Bærum kommune. Grunnundersøkelser oktober For Norges Geotekniske Institutt. Prosjektleder: Ørjan Nerland. Rapport utarbeidet av:

Like dokumenter
Bærum kommune Kartlegging av områder med potensiell fare for leirskred

R Ristan, bekk 8

Tinn kommune - Sikring Skibakkesletta. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: For Norges Geotekniske Institutt. Rapport utarbeidet av:

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser

Fjerdingby Sentrum RAPPORT. Rælingen kommune. Grunnundersøkelser - Geoteknisk datarapport G-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

R.1612 Vikåsen vanntunnel - adkomstveg

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Datarapport G, Rapport 01, Datarapport Voll Massetipp, igjenfylling av ravinedal Gnr/bnr 29/1 og 29/2 Melhus Kommune

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK

GS-VEG LANGS LOSBYVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Eksisterende grunnundersøkelser 2. 3 Feltarbeider 2. 4 Laboratorieundersøkelser 2

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

R.1617 Bratsberg. Nye vann- og spillvannsledninger

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Områdestabilitet gangvei, Nerdrum, Fet kommune Datarapport

Kommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R.1702 Jarveien

Brundalsforbindelsen Sør Innledende geoteknisk vurdering

R.1596 Burslia, OV-ledning

Program for økt sikkerhet mot leirskred

KIRKEVEIEN GEOTEKNISK NOTAT

DATARAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER

R.1692 Tiller øst. Skibru

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

RAPPORT. Jarlsberg Hovedgård. Tønsberg, Kjelle utvidelse Fv308 Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED

Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg. Fv 802 Valset bru - Vigdalsmo Geoteknisk rapport

NOTAT DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE Innledning

Rv154 Nordbyveien. Nygård - Ski. Te Ressursavdelingen. Nr Region øst Ressursavdelingen Seksjon Veg- og geoteknikk:

R.1677 Høgskoleringen Strindvegen

R Kristiansten barnehage. Supplerende grunnundersøkelser.

Bodø havn KF. Datarapport geotekniske undersøkelser Torgkaia, Bodø havn

GEOTEKNISK DATARAPPORT

Kommunalteknikk. Rapport fra Geoteknisk avdeling. R.1578 Ugla skole. Dato:

BYGGETOMT I KARIBAKKEN MASSEUTTAK, ØVRE ALTA

R.1665 Amundsbekken - Solemsbekken, rørbru

R BJØRNDALEN Ny gang og sykkelbru

Teknisk notat. Innledende vurdering av grunnforhold, stabilitet og fundamenteringsprinsipper

Parsell Fv. 254 Jernbanekryssing ved Tretten stasjon

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER

RAPPORT. Sandar IL. Sandefjord. Sandar idrettshall Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1

Program for økt sikkerhet mot leirskred

Studentboliger Kjølnes, Porsgrunn

RAPPORT. Jarlsberg Hovedgård. Tønsberg, Kjelle næringsområde Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1

Program for økt sikkerhet mot leirskred

1 Innledning. 2 Grunnforhold

R.1661 Teknologitomta, vest for Sentervegens forlengelse

Delleveranse 3 Kvalitetssikring av faresoner i TILGJENGELIGHET Åpen Levanger og Inderøy kommune

R.1510 rev.01 RANHEIM - BARNEHAGETOMTER

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av:

R.1676 Kolstadflaten - Møteplassen

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

R.1672 Ladebekken Rosenborg, VA

Vi anbefaler at tidligere anbefalte tiltak på toppen av skråningen utføres før det bygges på tomta.

DATARAPPORT GEOTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

R.1572 Kammen. Nytt fortau.

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

Geoteknikk. Regulering av ny rundkjøring RV111/Navestadveien Sammenstilling av geotekniske undersøkelser. Ressursavdelingen. Nr.

