Frimerkeposten Nr 3/2011 Posten Norge Frimerketjenesten Nye frimerker Ekstrem forvandling 200-årsjubilanten Drammen har g jenerobret sin fordums glans. Side 6-8 Det Internasjonale Skogåret Side 14-16 Brann og redning 150 år Side 6-8 John Erik Rustad har sendt over 500 rekommanderte brev til sønnen Simon. Side 4-5 Vannskulpturen ved Bybrua er designet av kunstneren Carl Nesjar, og gitt som gave til Drammen kommune av Ticon. Også i dette nummeret: n Ekteskapsannonse n En prominent samler fra østkysten n Hilsen fra Svalbard Foto: Nils Midtbøen
annonse posten.no/frimerkebutikken Den enkleste måten å kjøpe frimerker på! Innhold NYE FRIMErKER n Litt av et liv Side 4-5 n Drammens forvandling Side 6-9 n Byens helter feirer 150 år Side 10-13 n Skogen i fokus Side 14-17 ELDRE FRIMERKER n Stemplede frimerker fra 1856-1893 Side 18-21 ØRNS SPALTE n Alfred H. Caspary - en prominent samler fra Østkysten Side 22-25 Utenlandske frimerker n Nordiske verdensarvsteder Side 38-39 Kjære kunde, leder I de senere årene har byutvikling stått høyt på agendaen i Drammen. I dag er det en vakker by, og særlig området ved Drammenselva har fått en formidabel ansiktsløftning. Til 200-årsjubileet fremstår byen med et havneområde som mange norske byer kan være misunnelige på. Kristin Granli er selv drammenser og ansvarlig designer bak jubileumsfrimerket. Det er 150 år siden Norge fikk de første fast ansatte brannmenn. Etter storbrannen i Christiania i 1858 ble det foreslått at byen skulle få et eget brannvesen, og i 1861 ble Christiania Brandvesen opprettet. Posten markerer jubileet med to frimerker. 2011 er av FN proklamert som Det Internasjonale Skogåret for å øke bevisstheten rundt bæreaftig forvaltning av skog, skogsvern og skogutvikling som en ressurs for dagens og fremtidens generasjoner. PostEurop valgte også dette temaet til årets europafrimerker. I avstemningen årets vaeste frimerke 2010 var det Anne Cath. Vestlys Huset i skogen som vant. Jo Vestly har tegnet motivet, og Madeleine M. Karlstrøm har designet frimerket. På de neste plassene fulgte to av turistfrimerkene; Gamle Strynefjellsveg og Lofoten. Vi gratulerer! Posten Norge AS Frimerketjenesten Postboks 9350 Grønland, 0135 OSLO Telefon: +47 23 14 78 70 Telefaks: +47 23 14 78 00 www.posten. no www.posten. no/frimerker www.posten.no/ frimerkebutikken E-post: frimerketjenesten@posten.no Vennlig hilsen I nettbutikken finner du vårt komplette utvalg av frimerker og samlerutstyr. Besøk den neste gang du skal handle hos Frimerketjenesten. Nordea Bank, Oslo Kontonrummer.: 6003 06 35097 IBAN-nr.: NO25 6003 06 35097 SWIFT: NDEANOKK Redaksjon: Arnfinn Skåle (redaktør), Sonja Evang, Kjetil Lorentzen, Rune Øyen. Layout: Posten Norge AS, Konsernkommunikasjon, Design Trykk: Renessanse Media Opplag: 46 000 Halvor Fasting 2 3 Direktør
reportasje reportasje John Erik Rustad har sendt over 500 rekommanderte brev de siste åtte årene. Til egen adresse. Mottageren er sønnen Simon Slethei Rustad (9). Det begynte med et julebrev. Nå har John Erik Rustad sendt over 500 rekommanderte brev til sønnen Simon. Slik skal det g jøres: Frimerkene på brevene skal helst være stemplet i luksuskvalitet, det vil si være godt sentrerte, hele rundstempler, med rettvendt datoangivelse og gode og tydelige trykk. Åtte år med hendelser i Simons liv, ført i pennen av pappa John Erik. Historier fra far til sønn, sammen med hilsener fra idrettsstjerner som Marit Bjørgen, avisutklipp fra da Simon møtte prinsesse Märtha, hans første melketann og dokumentasjon fra første skoledag. Dette er hva Simon kan se frem til når han en gang som voksen skal åpne de hundrevis av brevene, som ligger tett i tett i pappas skattekiste. Snart et tiår er gått siden familien Slethei Rustad feiret jul på Vestlandet og pappa (og filatelist) John Erik fikk ideen om å sive et julebrev til sønnen Simon. Han sendte det rekommandert med spesielt utvalgte frimerker. Ett brev ble til flere - og John Erik bestemte seg for å like godt gjøre forsendelsen til en fast rutine. - Det er jo spesielt å gjøre noe slikt i utgangspunktet så jeg tenkte: Hvorfor ikke ta det helt ut? Sende brev hver uke rekommandert? Det dreier seg jo i høyeste grad om verdipost dette her. Barndom på papir For det å sive brev har gjennom historien vært en særegen kommunikasjonsform, mener John Erik. For ham er innholdet i brevene det aller viktigste. - Brevene er mine fortellinger til Simon. Jeg har selv en bunke brev som min far sev til min mor under studietiden hans i Danmark. Brevene sier noe om tiden de levde i - og ikke minst noe om forholdet dem i mellom. I dag er alt så annerledes. Hvor mange e-poster fra ti år tilbake tar folk vare på? Det er nok ikke mange. Hver uke siver John Erik en håndsevet A4-side om hva Simon og familien har gjort i uken som er gått. - Det kan handle om et skolearrangement eller en skitur. Av og til legger jeg ved billetter, brosjyrer, ukeplaner eller tegninger alt etter hva vi har gjort i den uken. Da vi var i Paris fikk jeg for eksempel dokumentert turen til Eiffeltårnet med frimerker og bilder fra tårnets eget postkontor. Men det er også et annet aspekt ved brevene: Frimerkene. - Det hender at jeg bruker gamle frimerker fra 50, 60 og 70-tallet. De har jo i seg selv en verdi - og andre samlere synes kanskje det er rart at jeg bruker nettopp disse, men av og til synes jeg at det gjør seg. Men jeg er mest opptatt av å bruke frimerker som er tidsriktige. Generelt vil jeg si at Posten i Norge er veldig gode på nye frimerker. Det gjelder både tema og kvalitet. Mens andre land sverger til glansbilder, tør man i Norge å satse på variasjon. Drømmer om særstempel En ting John Erik er mindre fornøyd med er at postkontoret i hjembyen Holmestrand ble nedlagt i fjor. - Jeg har hatt en fast rutine hver lørdag; gått ned på postkontoret med hentelappen, og samtidig levert et nytt brev som jeg har stemplet selv. Men 12. februar i fjor var det slutt. Postkontoret i Holmestrand ble lagt ned og man gikk over til post i butikk. Løsningen for John Erik har blitt å dra til postkontoret i nabobyen Horten et par ganger i måneden for å få stemplet skikkelig. - Det er tungvint, så jeg går og ruger på tanken om å få laget et såkalt særstempel. Jeg har motiv og tekst klart for meg. Det er et bilde hvor jeg sitter med Simon på fanget - tittelen er: Fortellinger mellom generasjoner. Og pappa John Erik ser ikke bort fra at sønnen i fremtiden vil dele hans lidenskap for frimerker. - Foreløpig går det i Pokemon-kort, men han har full kontroll på dem for å si det slik. Så han har det nok i seg. TEKST og foto: Sonja Evang 4 5
