Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår 2012. 21. mars til 17. april i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad

1 Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår 2012 21. mars til 17. april i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no, tlf 22 85 94 15) SIVILPROSESS 1) Historien om en rettssak 2) Tvisteloven, formål, kilder og metode 3) Viktige prosessuelle prinsipper eller regler 4) Noen grunnbegreper 5) Prosessforutsetningene i sivilprosessen: 5.1 Oversikt over prosessforutsetningene 5.2 Partsevne, prosessdyktighet og partsrepresentanter 5.3 Søksmålsgjenstand (rettskrav) 5.4 Partstilknytning og søksmålssituasjon (rettslig interesse) 5.5 Forholdet mellom pretensjon og realitet 5.6 Vernetingsreglene (stedlig kompetanse) 5.7 Tilstedeværelse og fraværsdom 6) Domstolene 7) Forholdet til folkeretten EMK og EØS 8) De enkelte trinn i saksgangen utvalgte saksbehandlingsregler 9) Flere krav og parter, partshjelp og gruppesøksmål 10) Rettens forhold til partenes prosesshandlinger 11) Rettens veiledning: formell og materiell prosessledelse 12) Bevis 13) Rettslige avgjørelsers form og innhold 14) Rettsmidler 15) Rettskraft 1

2 1) Historien om en rettssak Krav (her: erstatning for reparasjon), tvisteloven 1-3 (1) Alternativ tvisteløsning, tvisteloven 5-4 Stevning, tvisteloven 9-2 Rettssak i første instans: Tingretten, tvisteloven 9-1 Fraværsdom, tvisteloven 16-10 Hovedforhandling: Innledningsforedrag, partsforklaringer, bevisføring, avslutningsprosedyre, tvisteloven 9-15 Dom, tvisteloven 19-6 Anke til lagmannsrett, tvisteloven kap. 29 Ankegjenstandens verdi. Krav til samtykke fra retten, tvisteloven 29-13 Ankeinstans: Lagmannsrett, tvisteloven 29-1 Partshjelp, tvisteloven 15-7 Dom, tvisteloven 19-6 Anke til Høyesterett, tvisteloven kap. 30 Krav til samtykke fra retten, tvisteloven 30-4 Hovedforhandling i Høyesterett, tvisteloven 30-11 Sakskostnader, tvisteloven kap. 20 Rettskraft, tvisteloven 19-15 2

3 2) Tvisteloven, formål, kilder og metode 2.1 Tvisteloven Den nye tvisteloven, fra 1.1.2008, nr 90/2005, kontra tvistemålsloven av 1915 (opph.) 2.2 Formål Se tvisteloven 1-1 Tvisteloven 1-1 (1) annet punktum (angir overordnede formål): Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. Tillitvekkende, rask og billig er ikke et formål (HVORFOR IKKE?) Gjennomføring av materiell rett Konfliktløsning Andre perspektiver: Tvang til dialog og Hva kan en gjøre med rettssaker? Idealer kontra realiteter i rettsvesenet 2.3 Kilder Norsk lov Forarbeider NOU 2001:32 Rett på sak (to bind) og Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) Rettspraksis: norsk rettspraksis EMD-praksis (HUDOC database, under: http://echr.coe.int/echr/en/hudoc), EU- og EFTA-domstolspraksis 2.4 Metode Eksempel: Høyesterett i Rt 2010.1197 (Centrebet) og Rt 2008.1263 (Rettsferie) Lovtolkning og systemslutninger Særlig om tvistelovens oppbygning Særlig nyttig: Schei m fl: Tvisteloven (2007), også elektronisk utgave (ikke à jour) Nyttig adresse: http://www.domstol.no/ Spillet om Therese og Hassan: http://www.norsk-rettsmuseum.no/samf/index.html 3