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

R.1679 Olaf Bulls veg - separering

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3

Førstegangs utsendelse MI MHB MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

R Ust kirkegård II

GANG-/SYKKELVEG LANGS FV 461

R.1649 Klæbuveien fortau

KM Bygg AS. Vammaveien, Askim. Grunnundersøkelser Datarapport

SUPPLERENDE GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPORT

Statens vegvesen. Detaljregulering Fv. 900, Holmestrand Sentrum

R.1715 Heggstadmoen nedre PST

Navn Firma Fork. Anmerkning. Arkitektkontor AS

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG

R Risvollan senterområde

RAPPORT. Asplan Viak AS Ås. Ås. Kjølstadhøgda Grunnundersøkelser og områdestabilitet. Geoteknisk rapport r

Risiko for kvikkleireskred Klassifisering av fareområder

Reguleringsplan Sjetne skole

R Ladebekken kulvert - styrt boring

R.1606 Fagrabrekka separering

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

RAPPORT. Øster Hus Tomter AS. Sola. Haga vest Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1

R.1576 Blomsterbyen kvikkleirekartlegging

R.1646 Sigmunds vei styrt boring

R.1657 Nedre Mule kvikkleiresone

R.1686 Nytrøringen VA

RAPPORT. Asplan Viak AS. Sande. Hanekleiva reguleringsplan Grunnundersøkelser. Datarapport r

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser

R.1633-rev.01 Rydningen kvikkleiresone

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER

RAPPORT. ROM Eiendom AS. Vikersundgata 2 og 4, Vikersund Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarpport r1

R.1611 rev.02 Biskop Darres gate 13

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Tiltaksplan RIGm-RAP-01 fra desember 2014

Geoteknikk. E6:Kulstaddalen nord - Åkvika Deponiområder. Ressursavdelingen. Nr Region nord. Geo- og laboratorieseksjonen

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

MULTICONSULT. 3. Topografi og grunnforhold

RAPPORT. Asplan Viak AS. Tønsberg. Kjellengveien støttemur Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r1

R.1670 Amundsdalvegen pumpestasjon, alt. 1

Transkript:

Bærum kommune - Kartlegging av områder med potensiell fare for leirskred 20061499-2 17. oktober 2007 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Bærum kommune Siv Kjeldsen Bestillingsbrev datert 17. juli 2007 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Arbeid også utført av Ørjan Nerland Magnus Rømoen Kjetil Ask Ellen D. Haugen Postal address: P.O. Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, NORWAY Telephone: (+47) 22 02 30 00 IBAN: NO26 5096 0501 281 Street address: Sognsveien 72, OSLO Telefax: (+47) 22 23 04 48 Bank account: 5096 05 01281 Internet: http://www.ngi.no e-mail: ngi@ngi.no Business No. 958 254 318 MVA BS EN ISO 9001, Certified by BSI, Registration No. FS 32989

Side: 2 Sammendrag Rapporten presenterer resultatene fra grunnundersøkelser utført i september 2007. Grunnundersøkelsene er gjort i forbindelse med kartleggingen av områder med potensiell fare for leirskred i Bærum kommune. Grunnundersøkelsene er utført i tre tidligere kartlagte soner i kommunen, nemlig i Vøyen I, Øverland og Fossum. Undersøkelsene omfatter til sammen 16 dreietrykksonderinger: 8 på Vøyen I, 4 på Øverland og 4 på Fossum. Hensikten med undersøkelsene har vært å kartlegge type og mektighet av løsmasser i de aktuelle sonene. I sonen Vøyen I varierer dybden av leire ned til fjell eller faste masser mellom 2-8 m, i sonen Øverland mellom 2-20 m, mens dybden til faste masser eller fjell i sonen Fossum varierer mellom 4-16 m. Resultater fra grunnundersøkelsene har ført til reduksjon i utbredelse av alle tre sonene. Dessuten har de ført til at konsekvensklasse og risikoklasse er redusert for Vøyen I og Øverland. For Fossum er det ingen endring i klassifiseringen.

