøe som i Marken? Hvortil Lagrettet eenstemmig svarede: At af Chreaturer kand paa denne Gaard i de bedste eller jevne Aaringer ej fødes meer end 1 Hest, 2 Kiør og 8 Smaafæe, og af Høe er Almindeligst hvert Aar Avlet paa Bømarken 12 læs, og i Udmarken 10 Læs." Vi har ingen opplysninger om hvem som bodde på Årønes i denne perioden, men vi vet at Hammer selv bodde i Molde i bygården sin, Hammergården, og at han dreiv Årønes som mønsterbruk. 1801 Ny folketelling ble holdt i 1801. Ole Bøe hadde arva Årønes etter Hammer året før, og ifølge tellinga var disse bosatt på gården: "Ole Andresen Brochstad, 26. Knud Nielsen Moen. Beret Iversdatter, 47. Beret Pedersdatter, 36. Tjenestefolk, alle ugivt." Heller ikke Bøe bodde på Årønes selv.
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 4 1812-1824 I 1812 kjøper Lauritz Bie Møller gården, og trolig er han den første eieren som selv bor her. Vi har ingen opplysninger fra offentlige tellinger fra denne perioden. Møller dør tidlig, og i 1824 blir gården solgt på auksjon. Av innholdet i en pantobligasjon utstedt i forbindelse med salget går det fram at Møller hadde kone og barna Abagael Hamon og Lovise Johanne. Av skjøtet framgår det at gårdens skyld fremdeles er "eet Bismerpund og tolv Marklaug". 1824-1863 I 1824 ble sorenskriver Hans Ib Møller eier av gården. Han hadde kona Anne Sofie og sønnenhans Thomas. Til hjelp på sorenskriverkontoret hadde han kontorister som trolig også bodde i huset, og vi kjenner navnet på to av dem; Knud Andreas Bjørset og Niels Sanne. I perioder bodde trolig begge her samtidig. I 1835 gifta sønnen Hans Thomas seg med Margrethe Kristine Coldevin Rønneberg, og de fikk sønnen Hans Andreas. De var bosatt på Årønes samtidig med foreldrene. I forbindelse med overdragelsen forbeholdt sorenskriveren seg kår på gården, og 1. desember 1835 ble det ble utstedt et kårbrev som vedlegg til salgskontrakten. Kårbrevet gir et godt innblikk i hva som ble regnet som vanlige husholdningsvarer og nødvendige mengder, og det kan være interessant å ta det med i sin helhet: "I Anledning af det til mig Underskrevne Hans Møller og Kone af vorres Foreldre idag givne Skiøde paa Aarønæsset med Mere forpligter jig mig (som ved høieste Resolution af 30.te Oct. D.A. er erklært myndig) at svare mine Foreldre følgende aarligt Kaar af min tilkjøbte Gaard Aarønæsset, og det uden Afgang ved den Eenes Død. 1. 4 Tønder Ruug, 6 Tønder Byg og 6 Tønder Havre samt 10 Tønder Potetes: alt godt og forsvarligt. 2. Jig føder og rygter forsvarligt for dem til alle Aarets tider: 1 Hæst til deres ene Brug og Afbenyttelse; 4 Kjør og 12 Souver med deres Af stødninger og det iblant mine egne Creature baade hjemme og paa Sæteren. 3. Til Slagt forskaffes dem om Høsten: 2 Voge Flesk og en 3 aars gl. Oxe samt 8 Smaafæe. 4. Jig forskaffer dem aarlig: 2? Kaffe, 2? Rafinade, 2? Hvedemel, 100 Hønseæg, 1 Vog Smør og 1 Vog Talg: alt godt og forsvarligt. 5. Fremdeles: 10. Favne Bierkeved; 10. Favner Furuved - tørt og godt. 6. Til Brug og Afbenyttelse skal de have Halve Hovedbygningen samt Frugt- og Urtehaven - Tillige skal de have Nytte og Brug af og i Gaar dens øvrige Huse. 7. Efter døden bekoster jig dem begge paa anstendig Maade jordet.