4 Ta med på forelesningene: Lovsamlingen 2010 og/eller særtrykk av tvisteloven og domstolloven. Juridisk studentutvalgs Doms- og kjennelsessamling (2009), her kalt D. 3) Viktige prosessuelle prinsipper eller regler 3.1 Prinsipper kontra regler Hva er forskjellen? Se eks. på oppfatninger i Backer, Innføring i naturressurs- og miljørett kap 3.1 og Graver, Alminnelig forvaltningsrett (2007) kap 1.4 og Eckhoff/Smith (2010) kap 2 II Her: Lovgivningspolitiske hensyn som gjennomføres mer eller mindre konsekvent i den enkelte prosesslov. Grunnprinsipper kontra svakere prinsipper 3.2 Kontradiksjon (regel eller prinsipp?) 1. Hva er k., 2. hva skal vi med den, og 3. er den en generell rettsregel? Rt 1990.8 (Borettslagssaken), Rt 2005.1590 (Lisa) Begrunnelse og nærmere innhold Rt 2000.1261 (Storbyguiden), D s 289 og Rt 2011.1697 (Salær) 3.3 Riktig resultat: formell kontra materiell sannhet (regel eller prinsipp?) Hva menes med dette? Domstolens ansvar for sakens opplysning: Fri rådighet: disposisjonsprinsippet (se mer i pkt 3.5) Tvl 11-5 (2) en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold. Ikke fri rådighet: fullt ansvar Eks: Rt 2005.1474 (samvær, barnepornografi). Innledning til 3.4 og 3.5 (fra Robberstad, Mellom tvekamp og inkvisisjon (1999): 4

5 Straffeprosess (strpl 294), forvaltningsprosess (fvl 17), sivilprosess (tvml 86,1). 3.4 Forhandlingsmaksimen (regel eller prinsipp?) Slå opp i tvisteloven: 11-2 (2) og 21-4 første punktum og 21-3 (2) (sml. tidl. tvml 86,1: Det påhviler partene å gjøre rede for de faktiske forhold og bevis, som er av betydning for avgjørelsen.) 3.5 Disposisjonsprinsippet (regel eller prinsipp?) Slå opp i tvisteloven: 11-2 (1) (sml. tidl. tvml 85 (bare om påstandene). 3.6 Skillet mellom saker med og uten fri rådighet Slå opp i tvisteloven: 11-4 Visse sakstyper + offentlige hensyn begrenser; et gjennomgående skille. Se f eks 10-1 (3) c, 16-10 (1), 21-3 (2) og voldgiftsloven (nr 25/2004) 9. Oppskrift i 3 punkter: 1. Sier lovene noe? 2. Juridisk tradisjon: HR-praksis og litteratur. Rt 2002.320 om forvaltningsvedtak 3. Hvor stor interesse har samfunnet i riktig avgjørelse? 3.7 Muntlighet og umiddelbarhet (regel eller prinsipp?) Slå opp i tvisteloven: 1-1 (2), 9-14 og 21-9 5

6 3.8 Partsinnsyn og offentlighet (regel eller prinsipp?) Partenes rett til innsyn i alle dokumenter, tvl 14-1 sml fvl 18 Allmennhetens rett til innsyn: Adgang til rettsmøter: dl 124, Grl 100,5, EMK art 6 nr 1 public hearing Referatadgang: dl 124,1 jfr 129 Innsyn i dokumenter: 14-2 til 14-4 jfr offentleglova (16/2006) 2 3.9 Mulighet for retting av feil (regel eller prinsipp?) Slå opp i tvisteloven: kap 16 III Forskjellen på 16-5 og 16-6. Mulighet for oppfriskning, hva betyr det? 3.10 Andre prinsipper Som f eks: preklusjon, konsentrasjon, proporsjonalitet, aktiv saksstyring, jura novit curia. Listen er ikke uttømmende. Prinsipper eller regler? 4) Noen grunnbegreper Sakens realitet: Anførsler Krav Påstand (grunnlag, innsigelser) (rettskrav, domskrav, rettsforhold, rettighet) ------------------------------------------------------------------------------------------------------- (faktum + jus) G 1 K 1 G 2 "NN dømmes til å betale til A kr 150.000..." G 3 K 2 4.1 Kravet: tvisteloven 1-3 6