drammen 200 år n nye frimerker nye frimerker Drømmen om Drammen Det var en gang at veitunnelen Spiralen var det eneste Drammen hadde å syte av. Den tiden er forbi. Drammen NK 1788 Frimerket viser Kunnskapsparken / Drammensbiblioteket og Union slik det ser ut i dag. Refleksjonene i elva viser fasadene på de gamle papirfabrikkene fra tidligere tider. 20.5.2011 Drammen by var i en ise etter å ha vært en nærmest investeringsfri sone under jappetiden på midten av 80-tallet. I jubileumsåret er Drammen en av de mest attraktive kommunene i landet. Noe av hemmeligheten bak suksessen er at de tunge oppgavene byen sto overfor veide tyngre enn partipolitikken. Foto: Nils Midtbøen. Lys og broer speiler seg i elven som skiller Bragernes fra Strømsø. Kilometer på kilometer med gangveier langs vannet gir assosiasjoner til sydlige strandpromenader. Påstanden om at en dram i timen er bedre enn en time i Drammen lyder som et ekko fra en tid som for lengst er forbi. For Drammen er historien om den stygge andungen som ble til den vae svanen. Byen som ble gjenreist tilbake til sin fordums glans. Noe som ikke var gjort i en håndvending, skal vi tro ordfører Tore Opdal Hansen. For byen var i ise. Elven var sterkt forurenset. Trafikken sto i stampe gjennom sentrum. Bystoltheten var blitt borte som dugg for solen. Men så! Befolkningsveksten doblet En renseaksjon ble satt ut i livet for å rense elven. Veipakke Drammen ble vedtatt for å lede biltrafikken under og utenfor byen. Samtidig startet arbeidet med å bygge 13,5 kilometer med elvepark, og satsing på sentrum. - Prosessen har tilsynelatende gått raskt, men vi har hatt en betydelig opprydningsjobb. Våre to hovedoppgaver var å rense en sterkt forurenset elv og få orden på trafikkproblemene. I tillegg hadde vi to utviklingsoppgaver: Å bygge elvepark langs elven, samt satse på sentrum. Litt forenklet kan vi si at det er de fire punktene som er grunnlaget for det Drammen vi ser i dag, sier Opdal Hansen. Og han har all grunn til å være fornøyd med resultatet. Siden 2006 er befolkningsveksten doblet, og Drammen er en av de byene i landet som vokser raskest. - De fire-fem siste årene er forandringene blitt så store at byen i dag fremstår som ny. Med to prosent årlig vekst ligger vi blant topp fem av kommunene i Norge. Hviler ikke I NHOs NM i næringsutvikling, hvor nettopp vekst og attraktivitet er hovediterier, er Drammen flere ganger blitt kåret til den nest mest vellykkede byen i landet, kun slått av Ullensaker kommune. - Den positive utviklingen gir direkte utslag på økt attraktivitet både når det gjelder næringsliv og befolkning. Vår erfaring er at den positive utviklingen blir sterkere jo mer som blir gjort. De siste årene har vi lagt mye vekt på innhold ved å bygge nytt bibliotek, nytt kulturhus, nytt bad og nytt kinoanlegg. Og gjeve nasjonale og inter- 6 7
samleprodukter n Nye frimerker Drammen 200 år City of Drammen Bicentenary NORGE 2011 Førstedagsbrev 13,8/2011 Kr 32,- 9 00 DRAMMEN 200 ÅR Maksimumkort 20,- Samlerblad frimerker 29,Drammen 200 år City of Drammen Bicentenary City of Drammen Bicentenary As time went by, timber activities dwindled and finally came to an end in the middle of the 20th century. Other types of industry grew up in the wake of the wood-processing industry, most importantly engineering and later electrotechnical industry. The city s business sector had survived post-war reconstruction and after going through several restructuring processes made a clear transition from manufacturing to service industries. The Port of Drammen bears witness to this. At one time the world s largest port for the export of pulp and cellulose, its quays have now been taken over by car importers with their warehouses and pre-delivery workshops. Today, Drammen is the main port of entry for cars in Norway. Strandpromonaden i Drammen. Foto: Birgitte Simonsen Berg Visste du at: Drammen ble grunnlagt i 1811,og passerte nylig 63 000 innbyggere. Bragernes torg sies å være Nord-Europas største torg nasjonale priser for byutvikling har drysset over Drammen. I 2008 kåret organisasjonen for 25 000 by- og samfunnsplanleggere i Europa, Drammen til den beste byen i Europa på byutvikling. - Vi har fått mange priser og det er godt å få andres anerkjennelse for den jobben som gjøres. Men vi hviler overhodet ikke. Som jeg pleier å si: Vi er ikke ferdige vi er underveis. Alle vil høre I følge ordføreren har byen de mest radikale grepene foran seg. 8 NK 1788 Date of issue: 20 May 2011 Value and subject: Kr 9.00: Drammen Knowledge Park / Drammen Library and the Union as it looks today. The reflections in the river shows the facades of the old paper mill from past times. The image symbolizes that the city has changed from a tired industrial town to modern city of knowledge. Photo: Torbjørn Tandberg Design: Kristin Granli Method of printing: Offset Printing house: Enschedé Security Print Forside: Ann Thomstad. Innside: Tom A. Kolstad, Ann Thomstad. Design: Enzo Finger Design. Produksjon: Renessanse Media. The city of Drammen was established in 1811 when the towns of Strømsø and Bragernes were merged. However, 6000-year-old rock carvings prove that people have been living in the area since the Stone Age. The city has evolved from its natural surroundings, and the Drammen River is the town s trademark. Once used for floating timber, this river collects water from some of Eastern Norway s most important watercourses, which originate in the forests and mountains of Hallingdal and Valdres. Timber became the main industry for a whole district. The city s location at the junction of trade routes to the east, west, north and south also provided favourable conditions for extensive trading. The Drammen River will always be the life nerve and trademark of the city. This once badly polluted river has been cleaned up over the past decades. There are parks and paths along its banks and a new road system carries through-traffic away from the city centre. This, in addition to considerable urban renewal, has brought new life to downtown Drammen and led to positive developments for the business sector. - I disse dager bruker vi for eksempel 100 millioner oner på Strømsø torg. Vi avvikler en trafikkmaskin for biler og bygger isteden et torg for mennesker. Etter dette står området bak togstasjonen for tur. Vi har nylig utlyst en europeisk arkitektkonkurranse for å få et helhetlig grep om dette. Og for en ordfører som har sittet i bystyret i 32 år har gjenreisningen av Drammen vært en fantastisk reise. Opedal Hansen farter nå land og strand rundt for å fortelle om eventyret i byen. - Jeg må ha holdt minst 550 foredrag om byutvikling. Vi får både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet fordi Drammen fremstår som et levende eksempel på at hardt og målbevisst arbeid over tid gir resultater. Det ønsker alle å høre om. Men en ting vil jeg ha sagt: Mange håper og tror at det er en lett vei til målet. Det er det ikke. TEKST: Sonja Evang Presentasjonsfolder 19,- Samlersett 32,Samlerblad førstedagsbrev 33,- Nummer: Motiv: Design: Foto: Verdi: Opplag: Antall: Trykk: NK 1788 Elvebyen Drammen Kristin Granli Torbjørn Tandberg Kr 9,00 500 000 frimerker Ark à 50 frimerker Offset fra Joh. Enschedé Security Print, Nederland Førstedagsstempel Drammens byvåpen 9