Side: 3 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 FELTARBEID... 4 2.1 Generelt... 4 2.2 Sonderinger... 5 3 GRUNNFORHOLD... 5 3.1 Topografi... 5 3.2 Løsmasser... 6 4 REVISJON AV SONENE... 7 4.1 Vøyen I... 7 4.2 Øverland... 7 4.3 Fossum... 8 5 FORSLAG TIL SUPPLERENDE UNDERSØKELSER... 8 5.1 Vøyen I... 8 5.2 Øverland... 8 5.3 Fossum... 8 Standard bilag Bilag 1 Tegnforklaring plan- og profiltegninger Tegninger Tegning nr 001 Oversiktskart Vøyen I M = 1 : 50 000 Tegning nr 002 Oversiktskart Øverland M = 1 : 50 000 Tegning nr 003 Oversiktskart Fossum M = 1 : 50 000 Tegning nr 010 Borplan Vøyen I M = 1 : 2 000 Tegning nr 011 Borplan Øverland M = 1 : 2 000 Tegning nr 012 Borplan Fossum M = 1 : 2 000 Tegning nr 100 Profil A-A og B-B, Vøyen I M = 1 : 500 Tegning nr 101 Profil A-A, Øverland M = 1 : 500 Tegning nr 102 Profil A-A og B-B, Fossum M = 1 : 500 Tegning nr 103 Ny utbredelse av Vøyen I M = 1 : 20 000 Tegning nr 104 Ny utbredelse av Øverland M = 1 : 20 000 Tegning nr 105 Ny utbredelse av Fossum M = 1 : 20 000 Vedlegg Vedlegg A Dreietrykksonderinger Kontroll- og referanseside

Side: 4 1 INNLEDNING NGI har, på oppdrag fra Bærum kommune, tidligere utført evaluering av områder med potensiell fare for leirskred i kommunen. Denne evalueringen ble utført høsten 2006. Totalt 37 soner ble kartlagt og av disse havnet 1 sone (Øverland) i faregradklasse Høy. I tillegg havnet 3 soner (Nybrua, Fossum og Vøyen I) i risikoklasse 4. Av de fire sonene som er nevnt ovenfor er det bare for sonen Nybrua at NGI har hatt tilgang på tidligere utførte grunnundersøkelser. Soner som er klassifisering uten tilgang på grunnundersøkelser fører i de fleste tilfeller til at vurderingene blir konservative. Senere grunnundersøkelser i soner som tidligere er klassifisert uten grunnundersøkelser medfører derfor i mange tilfeller reduksjon i utbredelse eller bortfall av soner. I samarbeid med Bærum kommune ble det besluttet å også utføre grunnundersøkelser for sonene Vøyen I, Fossum og Øverland. Beliggenheten til de tre sonene er vist på tegning 001, 002 og 003. Hensikten med undersøkelsene er å kartlegge type og mektighet av løsmasser i de aktuelle sonene. Borplan for de tre sonene er utarbeidet av NGI i samarbeid med Bærum kommune, se figur 010, 011 og 012. Resultatene fra grunnundersøkelsene er presentert i denne rapporten, og har ført til en revisjon av utbredelse av sonene, samt en revurdering av konsekvensklasse (pga redusert utbredelse), faregradsklasse og risikoklasse. 2 FELTARBEID 2.1 Generelt Feltundersøkelsene ble utført den 10., 11. og 18. september 2007. Boreleder var Bjørn Thune fra NGI. Boringene ble utført med beltegående borerigg av typen GM100. Riggen er utstyrt med digitalt feltminne for registrering av boredata. Borpunktene ble stukket ut fra kart, og senere innmålt av Bærum kommune. Det er utført til sammen 16 dreietrykksonderinger fordelt på de tre sonene Vøyen I, Øverland og Fossum med henholdsvis 8, 4 og 4 boringer. Av de 8 boringene på Vøyen I ble 3 utført for ekstra kontroll og verifikasjon av dybden til faste masser/fjell. Tabell 1 viser en oversikt over borpunktene, samt koordinatene for de ulike punktene. Koordinatsystemet som er brukt er EU89-UTM Sone 32.

