Speed-Nytt 0 Motorsport Norsk Veteran Motorsykkel Club Motorsportsavdelingen Nr. 1-2014 Norsk Veteran Motorsykkel Club - Motorsportavdelingen Nr. 1-2014 God Jul og Godt Nytt År til alle Speed-Nytts lesere! 1
Speed-Nytt Norsk Veteran Motorsykkel Club - Motorsportavdelingen Norsk Veteran Motorsykkel Club - Motorsportadelingen er tilsluttet NVMC hovedklubben og Landsforeningen for Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK) ble startet i 1993. Speed-Nytt er klubbens medlemsorgan og utgis 4 ganger pr. år. Alt innsendt materiale (bilder/tekst) betraktes som NVMC s eiendom hvis ikke annet er avtalt på forhånd. Kopiering og reprodusering anbefales, men oppgi da kilde. Årskontingenten er kr. 300,- Klubbens kontonummer er: 0530.20.10643 Styret i Norsk Veteran Motorsykkel Club - Motorsportavdelingen: Formann: Jan A. Norsted Mob. 917 26 531 Jan.norsted@netcom.no Storgt. 28 1531 Moss Kasserer: Bjørn Halvorsen Mob. 416 33 811 Bjaaroh@online.no Iver Olsens vei 10A 0488 Oslo Sekretær og Trygve U. Skar Mob. 930 81 178 tus@basefarm.no Enduro Nygaardsveien 22 1454 Fagerstrand Redaktør: Per Berg Mob. 913 72 879 per.berg@telenor.com Hovseterveien 38B Tlf. 22 14 19 68 0768 Oslo Styremedlem: Kristian V Andersen Mob.950 35 734 kv-ander@online.no Gamle Tanumvei 13 1341 Slependen Varamann: Svein Nilsen Mob. 915 80 115 sv-nils4@getmail.no Skullerudskogen 33D 1188 OSLO Speedway og Peer Bakke Tlf. 951 91 989 http://www.kongsberg-skisenter.no Lanagbane Bonnevies gt. 7 Motocross: 3611 Kongsberg TT Tore H. Bratlie Mob. 41604040 torehb@online.no (Road Racing): Øverbyveien 1 2819 Gjøvik Trial: Maarten Mager Mob. 915 52 903 post@maartensimport.no 4768 Engesland Teknisk: Oddbjørn Kleven Mob. 901 90 718 oddbjørn.kleven@getmail.no 2. Bæra Terrasse 8F 3016 Drammen Speed-Nytt 0 Motorsport Norsk Veteran Motorsykkel Club Motorsportsavdelingen Nr. 1-2014 Norsk Veteran Motorsykkel Club - Motorsportavdelingen Nr. 1-2014 God Jul og Godt Nytt År til alle Speed-Nytts lesere! 1 Forsidebilde: Åge W. Jensen på Monark Blue Arrow 250 ccm. Bildet er tatt midt på 50-tallet Baksidebildet: Svithun Cross 175ccm, 1959 modell Eier og Fotograf: Terje Karlsen Trykk: Arena Media AS Oppsett/Design omslagssider: TS-Design OBS! Redaksjonen og NVMC Motorsportsavdelingen er ikke ansvarlig for innhold i artikler som er sendt inn av leserne og publisert i denne trykksak. OBS! Inn/utmeldinger, adresseforandringer og forandringer i sykkelstatus sendes til: Bjørn Halvorsen Iver Olsens vei 10 A 0488 Oslo eller :Bjaaroh@online.no Mob. 920 11 400 Trykking: Arena Media AS 2 NVMC Motorsportsavdelingen
Speed-Nytt nr.1-2014 Formannen har ordet: Redaktøren har ordet: Hei igjen,og takk for sist. Det går mot slutten av enda en sesong, og flere møter med diverse kosørere av klubbens medlemmer, besøk på motormuseum i Lier og en motorsykkel tur til Lommedalen til en motorsykkelklubb for militærveteraner fra utenlandsoppdrag for FN soldater. De hadde en gammel lagerbygning til klubblokale med masse gamle militæreffekter fra de forskjellige oppdrag som var utført. Her ble vi servert div.grillmat med drikke. Jørn Grøttum hadde gjort avtale og ledet turen. Videre har vi vært på motormuseum i Lier, men desverre var Hans F. opptatt med våronna på gården. Vi har bestemt å flytte dette besøk til annen dato slik at Hans kan være tilstede. Kommer med dato seinere og en møtekalender for neste sesong. Årets Novemberløp ble arrangert 19. oktober og i år hadde vi værgudene med oss, med 43 påmeldte. Noe lange transportetapper da en SS ble sløyfet siste uke før løpet og vi kjørte SS 1 to ganger, totalt 5.SSer. Vi hadde gjort en ny avtale med en gårdeier (SS-5), og har fått lov til å benytte denne gård til neste år igjen. Vi skal ha et evaluerings møte for å se på godt og vondt i årets løp for å prøve å bedre løpet. Vi har allerede fått inn ønsker om å bruke tid på transporten som tidligere. Jeg må selv fornye min jurylisens,som utløper i år,og jeg for vel ta en periode til.