Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013 For å få balanse mellom forventede utgifter og inntekter må tjenestenivået reduseres. Hensikten med tiltaket: Rådmannen er bedt om å legge frem en analyse av driftskostnader i Arendal kommune eksklusive lønnskostnader og de tiltak som er omhandlet i andre punkter. Det er tatt utgangspunkt i siste tre års regnskap. For å kunne sammenligne 2010 med 2011 er det gjort en beregning med og uten enhet 89 Arendal eiendom. Det er i tillegg sett på kostrafunksjonene og utvikling av disse, samt en egen analyse på administrasjonskostnadene. Effekten av tiltaket Økonomi Det er foretatt en enkelt vurdering av utviklingen av kostnader ekskl. lønn siste år. Fokus kan være på områder hvor veksten har vært størst. Det er likevel vanskelig å konkludere med i hvilken grad dette er mulig å legge dette til grunn for tilatk, da tjenesteproduksjonen og grunnlaget for tjenesten kan ha vært endret. Kvalitet Analysen tar ikke inn over seg kvalitetsaspektet i tjenestene som omtales. Det er klart at rene %- kutt på alle tjenester reduserer kvaliteten på disse. Arbeidsmiljø Analysen vurderer ikke konsekvenser for arbeidsmiljøet.da den største driftsutgiften er lønn vil tiltak for å redusere kostnader påvirke ressurser også til lønn. 144 av 151
Analyse: Driftskostnader Oversikten til høyre viser den fullstendige fordelingen av driftskostnader i 2011 regnskapet. Som det fremgår er lønn en vesentlig utgift og utgjør vel 60 % av totale brutto driftsutgifter for kommunen i 2011. 16,4 % 10,2 % 11,8 % -0,1 % 60,9 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.produksjon Overføringer Avskrivninger og fordelte utgifter Mandatet for tiltaket tilsier at lønn ikke skal vurderes, men at det skal legges vekt på andre driftskostnader som følger med kommunens produksjon av tjenester. Dvs at det er 40 % av det totale driftsnivået som gjengis i oversiktene under. Konto Konto(T) 2011 010 Fast lønn 985 014 474 020 Lønn til vikarer 130 982 863 030 Lønn til ekstrahjelp 20 863 632 040 Overtidslønn 18 482 725 050 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørel 34 787 661 070 Lønn vedlikehold 6 392 245 080 Godtgjørelse folkevalgte 6 673 797 089 Trekkplilktig/oppgavepliktig lønn 25 609 056 090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige fors 159 419 357 099 Arbeidsgiveravgift 181 727 438 100 Kontormateriell 4 435 239 105 Undervisningsmateriell 11 517 453 110 Medisinsk forbruksmateriell 5 451 769 114 Medikamenter 5 489 557 115 Matvarer 23 527 878 120 Annet forbruksmateriell / råvarer og t 26 816 110 130 Post, banktjenester, telefon 10 260 359 140 Annonse, reklame, informasjon 3 303 363 150 Opplæring, kurs 11 846 647 160 Utgifter og godtgj. for reiser, diett, b 4 527 609 165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 10 072 630 170 Transportutgifter og drift av egne tra 27 682 506 180 Energi 28 350 017 185 Forsikringer og utgifter til vakthold og 8 401 639 190 Leie av lokaler og grunn 8 482 045 195 Avgifter, gebyrer, lisenser og lignend 15 023 513 200 Inventar og utstyr 13 030 147 209 Medisinsk utstyr 1 310 210 Kjøp, leie og leasing av transportmidle 9 127 874 220 Kjøp, leie og leasing av maskiner 2 330 064 230 Vedlikehold og byggetjenester 20 453 613 240 Serviceavtaler og reperasjoner 8 190 360 250 Materialer til vedlikehold 5 707 877 260 Renhold-, vaskeri og vaktmestertjene 6 484 848 270 Konsulenttjenester 10 821 348 290 Internkjøp 18 963 027 300 Fra staten 5 549 163 330 Fra fylkeskommuner 700 193 350 Fra kommuner 51 454 096 370 Fra andre (private) 251 884 321 375 Kjøp fra Iks 43 956 994 380 Fra egne særbedrifter 73 969 050 400 Til staten 2 536 622 429 Moms kompensasjonsordning 39 359 948 430 Til fylkeskommuner 1 778 480 450 Til kommuner 4 668 900 470 Til andre (private) 106 910 751 475 Overføring til Iks 0 480 Til egne særbedrifter 151 386 819 590 Avskrivninger 40 674 544 690 Fordelte utgifter -23 101 245 790 Internsalg -18 963 027 2 603 017 659 145 av 151