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 5 8. Dette Kaar skal præsteres i 2 Terminer, det halve nemlig til Juul og det andet halve til 14de April. Dette Kaar anstaaes for 500 Sd beregnet for Aar. Aarønæsset debr. 1 An 1835 H. Th. Møller " Bp = Bismerpund = ca. 6 kg 1 Vog = ca3 Bp. Sorenskriveren var aktiv med å legge mer jord til Årønes, og gjennom 5 transaksjoner fikk han kjøpt til ca. 80 mål fra nabogården Røbekk. Dette er det området som i dag er boligfeltet "Oladalen", Bolsøy Aldersheim og Mortensen sitt gartneri. Han kjøpte også en skogteig i Ytre Årø på auksjon etter kjøpmann Jeppe Bang. Det nye området fra Røbekk leide sorenskriver Møller ut til plassmenn. Plassmenn, eller husmenn, fikk drive jorda til eget bruk mot å betale avgifter, vanligst i form av arbeidsplikter. Dette var strengt regulert i husmannskontrakter, og sorenskriveren var natuligvis ikke noe unntak. Husmannskontraktene gir et godt innblikk i levekåra i tida, og jeg tar med kontrakten for "Ellinghagen" i sin helhet som et godt eksempel: " H u u s m a n d s - C o n t r a c t 1. Pladsen Ellinghagen under Gaarden Aarønæsset overdrages herved til Enkemand Lars Iversen paa hans Levetid, samt hans forlovede Pigen Johanne Johnsdatter (dersom han ægter hende) tillige paa hendes Levetid saafremt hun ham skulde overleve, dog kun saalenge hun i Enkestand forbliver. Til Pladsen lægges fremdeles 43 Favner Jord indefter af samme Bredde som Pladsens Jord, nemlig fra Postveien til Søen. 2. De paa Pladsen for nærværende staaende Huuse (en Vaanebygning, en Love med Fjøs etc. og et Nøst) skal han holde i aabodsfrie Stand. 3. Han og Kone skulde være forpligtede at komme i Myndlingen Hans Andreas Møllers Arbeide, naar det maatte forlanges og efter Aftens Varsel mod almindelig Dagløn i Bygden. Inderster maae da ikke tages til Huse. Ikke helder maae de holde løse Svin eller Gjeder paa Pladsen. 4. Han og Kone maae, uden Jorddrottens Tilladelse, ikke gaa i frem med Mands Arbeide. De skylde Husbonden Hørighed og Lydighed som andre Tjenere. Han skal præstere en dydtig Gjæter paa sin egen Kost 1 Dag i hver Uge saalænge Aarønessets Kreature havne i Sæter- og Udmarken. Naar Aarønessets Kreature havner paa Hjembøen skal Larses Kreature være i Flok og Følge med
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 6 dem, dog saaledes, at kun saa mange Kreature gives Havningsret som han kan vinterføde paa Pladsen. Ferskt Træe, stort eller lidet, maa de hverken fælde eller qviste. 5. Jorden skal han forbedre og holde i god Stand, Gjødsel eller Foder maae derfor ikke bortføres deraf. Han skal i saadant Meed aarlig opbryde, renske og til Agerland udlægge i det Minste 1/6 Deel af et Maal Jord eller 416 2/3 Alen. Han skal, for den halve Deel, opføre og vedligeholde enten af Steen eller Træmaterial det Gjerde som modstøder den indenfor liggende eller nu intenderende Huusmandsplads. Træmaterialene forskaffer jeg Sorenskriver Møller dertil. 6. I vanlig Huusleie skal han præstere 18 Dage i Slaataanden og 3 Dage i Haavaanden og at skjære 3 Maal Ager hver Maal beregnet til 2500 Alen paa Myndlingens Kost. 7. Ædruelighed, Ærlighed og Flittighed anbefales dem saavel i Arbeidet som udenfor samme. Derimod tilstaaes dem følgende Fordele: 8. At gjøre sig Jorden saa nyttig og gavnlig som de best ved og kan. Han skal, efter Udvisning, faa det fornødne Material til Brændsel, ogsaa Myr til Jordens Udbædring. 9. Han har Ret til, indtil Videre, at afmeie og afbenytte den halve Deel af Aarønessets Fjeldslaatter. Han skal derimod være forbunden at paaagte Huusbondens Tarv i enhver Henseende, saaledes til Ex: skal han vaage over og i Tilfælde strax anmælde om Nogen uberettiget tillade sig at avvirke i Gaardens Skov eller tilsnige sig noget Brug af de Gaar den tilliggende Fjeldslaatter. 