7 Også kjent som: rettskrav, tvistegjenstand, tvistetema, tvisteemne, søksmålsgjenstand, rettsforhold, rettighet ( se tvml 54). Tvisteloven 1-3 (1): rettskrav. Ellers i loven: krav (Hov 1 s 48: rettsforhold) Se tvl 9-2 (2) c) og 9-16 Eksempler på materielle krav: Arvekrav, betalingskrav, bruksrett, eiendomsrett, erstatningskrav i og utenfor kontrakt, fiskerett, gjeldskrav, motregningsrett, oppreisning, panterett, servitutt, skilsmissekrav, tilbakebetalingskrav, ugyldighetskrav, utbedringskrav, utkastelseskrav, utleveringskrav, vederlagskrav og veirett. Materielle krav ( 1-3) og prosessuelle krav, hva er forskjellen? Eksempler på prosessuelle krav: Rt 2006.559 (dokumentfremleggelse), Rt 2008.1571 (inhabilitet), Rt 2000.1948 (Yrkesetikk) 4.2 Spørsmålet: Se eks. i Domssamlingen s 265, 273, 281, 282, 289 4.3 Anførsler (også kjent som: grunnlag, innsigelser) Vid betydning: alle argumenter ( hun anførte at... ) Snever: begrunnelser for kravet = søksmålsgrunnlag og innsigelser = fakta og jus. D 274 Aller snevrest: bare fakta (omstendigheter, kjensgjerninger) 4.4 Grunnlag Tvistelovens nye ord "påstandsgrunnlag". Se f eks 9-16, definert i 11-2. Sikter dette bare til fakta, eller også til rettsregler? Hva er ett og samme krav, og når har vi med to ulike krav å gjøre? Eksempel: Rt. 2000.199 (Pelsdyrhallene) D. s. 284 4.5 Påstanden Forskjellen på krav og påstand. Slå opp i tvisteloven: 9-2 (2) c) 4.6 Bevisbegreper Slå opp i tvisteloven: 21-1 kontra 11-3 4.7 Prosesshandlinger Prosessubjektene og Prosesshandlingene 7

8 4.8 Prosesskriv Slå opp i tvisteloven: kap 12 4.9 De tre søksmålstypene a. Fullbyrdelsessøksmål: dømmes til å foreta, unnlate eller tåle noe, jfr tvl 19-13 (1) b. Fastsettelsessøksmål: rettsforhold/rettighet finnes eller finnes ikke (tidl. tvml 54) Rt 1994.1244 (Kvinnefengsel), Oslo tingretts dom i Nedkvitnesaken, TOSLO-2009-43651 c. Rettsendringssøksmål: rettssituasjonen skal endres (eks. skilsmisse) Betydningen av skillet mellom a og b: domsslutningen, tvangskraft? NOU 202, Prp 144 4.10 Endringer underveis 9-16 (prosessuell preklusjon) 5) Prosessforutsetningene i sivilprosessen: 5.1 Oversikt over prosessforutsetningene: 5.1.1 Begrepet prosessforutsetning og konsekvensene av at den mangler 5.1.2 Absolutte og relative prosessforutsetninger 5.1.3 De enkelte prosessforutsetningene (avvisningsgrunnene): (en sjekk -liste) Saklig kompetent domstol? (tvl kap 4 del I) Forliksrådsbehandling? Eks på feil "domstol": Rt. 1987.1004 (Barnebidrag og omsorgsstønad), D s 264 Stedlig kompetent domstol? (tvl kap 4 del II), men se 4-7: ikke avvisning Partsevne? (tvl 2-1) Prosessdyktighet? (tvl 2-2) Søksmålsgjenstanden må være et rettskrav (tvl 1-3 (1)) Rettslig interesse? (tvl 1-3 (2)) Saken må ikke være litispendent (tvl 18-1) eller rettskraftig avgjort (tvl 19-15) Voldgiftsavtale må ikke hindre (voldgiftsloven 6 og 7) Stevning eller anke må fylle lovens krav (tvl 9-2 jfr 16-5 (4)) Søksmålsfrister må være oppfylt (f eks bvl 7-24 og aksjeloven 5-23) 8

9 Administrativ klage kan være et vilkår, se fvl 27 b. Rt 2008.478 (Kobbvåglaks). Tilstedeværelse? (tvl 16-8 til 16-10) Sikkerhetsstillelse og betaling av sakskostnader (tvl 20-11, 18-4 (4)) 5.1.4 Reglene for vurderingen av domstolenes kompetanse 5.1.5 Adgangen til å rette prosessuelle feil og oppfriskning jfr foran i pkt 3.9 5.2 Partsevne, prosessdyktighet og partsrepresentanter 5.2.1 Partsevne 2-1 Begrepet og partsevne kontra prosessdyktighet Fysiske personer Sammenslutninger og offentlige virksomheter Rt 2011.1666 (Tvungen observasjon) Slå opp i tvisteloven: 2-1 (2), særlig om foreninger Rt 2003.833 (Stopp Regionfelt Østlandet), D 298 5.2.2 Prosessdyktighet 2-2 Utgangspunkt: Enhver voksen normal person er prosessdyktig Andre tilfelle: Umyndige og umyndiggjorte Psykisk syke Manglende saksøkerevne: Rt 1995.1113 (Prosessløven), jfr om samme person Rt 1997.726 5.2.3 Partsrepresentanter Lovlige stedfortredere, se 2-3 til 2-5 For umyndige, selskaper, staten og kommuner Prosessfullmektiger: kap. 3 5.3 Søksmålsgjenstand (rettskrav) 9