Brann og redning 150 år n nye frimerker nye frimerker Alltid beredt Brann og redning 150 år Gjennom 150 år har Oslos brannog redningsetats fremste mål vært å redde liv. Men brannmannskapene møter stadig på nye utfordringer. NK 1789 Brannbil med redningsteam fra Sagene brannstasjon i Oslo. NK 1790 Brannøvelse med røykdykkere. 03.06.2011 Mens slukkemidler og utstyr er ganske likt som for 150 år siden, handler brannbekjempelse i dag om langt mer enn å slukke brann. - Det å jobbe i brannvesenet innebærer en langt større fysisk påkjenning nå enn tidligere, fordi man i dag går inn i selve brannen for å slukke. Utstyret er blitt bedre, men vannet er jo fortsatt det samme, sier leder ved Brannmuseet i Oslo, Trond Flaarud. Han mener organisasjonen er blitt mer strukturert enn tidligere. - Hver og en har sine innøvde, definerte oppgaver; det være seg hvem som kjører bilen, røykdykkeren, samt en rekke andre spesialområder. Noe av årsaken til dette er viktigheten av at operasjonen må skje raskt. - En brann utvikler seg gjerne raskere nå enn bare for 10-15 år siden. Noe av årsaken er at moderne hjem gjerne har skumplast i alle møbler, noe som er langt lettere antennelig enn for eksempel møbler av tre, forteller Flaarud. By og land Den største forskjellen fra tidligere er likevel at brann- og redning har et mer omfattende arbeidsområde. Vi fikk froskemannstjenesten på slutten av 50-tallet. De har spesialisert seg på å komme til stedet i løpet av et par minutter etter at signalet er gått. Redningstjenesten er enheten som tar seg av trafikk- Trond Flaarud er leder ved Brannmuseet i Oslo. Foto: Nils Midtbøen. 10 11
Brann og redning 150 år n nye frimerker samleprodukter n Nye frimerker Frimerker og samleprodukter er tilg jengelige i vår nettbutikk posten.no/frimerkebutikken fra 3. juni. Brann og redning 150 år 150 Years of Fire and Rescue Services NORGE BRANN OG REDNING 150 ÅR NORGE of Fire and 150 Years of Fire150 andyears Rescue Services Rescue Services BRANN OG REDNING 150 ÅR OSLO 3. JUNI 900 NORGE BRANN OG REDNING 150 ÅR OSLO OSLO 3. JUNI Brann og redning 150 år BRANN OG REDNING 150 ÅR 2 0 11 900 2700 NORGE BRANN OG REDNING 150 ÅR 900 OSLO NORGE BRANN OG REDNING 150 ÅR 2700 3. JUNI 2 0 11 2700 3. JUNI 2 0 11 2 0 11 Brann og redning 150 år GINA ROSE 3/2011 900 NORGE BRANN OG REDNING 150 ÅR OSLO 3. JUNI 2 0 11 OSLO Gullbrev 95,- 2700 Gina Rose er født i 1965 i Oslo. Hun er utdannet ved Istituto per L arte e il Restauro, Firenze Gina har vært frimerkekunstner siden 2003. BRANN OG REDNING 150 ÅR GINA ROSE NORGE Førstedagsbrev First Day Cover 9/2011 Brann og redning 150 år 3. JUNI 2 0 11 Den første nordiske brannstasjon ble også etablert i Norge, nærmere bestemt i Grønlandsleiret 32 i Oslo. Bygningen huser i dag Oslo Brannmuseum, som også har jubileum i 2011. Brann og redning 150 år Christiania Brandkorps ble opprettet i 1861 og er Norges og Nordens eldste brannkorps. Det ble opprettet på bakgrunn av en stor brann i Christiania i 1857 som etterlot ca 1000 mennesker husløse. Tidligere var det vektere som hadde brannforebygging og varsling som ett av sine gjøremål, men med opprettelsen av Christiania Brandkorps ble de første brannmenn fast ansatt. Førstedagsbrev 40,9/2011 Kr 86,- Samlerblad frimerker 56,- 9/2011 Brann og redning 150 år Førstedagsbrev First Day Cover Brann og redning 150 år 150 Years of Fire and Rescue Services Brann og redning 150 år 150 Years of Fire and Rescue Services 150 Years of Fire and Rescue Services ulykker og arbeidsulykker. Og etter Scandinavian Starulykken ble det opprettet en såkalt RITS-tjeneste, som tar seg av redningsinnsats til sjøs. Skulle det begynne å brenne i en båt blir mannskapet flydd ut til båten i helikopter og satt ned. En fjerde fraksjon er såkalt urban redning, slik det ble behov for i Ålesund for et par år siden hvor hus raste sammen og folk satt inneklemt. På spørsmål om det er stor forskjell på å slukke brann i byen og på landet svarer Flaarud følgende: - Bebyggelsen er naturligvis mye tettere i en storby hvor det kanskje bor 600 000 mennesker. Den 12 største forskjellen ligger likevel i hvordan folk bor. En gammel bygård på firefem etasjer, hvor det utvendige er av mur og alt inne er treverk, vil være langt mer evende i forhold til en villa i Holmenkollen. Brannen sprer seg gjerne ikke så raskt i en villa, og rømningsveiene er vanligvis flere enn i en bygård. Det er årsaken til at vår brannforebyggende avdeling jobber så intenst med at branner i gamle bygårder ikke skal oppstå i utgangspunktet. Ingen berg- og dalbane Brann- og redningstjenesten vil også utvikle seg i årene som kommer. Vi er gått fra å inneha en vaktmesters oppgaver til å bli et profesjonelt redningskorps. Før 1861 besto brannkorpset i Kristiania av 1777 mann en tiendel av byens mannlige befolkning. Man var pliktig til å møte opp det var nærmest et militært opplegg. Men etter den store bybrannen i 1858 som tok med seg bygningene i Kongens gate, Tollbugata og Skippergata, reiste befolkningen av om noe nytt. Christiania Brannvesen så dagens lys med 37 mann fordelt på Hovedstasjonen, Sagene og Grønland. I dag består brann- og redningstjenesten av rundt 400 ansatte, av disse er ca. 55 på vakt til enhver tid fordelt på Oslos syv brannstasjoner. In the early hours of 14 April 1858 a major fire broke out in Christiania (Oslo). Starting in a carpenter s workshop in Dronningens gate, the fire spread quickly through the old, inflammable buildings in the neighbourhood. The work of extinguishing the fire was slow in getting underway and the water supply failed completely. Fourteen hours later the flames were finally quenched and by then 41 buildings had collapsed and 1000 persons had lost their homes. The citizens fire brigade was strong in numbers but weak in efficiency. The water system, based on old waterworks with wooden pipelines, was deficient. A month after the fire, construction was commenced on new water works and pipelines. A proposal to establish a permanent fire brigade, which was put forward by the Christiania fire brigade association, was approved by the City Council, and on 1 January 1861 a professional fire service was founded. Its headquarters were located at No. 11 Karl Johans gate and it had a crew of 36 men. It also had sub-fire stations at Sagene and Grønland. Om medarbeiderne i brannog redningsetaten er en egen rase, er Flaarud usikker på. - Kanskje ikke i utgangspunktet, men etter endt utdannelse og praksis får man et unikt samhold og samarbeid med andre. Jeg har tilbrakt flere julaftener på jobben enn sammen med familien, for å si det sånn og det gjør noe med en. Man blir mer åpen overfor kollegene og i større grad involvert i hverandres familier. Og så tror jeg det ikke er så mange av oss som bryr seg med å kjøre berg- og dalbane på fritiden, vi har nok spenning på jobben. Det utløses mye adrenalin i en brann. The Oslo Fire and Rescue Service has fought many fires and saved many lives in the course of its 150-year history, but it has also witnessed many tragedies. The worst fire ever to hit the city occurred during the German occupation, when an ammunition store at the Filipstad Quay exploded and burst into flames on 19 December 1943. About 20 acres of docks and nine buildings outside the dock area were destroyed. Approximately 1600 other buildings were damaged and forty-one Norwegians, including four firemen, lost their lives. 