(3 år) Dette gjelder juryleder for motocross, supermotard, speedway, atv, snøskooter mm. Som vanlig tar jeg en sydentur om vinteren, men skal prøve en vinter i Tyrkia i år selv om det er noe kjøligere der enn på Gran Kanaria. Ellers vil jeg ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år, og ber dere å tenke på årsmøte i februar. Foreslå noen gode kandidater. Ellers ser vi frem til en ny god motorsesong!!!!!!! Hilsen Jan N. Klubblokalet Tevje Samodee i Noroffice har stadfestet til Jan Norsted at vi kan få benytte møtelokalet som tidligere. Vi er svært taknemlig for dette og vi oppfordrer alle medlemmene om å reklamere for firmaet Noroffice. Firmaet får også en helsides annonse i vårt klubb-blad Speed-Nytt i hvert nummer, samt rett til profilering av firmaet på våre arrangementer. INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING I NVMC MOTORSPORT AVDELING MØTE AVHOLDES NOROFFICE lokaler Grini Næringspark TORSDAG 6. FEBRUAR 2014 KL. 19:00 DAGSORDEN 1 ÅPNING OG VALG AV MØTELEDER 2 BERETNINGER 3 REGNSKAP 4 KONTINGENT 5 INNKOMMENDE FORSLAG 6 VALG DET VIL BLI SOLGT KAFFE OG KAKER OG DET BLIR LODDSALG HILSEN STYRET Jahn Aas (f 29.11.36) døde 11,10 2013 Jahn var en fremragende motocrossfører, som med sin Maico plasserte seg ofte topp 5 i reultatlistene. Han hadde ofte plass i det norske landslaget og hadde mange fine plasseringer under en reise til Øst-Tyskland i 1961, Jahn hevdet seg godt i enduro / eller trial som det het den gangen og kronen på verket satt han med en NM seier i 1959. Vi lyser fred over hans minne NVMC Motorsportsavdelingen 3 3
Klubb Nytt Klubb Nytt Klubb Nytt 2 Jubilanter på 80 år Bultaco til salgs Reidar Helgren og Svein Næss fyller 80 år henndelsvis 29. og 30. november. Vi gratulerer og håper vi har dere som medlemmer i mange år til. Tyrigrava Bultaco TSS 250cc Vannkjølt 1965-1966mod Til salgs til seriøs kjøper til rett pris Jan. 90975 268 Erik Malmgren selger sin NV 38 250cc Det er åpnet en liten kafe i 1. etg på Tyrigrava og motorfolket er kommet til bake på tirsdager for AmCar og onsdager for MC-folket. Norsk rekord i Västmanland Runt Eirik Malmgren selger sin NV 38 250cc.Kr. 14 000 NOK Mobil 0046 22 453 119 Svepnäs 73392 Sala 21 norske var påmeldte til Västmanland runt og 20 SVERIGE kom til start. Dette er norsk deltagerrekord. Totalt deltok 65 deltagre. Se reportasje annet sted i bladet. 4 NVMC Motorsportsavdelingen 4
Merlin til salgs Varg Olle Nygren med Monark Blue Arrow i Afrika Hallo! Her om dagen ble jeg kontaktet av en som vil selge en Merlin 350. Jeg sa til vedkommende at sykkelen nok var for moderne til å passe for noen av oss, men han ba meg likevel å legge den ut. Han sier at han ikke har tenkt på noe pris og ber om et bud. Han skriver at sykkelen «er hel, grei og fin». Vel, når jeg betrakter bildet forestiller jeg meg noe annet under hel og fin. Er noen interessert så kan de henvende seg tik: Asbjørn Olsen, 92864679, akerman@start.no. Muligens finnes det bare 2 slike Merlin i Norge, sykkelen er uansett meget sjelden. Ha en fin dag. Maarten NVMC Motorsportsavdelingen 5
MC Museet Gyllende Hjulet Surahammar PB Bill Nilssons Husqvarna 500cc som han vant motocross VM i 1960 med. Motorcykelmusem Gyllene Hjulet är Sveriges största motorcykelmuseum. Museet drivs ideellt av Motorcykelhistoriska klubbens Mälardalssektion. Här visas tvåhjulingarnas utveckling, från höghjulingar till plastcykeln Itera och av motorcyklar från seklets början fram till 1970-talet. Dessutom finns ett stort antal mopeder från tidigt 50-tal och framåt samt ett antal militära-, motocross-, speedway- och roadracingmotorcyklar. Totalt har muséet cirka 120 objekt att visa. Alla fordon ägs av medlemmarna och merparten är i körbart skick, vilket innebär att det stundtals saknas någon eller några av motorcyklarna. De är då uthämtade av sina ägare som kanske kör något rally eller deltar i något annat arrangemang för gamla motorcyklar. Den lediga platsen fylls snart upp av någon annan motorcykel, vilket gör muséet "levande" och Du kommer därför mestadels att finna