10. Han skal nyde fri Sommerhavning i Sæteren og Hjemmarken samt Hjembøen for sine paa Pladsen vinterfødende Kreature. Naar Kreaturene havnes paa Hjembøen og Gjæting ansees fornøden skal Lars være forpligtet at gjæte hver tredie Dag. Paa forestaaende Vilkaar overdrages Lars Iversen og hans forbenævnte forlovede Pige Nytten og Brugen af Pladsen; men skulle det mod Formodning indtræffe, at de tilsidesatte enten af de dem paahvilende Pligter skal de have denne de res Bygselret til Pladsen forbrudt. 11. Pladsen kan tiltrædes neste Aars 14 de April eller før om det maatte ønskes. 12. Jig Sorenskriver Møller lover derfor at forhjelpe Lars Iversen til de retlige Fordele, som jig kan bidrage til. 13. At han skylder Veiarbeide, som huusmand, er en Selvfølge. Det bestemmes fremdeles, at Lars Iversen beholde den paa hans nu bru gende Part af Gaarden Røbek staaende Tørkestue, for deraf at opføre sig et Sommerfjøs, hvortil han skal faae anvist den fornødne Tomt i
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 7 Hjemmarken, saa skal han og have Tilladelse til at indhægne sig et Stykke Mark i Nærheden af Huset for derudi at kunde benytte den faldne Gjødsel; størrelsen af denne Indhægning bestemmer jig Møller. 14. Efter Udvisning skal Lars have det fornødne Tømmer for deraf, paa Pladsen, at opføre sig en Vaanebygning og et Stabur. Ogsaa disse Huse tilhører Jorddrotten i Fratrædelsestilfelde. 2de Træer udvises ham ogsaa hvert Aar for deraf paa hans egen bekostning at skjære Bord og Planker til Husenes Reparation. 15. I 6 Aar efter hverandre bekoster Jig Sorenskriver Møller optaget 3 Maal Ager, 1/2 Maal hvert Aar, dog saaledes at Lars ryddiggjør, det vil sige bortfører Steene og rensker Jorden til beqvemt Agerland efter hvert som Ageren opbrydes. Efter min Død er det Pligt for Myndlingen at opfylde den samme Pligt. 16. Dersom Lars's Forlovende Johanne Johnsdatter skulde dø forinden Lars Iversen, og Lars atter skulde indlade sig i nyt Ægteskab, skal hans tredie Kone ogsaa Indtræde i de samme Rettigheder som Johanne Johnsdatter er given. Det tillægges endelig at de paa Pladsen vinterfødende Kreature, medens de havner i Sætermarken med Aarønæs's Kreature, skal have fornødent Husrom dersteds og af Aarønæses Budeie mælkes, forsaavidt det er mælkende Kreature og denne Melk tillaves efter Huusmandens Ordre. Dette herved til Bekræftelse under min Haand og Embedssegl. Aarønæset den 27de September 1838 Møller / s I Egenskap af født Værge for Myndlingen Hans Andreas Møller. Denne Contracts Indhold forpligter jig mig hermed til i en og alle Dele at efterkomme. til Vitterlighed? Lied A. Thoresen Lars Iversen Forevist ved Originalens Thinglysning den 16de October 1838 Møller
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 8 I 1839 fikk Peder Pedersen og kone Synneve Jensdatter tilsvarende kontrakt på plassen "Kjøbstad", og i 1859 fikk Ellev Larsen og Kone Ingeborg Hansdatter kontrakt på "Solbakken". I matrikkelen av 1838 er skylda forhøyd fra 1 pund 12 merker til 2 daler 1 ort og 8 skill., ei vesentlig forhøying. Sorenskriveren ga i 1835 skjøte til sønnen Hans Thomas, men han døde allerede i 1838. I 1840 dør også sorenskriveren, seinere også sorenskriverfrua. Sønnesønnen til sorenskriveren, myndlingen Hans Andreas, blir eier men reiser til Chrisitiania for å studere. Før gården blir solgt i 1863 blir det laga en salgsbeskrivelse som er så detaljert at det kan være interessant å ta med en stor del den: "Eiendommen er beliggende mod Syd ved Fanne eller Bolsøfjorden, 1/2 Miil fra Molde. Hovedveien løber igjennem Eiendommen, hvis nedre Deel