1963 was a particularly bad year for two of Oslo cultural institutions. In January fire broke out in the Chat Noir Music Hall and the following month it was the turn of the Colosseum Cinema. During that terrible fire, the cinema s famous dome collapsed and the building was completely destroyed. More recently, in 1992, the Holmenkollen Chapel burnt to the ground. It was one of several cases of church arson in Norway at that time. Date of issue: 3 June 2011 Values and subjects: Kr 9.00: Fire and rescue team from Sagene fire station in Oslo Kr 27.00: Smoke- and rescue diving must be continuously worked at Photo: Ole Walter Jacobsen Design: Gina Rose Method of printing: Offset Printing house: Enschedé Security Print Forside: Oslo Museum fotograf ukjent. Innside: Bjørn Finstad / Aftenposten og Olav Urdahl / Scanpix. Design: Enzo Finger Design. Produksjon: Renessanse Media. Etter den store bybrannen i 1858 så Christiania Brannvesen dagens lys med Hovedstasjonen, Sagene og Grønland. Foto: Brannmuseet i Oslo. NORGE BRANN OG REDNING 150 ÅR 900 NORGE BRANN OG REDNING 150 ÅR OSLO 3. JUNI 2 0 11 9/2011 Brann og redning 150 år Førstedagsbrev First Day Cover OSLO 2700 3. JUNI 2 0 11 Presentasjonsfolder 46,- However, the tragic outcomes in the Oslo Fire and Rescue Service s 150-year history are far outnumbered by happy endings. The Service s firefighters, smoke divers and rescue divers have saved hundreds of lives and enormous assets. From its eight fire stations strategically positioned around the city, the Service can document an average response time of between five and six minutes. TEKST: Sonja Evang Samlersett 86,Samlerblad førstedagsbrev 60,- Nummer: Motiv: Design: Foto: Verdi: Opplag: Antall: Trykk: NK 1789-1790 Utrykningsbil med mannskap, brannøvelse Gina Rose Ole Walter Jacobsen Kr 9,00 27,00 Kr 9,00: 500 000 frimerker 27,00: 2 150 000 frimerker Ark à 50 frimerker Offset fra Joh. Enschedé Security Print, Nederland Førstedagsstempel Basert på Oslo Brann- og redningsetats emblem. 13
Det Internasjonale Skogåret n nye frimerke nye frimerke Skogens år Mogelegheitene skogen har til utvikling og det skogen tyder for miljøet er gode nok grunnar til å markera eit internasjonalt skogår Det Internasjonale Skogåret (Europafrimerke) NK 1791 Moderne hogstmaskin i arbeid på Bjønnsåsen aust for Elverum ein kald vinterdag. NK 1792 Skogstemning ved Farrisvannet i Siljan, Telemark. 10.06.2011 Det meiner landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Han var sjølv til stades under den offisielle opninga av skogåret i FN sitt hovudkvarter i New York. I juni skal året markerast her heime under ministerkonferansen i Oslo og alle europeiske land vil vera representerte. Konferansen er òg eit fint høve for oss til å visa fram korleis vi i Noreg har forvalta skogressursane våre. Eg meiner vi har mykje å visa fram - og mykje å vera stolte av, seier Brekk. Han håpar på to hovudresultat av konferansen. Det eine er at ministrane vert samde om strategiar for skogen i Europa, bæreaftig skogbruk og det skogpolitiske samarbeidet fram mot 2020. Det andre er at ministrane vert samde om å starta forhandlingar om ein europeisk skogavtale. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. I Noreg har skogen tydd mykje for samfunnsutviklinga fram til no, og han vil ha viktige funksjonar og oppgåver i framtida òg. Eit aktivt og lønsamt skogbruk og ein konkurransedyktig skogindustri er viktige for busetjing, sysselsetjing og næringsutvikling i store delar av landet, seier Brekk. Klimamål Vi skal ikkje meir enn hundre år attende i tid då skogen i Noreg var i same situasjon som han er i mange utviklingsland i dag. Skogen var utarma. To tredelar av all ståande tremasse var nedhoggen. Med skipinga av den ideelle organisasjonen Det norske Skogselskap kom tiltak, kunnskap og haldningar som gjorde I Noreg har skogen tydd mykje for samfunnsutviklinga fram til no, og han vil ha viktige funksjonar og oppgåver i framtida òg. Foto: coluorbox.no 14 15
Det Internasjonale Skogåret n nye frimerke samlaprodukt n Nye frimerke Frimerke og samleprodukt er tilg jengelege i vår nettbutikk posten.no/frimerkebutikken frå 10. juni. Førstedagsbrev 30,10/2011 Kr 66,- Det internasjonale skogåret International Year of Forests 10/2011 Det internasjonale skogåret Førstedagsbrev First Day Cover 10/2011 Det internasjonale skogåret Førstedagsbrev First Day Cover Det internasjonale skogåret Samlarblad frimerke 46,- International Year of Forests The International Year of Forests In Norway, population density and Man s ability to make serious inroads into the forest reached an ecologically significant level around 5,000 years ago with the introduction of agriculture. Land had to be cleared for grazing and cultivation; timber was needed for houses and fencing, and animal grazing made its mark on vegetation. As the population density increased so did the areas affected by human activities such as industrial utilisation of timber. Boat building along the coast and timber exports led to further deforestation. Until the end of the 19th century this was allowed to happen without censure. In 1873 good timber prices and an economic boom led to a record-high felling volume of 16 million m3. By way of comparison, present day volumes amount to 10-12 million m3. A turning point in forest management was reached in the 1920s, when a normal forest model was introduced, specifying how much of the forest was to be included in the different felling classes. Its intention was to regulate felling volumes over time. NK 1791-1792 Date of issue: 10 June 2011 Values and subjects: 12.00: Modern harvester at work in Bjønnsåsen, east of Elverum a cold winter day. Photo: Sverre Morken 14.00: Forest atmosphere at Farris, Siljan, Telemark. Photo: Leif Rustad / NN / Samfoto Design: Sverre Morken Method of printing: Offset Printing house: Enschedé Security Print Forside: Thorfinn Bekkelund / Samfoto. Innside: Ove Bergersen / NN / Samfoto. Design: Enzo Finger Design. Produksjon: Renessanse Media. Seen from a global perspective, the forests in Norway developed over a fairly short period of time. The first trees appeared about 10,000 years ago while the ice was still melting in some parts of the country, but the great spread of forests took place around 2,000 years later. At that time there was a large element of temperate deciduous forest in southern and western Norway. Relieved of the weight of the ice, the land continued to rise and the tree line was lowered. Then, about 2,500 years ago, a fall of at least 2.5 C in the mean temperature caused the tree line to drop by yet another 300 metres and the temperate deciduous trees disappeared. Presentasjonsfoldar 36,- In more recent times, greater attention has been given to preserving the forest s biological diversity. This has been prompted by the loss of many forest-dwelling species due to years of intensive exploitation of their habitats. An international Convention on Biological Diversity was proposed at the United Nations Conference in Rio de Janeiro in 1992. The Convention emphasises the importance of the life-sustaining systems of the biosphere. Norway was one of the first countries to sign the Convention. Meir enn 17 prosent av utsleppa av klimagassar kan førast attende til avskoging. Noreg har difor gått i spissen i arbeidet for å redusera avskoginga. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no at ein tok vare på skogen på ein helt annan måte enn før. Dette har resultert i at vi i dag har dobbelt så mykje tømmer i skogen som for hundre år sidan. Men det er mange stader i verda der avskoging er eit problem. Avskoging er først og fremst eit problem i tropiske område. I vår verdsdel aukar skogarealet. Avskoging må ikkje forveks16 last med bæreaftig skogbruk. Hogst, med etterfølgjande etablering av ny skog er ikkje avskoging. Avskoging får vi når skogareala vert omdisponerte til andre formål - anten det dreier seg om jordbruk eller utbyggjing, seier Brekk. Avskoging gjev store klimagassutslepp. Meir enn 17 prosent av utsleppa av klimagassar kan førast attende til avskoging. Noreg har difor gått i spissen i arbeidet for å redusera avskoginga. Det er ei av hovudprioriteringane for Noreg i klimaforhandlingane som vert gjennomførte i regi av FN. Redusert avskoging er naudsynt for at verda skal nå sine klimamål. Skogen bitt karbon og tek opp CO2 fra atmosfæra gjennom fotosyntesen. Vi kan henta fornybar energi som kan erstatta fossile energikjelder frå skogen, som difor er viktige i kampen mot klimaendringar. Vi snakkar òg om eitt av dei viktigaste økosystema på jorda og eit reservoar for biologisk mangfald - artar som økosystema og menneska er avhengige av. TEKST: Sonja Evang Samlarsett 66,Samlarblad førstedagsbrev 50,- Nummer: Motiv: Design: Verdi: Opplag: Tal: Trykk: NK 1791-1792 Foto: Sverre Morken. Leif Rustad /NN/ Samfoto. Hogstmaskin, skogstemning Sverre Morken Kr 12,00 14,00 600 000 frimerke av kvar verdi Ark à 50 frimerke Offset frå Joh. Enschedé Security Print, Nederland Førstedagsstempel Furukongle. 17
eldre frimerker eldre frimerker Vi g jør oppmerksom på at noen av frimerkene tilbys i et begrenset antall, og må derfor ta forbehold om at vi kan bli raskt utsolgt for disse. Bestill i nettbutikken posten.no/frimerkebutikken eller benytt vedlagte kupong. Stemplede frimerker Denne gang tilbyr vi et utvidet utvalg av stemplede frimerker fra perioden 1856-1893 (NK 2 - NK 52). Foto: Kjartan Hauglid. Førstemann på norske frimerker Bestill i vår nettbutikk www.posten. no/frimerkebutikken eller på vedlagte kupong. 1856/57 Kong Oscar I NK 2, 2 skilling...1000,- NK 3, 3 skilling... 500,- NK 4, a 4 skilling blå...125,- NK 4, b 4 skilling grønnblå...130,- NK 5, 8 skilling... 350,- 1863/66 Våpen II NK 6, 2 skilling... 1750,- NK 7, 3 skilling... 4000,- NK, 8 Ia, 4 skilling blå...120,- NK 8 Ib, 4 skilling grønnblå...190,- NK 8 IIa, 4 skilling blå...100,- NK 8 IIb, 4 skilling lys grønnblå...130,- NK 9, 8 skilling...475,- 1867/68 Våpen III NK 11, 1 skilling...400,- NK 12, 2 skilling...375,- NK 13 b, 3 skillling gråfiolett...1200,- NK 14 x, 4 skilling grønnlig blå, tykt papir...90,- NK 14 y, 4 skilling blå, tynt papir...100,- NK 15 b, 8 skilling karminrosa...375,- 1872/75 Posthorn skilling NK 16 Ia 1 skilling blek blågrønn,...800,- NK 16 IIa, 1 skilling gulgrønn... 300,- NK 17 cx, 2 skilling ultramarin, liggende vm... 625,- NK 18 bx, 3 skilling karmin, liggende vannmerke....100,- NK 18 c, 3 skilling brunlig karmin...275,- NK 19 Ia, 4 skilling mørk fiolett, tynt papir... 1100,- NK 19 Id, 4 skilling fiolett, tykt papir...500,- NK 20, 6 skilling...550,- NK 21, 7 skilling brun, hvitt papir... 625,- Kong Oscar I overtok tronen i Sverige og Norge etter sin far Carl Johan i 1844. Han tok valgspråket Rett og sannhet. Han var gift med Joséphine av Leuchtenberg, og sammen hadde de fem barn. To av sønnene deres ble konger av Norge og Sverige. Kong Oscar I ble onet i Sverige i 1844, og en norsk oning ble planlagt sommeren 1847. Tidspunktet ble flyttet, først til 1848 og så på ubestemt tid. Den egentlige årsaken til forsinkelsene var at Hans Riddervold, biskopen i Nidaros, ikke ønsket å one en katolsk dronning. Etter en rekke utsettelser lot man saken stille renne ut i sanden. Oscar I ble aldri onet i Norge, men førstemann på frimerke i Norge, det ble han! 18 19
eldre frimerker eldre frimerker Overtrykksmerker Stemplede frimerker fra 1856-93 1877/78 Posthorn, savert NK 22, 1 øre...55,- NK 23, 3 øre...250,- NK 24 Ib, 5 øre, blå, stående vannmerke...400,- NK 24 IIIab,.5 øre, lys ultramarin, liggende vannmerke, oppgravert...180,- NK 24 IIIba, 5 øre prøyssisk blå, liggende vannmerke...160,- NK 24 IIIbb,.5 øre, prøyssisk blå, liggende vannmerke oppgravert...160,- NK 25 I, 10 øre karminrosa, stående vannmerke I... 25,- NK 25 II, 10 øre rosa, liggende vannmerke I... 95,- NK 25 III, 10 øre karminrosa, liggende vannmerke I, oppgravert... 20,- NK 26, 12 øre...150,- NK 27, 20 øre...75,- NK 28, 25 øre... 1000,- NK 29 a, 35 øre sjøgrønn... 1600,- NK 29 b, 35 øre blågrønn... 95,- NK 30, 50 øre... 90,- NK 31, 60 øre... 65,- 1879/82 Posthorn, savert NK 35, 5 øre, ultramarin, liggende, vannmerke....650,- NK 36, 10 øre rosa, liggende vm. II...450,- 1882/85 Posthorn (21 mm. stereotypi) NK 41, 3 øre oransje, vannmerke II...140,- NK 42 II, 5 øre grønn, vannmerke III...14,- NK 43 ax, 10 øre karmin, liggende vannmerke II... 10,- NK 43 bx, 10 øre anilinrød, vannmerke II... 10,- NK 44, 12 øre grønn...2800,- NK 45 I, 12 øre brun... 425,- NK 45 II, 12 øre oransjebrun...180,- NK 46 a, 20 øre mattblå, vannmerke III, klart trykk... 230,- NK 46 b, 20 øre mattblå,vannmerke III, uklart trykk... 180,- NK 47, 25 øre matt fiolett, vannmerke II...225,- Helt siden frimerkenes barndom har verdens postverk vært opptatt av å spare penger. Dette har man blant annet g jort ved å overtrykke eksisterende frimerker med nye valører ettersom portosatsene har endret seg. Posten i Norge har ikke vært noe unntak i så måte, og i 1888 ble NK 48, som opprinnelig ble utgitt med valøren 12 øre, overtrykket med valøren 2 øre. Gjennom historien har mange overtrykksmerker fulgt etter. Den siste norske frimerkeutgaven med overtrykk kom 10. oktober 2002. Da åpnet den nordiske frimerkeutstillingen Nordia i Kristiansand og Posten trykte teksten NORDIA 2002 på et begrenset opplag av Abel-utgaven fra samme år. Bestill i vår nettbutikk posten.no/ frimerkebutikken eller på vedlagte kupong. 1882/83 Posthorn, usavert (21 mm. elektrotypi) NK 37 I, 10 øre rosa, liggende vannmerke II...375,- NK 37 II, 10 øre rosa, liggende vannmerke II...55,- NK 38 xx, 10 øre karminrosa, liggende vannmerke II...20,- NK 39 X, 20 øre rødlig brun, liggende vannmerke I...135,- NK 40 Iax, 20 øre ultramarin, liggende vannmerke II...210,- NK 40 IIa, 20 øre blå, liggende vannmerke II...180,- NK 40 IIbx, 20 øre prøyssisk blå, liggende vannmerke II...210,- NK 40 IIbyY, 20 øre prøyssisk blå, stående vannmerke I... 1000,- 1888 Posthornprovisorium NK 48 I, 2 øre på 12 øre brun...20,- NK 48 II, 2 øre på 12 øre oransjebrun...20,- 1886/93 Posthorn (20 mm.) NK 49 I, 1 øre olivenbrun...175,- NK 49 II, 1 øre grå... 75,- NK 50 a, 2 øre oransjebrun, liggende vannmerke.... 75,- NK 50 b, 2 øre brun, stående vannmerke... 75,- NK 51 IIa, 3 øre oransje, vannmerke IV...170,- NK 51 IIc, 3 øre oransjegul, vannmerke I...180,- NK 51 IIIa, 3 øre gul, vannmerke I... 70,- NK 51 IIIb, 3 øre guloransje, vannmerke I...85,- NK 51 IVAa, 3 øre oransjegul vannmerke I...85,- NK 51 IVAb, 3 øre oransjegul, vannmerke I...55,- NK 52 I, 5 øre grågrønn, vannmerke IV...35,- NK 52 IIa, 5 øre smaragdgrønn, vannmerke IV...50,- NK 52 IIb, 5 øre blågrønn, liggende vannmerke I... 15,- NK 52 IIc 5 øre blågrønn, stående vannmerke I...85,- NK 52 IIIa, 5 øre gulgrønn, liggende vannmerke I...35,- NK 52 IIIb, 5 øre gressgrønn, liggende vannmerke I...30,- NK 52 IVA 5 øre grønn, liggende vannmerke I... 15,- 20 21