något nytt vid dina besök. bensin ansågs för farligt. En provtur i april påföljande år, med Eriksson vid styrspaken och med tre modiga bruksanställda som passagerare, blev inte någon framgång. Efter flera motorstopp och igångskjutningar slutade färden mot en kvarnvägg. Eriksson förlorade dock inte modet utan byggde ännu en bil, som nu försågs med bensinmotor. Den rariteten finns bevarad på Tekniska muséet i Stockholm. Bilen som finns på Motorcykelmuséet är en rekonstruktion av den första bilen och är fullt körbar. Red Anm Vi anbefaler et besøk på dette flotte MC Museum. Surahammer ligger 2 mil nord for Västerås Den självgående vagnen försågs med en förbränningsmotor som drevs med fotogen emedan 6 NVMC Motorsportsavdelingen 6
Flott Maico 250cc motocross fra siste halvdel av 50 tallet Flott knippe cross og OT sykkel av Husqvarna og Lindströmsykler NVMC Motorsportsavdelingen 7
Avdelingen for løpssykler i alle kategorier, fra Iceracing, TT Cross og OT 8 NVMC Motorsportsavdelingen Flott BSA Gold Star
Greeves 250cc 1962 modell Militæravdelingen med Monark armesykler 9 NVMC Motorsportsavdelingen 9
PB Isle of man TT Isle of Man TT (Tourist Trophy) Race, stundom kalt for kun «Tourist Trophy», er navnet på det årlige motorsykkelløpet som blir kjørt på øya Man i Irskesjøen. Konkurransen skjer årlig og betraktes som det eldste og meste prestisjefylte landevegsløp for motorsykler. I årene 1949 1976 hadde løpet status som delkonkurranse i VM og var en tid også Storbritannias Grand Prix. Fra 1968 har løpet blitt utviklet av Mans departement for turisme som Isle of Man TT Festival. Motorkonkurransen begynte i 1904 med Gordon Bennett Eliminating Trial og var i begynnelsen begrenset til biler. Da loven om motorkjøretøyer i 1903 satte en fartsbegrensning på biler i Storbritannia dro Julian Orde, sekretær for Storbritannia og Irlands motorbilklubb, til myndighetene på Man for tillatelse for å konkurrere med biler på Mans offentlige veg. En ny lov året etter ga tillatelse for at et slikt løp kunne settes i gang og det første løpet ble vunnet av Clifford Earl. I 1905 ble det første Isle of Man Tourist Trophy Race for racerbiler satt i gang, da kjent som RAC Tourist Trophy og vunnet av John Napier. Den internasjonale cupen for motorsykler for 1906 som ble holdt i Østerrike ble anklaget om juks og svindel. En samtale på toget hjem fra Østerrike mellom Freddie Straight, sekretær for den britiske motorsykkelklubben, og brødrene Charlie og Harry Collier fra motorsykkelselskapet Matchless, førte til et forslag om en årlig konkurranse for motorsykler basert på billøpene på Man. Det første løpet ble holdt i 1907 og ble vunnet av Charlie Collier og Rem Fowler i de to ulike klasser. 80 km/t i 1910 Løpet 10 NVMC Motorsportsavdelingen 10
Navnet på selve løpet er Snaefall Mountain course ettersom banen går rundt det største fjellet på Man, Snaefell. Banen er i dag 60,7 kilometer lang og har 226 kurver, men strekningen har blitt endret flere ganger i årenes løp. De MC-tevlinger som ble kjørt på andre asfalterte baner (veger) ble også kalt for «TT-lopp» (landevegsløp). Den typen konkurranse kalles i dag for roadracing. Isle of Man TT er den del av den spektakulære formen for motorsykkelsport som kalles for virkelig roadracing, og som blant annet blir utøvet i Irland, Storbritannia og i Macao i Kina. Under denne formen for motorsykkelkonkurranser kjører førerne på avstengte veger som ikke alltid lever opp til de sikkerhetskrav som ellers er standard innenfor roadracing. Giacomo Agostini Mike Hailwood Førere I årenes løp har flere hundre førere deltatt i løpet.den mest framgangsrike føreren på Man er Joey Dunlop som var vinner av ulike klasser i konkurransen 26 ganger. Blant de svensker som har deltatt finnes Börje Jansson med to andreplasser, flygeren Peter Lindén som ellers arbeider i det svenske forsvaret, med en tredjeplass, og en del andre svensker. Det har vært med minst en nordmann, Per Ivar Breland fra Kristiansand som debuterte i 2002 Beste tid hittil