Driftskostnader, art Oversikten under er et direkte uttrekk fra regnskapet, og viser kostnader i årene 2009-2010 og 2011 ekskl. lønnspostene. Da det ble gjennomført en vesentlig endring i 2010 med å etablere eiendomsforetaket, sammenlignes 2009 med 2010-tallene, mens 2011 sammenlignes med 2010 ekskl. eiendomsenheten (enh. 89). Kontoene 100-290 er knyttet til kjøp av varer og tjenester i kommunen: 2010 - eks 2009-10 inkl foretak 2010-11 eks foreak Konto Konto(T) 2009 2010 100 Kontormateriell 4 041 666 3 787 002 3 742 786 4 435 239-6,3 % 18,5 % 105 Undervisningsmateriell 10 809 119 11 743 654 11 743 654 11 517 453 8,6 % -1,9 % 110 Medisinsk forbruksmateriell 4 934 376 5 167 330 5 167 330 5 451 769 4,7 % 5,5 % 114 Medikamenter 5 431 081 5 406 171 5 406 171 5 489 557-0,5 % 1,5 % 115 Matvarer 22 172 546 20 858 281 20 841 044 23 527 878-5,9 % 12,9 % 120 Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester 26 342 293 25 493 771 24 150 255 26 816 110-3,2 % 11,0 % 130 Post, banktjenester, telefon 10 305 254 10 390 107 10 176 619 10 260 359 0,8 % 0,8 % 140 Annonse, reklame, informasjon 2 520 428 2 483 713 2 434 801 3 303 363-1,5 % 35,7 % 150 Opplæring, kurs 9 760 868 9 081 347 8 827 112 11 846 647-7,0 % 34,2 % 160 Utgifter og godtgj. for reiser, diett, bil og lign 4 239 307 4 591 299 4 301 926 4 527 609 8,3 % 5,2 % 165 Andre oppgavepliktige godtgjørelser 7 433 720 8 885 750 8 884 731 10 072 630 19,5 % 13,4 % 170 Transportutgifter og drift av egne transportm. 26 420 376 26 365 882 26 278 933 27 682 506-0,2 % 5,3 % 180 Energi 48 420 630 39 247 023 30 591 438 28 350 017-18,9 % -7,3 % 185 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring 12 220 298 8 114 912 7 843 958 8 401 639-33,6 % 7,1 % 190 Leie av lokaler og grunn 27 110 907 18 968 755 7 599 701 8 482 045-30,0 % 11,6 % 195 Avgifter, gebyrer, lisenser og lignende 17 174 557 16 419 082 13 887 289 15 023 513-4,4 % 8,2 % 200 Inventar og utstyr 12 129 422 15 051 335 13 071 054 13 030 147 24,1 % -0,3 % 209 Medisinsk utstyr 11 184 5 495 5 495 1 310-50,9 % -76,2 % 210 Kjøp, leie og leasing av transportmidler 8 425 371 9 757 799 9 131 617 9 127 874 15,8 % 0,0 % 220 Kjøp, leie og leasing av maskiner 4 007 997 4 415 399 4 412 235 2 330 064 10,2 % -47,2 % 230 Vedlikehold og byggetjenester 26 932 915 24 738 625 18 964 219 20 453 613-8,1 % 7,9 % 240 Serviceavtaler og reperasjoner 14 236 620 11 239 475 10 663 242 8 190 360-21,1 % -23,2 % 250 Materialer til vedlikehold 13 811 167 6 810 093 4 965 376 5 707 877-50,7 % 15,0 % 260 Renhold-, vaskeri og vaktmestertjenester 5 115 582 6 062 574 6 062 574 6 484 848 18,5 % 7,0 % 270 Konsulenttjenester 14 505 214 15 584 047 15 487 874 10 821 348 7,4 % -30,1 % 290 Internkjøp 283 136 675 109 440 404 109 440 404 18 963 027-61,3 % -82,7 % SUM 382 312 146 203 105 244 192 204 089 95 110 467-46,9 % -50,5 % Det er vanskelig med utgangspunkt i tabellen under å trekke ut områder hvor forbruket er for høyt. Oversikten over viser en økning over snittet blant annet på opplæring og kurs og Annonser, reklame og informasjon. For sistnevnte gir følgende detaljering litt mer innsikt i utviklingen: 2010 - eks kr % Konto ANNONSER, REKLAME, INFORMASJON 1 813 746 2 322 126 508 380 28,0 % STILLINGSANNONSER 137 803 305 849 168 045 121,9 % INFO-TILTAK 143 453 271 388 127 936 89,2 % TRYKKING, KOPIERING 185 306 219 814 34 508 18,6 % REPRESENTASJON 154 493 184 187 29 694 19,2 % Nye medier og en aktiv informasjonsstrategi har medført noe økt kostnader. Dette vil det bli et fokus på fremover for å sikre effektiv bruk av ressursene.innenfor representasjon som inkluderer dette politisk så vel som administrativ aktivitet (mat i møter med mer) Det er vesentlig at det er en forståelse for at alle kostnadene over er inkludert i forslag til nettorammer for enhetene. Dersom det kuttes direkte i en av postene medfører det et kutt i rammen til de enheter som har disse tjenestene. 146 av 151