samleren Alfred H. Caspary n ørns spalte Ørns spalte En prominent samler fra Østkysten Da Arthur Hinds fantastiske samlinger USA og Sydstatene gikk under hammeren på hotell Waldorf Astoria i New York 20. 24. november 1933, var økonomien fortsatt preget av børsens sammenbrudd i 1929 og depresjonen som fulgte. Fargefeil: Baden 9 euzer fra 1851 trykt på grønt papir i stedet for på lillarosa papir. Feiltrykket finns på to brev. Caspary eide dette brevet som senest ble solgt i Tyskland i 1985 for 7,5 millioner oner. Caspary-brevet: Brev med Englands ikke utgitte tjenestemerke fra 1840 (bokstavene V og R i øvre hjørner). Merket har vært klippet av brevet. Solgt i London i oktober 1996 for 600 000 oner.e Omvendt: Caspary eide dette eneste kjente par av 1 peso fra Buenos Aires fra januar 1859 der merkene feilaktig er trykt omvendt i forhold til hverandre. Senest solgt i New York i juni 2008 for 3,4 millioner oner. Det var ikke mange som på dette tidspunktet hadde penger å kjøpe frimerker for, og auksjonssalget ble nær en økonomisk katastrofe. Colson kjøpte I auksjonssalen fantes imidlertid et fåtall som tydeligvis kunne bruke penger, og en av disse var den berømte amerikanske frimerkehandleren Warren Colson. Nå hadde de dårlige tidene også nådd frem til Colsons egen lommebok, men han behøvde ikke bekymre seg for dette. Bak Colson sto Alfred H. Caspary, som fortsatt stort sett var i stand til å kjøpe hva det skulle være om bare viljen var til stede. Og når det ble tale om sjeldne filatelistiske samleobjekter var Casparys kjøpervilje nesten uten grenser. Børshandel Alfred Caspary ble født i New York City i 1868, og som 21- åring ble han yngste medlem på New York-børsen. Han grunnla sitt eget investeringsfirma som raskt ble et av de viktigste og mest fremgangsrike i USA. Firmaet var bunnsolid, og da depresjonen kom i 1929 hadde det ikke store problemer med å ta seg gjennom de dårlige tidene. Casparys interesse for frimerker startet i ung alder da han begynte å samle ustemplede frimerker. Hans interesse for de beste, klassiske merkene førte imidlertid til at samlerinteressen snart også kom til å omfatte både stemplede merker og hele brev. Etter første verdensig ble det virkelig fart i Casparys frimerkekjøp. Han var budgiver ved alle de 14 auksjonen som ble avholdt i Paris 1921-25 for å selge den berømte Ferrary-samlingen. Beskyttet privatliv Vi vet lite om Casparys privatliv som han beskyttet svært effektivt. Dette ga seg også merke- Storsamleren: Alfred H. Caspary (1868 1955). «Blue boy»: Det finnes bare ett blått eksemplar av det provisoriske merket postmester Daniel Bryan i Alexandria, Virginia utga i 1846. Merket har fått navnet Blue boy etter Thomas Gainsboroughs berømte maleri fra 1770. Brevet var en tid verdens dyreste, og Caspary eide det til sin død. 22 23
ørns spalte n samleren Alfred H. Caspary samleren Alfred H. Caspary n ørns spalte Burrus kjøper Caspary og tobakksfabrikanten Burrus konkurrerte ofte om de samme objektene ved auksjoner. Da Caspary i 1934 ønsket å kjøpe en fireblokk av 1 penny Mauritius fra 1848 i London, ba han Burrus om å by på objektet. Burrus fikk tilslaget på vegne av Caspary og betalte 23.860 dollar for fireblokken. Begge herrer hadde godt med penger, men Caspary var litt mer forsiktig med sine enn det Burrus var og syntes at Burrus hadde kjøpt blokken for dyrt. Da Burrus sa han ville beholde objektet selv, svelget Caspary unna et par ganger, og betalte Burrus det han skulle ha. Finland: Av de nordiske land interesserte Caspary seg bare for Finland og eide flere av de største objektene herfra. Her hans stemplede og blekkmakulerte fireblokk 10 kopek fra 1856. lige utslag i hans samlervirksomhet, der han svært ofte kjøpte store objekter gjennom handlere som for eksempel Colson. Det finnes også eksempler på at han fikk andre storsamlere til å kjøpe objekter for seg, og dette kunne til og med være samlere som ellers var hans konkurrenter under budgivningen ved auksjoner. Og en slik anonymitet kom til å bli et varemerke for Caspary. Han ønsket å være mest mulig anonym, også i frimerkenes verden. Når han viste frem noen av sine fantastiske objekter var det aldri tale om at disse tilhørte Caspary. De ble alltid sagt å tilhøre a prominent Eastern collector. Store kunnskaper Selv om Caspary ivrig pleiet sin anonymitet i de fleste forhold, deltok han gjerne i sammenkomster med andre samlere og nære venner. Han lånte ofte ut objekter til utstillinger, men forlangte alltid at hans navn ikke skulle avsløres. Casparys filatelistiske kunnskaper var enorme, og han var i en årrekke rådgiver for den fremste gruppen med filatelistiske eksperter i amerikansk filateli. Han hadde dessuten en fotografisk hukommelse når det var tale om frimerker og filatelistiske detaljer. Tålmodighet En av de viktigste egenskapene for å lykkes med å bygge opp en fremragende frimerkesamling er tålmodighet, og dette hadde Caspary nok av. Han visste alltid hvem som eide de fremste objektene han ønsket seg, og med stor tålmodighet ventet han på muligheten til å kjøpe dem. Når han først hadde bestemt seg for å skaffe et objekt ga han aldri opp. Et brev med 10 cents postmesterprovisorium fra Baltimore kunne først kjøpes etter flere måneders forhandlinger med eieren. Høye kvalitetsav Skal man få samlet sammen en god frimerkesamling er det viktig at man har et seriøst forhold til objektenes kvalitet. Casparys kvalitetsav var ekstremt høye. Bare når det var tale om slike objekter som kun finnes i ett eller et par eksemplarer, var han villig til å fire på kvalitetsavene. Han var for eksempel aldri interessert i å skaffe seg noen av de sjeldne og berømte POST OFFICE - merkene fra Mauritius fra 1847, ganske enkelt fordi han mente disse var i altfor dårlig kvalitet! Formuen fordeles Caspary døde 7. januar 1955, og i testamentet var det bestemt at hans venn George Murnane of Syosett på Long Island skulle fordele de enorme verdiene han etterlot seg. Murnane opprettet den veldedige institusjonen Almar Foundation som blant annet kom til å gi omfattende støtte til forskning, litteratur og undervisning. Mens han levde hadde Caspary brukt millioner av dollar på å grunnlegge en klinikk for spesialkirurgi i New York, som fikk navn etter hans hustru. Også denne institusjonen ble tilgodesett av Murnane med midler fra formuen Caspary etterlot seg. Samlingen selges Casparys frimerkesamling ble solgt ved 16 auksjoner hos firmaet H. R. Harmer i New York. Samlingen var utvilsomt en av de fremste som noen gang har eksistert, og før auksjonene var mange urolige for at markedet ikke ville klare å absorbere dette fantastiske og omfattende materialet. Da den siste auksjonen var slutt i november 1958 kunne de imidlertid konstatere at salget var gått langt bedre enn selv de største optimistene hadde våget å håpe. De totalt 13 450 objektene ble solgt for til sammen 2 850 746 dollar. Dette var den største summen noen frimerkesamling til da var blitt solgt for. Og når objekter som tidlige har tilhørt Caspary selges i våre dager, betaler mange gjerne litt ekstra for den garantien som ligger i at objektet en gang har vært del av Casparys samling. Forfalskningsskandale I november 1919 fikk New Yorkhandleren Klemann høre om et stort funn av de svært sjeldne «misjonærmerkene» fra Hawaii, som læreren George Grinell hadde g jort i Los Angeles. Raskt pakket Klemann kofferten, reiste til California, og kjøpte med seg 43 «misjonærmerker» for 65 000 dollar. Caspary, som allerede hadde flere misjonærmerker i sin samling, kjøpte deretter de 16 beste eksemplarene av Klemann for 75 000 dollar. Etter noen dager fikk Klemann merkene i retur fra Caspary med beskjed om at de var falske. Caspary fikk sine penger tilbake, men om merkene som kom fra Grinell er falske eller ikke, er fortsatt i våre dager et stridsspørsmål blant ekspertene. Misjonærmerke: Merkene har fått sitt navn fordi de ble brukt av misjonærene på Hawaii til å frankere brev de sendte tilbake til sine familier i USA. Her et 2 cents-merke som tilhørte Caspary. Ørn Grahm er utdannet jurist og lidenskapelig interessert i frimerker. Han er en av Nordens mest etterspurte forfattere av artikler om frimerker og posthistorie. Han har sevet i Frimerkeposten siden 2004. 24 25