for fjelløpet er 17.12,30, og ble notert i 2009 av John McGuinness, kjørende på en Honda CBR 1000. Hans gjennomsnittlige hastighet under løpet var 211.557 km/timen. Høyeste toppfart på banen hittil 331,51 km/t ble oppnådd i 2006 på en Sulby Straight, av newzealenderen Bruce Anstey. som har blitt drept under Isle of Man TT David Jefferies (2002), Gus Scott og Jun Maeda (begge 2006). Da den italienske føreren Gilberto Parlotti døde i Isle of Man TT for 1972 begynte hans landsmann Giacomo Agostini, da regjerende verdensmester, å boikotte dette løpet. Han fikk flere og flere med seg, og i 1977 ble løpet tatt av VMprogrammet. I løpet av årene har konkurransene Isle of Man TT og Manx GP tatt livet av 226 personer i konkurranser og trening samt 13 personer tilknyttet løpene. At konkurransen fortsatt blir satt opp hvert eneste år, dødstallene til tross, har sin økonomiske grunn for Mans turismeindustri. [5] Ulykker Hvert år skjer det større eller mindre ulykker, både førere og funksjonærer har mistet livet. I 2005 var svensken Joakim Karlsson en av de ni som mistet livet bare i dette året. Dette året hadde det største antallet døde i løpets hundreårige historie. I 1985 omkom svenskene Sven Tomas Eriksson og Mats Urban Eriksson under trening. Andre kjente førere NVMC Motorsportsavdelingen 11 11
De italienske ikoner Achille Varzi og Tazio Nuvolari Tore H Bratlie Tazio Nuvolari Tazio Nuvolari (1892-1953) ble kalt Mesteren på 2 hjul allerede tidlig på 20-tallet. På treningen til det Italienske GP, krasjet han i høy fart og måtte transporteres til sykehus. Der kunne legene konstatere at begge beina var brukket og at han ikke kunne kjøre motorsykkel på lang tid. Nuvolari som hadde satt beste tid på treningen, brydde seg ikke om hva legene sa. Kjøre skulle han! Ved hjelp av venner ble han smuglet ut av sykehuset i nattens mulm og mørke på tross av at han var så bandasjert at han nærmest lignet en mumie, men man visste råd og bandt ham fast til motorsykkelen! I starten måtte mekanikerne støtte ham og etter målgang måtte de ta i mot ham. Nuvolari takket for hjelpen ved å vinne løpet, men like etter at han stoppet besvimte han. Dette forteller litt om hva som bodde i den lille italieneren fra Mantova som ble europamester i 350-klassen på sin Bianchi året etter. Tazio Nuvolari Seier på Monza 1925 Allerede i 1925 begynte han å kjøre billøp og gjorde seg nærmest umiddelbart bemerket. I 1928 arvet han noen eiendommer som han solgte og kjøpte 4 nye Bugattier. Deretter dannet han eget team med ingen ringere enn sin sterkeste rival Achille Varzi. Det skulle snart vise seg at 2 så sterke personligheter og så fremragende førere ikke klarte utfordringene å være i samme team og etter noen tid opphørte samarbeidet. Det var kanskje smart av begge to siden de var så totalt forksjellige både som mennesketyper og førere. Nuvolari var den som alltid gav alt og tok utfordringene på strak arm, mens Varzi var den beregnende og alltid korrekte. Dette ble derfor første og siste gang de var i samme team. Mille Miglia 1930 ble et oppgjør mellom de to fantomer i Alfa Romeo etter at Alfa Romeo gjorde et uoffisielt come back med Enzo Ferrari som teamsjef. Teamets navn var Scuderia Ferrari. Varzi startet foran Nuvolari og de to lå som nr 1 og 2 helt til siste oppløpet mot mål. Mens det ennå var mørkt hadde Nuvolari kjørt seg helt opp i hekken på Varzi uten lys. Like før mål satte han på lyset, kjørte forbi og inn til seier. Varzi var ikke spesielt fornøyd med dette trikset, men innså likevel at han hadde tapt mot en smartere fører. Tazio Nuvolari viste seg snart som en som kunne utrette det umulige og flere ganger spesielt på svingete baner og i regnvær, utmanøvrerte han sine konkurrenter på en måte som fikk Ferdinand Porsche til å utbryte: Verden har aldri sett maken til Nuvolari og vil heller aldri gjøre det. Store og sterke ord fra en som selv stod midt i hendelsenes sentrum. I 1933 forlot Nuvolari Alfa Romeo midt i sesongen fordi han ikke syntes bilen var god nok og