10 Hva kan en gå til sak om? Kravet (søksmålsgjenstanden) Kravbegrepet i tvl 1-3, jfr pkt 4.1 her Kravet må være av rettslig art ( rettskrav i tvl 1-3) Det vil si underlagt rettslig regulering, Prp s. 364. Ikke estetisk eller moralsk. Rt 2010.880 (Monsen): ekteskapets metafysiske dimensjon Ikke interessetvist. Rt 1998.607 (Professorlønn) Ikke tvist om fakta. Rt 1972.1071 (Bakteriologisk kontroll) Ikke sosiale konvensjoner eller spilleregler. Rt 1995.1111 (Bordtennisregler), Rt 2000.1948 (Yrkesetikk, prosessuelt krav) Foreningsforhold: Rt 1979.468 (Norsk Balalaikaorkester), Rt 1969.1129 (Norsk Kjemisk), Rt 1986.308 (Bergens Motorbåtforening), Rt 2001.136 (Fremskrittspartiet), Rt 2004.1613 (Islamsk Kultursenter I), Rt 2005.372 (Islamsk Kultursenter II) men det kan ikke bare gjelde abstrakte rettsspørsmål Rt 1984.1488 Burhøns I, D s 258, gyldighet av forskrift og Rt 2006.1042 (Sulky) eller ren prejudikatinteresse, Rt 1997.1983 (Kristelig Gymnasium), OBS! unntak Rt 2006.460 (NRK Brennpunkt) derimot rettslige kvalifikasjoner (karakteristikker av fakta) Rt 1997.596 (Folketeatret), jfr Prp s 143, Rt 2008.362 (Strøkservitutt) (52) 5.4 Partstilknytning og søksmålssituasjon (rettslig interesse) 5.4.1 Rettslig interesse: TILKNYTNING Sak om eget krav ( subjektiv rettighet ): alltid oppfylt Sak om andres krav (rettigheter): Nærmere vurdering trengs av: - Hva slags interesse (omfattet av lovens formål?) Rt 1961.451 (Havnås), Rt 2010.880 (Monsen), Rt 1980.569 (Alta), Rt 1992.1618 (Framtiden i våre hender), Rt 1996.1051 (Bingo), Rt 2001.1505 (Veivesenets Arbeiderforening), Rt 2003.833 (Stopp Regionfelt Østlandet) (47), D s 298. 10

11 - Hvor sterk interesse? - Hvor nær interesse, er andre nærmere? Rt 2001.1505 (Veivesenets Arbeiderforening) Rt 2009.679 (Onsakervika Camping) gjesters rett til bruk av strand Organisasjoners søksmålsadgang, 1-4. Hva er nytt ift rettspraksis etter tvml? Såkalt passiv søksmålskompetanse er motparten den rette til å bli saksøkt? Søksmålskompetanse brukes i praksis både om partsevne (Rt 1993.1597), prosessdyktighet og vilkårene i tvl 1-3. NB! Bør derfor unngås, selv om HR av og til bruker det. Jfr Hov 1 s 261: saken må anlegges mot den som påstås forpliktet (tilknytningskravet på saksøktesiden). Ulike problemer: Rt 1987.538 (Burhøns II), D s 262 Rt 2000.1195 (Byggetillatelse), jfr tvl 1-5 Rt 2011.1666 (Tvungen observasjon) 5.4.2 Rettslig interesse: AKTUALITET Fortidige rettsforhold: Rt 1994.1244 (Kvinnefengsel), Rt 1990.874 (Fusa), Rt 1997.1983 (Kristelig Gymnasium), Rt 2006.460 (NRK Brennpunkt), Rt 2001.1123 (Tvangsinnleggelse) i D s 290 Fremtidige rettsforhold: Rt 1989.508 (Spigerverket), Rt 1998.300 (Draktreklame) i D s 282 Rt 2001.1505 (Veivesenets Arbeiderforening) 5.4.3 Generelt om vilkårene i tvl 1-3 Fra: I. L. Backer, Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage (1984): Innholdsmessig krav, tidsmessig krav, personelt krav Vilkårene må være oppfylt når saken anlegges og under hele sakens gang, eks Rt 1991.21 (Periscopus). Et spesielt unntak: Rt 1990.874 (Fusa). Begrunnelser for vilkårene, hensynene til: i. Domstolene 11