«Dette er siste gang jeg prøver meg som stand up-komiker! Frimerkevitsen Verdens vaeste Kinesiske frimerkesamlere har kåret et tysk frimerke fra 2009 til verdens vaeste. Det spesielle med frimerket er at nordlyset er norsk. Bildet av nordlyset er fra Tussøya i Troms, og bildet er tatt av tyske Hinrich Bäsemann. frimerkeklipp Personlig Olympisk frimerke Oddbjørn Hagen vant olympisk gull i kombinert i 1936. Nå vil ildsjeler i hans hjemkommune, Rendalen, reise en statue av ham. I den forbindelse har de med tillatelse fra IOC fått benytte de olympiske ringer på et Personlig frimerke. Merket kan bestilles på e-post til ingar.sand@hebb.no. frimerkeklipp? Hvem vil gifte seg med meg? Samleren Har du bestilt Personlige frimerker på posten.no/personlige? Nei, ikke foreløpig, men kanskje kan det bli noen motiver å bestille etter ferieturen i sommer Har du spørsmål om frimerker? Send til: Posten Norge AS Frimerketjenesten Postboks 9350 0135 OSLO Faks: +47 23 14 78 00 E-post: frimerketjenesten@ posten.no Merk brev eller e-post med «Redaksjonen Frimerkeposten» Tore Berg Presidenten i Norsk Filatelistforbund svarer på dine spørsmål Folket har talt! I avstemningen om hvilket av fjorårets frimerker som var det vaeste, var det Anne Cath. Vestlys Huset i skogen fra serien Barnebøker som vant med 12,7 prosent av stemmene. Turistfrimerkene med motiver fra nasjonale turistveger var også populære. Gamle Strynefjellsvegen kom på andreplass med 9,9 prosent av stemmene, mens Lofoten kom på tredjeplass med 9,8 prosent av stemmene. Avstemningen var et samarbeid mellom Norsk Filatelistforbund, Skanfil AS og Posten. Vinnerne av frimerkeprodukter er tilsevet. Ung, frisk, rik og vakker kvinne søker livsledsager Nei, Frimerkeposten har ikke begynt med kontaktannonser. Denne annonsen kunne man for mange år siden lese i en avis i Skottland. Avisen hadde høyt opplag og det kom rundt 25 000 svar fra menn som gjerne ville stifte nærmere bekjentskap med kvinnen. Annonsøren var imidlertid verken rik eller vakker. Ikke kvinne heller! Det var en mannlig skotte som hadde satt inn annonsen. Hvorfor? Saken var den at skotten hadde en sønn som i lengre tid hadde forsøkt å få penger av far til innkjøp av frimerker til sin samling. Faren var fullt klar over den menneskelige natur, og fikk ideen om en ekteskapsannonse, som han dessuten prutet aftig på. 25 000 brev, alle vakkert frankert, og mange med sjeldne frimerker. Sønnens frimerkesamling ble på denne måten både stor og fin, og faren kom unna med en minimal investering. Er man skotte så er man skotte! (Kilde: Vilovara 91) Berit B. Holst, Oslo Hva samler du på? Fortrinnsvis på Norge stemplet og postfrisk, men også britiske og amerikanske frimerker. Samler også andre lands merker hvis de er bra stemplet. Hvorfor samler du frimerker? Fordi jeg finner det interessant og ganske spennende. Man kan få vite ganske mye om andre land på denne måten. Hvor får du tak i frimerker til samling? Jeg klipper frimerker av innkommet post. Jeg bestiller også fra Posten, Samlerhuset og Nordfrim i Danmark. Hvilket norsk frimerke synes du er det vaeste? Brudeferden i Hardanger er det vaeste frimerket vi har hatt. Ellers er det mange vae frimerker hvert år av bl.a. norsk natur. Hvem synes du fortjener å komme på frimerke? Wenche Foss. Tenk hva hun har betydd for oss alle. Jeg synes at hun har gjort masse godt for nordmenn, bare ved å være seg selv og hjelpe de svake i samfunnet. Tror du vi utgir frimerker om 50 år? Slik det ligger an nå med ferdigfrankerte konvolutter så kan man sannelig lure. Håper for våre etterkommere at dere gjør det, frimerkesamling er en flott og lærerik hobby! 26 27
Samleprodukter Landet ingen eier Postkort Antarktistraktaten. Årets utstillingskort. Personlig frimerke. Nordia 2011, Jyväskylä, Finland Hafengeburtstag, Hamburg, Tyskland Int. Briefmarkenbörse, Sindelfingen, Tyskland Antarktistraktaten ble utarbeidet av de 12 landene som hadde vært aktivt med i Det internasjonale geofysiske året 1957-58. De 12 var Argentina, Australia, Belgia, Chile, Franike, Japan, New Zealand, Norge, Sør-Afrika, Sovjetunionen, Storbritannia og USA. Traktaten trådde i aft 23. juni 1961, og legger de juridiske rammene for aktivitet i området sør for 60 S. Traktaten fastsetter mellom annet: Antarktis bare kan bli utnyttet til fredelige formål, og all militær aktivitet er forbudt. Friheten til å drive forskingsaktivitet i Antarktis er et grunnprinsipp. Internasjonalt samarbeid om vitenskapelige undersøkelser skal fremmes g jennom utveksling av forskingsprogrammer, vitenskapelig personell, observasjoner og resultater. Så lenge traktaten g jelder er alle territorielle av tilsidesatt, og ingen nye av kan fremmes. Kjernefysiske detonasjoner og lagring av radioaktivt avfall er forbudt. Kilde: Norsk Polarinstitutts hjemmeside www. npweb.npolar.no Posten markerer jubilanten og 50 år med fredelig samarbeide i Antarktis med å gi ut et ferdigfrankert postkort 10. juni. Postkortet er frankert for internasjonal porto, og motivet på forsiden er keiserpingviner på havisen ved Snow Hill Island på den Antarktiske halvøy. Kort 20,- Postkort kun Frimerke fra 1971 som markerte 10-årsjubileet for Antarktistraktaten. HanseSail 2011, Rostock, Tyskland Årets utstillingskort I år deltar Posten på seks frimerkeutstillinger, festivaler og arrangementer i utlandet. Der selges og markedsføres norske frimerker til samlere og andre interesserte. På frimerkeutstillinger og messer er g jerne de fleste som kommer interessert i frimerker. Mange av de besøkende på festivaler samler derimot ikke på frimerker, men kjøper g jerne, og tar dem med seg som en souvenir fra en hyggelig opplevelse. Kortene har motiver hentet fra de Philatelic Show, Boxborough, MA, USA ulike byene, og viser samtidig postkasser fra de respektive landene. Samtlige kort og stempler er designet av Kristin Granli. Abonnenter på utstillingskort får vårens fire kort tilsendt i juni, og høstens to kort i november. Int. Briefmarkenmesse, Essen, Tyskland Er du ennå ikke abonnent? Benytt bestillingskupongen eller gå inn på posten.no/ frimerkebutikken Per kort 20,- 20,- Personlig frimerke I samarbeid med vår partner i Tyskland, Philagentur GmbH, ble det laget et Personlig frimerke som ble solgt under vårens store frimerkemesse i Essen. Vi har fremdeles noen eksemplarer ig jen; benytt bestillingskupongen! Frimerke 17,- 28 29
