ELLEN METTE FINSVEEN KARDEMOMMELOVEN EN KJÆRLIGHETSROMAN
Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2014 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign: Johanne Hjorthol Forsidebilder: Casey Parks, Elisabeth Conner, Tom Pavlich, Sophie Wainwright, Sarah Zucker, Ira Ala, Janet Lackey, Louise Pedigo, Annie P. ISBN: 978-82-419-1039-5 ISBN: 978-82-419-1015-9 (trykt) Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
ANDERS LØRDAG 6. MARS «Du kødder med meg,» sier Tommy på lofotdialekten sin. Han stikker hodet ut fra badet og ser på meg som står i gangen i leiligheten hans. «Det der kan jo ikke være sant. Sånt skjer jo ikke i virkeligheten.» «Nei, hvorfor tror du jeg ikke fikk sove? Jeg begynte å lure på om det var noe jeg hadde innbilt meg. Jeg drømte så rart at jeg måtte stå opp midt på natten og lese om hallusinasjoner. Men i dag morges da jeg satt på trikken, fant jeg et brukt kondom i jakkelommen.» Jeg grøsser ved tanken. Jeg hadde tatt en varm dusj, tatt på rene klær, spist frokost med frukt og melk og grovbrød og var på alle måter klar til å spille rollen som anstendig tjueåtte år gammel onkel til et nyfødt barn. På trikken med Maximo Park på iphonen tenkte jeg at jeg skulle slappe av litt, så jeg skled ned i setet, satte knærne mot ryggen til den tomme plassen foran meg, brettet opp jakkekragen for å få det godt og varmt og puttet hendene i lommene. Hvor min venstre pekefinger møtte det kalde og klissete beviset på at jeg har hatt edru sex for første gang på årevis. «Fortsett,» sier Tommy. Det ringer på døren.
«Gidder du åpne?» spør han. Jeg beveger meg ikke, så han snur hodet mot meg. Jeg løfter øyenbrynene og smiler. Han ser nedover seg selv og kommer med et oppgitt grynt når han skjønner hva jeg mener. «Det er bare Even,» sier han. «Åh, bare Even,» sier jeg. «Og du pleier vanligvis å stå med tissefanten din i hendene når du åpner døren for denne Even?» «Nei, jeg har kuken i hånda når jeg står på dass og pisser. Du derimot, står i gangen, det er derfor du åpner døra. Jeg klarer jo ikke å få gjort noe når du forteller sånne historier. Og du vet hvem Even er, det er den nye naboen, han vi møtte på fotballpuben forrige helg, som skal være med og spille squash.» Jeg åpner døren mens jeg prøver å stille meg slik at Tommy er ute av syne. Det er litt komplisert, ettersom han er over to meter høy og dermed omtrent tjue centimeter lengre enn meg. Men han har rett, det er naboen. «Hei,» sier naboen. «Hei, så bra at du kunne bli med,» sier jeg. «Alltid fint med litt ferskt blod å spille mot.» En meter bak meg begynner Tommy å tisse som en nordnorsk foss i snøsmeltingen. Jeg skvetter til side. «Beklager min oversosiale venn her, han er oppvokst på campingplass med egen nudiststrand, skjønner du,» sier jeg til Even. Det er faktisk sant. Moren hans lager skulpturer og driver en campingplass med to små strender, én for folk med badetøy og én for folk uten. «Litt problemer med hva som er offentlig og hva som er privat, men ellers er han ganske bra tilpasset storbylivet.»