12 ii. iii. Motparten Andre interessenter 5.4.4 Særlig om saker om menneskerettsbrudd Rt 1994.1244 (Kvinnefengsel), D s 268 Rt 2003.301 (Undersøkelse) i D s 294, jfr K.T. v. Norway, EMD-dom av 25.9.2008 Rt 2006.460 (NRK Brennpunkt), jfr pkt 5.3 her Rt 2009.477 (Nordsjødykkere) avsnitt 24, Rt 2011.1666 (Tvungen observasjon) i hvilken rute skal den? 5.5 Forholdet mellom pretensjon og realitet Jfr Pretensjon og realitet i sivile saker av Robberstad, i Jussens Venner nr 2/2007, s 61-79. Et mønster for avgjørelsene etter tvistemålsloven og tvisteloven: Element tvml 53 tvml 54 tvl 1-3 Søksmålsgjenstand 1 krav 2 rettsforhold/rettighet rettskrav P R Aktualitet (tidspunkt, situasjon) 3 forfalt P 4 rettslig interesse R reelt behov aktualitet Tilknytning 5 eget krav P (andres: må påvises) R 6 rettslig interesse R (eget krav: alltid, P andres: må påvises, R) reelt behov tilknytning P: en bygger på pretensjonen R: den realitetstestes (realiteten i pretensjonen avgjør) Fullbyrdelsessøksmål i tvl 1-3: rettskrav, forfalt, tilknytning Fastsettelsessøksmål i tvl 1-3: rettskrav, aktuelt, tilknytning OBS! Viktig å forstå skillet mellom: 12

13 1. Pretensjonen om at kravet er berettiget 2. Pretensjonen om at søksmålsvilkårene er oppfylt Avgjørelser av interesse: (rekkefølgen følger mine ruter i JV) Rt 2008.826 (Millionbarn) Rt 1998.607 (Professorlønn), Rt 2008.362 (Strøkservitutt), se Stud.Jur. nr 6/2009 s 70, Rt 2010.880 (Monsen) Rt 1985.1302 (Lange) Rt 1986.733 (Ringnot), D s 260, og Rt 1991.21 (Periscopus) Rt 2005.999 (Trade Partner) Rt 1980.569 (Alta), D s 252 5.6 Vernetingsreglene (stedlig kompetanse) 5.6.1 Norske domstolers kompetanse i internasjonale forhold 4-3 Rt 1998.1647, flyulykke på Svalbard, Rt 2010.1197 (Centrebet) 5.6.2 Luganokonvensjonen av 2007, tvl 4-8, vedlegg til tvisteloven Anvendelsesområde Verneting etter Luganokonvensjonen 5.6.3 Alminnelig verneting 4-4 5.6.4 Særlige verneting frivillige 4-5 5.6.5 Tvungne verneting Luganokonvensjonen art 22, utlendingsloven (nr 35/2008) 79 tredje ledd 5.7 Tilstedeværelse og fraværsdom 5.7.1 Parters møteplikt, forklaringsplikt og sannhetsplikt Fysiske personer Juridiske personer Tvl 23-1: bare møteplikt hvis pålagt av retten. Betenkelig? 13

14 Gyldig fravær, Rt 2003.353 5.7.2 Fravær som avvisningsgrunn 5.7.3 Fraværsdom Fraværsdom i forliksrådet Fraværsdom i tingretten Manglende tilsvar, manglende fremmøte Hva hvis parten uteblir, men advokaten møter? 6) Domstolene 6.1 Alminnelige domstoler Ordinære domstoler, domstolloven 1 Tingrettene, navneendring fra 2001 (dl 19-22 og 71-72 og 75) Ved siden av å være domstol, har tingretten en del forvaltningsmessige oppgaver, bl.a. vielser. Lagmannsrettene (dl 10-18) Til forskjell fra tingretten, driver lagmannsretten bare med dømmende virksomhet. Det er en ankedomstol, som behandler saker som først er pådømt i tingretten. Høyesterett (dl 3-9) Siste instans (Grl 88). Norges øverste domstol. Delt i to avdelinger med 5 dommere i hver. Avdelingene arbeider samtidig, med hver sine saker. Spesielt viktige saker behandles i plenum, det vil si at alle dommere deltar. Storkammeret består av elleve dommere, og er innført ved den nye tvisteloven. Hverken parter eller vitner møter i Høyesterett, bare partenes advokater. De legger fram sine syn på saken muntlig. For å kunne føre en sak i Høyesterett er det ikke nok med advokatbevilling, en må også ha møterett for Høyesterett. Fem dommere, storkammer eller plenum, dl 5. Høyesteretts ankeutvalg (tidligere kjæremålsutvalg) Forliksrådene er meglingsinstitusjoner (dl 27 og 57), formelt ikke domstoler. 6.2 Særdomstoler (dl 2). Hva gjør en domstol sær? 6.3 EMK art 6-krav til domstolene Art 6. Right to a fair trial In the determination of his civil rights and obligations, everyone is entitled to a fair and public hearing by an independent and impartial tribunal established by law. Krav om uavhengighet av forvaltningen. Jfr D s 290 (293) 14