Foto: Michael Zapf samleprodukter Samleprodukter Norwegenfestival i Hamburg Personlige frimerker og motivstempel: Norwegenfestival Queen Mary 2 50 år Kiel-Oslo Norge var i år samarbeidsland ved den 822 HAFEN- GEBURTSTAG HAMBURG fra 6.-8. mai. Østlandsregionen presenterte seg på et stort område i Hamburg havn, og hundretusenvis av besøkende gledet seg over besøk fra det høye nord. Høydepunktet for mange var besøket av onprins Haakon. Posten var til stede med Personlige frimerker av galeasen Berntine og MS Sjøkurs. Sjøkurs er det tidligere hurtigruteskipet Ragnvald Jarl som i sin tid ble bygd ved verftet Blohm & Voss i Hamburg. Sjøkurs Berntine Majestetisk besøk i Hamburg havn Queen Mary 2 var fra 2004 til 2006 verdens største cruiseskip. 8. mai besøkte hun Hamburg, og dette ble markert av både norsk og tysk post. Sammen med rederiet har vi laget et Personlig frimerke og eget stempel for besøket i Hamburg. 17,- Frimerke 22,- Konvolutt Frimerke 22,- Konvolutt Berntine Berntine 17,- Kiel Oslo 50 år Det er i år 50 år siden ferjeforbindelsen mellom Oslo og Kiel åpnet. 5. mai var Posten sammen med kolleger i Deutsche Post i Kiel og markerte jubileet med Personlig frimerke og stempel. Bestill i vår nettbutikk posten.no/ frimerkebutikken eller på vedlagte kupong. Frimerke 22,- Konvolutt Sjøkurs Sjøkurs 17,- 17,- Frimerke 22,- Konvolutt 30 31
bok bok Storartet dokumentasjon av Svalbards historie. Hilsen fra Svalbard 2 Denne boken er en enestående samling av postkort, frimerker og poststempler som formidler levende inntrykk av Svalbards historie. Gjennom nærmere 300 postkort formidles interessante og morsomme geografiske og historiske motiver, ikke minst den gryende turismen som begynte ved forrige århundreskifte. Kortene viser også bilder fra fangst- og kullgruvevirksomhet og de mange polare ekspedisjonene. Teksten på kortene gir glimt av hva folk opplevde og ville fortelle fra øygruppen. I tillegg formidler postkortene over 70 ulike poststempler, en unik del av norsk posthistorie. 1 3 4 5 1. Postslippet ved Longyearbyen 28. mars 1954, fotografert av Leif Archie Grøndal. 2. Hilsen fra Spitsbergen med motivene Andrées Nordpolsfærd, Fram ved Spitsbergen og Turisthytten. 3. Dette kortet illustrerer miljøet rundt hvalfangsten og Green Harbour. 4. Teltet, hvor skipper Andreas holm overvintret 1895-96. 5. Fra Josefina-gruven i begynnelsen av 1920-årene. 6. Dobbeltkort med Recherche Bay, Bellsound, Spitsbergen som motiv. Bestill i vår nettbutikk posten.no/ frimerkebutikken eller på vedlagte kupong. Bok 322,- 6 32 33
norgesalbum Luksus Norgesalbum De solide og elegante Norgesalbumene fra Leuchtturm er utført i en elegant blåfarge med det norske flagget i pregetrykk på ryggen. Et norgeskart i rødt, hvitt og blått er preget på albumenes forside. Albumene leveres med matchende oppbevaringskassett. Bind II er oppdatert med årsarkene for 2010 helt uten ekstra kostnad! Bind I (1855-1979) Pris 1098,00 Bind II (1980-2010) Pris 1149,00 Tom perm m/oppbevaringskassett TILBUD! Pris 498,00 Velkommen til Stavanger Verdens største og vaeste seilskuter setter i juli kursen mot Stavanger. Kryss av i kalenderen og bli med på den maritime folkefesten. Årsark 2010 Årsarkene for 2010 er nå sendt ut til abonnentene. Dersom du ennå ikke har abonnement på årsark, kan du kjøpe 2010-arkene i vår nettbutikk posten.no/frimerkebutikken. I nettbutikken kan du også åpne et abonnement på årsark, slik at du er siet årlig oppdatering av ditt Norgesalbum. Dersom du ikke har tilgang til internett, ta kontakt med vår kundeservice for bestilling. Mellom 80 og 100 av verdens største og vaeste seilskuter setter kursen for Stavanger og fyller opp Vågen fra 28.-31. juli. The Tall Ships Races skaper alltid folkefester og publikumsrekorder, og er et arrangement som treffer veldig bredt i befolkningen. Fra de yngste, som for første gang ser et seilskip, til de eldste som kan fortelle om egne erfaringer fra slike skuter. Postkontorene i Stavangerområdet har fra januar solgt Personlige frimerker stemplet med egne nedtellingsstempel for både 200 og 100 dager igjen. 28. juli er det klart for den siste utgivelsen av Personlige frimerker i denne serien og en spesialkonvolutt med alle tre frimerkene. I tillegg utgis to ferdig frankerte postkort. Har du ikke anledning til å besøke de lokale postkontorene eller Postens stand under Tall Ships Races kan du bestille frimerker og postkort på vedlagte tilbudsark.
samlerutstyr Samlerutstyr Riktig oppbevaring er verdifult for din frimerkesamling. 1 Vario album Rød spesialprodusert albumperm med Postens logo i pregetrykk på ryggen. Leveres med matchende oppbevaringskassett. 249,- Blader til Vario album; pakker á 5 stk 45,- Svarte skilleark; pakker á 5 stk 29,- Med frimerkene i album bevarer du kvaliteten. Kjøp ny perm nå. 3 Classic album for førstedagsbrev Elegant album som inneholder 20 albumblader med plass til 80 førstedagsbrev eller postkort. Kr 249,- Ekstra blader til Classic album; pakker á 5 stk. 75,- 2 Royal album Rødt album for samlersett og årssett. Leveres med matchende oppbevaringskassett. Kr 349,- Blader til Royal album; pakker á 5 stk. 69,- Albumblader til Vario-album Forskjellige pakker med 5 blader som passer til ulike produkter 45,- pr. pakke 1 2 3 Ta vare på frimerkene 4 4 Classic album til 100 førstedagsbrev Album med 100 lommer til førstedagsbrev eller postkort. Kr 149,- Alle Classic-album finnes i fargene burgunder og grønn. Vario album Spesialprodusert Vario album med Posten-logoen g jengitt i pregetrykk på ryggen. Leveres med tilhørende oppbevaringskassett. Format 25,5 x 31,8 cm. 239,- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bestill i vår nettbutikk www.posten. no/frimerkebutikken eller på vedlagte kupong. 5 gjennomsiktige blader med plass til 10 postkort eller brev 5 g jennomsiktige blader. Plass til 10 store frimerkehefter 5 g jennomsiktige blader med plass til 15 frimerkehefter 5 svarte blader med plass til 20 førstedagsbrev eller postkort 5 svarte blader med plass til 10 store førstedagsbrev 5 svarte blader med plass til 4-blokker 5 svarte blader med 5 frimerkestriper i høyde 48mm 5 svarte blader med 6 frimerkestriper i høyde 39mm 5 svarte blader med 7 frimerkestriper i høyde 33 mm 5 svarte skilleark Pris 25,- 36 37
samlerutstyr utenlandske frimerker Samleglede uten grenser! Sverige: Drottningholm slott Danmark: Kronborg slott Finland: Sveaborg (Suomenlinna) festning Norge: Urnes stavkyrkje Island: Surtsey FN Flagg og myntserien Dette er femte utgave i denne serien, som, når den er komplett, vil omfatte samtlige FNs medlemsland. Følgende land inngår i årets utgave: Mauritius, Guyana, Chile, Norge, Øst-Timor, Island, Fiji, Komorene, Mongolia, Senegal, Nicaragua, Sentralafrikanske republikk, Egypt, Kongo, Algerie og Uaina. FN Nordiske verdensarvsteder På frimerkene i denne serien ønsker FN å løfte fram noen av de nordiske verdensarvstedene. UNESCOs verdensarvliste er en liste over naturog kultursteder, som har særlig betydning for menneskeheten. For at et område skal regnes som del av verdensarven må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordas eller menneskenes historie. UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, og har ansvaret for å føre lista. Programmet ble startet i 1972, da UNESCO vedtok en konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven. Rundt 900 steder er med på lista, av disse ligger 35 i Norden (pr 2010). Sett frimerker 49,- Norge: Struves meridianbue, Hammerfest Bestill i vår nettbutikk posten.no/ frimerkebutikken eller på vedlagte kupong. Sett frimerker 129,- 38 39