har et jevnt lidt heldende Fladeindhold - den øvre Deel har en mere heldende Beliggenhed - eller ligger i et lavt Bakkeheld. - Den er fuldstendig indgjærdet og adskilt fra Naboerne med solide Steengjerder, mod Udmarken med sedvanligt Træ- Torv og Risgjærde. Paa indre Aarø, der ligger paa vestre Side, bor Proprietær Krohn, og paa Røbek, der ligger paa Østre Side, bor sorenskriver Dolphin. Den hele eiendom indengjærds eller den saakaldte Hjembø er opdyrket, af den umiddelbart tilstødende Udmark kan Areal udlegges til Opdyrking da den dertil er skikket og bequem. Udmarksstrekningen er betydelig med gode Havnegange og Skog af Furu og Bjerk, der giver tilstrækkeligt Brænde og en Deel til Salg, foruden at den fra Aarø indkjøbte Skovteig indeholder alene Furu. Dessuden har Eiendommen en Sæter med Sæterstøl og Sæterhavning i store Strækninger. Sommerhavningen er i Udmarken. Sæteren er godt bygget - Husene bestaar af en Sæterhus med Melkekammer og forgang samt 2 de Fjøse. Eiendommen har nogle Myrstrækninger, Brændtorvmyre, Tangfjære, samt endel Høslætter i Sætermarken, hvor tillige staar en Hølade, hvor høet opbevares til det paa Vinterføre blir hjemkjørt. Desuden i Udmarken god Løvskog for kreaturene. Den hugges i Sætertiden af Budeiene og bringes hjem om Vinteren. Der er adgang til Fiskeri saavel i Fjorden som i Elven, nemlig Smaafiske, deriblandt Flyndrefiske der driver lige udenfor Gaarden. Igjennem Eiendommens østre Deel løber en liden Elv, der Høst og Foraar giver Vand og har Vandfald til et lidet Møllebrug til Husbehov. Der er nok ogsaa Anledning til Engvanding. Paa den anden Side af Fanne-Fjorden 1/4-1/2 Miil ligger gode og beqvemme Sildevaage, som er deres Sildefiske, hvori Eieren kan deeltage og spekulere. Eiendommens Jordvei bestaar af god Muldjord - leer og sandblandet. Den har Muld og Myrgruber, liggende tæt ved til videre Forbedring og Opdyrking. Den har flere smukke Anlæg og Træplantinger, hvoraf nævnes 2-3 smukke Ospeog Birkelunde, 2 de træalleer af forskjellige Sorter Træer fra Hovedveien til Søen, førende til Husene, samt en Alle af Egetræer umiddelbar oven Husene. Paa begge Sider af Hovedveien er smukke Alleer. Og ovenfor Eiendommen ligger en smuk lav Skovaas af Furu og Birk. Nedenfor Vaaningsbygningen ligger en smuk og stor Have paa omtr. 4 1/4 Maal. Den er en Urte og Frukthave forsynet med en Mængde Træer af Æbler, Plomme, Moreller, Kirsebær, Plommer, Stikkels, Ribs, Solbær af forskjellige Sorter samt en Blomsterhave. For nogle Aar siden var den
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 9 bestyret af en Gartner og fornyet med en stor Deel nye Træer. Haven giver endeel til salg saavel af Grønsager som af Frugter. Det kan bemerkes at forrige frue sorenskriver Møller ikke noengang tog idethele Brændsel av Skoven, men for at bevare den kjøbte Brænde, og nærværende Besidder Enkemadm. Møller har ført en indskrænket Huusholdning, saa Skoven giver ikke ubetydelig til Salg - og vil altid have rigeligt Forraad til Huusbehov baade af Furu og Bierk. Udsæd 8 Tønder Havre 1 1/2 " Byg 1/4 " Rug 8 a 10 " Poteter Fodring 12 klavebundne Kreature 2 Heste 30-35 Faar Men eiendommen kan betydeligen udvides, opdyrkes og forbedres. De 2 de Pladser føder: 5 klavebundne Kreature - 20-24 Faar avler: 20 Tønder Korn, 20 Tønder Potetes Afgift aarlig: 36 dage i Slaatten 9 " Plovaannen 3 " Skuren og desforuden 4 Maals Skuur, samt svare en dags Gjætning i Ugen Til Gaardens Drift har været benyttet af Enkemadm. Møller: 2 Drenge og 2 Piger og en Gjætergut. Ifølge skjøtet der Hans Andreas Møller selger gården nevnes "...de Lars Iversen, Peder Pedersen og Ellev Larsen tilbygslede Pladse..." Leilendingene er altså de samme tre.