15 Krav til dommere. Er uavsettelighet et vilkår etter EMK? EØS: Fjeld i LoR 2009 s 532 om domstolsbegrepet i ODA art 34 7) Forholdet til folkeretten EMK og EØS Læringskrav: - sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning 7.1 Generelt Tvl 1-2: folkeretten begrenser = straffeprosessloven 4. Cfr Hov 1 s 61 (supplerer) Menneskerettsloven (nr 30/1999) 3 og EØS-loven (nr 109/1992) 2, rangordningen Hva med folkerettslige regler som ikke er gjennomført i norsk rett? Rt 1994.1244 (Kvinnefengsel), D s 268 7.2 EMK-krav access to court (art 6 nr 1) civil rights : norsk betydning, EMK-betydning Jfr Møse Menneskerettigheter (2002), Aall Rettsstat og menneskerettigheter (2011) Adgang til domstol: Krav på sivil dom: Ringvold v. Norway, D s 215, avsnitt 38. NB! Ikke alltid krav på dom: Rt 2003.301 (Undersøkelse), D s 294, fra avsnitt 34: MERK: Under enhver omstendighet aksepterer konvensjonen et spillerom for nasjonal rett til å fastsette begrensninger i domstolsadgangen. Fra samme, avsnitt 38 om art. 13 (an effective remedy before a national authority): Dette innebærer, slik det uttrykkes på side 54, spalte 1 i Ot.prp.nr.3 (1998-1999), at «[s]kulle det etter inkorporasjonen oppstå en situasjon hvor... artikkel 13... krever rett til domstolprøving uten at tvistemålsloven 54 gir en tilsvarende rett, må domstolprøving tillates». 7.3 Metode for å finne ut av om det er domstolsadgang: 1) Domstolsadgang etter tradisjonell norsk prosessrett (tvl 1-3)? 2) Domstolsadgang etter EMK art 6 nr 1? 15

16 3) Domstolsadgang etter EMK art 13? 7.4 EMK-krav: fair hearing : mange ulike krav til saksbehandlingen. Walston v. Norway, D s 310, særlig avsnitt 58, jfr Rt 1997.247 (Walston), equality of arms i EMD Krav til dommers begrunnelse: Rt 2009.1118 (Finsbråten) avsnitt 109 jfr 96 7.5 EMK- krav: within a reasonable time. Rt 2000.996 (Bøhler), A. and E. Riis v. Norway 7.6 EØS-krav: EØS-rettens krav til effektiv gjennomføring av EØS-baserte rettigheter (jfr Robberstad i LoR 2002 s 195 og Fredriksen i TfR 2008 s 289) umulig eller uforholdsmessig vanskelig å utøve EF-rettigheter Rt 2005.597 (Allseas) 8) De enkelte trinn i saksgangen utvalgte saksbehandlingsregler 8.1 Skisse av saksgangen i en vanlig sak: Varsel om krav 5-2 (1) Evt utenrettslig megling 5-4 og kap 7 Forliksklage og tilsvar kap 6 Stevning og muntlig/skriftlig saksforberedelse kap 9 II Evt rettsmegling kap 8 II Alminnelig megling i retten kap 8 I Hovedforhandling kap 9 III Dom kap 19 Anke og ankebehandling kap 29 og 30 16

