Planbeskrivelse Planens navn Gnr./bnr. Detaljregulering for Hanna Daaes hus 64/17 m.fl. Arkivsak Planid 1620201706 Vedtatt Forslag ved: Offentlig ettersyn, dato: 30.05.2018 13.07.2018 Sluttbehandling, dato: 27.09.2018 Utarbeidet av Dato: 08.03.2018, sist revidert 10.09.2018
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn... 4 2.1 Hensikten med planen... 4 2.2 Forslagsstiller... 4 2.3 Plankonsulent... 4 3 Planområdet... 5 3.1 Beliggenhet... 5 3.2 Dagens bruk... 5 3.3 Planstatus... 6 3.4 Eiendomsforhold... 6 Naboer... 6 4 Planforslaget... 7 4.1 Planens intensjon... 7 4.2 Planens dokumenter... 7 4.3 Planavgrensning... 7 4.4 Reguleringsformål... 8 Arealfordeling... 8 4.5 Estetikk... 9 5 Planprosess og medvirkning... 9 5.1 Om planprosessen... 9 Merknader til varsel om oppstart... 9 6 Konsekvenser av planforslaget... 13 6.1 Krav til KU... 13 6.2 By- og stedsutvikling... 13 6.3 Byggeskikk og estetikk... 13 6.4 Landskap/grunnforhold... 13 6.5 Demografiske forhold... 14 6.6 Barns interesser... 14 6.7 Friluftsliv... 14 6.8 Folkehelse... 14 6.9 Lokalklima... 15 Solforhold... 15 Vind... 15 6.10 Støy... 15 6.11 Naturmangfold... 15 6.12 Kulturminner... 16 6.13 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 16 6.14 Sosial infrastruktur... 21 6.15 Teknisk infrastruktur... 21 Vann og avløp... 21 Renovasjon... 21 6.16 Trafikkforhold... 21 Trafikksikkerhet... 21 Parkering... 21 6.17 Avfallshåndtering... 21 6.18 Kollektivdekning... 21 2
6.19 Universell utforming... 21 6.20 Gjennomføring... 22 Viktige bestemmelser/rekkefølgekrav... 22 Tidsplan for gjennomføring... 22 7 Reguleringsbestemmelser... 22 8 Vedlegg... 22 3
1 SAMMENDRAG Reguleringsplanen for Hanna Daaes hus er en detaljreguleringsplan som består av tre dokumenter; plankart, bestemmelser samt planbeskrivelse. I reguleringsområdet åpnes det for etablering av maksimalt 5 boliger og galleri. Navnet på reguleringsplanen er hentet fra sykesøster Hanna Daae som ga stor innsats for at Sula sykestue ble bygget i sin tid. 2 BAKGRUNN 2.1 HENSIKTEN MED PLANEN Hensikten med planen er å legge til rette for boligbygging samt galleri. 2.2 FORSLAGSSTILLER Sula Eiendom AS er forslagsstiller. 2.3 PLANKONSULENT Norgeshus AS er et arkitekt- og ingeniørkontor som jobber med bygningsprosjektering fra planoppstart til overlevering. Norgeshus er en franchisebedrift og har entreprenører over hele landet som bygger alt fra småhus på én tomt til hele boligfelt og næringsbygg/leilighetsbygg. Norgeshus har utført en rekke tidligere planarbeider i Norge, og har sentral godkjenning innenfor følgende ni godkjenningsområder: Tabell 1. Norgeshus sine godkjenningsområder. Funksjon Fagområde Tiltaksklasse Ansvarlig søker (For alle typer tiltak) 3 Prosjekterende Arkitektur 3 Prosjekterende Konstruksjonssikkerhet 3 Prosjekterende Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) 3 Prosjekterende Utearealer og landskapsutforming 2 Prosjekterende Oppmålingsteknisk prosjektering 2 Prosjekterende Brannkonsept 2 Prosjekterende Bygningsfysikk 2 Prosjekterende Lydforhold og vibrasjoner 2 4
3 PLANOMRÅDET 3.1 BELIGGENHET Planområdet ligger på Sula og omfatter den gamle sykestuen fra 1948. Figur 1. Oversiktskart som viser planområdet med sort sirkel. 3.2 DAGENS BRUK I planområdet står den gamle Sula Sykestue som sto ferdig i 1948. Bygget inneholdt sykestue samt en avdeling med badstue, karbad, dusj og garderobe som befolkningen kunne benytte. Bygningen ble brukt som sykehjem frem til 2000. Eiendommen står ubrukt i dag. Figur 2. Ortofoto 5
3.3 PLANSTATUS Området er uregulert og er i kommuneplan for Frøya (vedtatt 26.05.2011) avsatt til offentlig tjenesteyting. Figur 3. Utsnitt kommuneplan for Frøya. 3.4 EIENDOMSFORHOLD Planområdet omfatter to eiendommer; gnr. 64, bnr. 17 som eies av Sula eiendom AS og gnr. 64, bnr. 1 som eies av Frøya kommune. Figur 4. Eiendomskart. Kilde: www.seeiendom.no Naboer Hjemmelshavere på naboeiendommene er vist i tabell 2. Tabell 2. Naboer i henhold til naboliste fra Frøya kommune Gnr Bnr Eier 64 1 Frøya kommune 64 78 Stjørdal Misjonkirke 64 49 Bekken Siv Bente 64 13 Kristiansen Frode 64 16 Frøya Kommune 64 49 Bekken Kirsti og Bekken Siv Bente 64 268 Sula Grendalag 64 312 Thomsen Kirsti 64 356 Sula Grendelag 6