«Anders, du dreiv og fortalte noe. Fortsett,» sier Tommy og knepper igjen buksesmekken. Nei. Ikke til andre enn Tommy. Han har vært min andre hjernehalvdel siden vi for ti år siden møttes på flyet til Budapest og det viste seg at vi begge skulle begynne på medisin der. Å si noe til ham er som å snakke høyt med meg selv, det teller ikke. Men jeg hadde jo ikke akkurat tenkt å offentliggjøre dette. Tommy og naboen hans ser forventningsfullt på meg. Jeg tar bagen min, går ut i oppgangen og begynner å gå ned trappene. De følger etter uten å si noe. «Nei, det er vel ikke så mye mer å si,» sier jeg når jeg skjønner at Tommy ikke kommer til å gi seg. «Jeg bare fortalte at jeg hadde vært hos broren min i dag morges, han er blitt pappa denne uken, og det var et litt surrealistisk besøk. Han bor i Holmenkollen, det er fortsatt snø der oppe, så du tror du har havnet på påskefjellet. Han åpner døren til et hus som ser ut som foreldrene våre sitt, og snakker om barneoppdragelse. Serverer espresso i et servise som ser ut som det er bestemors, med småkaker på asjetter. Forteller meg at søsteren vår har fått seg ny type, som vi skal få møte uten fordommer om et par uker.» «Ja, jeg er enig i at det er overraskende at søsknene dine, som jeg virkelig trodde hatet hverandre, er blitt bestevenner, men det jeg egentlig var interessert i, var gaven til barnet,» sier Tommy. «Tøffe inneklær?» sier jeg. «Jeg synes også det hørtes rart ut til et nyfødt barn, men det var det de ønsket seg. En maskulin sparkebukse. Han er jo tre dager gammel, så det er greit å få forklart ham at han er
en tøff gutt, utvalgt til å føre familienavnet og tannlegeæren videre.» Vi er kommet ut i knallværet på gaten og begynner å gå mot squashen. «Og da du skulle kjøpe denne upedagogiske sparkebuksa, så» sier Tommy forventningsfullt. Jeg gir opp. Det er jo ikke noen stor sak. «Så kom jeg til å ha sex i et prøverom i butikken,» tilstår jeg. «På barneavdelingen til Hennes & Mauritz på Oslo City?» ler Tommy. «Ja. Ikke med et barn, det er det eneste jeg kan si til mitt forsvar.» «Med hvem da?» sier han. «Med Lisa, du vet sikkert hvem det er, hun jobber på Dattera til Hagen. Svensk. Blond. Dreads. En c-cup, vil jeg tro.» «Ja, jeg vet hvem du mener,» sier Tommy. «Men hva gjorde hun i barneavdelingen?» «OK, fra begynnelsen. Jeg kom inn rett fra treningen fem minutter før de stengte, så jeg tok det første jeg så, og gikk for å betale. Lisa sto ved kassen og snakket med de som jobbet der, det var venninner av henne, de skulle ut sammen når de andre hadde stengt butikken. Lisa hadde akkurat kjøpt et nytt skjørt hun skulle ha på seg. Og du vet, hun er jo en kjempeflørt, men det har aldri blitt til noe fordi hun jo alltid er på jobb når jeg ser henne. Men nå blunket hun og spurte om ikke jeg kunne bli med og hjelpe henne med glidelåsen mens de andre gjorde opp kassen. Og så tok vi oss en tur på prøverommet.» «Det høres mest ut som pornofilm,» sier Even. «Ja, den tanken slo meg også. Litt for mange speil der.» «Jeg tror venninnene hennes kom inn med videokamera etterpå, og
har lagt ut resultatet på nettet. Millioner av menn sitter nå foran en dataskjerm og runker til det forbausa trynet ditt,» sier Tommy. Jeg nikker. «Det var omtrent det jeg hadde mareritt om i natt, ja. At pasientene mine plutselig kjente meg igjen.» Tommy ler. «Jeg jobber med demente eldre,» sier jeg til Even. «De kjenner stort sett ikke igjen sin egen familie, men i natt var det førti tannløse åttiåringer som smilte fra forvokst øre til forvokst øre og sa Anders, prøv å se inn i kameraet når du kommer neste gang.» Vi er kommet inn i resepsjonen på squashen, og går bort til skranken. «Hei, Jeg heter Tommy Fiske. Vi har bestilt bane til nå klokka to,» sier Tommy. «Ja, dere er på bane fem. Ha en god trening!» sier