gikk over til Maserati. Etter at Alfa Romeo hadde forbedret seg grundig til 1935, presset han igjen på for å få en plass i Alfa-teamet hos Enzo Ferrari, men fikk det glatte lag. Imidlertid fantes det på den tiden en mektig mann i Italia ved navn Benito Mussolini. Hans ord var lov og han forlangte at Nuvolari skulle sitte i det aller beste av det italienske og slik ble det. Det var et lykkekast for alle parter og Nuvolari hadde en fantastisk sesong i en bil som var undermotorisert i forhold til de tyske bilene. Likevel vant han 16 GP-løp det året. Etter at Bernd Rosemeyer forulykket den 28. januar 1938, ble plassen hos Auto Union tilbudt Nuvolari. Han takket for tilliten ved å vinne både det britiske og det italienske GP det året samt Jugoslavias GP i 1939. Tragedien rammet Nuvolari gjennom at begge hans sønner døde og han kom aldri over dette. I 1946 hjalp han en venn med å introdusere en ny formelklasse med Fiat 1100-motorer. Bilen het Cisitalia og Nuvolari kjørte selv flere løp for å promotere klassen. 12 NVMC Motorsportsavdelingen 12
I 1947 vant han Albi GP i en Maserati før han tryglet seg til å kjøre Mille Miglia i 1948 i en av Enzo Ferraris egne biler. Nuvolari var da en syk mann, men fikk likevel vist at han kunne sine saker. I 1952 fikk Nuvolari slag og lå lenge i koma før han året etter sovnet inn. Mellom 25 og 30 tusen fulgte mesteren eller Djevelen fra Mantova til hans siste hvilested anført av Alberto Ascari, Luigi Villoresi og Juan Manuel Fangio. Mille Miglia ble kjørt rett forbi gravstedet til Nuvolari hvor flere førere bl.a. Alberto Ascari alltid reduserte farten og hilste til den gamle mester i det de passerte. Achille Varzi (1904-1948) fra Galliate kom fra rike kår og ble som 18-åring kjent for å kjøre sin røde Moto-Guzzi på en måte som førte til at stedets politisjef måtte gå den lange og tunge veg til godseieren med klager om at sønnen hadde kjørt ihjel høner og skremt både unge og gamle. Faren kalte sønnen til seg og spurte hva slags planer han hadde. Jeg vil i hvertfall ikke inn i bedriften og bli komandert av deg, svarte Achille. Hva vil du da, kjøre på Monzabanen? spurte faren. Ja, svarte Achille. Du vet at det er farlig og at du kan brekke nakken, sa faren. Jeg er like glad i livet som deg og kjenner min egen begrensning. Jeg vet hva jeg gjør, svarte Achille. Godt, sett i gang og vis de andre hva du kan, sa faren. Premiene ble raskt både store og mange og snart var han fabrikkfører for italienske Garelli. Allerede fra starten av sin karriere hadde han møtt motstand fra en annen italiener. Hans navn var Tazio Nuvolari. Achille Varzi I 1928 ble motorsykkelen byttet ut med en Bugatti 35 (i team med Nuvolari) som året etter ble byttet til Alfa Romeo og han gjorde det meget bra i nasjonale løp. Han var snart moden for større oppgaver og deltok flittig i GP-løp over hele Europa. I 1934 satt han i en potent bil fra Alfa Romeo og vant 6 GP hvilket medførte interesse fra Auto Union for 1935 sesongen. Varzi skrev på for 3 sesonger, men noen stor suksess i Auto Unions biler skulle det ikke bli. Varzi hadde nemlig etter hvert fått smaken på det gode liv og det medførte store personlige problemer etter at han satte sine mørke øyne på førerkollega Paul Piesch s kone, Ilse som han etter hvert giftet seg med. Ytterligere problemer med misbruk av narkotika førte til at han etter 2 sesonger hos Auto Union stod uten muligheter for et fabrikksete og han innså at han måtte endre livsførsel. Ekteskapet sprakk, men gjennom krigen og sammen med sin nye kone Norma Colombo, klarte han å rehabilitere seg og gjorde et sensasjonelt og meget populært come back i 1947 ved å vinne 3 store og viktige løp. I 1948 skulle han delta i det sveitsiske GP, men på treningen kjørte han av på den regnvåte banen, tippet rundt og ble drept momentant. Sporten hadde mistet en stor personlighet og et nasjonalikon. Karrieren bestod av 139 kjørte løp hvorav han hadde vunnet 33. Achille Varzi på sin TT-racer Varzi s død avstedkom imidlertid et stort fremskritt for førerne i det FIA, Det internasjonale Bilsportsforbundet anbefalte førerne å bruke hjelm, men påbudet kom først senere. NVMC Motorsportsavdelingen 13 13
