Side 1 av 7 Møre og Romsdal Fylkeskommune AKUSIKK RAPPOR Bedrift : Kristiansund vgs Baserom og kjøkken Emne : Etterklangsmålinger Dato : 15.04.2015 Rapport utført av : orgrim Blø Distribuert til : Bjørn Johannesen Dato : Molde 15.03.2015.Blø :..
Side 2 av 7 SAMMENDRAG: Det er gjort vurderinger og målinger på bakgrunn av antatt mye etterklang i baserom og kjøkken i bygg 6. Målinger viser at det er for lang etterklangstid i de målte rommene For å få ned etterklangen til akseptabelt nivå, må det legges inn større arealer med absorberende egenskaper. For disse rommene er taket best egnet til absorbsjonsflater. Mengde tilleggsareal for absorberende arealer er beskrevet i rapporten for hvert rom. Sammendrag av målingene Rom Frekvens i Hz 125 250 500 1000 2000 4000 Etterklangstid i sek. Baserom 06-113 0,91 0,98 0,90 0,90 0,83 0,76 Kjøkken 06-116 0,75 0,80 0,98 1,01 0,91 0,76 Krav til etterklangstid i sekund 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 De spesifiserte grenseverdiene gjelder rommidlet etterklangstid i hvert enkelt av oktavbåndene, 125Hz, 250Hz, 500Hz, 1000Hz, 2000 Hz og 4000Hz, bestemt etter NS 8175. tabell 10. Frekvensen 125 Hz kan overstiges med 40 % KONKLUSJON Etterklangstiden for baserom og kjøkken ligger over kravet i forhold til standarden NS8175. Nødvendig tiltak i himling, med absorbenter, regulerer etterklangstiden til akseptabelt nivå.
Side 3 av 7 LI INFORMASJON OM ROMAKUSIKK OG EERKLANG Etterklangstiden er en av de viktigste romakustiske parametre, og må velges med omhu etter bruksområde for rommet. Kort etterklangstid: Gir et lavere generelt lydnivå i et rom, og er derfor ønskelig i rom med støyende aktiviteter og/ eller maskiner. Gjør det lettere å forstå personer som snakker (forbedrer taleakustikken) Lang etterklangstid: Gir øket fyldighet i gjengivelse av sang og musikk Er en nødvendighet for god konsertakustikk. Etterklangstiden reguleres av materialvalg i tak, gulv og vegger. Harde materialer, som betong, gips, eller trepanel, har dårlig evne til å absorbere lydenergi og bidrar til økt etterklangstid. Myke materialer, som mineralull, tepper, gardiner, polstrede stoler og personer, har god evne til å absorbere lydenergi og bidrar til å senke etterklangstiden. I de fleste alminnelige rom vil etterklangsforholdene bli akseptable ved å dekke hele eller store deler av takflaten med en lydabsorberende himling. I mer spesialiserte rom som auditorier, undervisningsrom, musikkrom og forsamlingssaler må areal og plassering av absorberende flater planlegges etter bruken av rommet. Det er utarbeidet standarder for lydforhold i bygninger. NS 8175 omhandler lydforhold i bygninger og lydklassifisering av ulike bygningstyper. Etterklangstid: Høyeste grenseverdier for hvert oktavbånd i frekvensområdet 250 4kHz NS 8175 2012 abell 10 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdi for etterklangstid () ype brukerområde Klasse A sek Klasse B sek Klasse C sek Klasse D Sek I undervisningsrom, sløydsal, møterom 0,4 0,4 0,5 0,6 De spesifiserte grenseverdiene gjelder rommidlet etterklangstid i hvert av frekvensbåndene bestemt etter NS 8175.
Side 4 av 7 UFØRELSE AV MÅLINGER For å få mest mulig korrekte målinger ble lydkilden plassert i flere posisjoner. I hver enkelt posisjon var det flere mikrofonplasseringer for å midle etterklangstiden. Frekvensbåndet på måleinstrumentet var innstilt fra 125 til 4000 Hz. BASEROM 06-113 s 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 125 250 500 1k 2k 4k Hz Akustikkberegninger med areal Kjente data Baserom 06-113 Etterklangstid Legges inn i tabell Sabins formel Volum 133 m3 Etterklangstid Gj.sn 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1kHz 2kHz 4kHz Krav Sekund) 0,70 0,50 0,50 0,50 0,50 0,50 Beregninger Baserom 06-113 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1 khz 2 khz 4kHz Dempingsprofil på lydplate alfa verdi 0,50 0,90 1,00 1,00 0,95 0,95 Nødvendig areal i aktuell frekvens 14,29 23,60 19,27 19,27 18,15 15,61 Nødvendig tilførsel av nye abs.arealer er ca 25 m2.
Side 5 av 7 06-116 KJØKKEN Description...: s 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 125 250 500 1k 2k 4k 2 Average Hz Akustikkberegninger med areal Kjente data Kjøkken 06-116 Etterklangstid Legges inn i tabell Sabins formel Volum 245 m3 Etterklangstid Gj.sn 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1kHz 2kHz 4kHz Krav Sekund) 0,70 0,50 0,50 0,50 0,50 0,50 Beregninger Kjøkken 06-116 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1 khz 2 khz 4kHz Dempingsprofil på lydplate alfa verdi 0,50 0,90 1,00 1,00 0,95 0,95 Nødvendig areal i aktuell frekvens 26,33 43,47 35,50 35,50 33,43 28,76 Nødvendig tilførsel av nye abs.arealer er ca 45 m2.
Side 6 av 7 INFO: BEREGNINGSMODELL FOR EERKLANG Etterklangstiden legger grunnlag for å se hvor mye absorpsjon det er i rommet. Ut fra dette kan vi finne nødvendig mengde absorpsjon i forhold til ønsket etterklangstid. Normalt dempende rom beregnes etter Sabins formel = 0,16 V/A = Etterklangstiden (sekund) A(S) = Rommets ekvivalente absorpsjonsareal V = Rommets volum S = Summen av rommets overflater MÅLEUSYR: Brüel & Kjær støymåler investigator 2260 med bygningsakustikkmodul Rundstrålehøytaler med 12 element. Står på stativ Lab 400 forsterker Databehandlingprogram o For etterklangsmålinger /luftlyd Qualifer ype 7830. KALIBRERING Støymåler 2260 kalibrert sept. 2014. Frekvens annenhvert år Mikrofon 4189 kalibrert sept. 2014 Frekvens annenhvert år Kalibrator 4231 kalibrert sept. 2014. Frekvens hvert år EVENUELLE ILAK: Den beste måten å redusere etterklangstiden i rommene på, er bruk av absorberende flater fordelt ut over takflaten. Hvis det ikke er mulig å bytte ut himlingsplatene, kan absorbenter limes direkte mot taket. Anbefaler himlingsplater av type Glava, Super G 40x600x600 kant B. Dette ser bra ut, og vil få god effekt i forhold til etterklang. Liming av platene kan gjøres av skolen selv, eller at byggfaglige personer utfører arbeidet. Nødvendige tillegsarealer: 06-113 illegssareal absorbsjon 25 m2 06-116 illeggsareal absorbsjon 45 m2
Side 7 av 7