Side: 5 Tabell 2.1 Oversikt over feltundersøkelser (kun utført dreietrykksonderinger) Borpunkt X Y Z Antatt dybde til faste masser eller fjell Vøyen I 1 6642538.7 582848.1 36.2 2.0 Vøyen I 1B 6642538.7 582848.1 36.2 2.1 Vøyen I 2 6642456.3 582895.7 33.9 3.4 Vøyen I 2B 6642456.3 582895.7 33.9 3.0 Vøyen I 3 6642373.0 582957.8 35.1 2.4 Vøyen I 3B 6642373.0 582957.8 35.1 2.1 Vøyen I 4 6642609.3 583209.2 48.9 5.5 Vøyen I 5 6642780.4 583270.3 50.8 7.6 Øverland 1 6644580.2 587276.3 134.9 1.8 Øverland 2 6644575.5 587374.3 126.0 5.7 Øverland 3 6644290.5 587221.6 122.7 20.0 Øverland 4 6644183.2 587090.5 129.1 5.8 Fossum 1 6648063.8 590630.1 151.9 15.5 Fossum 2 6648189.7 590800.3 148.5 5.8 Fossum 3 6647960.5 590713.0 151.9 3.6 Fossum 4 6648002.6 590856.8 154.5 5.0 Plasseringen av borpunktene er vist på de ulike borplanene. Disse er gitt på tegning 010, 011 og 012. Tegnforklaring for plan- og profiltegningene er vist i bilag 1. 2.2 Sonderinger 2.2.1 Dreietrykksonderinger Formålet med dreietrykksonderingene er å fastslå grunnens relative fasthet, eventuelle laggrenser og forekomst av sensitiv leire (kvikkleire). Alle dreietrykksonderingene er utført til stopp i faste masser eller fjell. Resultatene er vist som lendeprofiler i tegning 100, 101 og 102 og som enkeltboringer i vedlegg A 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Topografi 3.1.1 Vøyen I Sonen består av åker- og skoglandskap med noe bebyggelse. Det er skråningshøyder på mellom 20 og 30 m. Sonen avgrenses av en mindre bekk i nordvest, Isielva i vest og Lomma i øst. Terrenget stiger fra kote +23 i sør til +50 lengst nord i sonen.

Side: 6 3.1.2 Øverland Øverland er begrenset av Gamle Ringeriksvei i nord, Murenveien i vest og Øverlandselva i øst. Terrenget stiger vestover fra elva ved kote +76 til +100 i nord. 3.1.3 Fossum Fossum ligger vest for Lysakerelva rett sørvest for Bogstad golfbane. Sonen er begrenset av Fossumveien i vest og strekker seg fra nord til sør langs hele strekningen av Fossumhavene. Terrenget stiger fra elva ved kote +135 vestover til kote +150 vest for Fossumveien. 3.2 Løsmasser Det følgende kapitelet beskriver tolkningen av løsmassene basert på dreietrykksonderingene som er utført. Det er viktig å poengtere at det som omtales som fastere lag kan være alt fra morene til fast fjell. Den utførte metoden gir ingen sikker indikasjon på fjell. 3.2.1 Vøyen I I den sørvestre delen av sonen er det liten løsmassemektighet, med en dybde på fra 1 til 3 meter ned til fastere lag. Løsmassene består av tørrskorpe i toppen og antageligvis noe marin leire over det fastere laget. I den nordøstre delen av sonen indikerer de to utførte boringene en dybde til de fastere lagene på fra 5 til 7 meter. Løsmassene ser ut til å bestå av tørrskorpe i de øverste 1 til 1,5 meterne, mens det videre nedover i dybden er marine leire. Ut fra de to dreietrykksonderingene kan det virke som om leira er sensitiv, da økningen for nedpressingskraften mot dybden er minimal for store deler av kurvene. 3.2.2 Øverland For boring nr. 1, 2 og 4 er det en dybde på mellom 2 til 6 meter ned til det faste laget. Løsmassene ser ut til å bestå av tørrskorpe og noe grus. For boring nr. 3 er det større dybde til det fastere laget, med en sonderingsdybde på ca 20 meter. Sonderingen indikerer leire med relativt høyt siltinnhold for store deler av profilet. I tillegg er leiren muligens kvikk fra ca 8 meters dybde og ned til bunnen av profilet. Sonderingen får et fall i nedpressingskraften over dette intervallet, noe som altså indikere tilstedeværelse av sensitiv leire (kvikkleire).