17 8.2 Forliksrådsbehandling. Litispendens ( 18-1) og andre virkninger av saksanlegg Behandlingen i forliksrådet, megling og dom Når må en sak behandles i forliksrådet? Saksforberedelse og fremmøte Meglingen Dom i forliksrådet 8.3 Saksforberedelse for tingretten Krav til stevningens innhold Skriftlig kontra muntlig saksforberedelse Aktiv saksstyring 9-4 (1), 9-11 (2), 9-13 (2) og 11-6 Planmøte 9-4 Sluttinnlegg 9-10 9) Flere krav og parter, partshjelp og gruppesøksmål 9.1 Flere krav: objektiv kumulasjon 15-1 Flere krav fra saksøker Krav fra saksøkte (tidl. motsøksmål) 9.2 Flere parter: subjektiv kumulasjon 15-2 9.3 Partshjelp 15-7 Vilkårene og virkningene 9.4 Skriftlige innlegg om allmenne interesser 15-8 Rt 2011.1666 (Tvungen observasjon) 9.5 Gruppesøksmål kap 35 ( class action ) Svenske erfaringer (jfr Robberstad i TfR 2010 s 170 flg om Lindblom: Grupptalan i Sverige) Begrepskjennetegn: Flere har samme eller likeartede krav, representanten fører saken, dom har rettsvirkninger (rettskraft) for og mot alle i gruppen. Medlemmene av gruppen deltar ikke selv, er ikke parter og har ikke ansvar for saksomkostninger. Særlig om forholdet til subjektiv kumulasjon og småkravprosess 17

18 Fra norsk rettspraksis: Rt 2010.267 (baderomsgulv), RG 2009.974 (studielån) 10) Rettens forhold til partenes prosesshandlinger Domstolen vil deg ingen ting. Den tar imot deg når du kommer og slipper deg når du går. (Franz Kafkas Prosessen, i kapitlet I Domkirken ) Slå opp i tvisteloven: 11-2 Fem regler som følger av denne: 1. "Retten er bundet av de krav som er fremsatt, både når partene har fri rådighet og når de mangler dette" 11-2 (1) første punktum og 11-4 i f 2. "Retten er bundet av partenes påstander" 11-2 (1) annet punktum a) i saker med fri rådighet (men påstanden kan tolkes og omformes) b) ikke i saker uten fri rådighet 11-4 3. "Retten er bundet av partenes påstandsgrunnlag" 11-2 (1) 2. og 3. punktum a) i saker med fri rådighet b) ikke i saker uten fri rådighet 11-4 4. "Rettsfakta må være "påberopt" for at retten skal kunne bygge på dem" Henger nøye sammen med regel 3 her. = Anførsler må ha vært gjenstand for kontradiktorisk behandling hvis retten skal kunne bygge på dem. Eksempel: Rt 1990.8 (Borettslagsleiligheten): kamuflert salg av prisregulert leilighet med omgåelse av forkjøpsretten 5. "Retten kan selv ta initiativ til ny bevisførsel" 11-2 (2) annet punktum a) i saker med fri rådighet b) i saker uten fri rådighet, 11-4 jfr 21-3 (2) Men: Jura novit curia (Rettssetningene kjenner domstolen), 11-3 11) Rettens veiledning: formell og materiell prosessledelse 11.1 Den formelle prosessledelse 11-5 første ledd jfr (6) og (7) Rt 2008.1723 og Rt 2009.44 11.2 Den materielle prosessledelse 11-5 annet til syvende ledd 18

19 "Retten kan og bør drive materiell prosessledelse" a) i saker med fri rådighet b) i saker uten fri rådighet Jfr Robberstad i LoR 2002 s 195-223: Norske dommeres plikt til å veilede om EØS-retten. Se nå 11-5 tredje og fjerde ledd. Rt 1963.996 (Monteringsfeil) i D s 251, Rt 1978.379 (V 5-kupong) og Rt 1990.8 12) Bevis (mye om bevis er forelest i straffeprosessen) 12.1 Parters sannhetsplikt, 21-4 12.2 Beviskrav og bevisbyrde Beviskrav: Overvektsprinsippet og unntak fra det Rt 1992.64 (P-pille II), Rt 1996.864 (Ringvold) i D 278, Rt 2008.1409 (tilleggsskatt) Hva er bevisbyrde ( tvilsrisiko )? 0 % for x 50/50 100 % for x (ikke-x) Hvem har bevisbyrden i sivile saker? 13) Rettslige avgjørelses form og innhold Slå opp i tvisteloven: kap 19 13.1 Dommer 13.2 Kjennelser 13.3 Beslutninger 13.4 Begrunnelsen Tvl 19-6 (4) og 29-13 (2) og (5) (endret) jfr strpl 39, 52-53 og 321 (endret). To nye setninger i tvl 29-13 (5), satt inn ved lov nr 76/2010 av 10. desember 2010: Beslutning etter første ledd skal være begrunnet når særlige grunner tilsier det. Nektelse etter annet ledd krever enstemmighet og skal være begrunnet. 19