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 10 1863-1908 I 1863 kjøper landhandler Mikal H. Width gården, og flytta inn med stor familie og tjenerskap. Ved folketellinga i 1865 bodde disse på gården: Mikal H. Width, selveier, 53 Martine Width, hans kone, 53 Døtrene Kaia på 23 år, Mathilde 21, Johanne 19, Henninge 17, Bastianne 13 og sønnen Mikal H. på 10 Tjenestekarler: Sivert Hansen, 21, f. i Frænen, Andreas Jørgensen, 19, f. i Agerø, Andreas Jensen, 32, f. i Bod. Tjensetepiger: Ingeborg Anna Pedersdatter, 29, Randi Knudsdatter, 23, begge f. i Bolsø, Marit Knudsdatter, 23, f. i Frænen. Ellev Knudsen, snedker, ugift, f. i Hitteren. Av buskap og avling nevnes: 2 hester, 8 kveg, 1 får, 1 td. byg, 2 1/2 td havre, 9 td poteter. Width er en pengesterk og aktiv mann, og nå er det virkelig aktivitet og mye folk på gården. På de to plassbruka, som begge er kalt Årønæshagen i tellinga, var det også liv og aktivitet: Årønæshagen: Lars Iversen, husmand m. jord, 68, Johanna Jansdatr., kone, 52, Johan F. Larsen, 18, Johan Larsen, 9, deres sønner, Iver Larsen, logerende arbeidsmand, 43, Ingeborg Eriksdatr., hans kone, 33, Hans K. Iversen, søn, 2, Ingeborg Olsdatr., pleiedtr., 11, alle f. i Bolsø. 3 kveg, 6 får, 1/2 td. byd, 1 1/2 td. havre, 1/2 td. poteter. Årønæshagen: Peder Pedersen, husmand m. jord, enkemand, 58, f. i Bolsø. 2 kveg, 3 får, 1 1/4 td. havre, 1 1/2 td. poteter. John Torbjørnsen, logerende Pladsmand m. jord og snedker, 27, f. i Graven, Karn Pedersdtr., hans kone, 25, Martine Johnsdtr., datter, 2, Synnøve Johnsdtr., 1, alle f. i Bolsø, Gjertru Johansdtr., tjenestepige, 41, f. i Vestnes. 2 får, 1/8 td. havre, 1/2 td poteter. Tilsammen er det i 1865 altså 15 personer på hovedbruket og 14 på plassene. I 1866 var det omskyldsetting, og i protokollen skriver herredskommisjonen om Årønes: En parsell av Røbekk er nu tillagt gården og oppføres sammen med denne. Matr. nr. 16, lnr. 35 Årønes og matr. nr. 17 lnr. 37a og 39b Røbek, eier Mikal Width, 19 mål ager, 45 1/4 mål eng, 1 1/2 lass bøslått, sår 1/2 t byg, 5 1/2 td. havre, 8 1/2 td. potet. Avler 2 1/2 t. byg, 40 t. havre, 85 t. potet, 150 lass hø.