Tore H s Nostalgihjørne Varg-Olle med spesialbygget maskin til vårløpet på Solvalla 1955. Basse i sin vante posisjon. B Gunnar Hagström som sammen med Folke Mannerstedt i sin tid var ansvarlig for SRMmotoren, bygget vinteren 1954/55 en ny 1000 meter-maskin til Varg-Olle. Motoren het HRM (Hagström Racer Motor) og skulle settes i en helt ny rammekonstruksjon som var helt innkapslet i en strømlinjekåpe. Nymans Verkstäder (NV) i Uppsala hadde dessuten gitt Tage Nyholm i oppdrag å bygge 2 nye sykler. Den ene skulle kjøres av ham selv og den andre av finske Kaukko Jousanen. Det var den svenske avisen Expressen som meldte dette og som mente at man nå endelig skulle få materiell godt nok til å gjenerobre tronen på Solvalla. Fra norsk side minnet man om at Basse Hveem heller ikke hvilte på sine laurbær og mente at den som skulle slå ham, burde stå tidlig opp! Stevnet begynte med at Basse satte ny banerekord og de svenske konkurrentene rev seg i håret, noe de for øvrig hadde gjort i flere år. Dessuten hadde det en stund vært en del murring om at Basse kjørte med for stort sylindervolum og etter at Basse henviste svenskene til å spille rollen som statister i finalen, var begeret fullt. Dommerne forlangte trolig etter stort påtrykk fra de svenske kjørerne at volumet i Basses motor skulle kontrolleres. De mente at det enkelt kunne gjøres ved å helle olje inn i sylinderen, men Basse mente dette ikke ble nøyaktig nok. Han foreslo at han kunne skru av topplokket, da kunne slaglengde og boring måles enkelt og nøyaktig. Basse tilføyde at han på sin side forlangte at svenskenes motorer også ble kontrollert. Dette syntes dommerne var fair og man satte i gang arbeidet med å fjerne topplokket også på flere av de svenske maskinene. 14 NVMC Motorsportsavdelingen 14
Spenningen var stor da målingen tok til og da resultatet forelå viste det seg at Basses motor lå på 498 ccm, mens flere av de svenske motorene lå godt over grensen på 500 ccm. Da stilnet mistanken om juks og Basse ble aldri mer mistenkt for å kjøre med for stor motor. Dette øket heller hans popularitet i broderlandet og de svenske førerne var også sporty nok til å akseptere at Basse var den beste. Han var eneren fremfor noen. Basse Hveem med Norton Manxmotor. Kjell Samsing, nest yngst av brødrene Samsing, fikk i oppdrag av Basse høsten 1955 å bygge en helt ny langbanesykkel hvor det i stedet for Jap-motor skulle monteres inn en helt ny Norton Manx-motor. Nortonmotorene hadde vist seg overlegne i TT-løp og Basse mente at det var vel verdt et forsøk også på 1000 meters bane. Motoren kom i ei kasse med båt fra England og fikk sin plass i sykkelen som stod ferdig til sesongen 1956. Første prøvekjøring fant sted på Nordbymoen på Jessheim, men banen var i korteste laget i forhold til baner som Bjerke og Solvalla og siden vårløpet på Solvalla stod for døren, ble det bestemt at nettopp Solvalla skulle bli arena for den første store testen. Basse hadde også selvfølgelig sin Hveem Spesial med Jap-motor med seg, men siden det ble kjørt 3 innledende omganger kunne han saktens prøve den nye i én av omgangene. Åge Hansen skulle også kjøre på Solvalla denne gangen, med sin speedwaysykkel. Kun lettere modifisert og tilpasset langbane. Før treningen begynte gikk Basse rundt i depotet og virket både nærvøs og spent. Han gikk bort til Åge og foreslo at så snart treningen startet skulle de to kjøre ut samtidig og måle krefter. Åge syntes dette hørtes spennende ut. Endelig var det tid for trening og etter en runde satte de full fart. Åge stakk først inn i svingen med Basse på hjul. Gjennom svingen og nedover langsiden dro Åge fra Basse. Ikke før Åge nærmet seg svingen var Basse kommet i hælene på ham, men Åges motor som var snill på toppen, men hadde mye moment dro fra igjen så snart de kom inn i svingen. Dette lovet ikke godt for den nye sykkelen