hun bak disken. Tommy sier takk og begynner å gå mot garderoben. «Takk, Kjersti,» sier jeg. Jeg ser at ryggen til Tommy stivner litt foran meg, men han fortsetter å gå. Når vi kommer bort til garderoben, holder han døren åpen for meg og Even, før han går inn selv og lukker etter oss. «Kjersti?» sier han og ser på meg. «Takk, Kjersti? Ikke fortell meg at du har» «Har?» sier jeg og kjenner jeg smiler skjevt. «Spilt golf med en som jobber på squashen?» Tommy hever øyenbrynene spørrende. «Nei. Jeg har bare snakket litt med henne. Hun går på Bjørknes.» «Bjørknes? Herregud, Anders, du har virkelig en usedvanlig interesse for jenter. Du vet hva de som jobber her heter, og hva de driver med
ellers?» Han ser tvilende på meg. «Ja, det er jo ikke jeg som er dement. Når du ringer for å bestille bane, sier de navnet sitt i telefonen. Når du kommer tre timer senere, og den som sitter der, har den samme stemmen, og fortsatt høres ut som hun kommer fra Finnmark, så vet du at det er Kjersti. Og OK, hvis hun hadde sittet fordypet i andre bind av En innføring i reindriftsrett, måtte jeg kanskje ha presset synapsene mine litt for å komme på noe å snakke om. Men når hun sitter der med en bok som ser ut som om den er pensum på medisin, er det naturlig for meg å slå av en prat. Er ikke det bare vanlig høflighet?» «Jo, selvfølgelig, bare vanlig høflighet, kong Midas,» sier Tommy, og himler med øynene mot Even. «Kong Midas?» spør Even. «Prøv å gjette hva alt Anders tar i, blir til,» sier Tommy. «Det rimer på gull.» Vi begynner å spille. Siden Even er med og vi blir tre stykker i et tomannsspill, bytter vi etter hvert game. Vinneren står og får uthvilt motstand, og tempoet holder seg høyt. Even har bedre teknikk, men dårligere kondis enn oss, så han vinner i begynnelsen, men får det vanskeligere etter som tiden går og tempoet holdes oppe. Etter to timer er hodet mitt rensket for alle rare tanker, og jeg er et lykkelig menneske i den litt slitne dusjen på Gamlebyen squash. «Hva var det du skulle i kveld, sa du?» sier jeg til Tommy. Han stikker hodet ut av vannstrålen. «Middag hos en venninne av Ane. Klarte ikke å vri meg unna. Hvordan kan en så søt jente som min
kjæreste ha så mange kjipe venninner? Den gode nyheten er at de legger seg klokka ni, så vi kan sikkert møtes og ta noen øl etterpå hvis du skal ut.» «Prima. Bare ring når du er klar. Hva med deg, er du også interessert i øl i kveld?» spør jeg Even. «Høres digg ut, men jeg kan ikke. Kjæresten min sin tur til å gå ut, så jeg må være hjemme med sønnen vår. Men når det gjelder øl, vi skal ha innflyttingsfest lørdag om to uker, hvis dere ikke har andre planer?» «Jeg tror du er den første nakne mannen som har invitert meg hjem til seg, så det kan jeg jo ikke takke nei til,» sier jeg. «Sånn skal det være. Hvis du bare kunne tenke deg å plukke opp såpa mi, så blir du nok invitert oftere,» sier Even og nikker mot såpeflasken på gulvet foran seg. «Nå er det jo Tommy som bor over deg, så det er vel mest hensiktsmessig at det er dere som deler såpe,» sier jeg. «Men innflyttingsfest neste helg høres bra ut. Hva slags opplegg snakker vi om? Får vi møte familien, eller er det mer varianten der vi prøver å unngå kontakt med onkel P?» «Det hender naboene ringer politiet når Anders begynner å synge Elvis til soloppgangen,» forklarer Tommy. «Hos meg er det du som blir nabo, så da blir vel det opp til deg,» sier Even. «Jeg vet ikke helt hvor gode venner dere er» «Tja, vi har kjent hverandre i ti år og bodd sammen i de første ni Spleiset på stereoanlegg da vi hadde kjent hverandre i tre dager. Da jeg tok ham i å synge med til Elvis samme kveld, ble det klart at det var en tabbe, men det kan skje den beste. Hvis du tenker over hvor mange ganger jeg har måttet høre ham gnåle Blue Suede Shoes mens jeg