Driftskostnader, funksjon ekskl. lønn Tabellen under viser forbruk ulike tjenester, ekskl. lønnskostnader, dvs kjøp av varer og tjenester til drift av aktiviteten. Denne er basert på KOSTRA funksjoner. 2010 - eks 89* /foretak 2009-2010 inkl foretak Det mest påfallende i oversikten er endringen knyttet til lokaler og husleie. Etter etableringen av Arendal Eiendom KF er denne kostnaden blitt mer gjennomarbeidet, slik at tallene for siste år bør være utgangspunktet for vurderingene. 2010-2011 eks foreak Kostfunk Konto - Arendal kommune - ekskl. lønn 2009 2010 201 Førskole 158 379 891 168 929 729 168 929 459 194 234 932 6,7 % 15,0 % 202 Grunnskole 45 452 494 53 472 658 53 472 081 49 185 332 17,6 % -8,0 % 211 Styrket tilbud til førskolebarn 9 487 085 9 437 544 9 437 544 10 344 450-0,5 % 9,6 % 213 Voksenopplæring 5 316 368 6 007 836 5 391 882 7 467 489 13,0 % 38,5 % 214 Spesialskoler 3 905 823 2 873 806 2 873 806 1 724 034-26,4 % -40,0 % 215 Skolefritidstilbud 1 427 163 1 128 066 1 128 066 1 596 248-21,0 % 41,5 % 221 Førskolelokaler og skyss 4 487 836 6 291 636 2 137 385 6 752 572 40,2 % 215,9 % 222 Skolelokaler 26 184 458 29 684 477 12 620 615 41 185 026 13,4 % 226,3 % 223 Skoleskyss 10 850 949 11 267 117 11 267 117 11 474 306 3,8 % 1,8 % 231 Aktivitetstilbud barn og unge 3 762 829 3 339 216 3 233 047 2 940 600-11,3 % -9,0 % 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjen 3 154 812 2 437 676 1 397 394 2 605 781-22,7 % 86,5 % 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 4 095 799 5 177 031 5 160 420 5 671 226 26,4 % 9,9 % 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 19 221 646 16 282 476 14 547 509 18 942 929-15,3 % 30,2 % 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 29 672 556 32 015 817 32 015 817 35 595 527 7,9 % 11,2 % 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 10 402 447 7 673 294 7 673 294 12 373 142-26,2 % 61,2 % 243 Tilbud til personer med rusproblemer 5 029 880 6 338 185 6 233 249 6 567 884 26,0 % 5,4 % 244 Barneverntjeneste 3 576 301 2 404 359 2 404 359 2 843 607-32,8 % 18,3 % 251 Barneverntiltak i familien 3 047 159 3 921 651 3 921 651 4 676 716 28,7 % 19,3 % 252 Barneverntiltak utenfor familien 15 842 632 13 931 507 13 931 507 15 061 276-12,1 % 8,1 % 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 36 589 031 38 261 346 38 176 346 38 758 273 4,6 % 1,5 % 254 Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 28 492 511 29 681 196 29 681 196 29 545 831 4,2 % -0,5 % 261 Institusjonslokaler 13 899 167 14 880 242 7 069 008 25 995 244 7,1 % 267,7 % 265 Kommunalt disponerte boliger 16 523 407 25 877 213 12 959 963 12 869 855 56,6 % -0,7 % 273 Kommunale sysselsettingstiltak 2 567 202 2 965 450 2 965 450 2 775 617 15,5 % -6,4 % 275 Introduksjonsordningen 98 882 185 432 185 432 157 728 87,5 % -14,9 % 276 Kvalifiseringsprogrammet 2 428 136 2 734 130 2 734 130 1 861 271 12,6 % -31,9 % 281 Økonomisk sosialhjelp 48 447 455 48 275 818 48 275 818 52 249 942-0,4 % 8,2 % 283 Bistand til etablering og oppretth. av egen bol 5 376 408 6 622 854 6 619 167 5 612 834 23,2 % -15,2 % 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvar 9 325 868 9 238 031 9 206 781 3 703 703-0,9 % -59,8 % 290 Interkommunale samarbeid ( 27 - samarbeid) 1 953 444 1 660 102 1 660 102 2 145 698-15,0 % 29,3 % Svært mange tjenester har en negativ utvikling, dvs reduserte kostnader. Dette kan skyldes at budsjettkutt har medført lavere innkjøp av varer og tjenester. Enkelte funksjoner viser vekst, og i noen tilfeller kan det skyldes at tjenester er kjøpt i stedet for egenproduksjon. Bildet under viser samme tendens, dvs reduserte men usystematiske endringer. De artene med mest økning i kr/% er listet under: 2010 - eks Funksjon Konto kr % 301 Plansaksbehandling 539 318 890 449 351 131 65,1 % 303 Kart og oppmåling 1 901 666 2 710 640 808 974 42,5 % 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlike 21 694 466 27 335 220 5 640 754 26,0 % 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 16 402 744 17 498 608 1 095 864 6,7 % 345 Distribusjon av vann 6 176 773 7 497 861 1 321 088 21,4 % 353 Avløpsnett / innsamling av avløpsvann 10 134 040 11 594 336 1 460 297 14,4 % 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 2 267 089 5 197 103 2 930 014 129,2 % 386 Kommunale kulturbygg 1 812 765 11 448 559 9 635 794 531,6 % 390 Den norske kirke 17 445 906 19 588 009 2 142 103 12,3 % 147 av 151