20 Rt 2008.1764 (Ankenektelse) og Rt 2009 s.773 (Juryens manglende begrunnelse) D s 187 og 195 og Rt 2009.1118 (Finsbråten) Ad begrunnelseskravet ved ankenektelse: Rt 2009.1233 (Dykkerulykke) Cardenas v. Norway i 2007 om utforming av begrunnelsen (art 8-sak) 13.5 Voteringstemaet 14) Rettsmidler 14.1 Ankegrunnene 29-3 og 29-9 (3) bokstav f Anke over saksbehandlingen og anke over avgjørelsens innhold Feilene kan ligge i faktum eller i jusen De bestemte, konkrete feilene må angis, jfr Rt 2004.977 (Mangelfull anke) og Rt 2009.218 avsnitt 23. 14.2 Ankesum, ankefrist og ankegebyr 29-13, 29-5 og lov om rettsgebyr nr 86/1982 8 14.3 Ankeerklæring, motanke og saksforberedelse 29-9 til 29-11 14.4 Ulike avgjørelsesmåter Avvisning, avsiling, summarisk avgjørelse, dom og kjennelse Rt 2009.1118 (Finsbråten), Rt 2009.1164 (Bruktbilkjøp) og Rt 2009.1233 (Dykkerulykke) 14.5 Domstolens forhold til ankegrunn og ankegjenstand 29-20 jfr 29-21 14.6 Utfallet av ankesaken ved anke over dommer Ved anke over dommens innhold: ny dom 29-23 (4) eller anken forkastes Ved anke over saksbehandlingsfeil: opphevelse 29-23 (3) eller anken forkastes 14.7 Særlig om anke over kjennelser og beslutninger (tidl. kjæremål) 14.8 Gjenåpning 20

21 Grove saksbehandlingsfeil, 31-3 Mangler ved dommens innhold, 31-4 15) Rettskraft 15.1 Definisjon og begrunnelse Saksforholdet i Rt 2006.486 (Flystøy Gardermoen) 15.2 Avvisningsregelen 19-15 (3) 15.3 Den positive virkningen 19-15 (2) 15.4 Tidspunktet 19-14 15.5 Hvilke avgjørelser har rettskraft? Rt 2007.234 15.6 Hva er det som er rettskraftig avgjort ( identitetsspørsmålet ) Rettsfølgemetoden Grunnlagsmetoden Faktum-metoden Kravtypemetoden Eks: Rt 2000.199 (Pelsdyrhallene), D s 284, hvilke metoder brukes her? (senere Rt 2006.983 og Rt 2009.286: prisavslag og erstatning er samme krav) Facta supervenientes (fakta som kommer etter): nye fakta skaper nye krav Eks: Rt 1987.1154 og Rt 2000.1668 (Kausjon) 15.7 Hvem har dommen virkning for Hovedregelen: bare for sakens parter, 19-15 (1) Begrunnelsen Eks: Rt 1995.91 (Bjerkvik), D s 273, og Rt 2011.1666 (Tvungen observasjon) 21

22 Kreditor Plankontoret AS dom nr 1 ANS Bjerkvik Servicebygg Selskapsdeltagerne OBS! Unntak 19-15 (1) annet punktum Rettsetterfølgere (suksessorer). Eks Rt 1997.1608 (Riast/Hylling) Lovregulerte tilfelle: F eks barneloven (nr 7/1981) 27, aksjeloven (44/1997) 5-24 (1), arbeidstvistloven (5.5.1927) 9,2. Gruppesøksmål, tvl 35-11 (1). Sjekk hva du nå har kontroll på, og hva du må vie mer tid til: Læringskrav: (God forståelse) partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken. domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på reglene om habilitet og uavhengighet. forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, med vekt på disposisjonsprinsippet, forhandlingsprinsippet og fri bevisføring - herunder muntlighetsprinsippet og umiddelbarhetsprinsippet samt domstolens ansvar for sakens opplysning. domstolenes avgjørelser, herunder bevisvurdering, votering og begrunnelse. Vilkårene for å ta en sak under realitetsbehandling, herunder reglene om søksmålsgjenstand og rettslig interesse kumulasjon og partshjelp overprøving og rettskraft offentlighet i sivile saker sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning og rettsgrunnlaget for de sivilprosessuelle hovedprinsippene Læringskrav: (Kjennskap): alternativ tvisteløsning frister og forkynnelser oppfriskning midlertidig sikring saksomkostninger og fri rettshjelp Lykke til med resten av studiet! 22