Side: 7 3.2.3 Fossum For boring nr. 2, 3 og 4 er det en dybde på mellom 3 og 6 meter ned til fastere lag. Massene ser ut til å bestå av morene, med noe grusige masser eller tørrskorpe i toppen. For boring nr. 1 er mektigheten større, med en dybde ned til fastere lag på i overkant av 15 meter. Massene ser ut til å bestå av tørrskorpe i toppen, deretter siltig leire så et lag med sandige/grusige masser før det igjen i bunnen er siltig leire. For de to partiene med siltig leire, fra 2 til 6 m og 11 til 14 m dybde, kan det muligens være sensitiv leire ettersom nedpressingskraften ikke øker mot dybden i disse intervallene. 4 REVISJON AV SONENE Som følge av de utførte grunnundersøkelsene foreslås det å redusere utbredelsen av sonene. Grunnundersøkelsene som er utført så langt gir derimot ikke grunnlag for å fjerne noen av sonene. Resultater fra grunnundersøkelsene gir derimot grunnlag for å endre klassifiseringen for Vøyen I og Øverland. 4.1 Vøyen I For Vøyen I fjernes den vestre delen av sonen, som følge av veldig liten løsmassemektighet. Utstrekningen til den nye sona vises i tegning 103. Etter at grunnundersøkelsene er utført og arealet på sonen er redusert, tilhører fortsatt sonen faregradklasse middels. Konsekvensklassen derimot er redusert fra meget alvorlig til alvorlig. Risikoklassen er redusert fra tidligere klasse 4 til nå å være i klasse 3. 4.2 Øverland For Øverland reduseres også arealet for sonen, slik at de områdene der boring 1, 2 og 4 er utført nå ikke er en del av sonen. Sonen begrenses fortsatt av Øverlandselva i øst og Murenveien i vest, men strekker seg ikke lenger opp til Gamle Ringeriksvei i nord. Utstrekningen til den nye sona er vist i tegning 104. Grunnundersøkelsene og det reduserte arealet har ikke ført til endring i faregradklasse, sonen er fortsatt klassifisert som høy. Dette er hovedsakelig fordi de utførte sonderingene bekrefter tilstedeværelse av kvikkleire i sonen. Konsekvensklassen for sonen er derimot er redusert fra alvorlig til mindre alvorlig. Risikoklassen er redusert til klasse 2.

Side: 8 4.3 Fossum Som for de to andre sonene fjernes også her de arealene hvor det er påvist veldig liten løsmassemektighet. Dette innebærer at man fjerner områdene der boring 2, 3 og 4 er utført. Utbredelsen til den nye sonen vises på tegning 105. For Fossum har de utførte undersøkelsene og det reduserte arealet ikke fått noen innvirkning på klassifiseringen. Faregradklasse er fortsatt middel, konsekvensklasse er meget alvorlig, mens risikoklassen er 4. 5 FORSLAG TIL SUPPLERENDE UNDERSØKELSER 5.1 Vøyen I I sonen Vøyen I forslår vi at det tas opp 2-3 sylinderprøver ved borhull 4. Hensikten er å foreta sikker bestemmelse av leiras sensitivitet. Alternativt kan det utføres vingeboring. 5.2 Øverland I sonen Øverland forslås det å supplere med en eller to dreietrykksonderinger nord i sonen. Dette for å få en verifikasjon på utbredelsen av sonen. Siden en av de utførte sonderingene allerede har påvist kvikkleire hadde det vært ønskelig å kartlegge kvikkleiras utbredelse. 5.3 Fossum I sonen Fossum forslås det å utføre to dreietrykksonderinger mellom allerede utført borhull 1 og skråningen ned mot Lysakerelva. Dette vil verifisere om det antatt sensitive laget har utstrekning ut mot skråningen eller ikke.