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 11 1 hest, 8 kjyr, 12 sau. Skog til behov, intet tømmer til salg. 2 pladsbrug indbefattet, samlet skyld 2 daler 3 ort 4 skill. Mye tyder på at Width hadde til hensikt å øke buskapen. Han hadde 8 kyr, men av branntakstforretninga samme året framgår det at både fjøset i løa, sommerfjøset og seterfjøset var innreda for 16 storfe. I 1900 var det igjen folketelling, og den gir oss disse opplysningene om Årønes: Tilstede ved tellingen :11 Hjemmehørende:11 Korn & potet: j Kreatur: j Fjærkre: n Bikuber: n Kjøkkenhage: j Frukthage: j Michael Width, proprietær og rentenist, fv. Handelsmand, f. 1814 Marthine Width, proprietærfrue, f. 1812 Kaia Width, datter, ugift, husgjerning, f. 1843 Mathilde Width, datter, ugift, forsørges av foreldrene, sykelig, f. 1844 Bastiane Width, datter, ugift, husgjerning, f. 1853 Elen Hjelset, ugift, stuepike, f. 1859 Ingeborg Solheimdal, ugift, kjøkkenpike,f. 1875 Randi Astad, ugift, budeie, f. 1861 Mathias Hjelset, gift, gårdsdreng, f. 1857 Johan Arnt Hjelset, gift, tjenestedreng, f. 1877 Petra Hansen, ugift, husjomfru, f. 1857 Matias Hjelset, som er kalt gårdsdreng i tellinga, skal ha vært den som dreiv gården for Witdth i mange år. Som belønning fikk han av arvingene etter Width i 1908 overta den plassen som sorenskriver Møller ga navnet "Kjøbstad". Den ble skilt ut som Bruksnr. 2 og fikk navnet "Nyhagen", kjøperen blir kalt Matias Mikkelsen Hjelset. I 1929 selger han bruket til Sofie Mortensen, og han har da tatt navn etter bruket og skriver seg Matias M. Nyhagen. Etter 1900 er ikkje folketellinger og matrikler offentlige, og vi må bruke opplysninger henta fra andre kilder. Opplysningene i det følgende er mest basert på muntlig overlevering. I tillegg er det brukt skriftlig materiale om familien Getz.
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 12 1908-1915 I denne perioden bodde Bernhard N. Getz med familie på gården. Han var gift med Ingeborg Margarethe Jenssen fra Hommelvik, og de hadde sju barn: Bernhard Nicolai, født 17. januar 1906 Elise Marie, født 12 januar 1908, samme år som de flyttet ti Årønes Fritjof, født 2. oktober 1909 på Årønes Fredrik Anton, født 6. oktober 1911 på Årønes Ingeborg Margrethe, født 13. desember 1913 Anna, født 6. august 1919 Jan Reidar, født 22. september 1921 Vi har ingen opplysninger om driften av gården og tjenesetfolk under Getz. Det er imidlertid trolig at husmennene nå er borte, og plassene forsvinner også. Matias Mikkelsen overtok jo i 1908 det som var plassen "Kjøbstad", og den 24.6.1915 selger Getz det som var "Ellingplassen" til Bolsø Kommune.
Folk & Fe Gardshistorie for Årønes Side 13 Folk og Fe på Årønes Tabell over opplysninger fra 1646 til 1900 Årstall Oppsitter/eier Menn Totalt Hester Kyr og Andre Note ungdyr husdyr 1646 Andres Smid Årønez O 1650 Anders Årønes O 1657 Anders Ornes 1 8 20 O 1661 Olle O 1665 Olle 2 O,a 1669 Ole Andersen O 1701 Anders 2 O 1723 1 oppsidder 1 5 3 O 1763 Niels O 1783 Even Hammer 1 2 8 E,b 1801 Ole Bøe 2 4 E 1863 Hans Andreas Møller 3 6 2 12 35 E (inkl 2 plasser) (17) (60) 1865 Mikal H. Width 6 15 2 8 1 E (inkl 2 plasser) (13) (29) (13) (12) 1866 Mikal H. width E (inkl 2 plasser) (1) (8) 1900 Mikal H. Width 3 11 E Noteforklaring: a b E O Inkludert 1 husmann Ifølge besiktigelsesforretning d.å.kan dette antall husdyr holdes på garden Eier Oppsitter