Også her er det vanskelig å trekke ut en enkel konklusjon av tallene. For byggkostnader har endringen sammenheng med etablering av KF for andre tjenester særlig knyttet til plan, bygg og oppmåling er det en villet satsing på denne tjenesten de siste år. KOSTRA vurderinger, administrasjon Under presenteres sammenlikninger mot andre kommuner når det gjelder administrasjonskostnader særlig. Disse inkluderer også lønnskostander. Tidsrommet som analysen tar utgangspunkt i er fra 2004 fram til dags dato. Sammenligning av KOSTRA-data er mot andre kommuner i samme kommunegruppe (gr. 13) Fordeling av kommunens brutto driftsutgifter (inkl. lønn) 30 25 20 15 10 5 plan og bygg barnevern kultur Administrasjon Barnehage Grunnskole Pleie og omsorg 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Vurderinger: Mens andel til administrasjon har sunket med 1,8 %-poeng (lilla), har andelen til tjenester på barnehage, undervisning og pleie og omsorg samlet økt med 1 % poeng. Dette illustrerer på den ene side at kostnadsfordelingen mellom tjenester er relativ stabil over tid, samtidig som det er tjenesteyting som etter hvert tar mer og mer av ressursene til organisasjonen. Det er uten tvil barnehagetjenester som har økt mest, og har sammenheng med endringene i finansieringsordningen for de private barnehagene. Andel av brutto driftsinntekter til administrasjon og styring Vurderinger: Andelen av utgiftene som går til administrasjon og styring har vært sterkt fallende i perioden 2004-2011. Det betyr at en større andel har gått til tjenesteyting, uten at en forholdsmessig tilsvarende økning har gått til administrasjon rundt tjenestene. Arendal kommune har de siste år brukt en betydelig lavere andel av brutto driftsinntekter til administrasjon enn snittet for gruppe 13 kommuner. 148 av 151
8,0 Andel av brutto driftsinntekter 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Arendal 6,8 7,0 6,1 5,1 5,0 5,6 5,0 5,0 G13 6,2 5,9 5,9 5,9 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Tabellen over viser i blå søyler det reelle kronebeløpet pr innbygger som er regnskapsført til administrasjon og styring siste 8 år. Regnet etter en normal lønns og prisstigning på snitt 3,5 % (konservativt) vist i rød linje, er 2004 nivået reelt 300 kr høyere pr innbygger enn hva som er faktisk regnskap for 2011. I tillegg til dette må det også nevnes at det har vært en betydelig økning i omfang av tjenestene i samme periode. Usikkerhetsmomenter/Videre utredning: Det er vesentlig at kommunens samlede utgifter ikke overgår kommunens forventede inntektsnivå. Det er ønskelig på sikt å legge til grunn et økonomisk handlingsrom som også innebærer økt egenfinansiering av investeringer. Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2013-16 legger frem en skisse knyttet til tiltak og stukturendringer som kan gi kommunen et betydelig bedre økonomisk fundament. Tiltak vil bli bearbeidet og implementert i løpet av perioden. Kommunen lever i en verden hvor den største utgiftsdriveren er staten som gjennom lover, regler og føringer legger en forventning på den kommunale driften. Samtidig står staten for den største delen av finansieringen gjennom frie inntekter. Når forventningene er større enn inntektene er dette en stor utfordring for kommunene. Det er vesentlig for Arendal kommune med forutsigbare rammer og rammevilkår for å kunne styre økonomien på rett spor. 149 av 151