og tilbake i depotet byttet Basse dyser og gjorde flere små forandringer før han igjen maste på Aage om at de nå måtte ut igjen. Det samme gjentok seg. Åge dro fra gjennom svingen og nedover langsiden, men før inngangen til svingen var Basse der igjen. Det virket som om Nortonmotoren trengte omtrent halve langsiden for å få opp farten og det var neppe hva Basse hadde forventet. Inn i depotet igjen og ut nesten umiddelbart, men denne gangen på Spesialen. Da var alt ved det gamle og Åge måtte bare bite i det sure eplet da Basse gasset og forsvant, som Åge selv sier. Den gamle, gode og velbeprøvde Japmotoren hadde vist seg Nortonmotoren overlegen. Under løpet prøvde Basse likevel Nortonekvipasjen i én omgang etter ytterligere forandringer og iherdig skruing, men måtte tygge grusen etter Olle Nygren. Dette gav imidlertid svenskene på tribunen nytenning. Fra tribunehold så de ingen forskjell på Basses sykler. De var jo begge skinnende blanke og tilnærmet like av utseende. Publikums nytenning skulle ikke vare lenge. I neste omgang var Basse tilbake på godsykkelen og parkerte alle sine konkurrenter, slik publikum hadde vært vant til. De som måtte ha trodd på at de svenske kjørerne skulle kunne vippe Basse av tronen, ble enda en gang skuffet. Det betydde imidlertid ikke at Basse ikke fikk sin velfortjente hyllest. Basse hadde i alle år hatt en stor skare fans i Sverige og kanskje spesielt på Solvalla. Åge leverte også en meget god innsats på denne fine banen og ble fjerdemann og strålte som ei sol. Basse fortsatte å eksperimentere med Nortonmotoren, men noen vinnersykkel ble det aldri, kun en avlastningssykkel for godsykkelen. Etter at han kunngjorde å ha kjørt sitt siste løp høsten 1957, solgte han begge syklene til Olle Nygren, men da hadde han for lengst byttet ut Nortonmotoren med en Jap-motor. Senere havnet den i Finland. Eieren lånte den bort ved en anledning til en venn av seg som var uheldig og krasjet så voldsomt at han døde av skadene. Sykkelen er fremdeles i Finland, men er etter en mislykket restaurering i elendig forfatning. Varg-Olle ble aldri dus med Hveem Spesial og solgte den videre til Sven Fahlén som tok den med på flyttelasset til Frankrike. Etter at Basse døde i 1964 satte man i gang leting etter sykkelen ved god hjelp av Vargfar Arne Bergström og lyktes i å få kjøpt den tilbake. Kjell Samsing satte så i gang en restaurering av sykkelen og Åge Hansen overhalte motoren. Sykkelen var klar til VM-finalen på Bjerke i 1971 hvor Jon Ødegård som var europamester i 1970 fikk kjøre noen runder med den. Etter dette donerte Ebba Hveem den berømte maskinen til Teknisk museum i Oslo der den kan beskues. NVMC Motorsportsavdelingen 15 15
Maarten Mager The International Classic Sixpencer Trophy October 25-27 2013 De norske deltagerne I Sixpencer Trophy Fra venstre: Arne Petter Morstad, Pål Einar Myhra, Rolf Berven, Jarle Stensby, Sara Hemmer, Helge Ruden, Per-Erik Syverstad, Odd Martin Sørheim og Eskil Broen. Tore Aarvold var ikke tilstede da bildet ble tatt. Maarten Mager, som har gjort en stek innsats for å få sving på classicmiljøet, var selvfølgelig der, men tok bildet Arne Petter Morstad i aksjon Hallo Trialvenner! Tekst og foto Maarten Mager Årets «Sixpencer» ved Gøteborg viste fremgang for Norge, 10 Deltagere (9 karer og en dame) viser en betydelig fremgang i forhold til 2012 da vi var 6 deltagere. En fin oppmuntring for oss som er glad i classic og prøver å stimulere flere til å bli med. Atmosfæren i «Kviberg-skogen» ved Gøteborg er spesiell. Det starter allerede med de 5 aktive gubbene fra SMK-Gøteborg som står for hele arrangementet, fra innbydelsen til matserveringen. Det er Gilbert Falkenstrøm som holder i trådene. Området er egentlig et rekreasjons område for å spasere i skogen, jogge, lufte bikkjer osv. De har laget dette løpet i over 20 år og aldri hatt en konflikt med de øvrige brukerne, det viser også en toleranse overfor motorsporten som vi ikke kjenner her på berget. Seksjonene er ytterst enkle, mye går i bekkeleiet med sine naturlige begrensninger, der 16 NVMC Motorsportsavdelingen 16
Damene gjør inntog i trialsporten Her ved Sara Hemmer Syverstad forserer elveleiet med stil hvor det kan være aktuell har man lagt noen kvister eller stokker som markering. Bedømming og klipping går fantastisk enkel: Deltagerne deles inn i grupper (som regel fra 7 til 9 kjørere) en av dem for ansvar for klippetangen og notatlisten. I hver seksjon er det 2 dommere bland førerne som skifter fra seksjon til seksjon. Ikke noe tull korrekt dømming. Det kjøres 2 runder på lørdag og en på søndag, resultatet er sammenlagt. I år var det 86 startende og det kjørtes i 6 klasser og med A og B klasser. Det lønner seg å sette seg in i de forskjellige klassers regler. Det kan nevnes klasse for sykler eldre en 1965 oppdelt i de med og de uten fjærer, de største klasser er over 1966 med twin dempere og uten skivebremser, delt opp i 4- takt og 2-takt. Det kjøres også en «Grey beart» klasse i et lett spor om fredagen, i den klassen er man ikke nøye med sykkeltypen men presiserer at deltageren er over 60 år. A løypa inneholder noen ingredienser som krever noe rutine mens B-løypa er kjørbar for alle. Ingen seksjoner er farlige. Derimot kan kondisjonen være av betydning for en og annen deltager, å kjøre 30 seksjoner på en dag kan gi ømme muskler. Når det gjelder deltagerne overveier de som er noe opp i årene, men vi ser en tendens at også yngre fører (25-40) begynner å finne interesse i å pusle med gamle sykler, i år var det faktisk 10 årige Lewis Nyberg som deltok på sin gamle Montesa-50 mens pappa Joel på 41 år kjørte Montesa 350. Eldste deltager var Hans Karlsson (84) på en Apollo HVA og slo en rekke yngre i sin klasse. Ved førermøtet på lørdag sa Gilbert, etter innledende beskjeder: «Så måtte beste mann vinne...nei stopp så måtte den beste vinne, vi har jo en dam med i dag» Årsaken var norske Sara Hemmer (hun som har ansvar for www.trialavisa.no) som startet på en lånt Montesa, for å oppleve denne atmosfæren. Og gjett om den spreke dama trivdes, på helt uvant sykkel, ja på 2 uvante sykler fordi da Montesaen streiket på søndag ( tom for bensin!)fortsatte hun på Bultaco som hun fikk låne av Morstad. Ved løpets slutt pratet hun om en brukt classic som vist nok var til salgs i Danmark. Eskil Broen med Greeves trial I den norske gruppen fantes for øvrig 3 nybegynnere i classic sporten (dvs at 2 hadde kjørt for mange år siden) Tore Årvold som kjørte C på fredag, mens Odd Martin Sørheim stilte opp med en velstelt Fantic 240/1983 og Paul Einar Myhra kom med sin velstelte Yamaha fra 89. At de norske deltagere også har noen toppkjørere viser Helge Ruden som seiret i A-klassen for 2-takt med sin NVMC Motorsportsavdelingen 17 17
Fantic 125 fra 1981 mens Rolf Berven vant B- klassen på sin Bultaco 326 fra 1976 (som forresten er registrert med skilt og det hele). Eskil Broen tok andre plassen med sin Greeves (1961) i klassen 2- takt før 65. Arne Petter Morstad fikk problemer med sitt kne på søndag og ble nødt til å gi seg før slutt. Nå håper han på en operasjon om ikke så lenge. Synd var det også for Odd Martin Sørheim, med få seksjoner før slutt ville sykkelen ikke starte og han brøt. Tilbake i depotet startet sykkelen problemfritt. Det må også nevnes at Odd Martin hadde fått tak i original Fantic-hjelmdekor fra 70 årene, i tillegg hadde han sine gamle Alpinestar støvler fra den tiden. Det er detaljer som setter en spiss på sporten. Kos dere. Maarten Jarle Stensby på Montesa 18 NVMC Motorsportsavdelingen 18
Sara Hemmer på Montesa. Fint at jentene kommer med Jannson Norfield Over : Berven ((56)på pallen, med D. Johansson, Sverige (30) på 2. og Jaako Ulmanrn (64) fra Finnland på 3. Under: Helge Ruden med pokalen Bevren er ofte på plass der det arrangeres trial og ofte ender han opp med bra plasseringer NVMC Motorsportsavdelingen 19
Jarle Stensby i aksjon Resultater Eskil Broen nr 2 i klasse 4A Helge Ruden nr, 1 i klasse 5 A Rolf Bevren nr. 1 i klasse 5B 20 NVMC Motorsportsavdelingen