4 PLANFORSLAGET Figur 5. Planforslaget revidert 10.09.2018 4.1 PLANENS INTENSJON Planens intensjon er å legge til rette for etablering av bolig og galleri samtidig som områdets karakter bevares. 4.2 PLANENS DOKUMENTER Planmaterialet består av følgende dokumenter: Plankart Planbeskrivelse Bestemmelser ROS-analyse (integrert i planbeskrivelsen) I tillegg er det sendt ved følgende dokumentasjon: Referat fra oppstartsmøte med Frøya kommune Varslingsbrev med varslingsliste Merknader til varsel om oppstart 4.3 PLANAVGRENSNING Plangrensen følger eiendomsgrensen til gnr. 64, bnr. 17 med unntak av plangrensen i vest der den kommunale eiendommen gnr. 64, bnr. 1 er med, se figur 5. Hele planområdet er ca. 3300 m 2. 7
4.4 REGULERINGSFORMÅL Hoveddelen av planområdet er regulert til kombinasjonsformålet bolig og tjenesteyting. Tabell 3 viser arealfordeling av de ulike formålene. For samtlige arealformål er eierformstatus «annen eierform». Arealfordeling Tabell 3: Arealfordeling viser hvilke arealformål som inngår i reguleringsplanen samt størrelse. Arealtabell 12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Areal (m²) Bolig/tjenesteyting 2178 Sum areal denne kategori: 2178 12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (m²) Annen veggrunn - grøntareal (2) 66 Gangveg/gangareal 66 Kjøreveg (2) 204 Parkeringsanlegg 311 Sum areal denne kategori: 646 12-5. Nr. 3 - Grønnstruktur Areal (m²) Grønnstruktur (2) 472 Sum areal denne kategori: 472 Totalt alle kategorier: 3296 Bolig/tjenesteyting Hoveddelen av planområdet reguleres til kombinert formål bolig/tjenesteyting. I dette området kan det etableres boliger og galleri. Planen benytter maksimalt % BYA for å sørge for at det blir lys og luft mellom bygg og gode uteoppholdsarealer. Maksimalt bebygd areal er satt til 30%. Eksisterende bebyggelse har et bebygd areal på 325m 2, noe som gir et bebygd areal på 15%. En utnytting på 30% utgjør et bebygd areal (inkludert parkering på bakkeplan) på 653m 2. Kjøreveg SKV1 Det er regulert kjøreveg der den eksisterende veien går. Reguleringsplanen åpner for en utvidelse av veien på inntil 2,5m. SKV2 Eksisterende adkomst for motoriserte kjøretøy opp til vanntank, telelink og Sula fyrtekniske anlegg er regulert inn med en bredde på 2,5 meter. Grønnstruktur Områdene nord for bebyggelsen er regulert til grønnstruktur. Arealet kan opparbeides til uteoppholdsareal eller forbli uberørt slik det er i dag. Parkeringsanlegg Det er regulert inn et område som kan benyttes til parkering på litt over 300m 2. Parkeringen kan 8
benyttes både til boligformål og galleri. Fra parkeringsplassen vil det være mulig å etablere universelt utformet gangveg til galleriet. Sannsynligvis vil det ikke bli behov for å bygge ut hele parkeringsarealet, men ved å regulere det så stort vil det bli en større fleksibilitet for plassering av biloppstillingsplasser. I tillegg vil det bli enklere å få til en god terrengtilpasning. 4.5 ESTETIKK Ved oppføring av nye bygg eller ombygging av eksisterende bygg skal det tas hensyn til omkringliggende bebyggelse med tanke på form, farge og materialbruk. Det tillates valmet tak og saltak med takvinkel mellom 22-37 innenfor planområdet. 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 5.1 OM PLANPROSESSEN Oppstartsmøte med Frøya kommune ble avholdt 06.11.2017. Varsel om oppstart av planarbeid ble kunngjort 14.11.2017 i Lokalavisa Hitra-Frøya AS og på www.norgeshus.no samt Frøya kommunes hjemmeside. Naboer, sektormyndigheter, berørte parter m.m. ble varslet i eget brev datert 13.11.2017. Frist for kommentarer og merknader ble satt til 14.12.2017. Merknader til varsel om oppstart Det har kommet inn 5 innspill/merknader til varsel om oppstart. Alle ligger i sin helhet som vedlegg. Innkomne merknader er også lagt inn i tabellen under. Bilder/figurer er ikke med. Vår kommentar til de innkomne merknadene er satt inn i kolonnen til høyre. Hvem Innspill Kommentar Statens Ingen merknader Ingen kommentar vegvesen Trøndelag Fylkeskommune Vedr oppstart av reguleringsarbeid på Sula galleri 64/17 i Frøya kommune Vi viser til deres oversendelse av 13.11.2017. Oversendelsen inneholder begrenset med informasjon. Planområdet utgjør 4 daa, formålet med planarbeidet er å legge til rette for bolig og galleri på eiendommen. Det er ønskelig å etablere parkeringsplass til galleriet vest i planområdet. Sula Sykestue sto ferdig i 1948 takket være stor innsats fra lokalbefolkningen. Bygget inneholdt også en avdeling med badstue, karbad, dusj og garderobe som ble brukt av stedets befolkning. Bygningen ble brukt som sykehjem frem til 2000. Sør-Trøndelag fylkeskommune er positiv til ny bruk av bygningsmassen. Vi kan ikke se at planarbeidet vil komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser. Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om Selv om det anses å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med kulturminner har vi tatt inn en generell aktsomhetsbestemmelse i tråd med kulturminneloven 8. 9
Fylkesmannen i Trøndelag dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Ut fra det oversendte materialet har Sør- Trøndelag fylkeskommune så langt ikke andre kommentarer. Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt arbeid med ovennevnte reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. 1) Miljøvern og Sosial og helse Dette er en karakteristisk bygning på Sula. Det må tas landskapsmessige og bygningsestetiske hensyn ved omreguleringen av eiendommen. 2) Samfunnssikkerhet Vi forutsetter at det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i tråd med PBL 4-3, og viser til DSB sin nye veileder fra 2017; Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging. Fylkesmannen vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyse ikke er å anse som en ROS-analyse. Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Se mer informasjon på www.klimatilpasning.no. ROS-analysen skal legges ved i saken og synliggjøres i forslaget til regulerings-plan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. Fylkesmannen vil påpeke at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til PBL 4-3. For planområder under marin grense må det vises aktsomhet for mulige forekomster av skredfarlig kvikkleire. Dette gjelder også utenfor kartlagte kvikkleiresoner. For oppfølging av eventuelle fareområder viser vi til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sektormyndighet på skred og flom. 3) Barn og unge Fylkesmannen minner om at det avsettes tilstrekkelig og hensiktsmessige areal for lekeområder for barn og unge, herunder areal for nærlekeplasser rettet mot 1) Reguleringsplanen angir maksimal møne- og gesimshøyde for bebyggelsen i planområdet. Det er i tillegg stilt estetiske krav. 2) Det er gjort en forenklet ROS-analyse som er en del av planbeskrivelsen. 3) Det er satt krav om opparbeiding av lekeplass ved oppføring av 3 boenheter i planområdet. Trafikk, støy og annen forurensning er ikke et problem i planområdet. 10
Kjell Albertsen m.fl. de aller minste barna. Tilrettelegging bør tas inn i rekkefølgebestemmelsene. Ved detaljregulering er det viktig å velge utelekeområder som er godt skjermet fra trafikk, støy og annen forurensing. For å sikre trygg ferdsel til barnehage, skole og fritidsaktivitet vil også valg av gang- og sykkeltrase være et viktig tema. Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Videre arbeid Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er en veiledende uttalelse basert på de opplysningene som fremkommer av oppstartsvarselet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring. Vi tar forbehold om at det ved offentlig ettersyn kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for vår vurdering av planforslaget. Sør-Trøndelag er pilot i en forsøksordning der Fylkesmannen skal samordne innsigelser fra statsetater, og der tidlig og god dialog er avgjørende. Dersom det er ønskelig med avklaringer under utarbeidelse av planforslaget er det mulig å ta kontakt med Fylkesmannens fagavdelinger eller saksbehandler i kommunal- og samordningsstaben. Vi ber om at forespørsler om dialogmøter går via kommunen som planmyndighet, slik at de kan vurdere behovet for avklaringer. Innspill til planarbeid - 17-0562 Detaljregulering Sula Galleri Herved innspill til ovennevnte planarbeid. 1) Sykestuveien er i dag en del av en rekreasjonsvei for alle beboere, hyttefolk og besøkende på Sula og mye brukt. Kan ikke se formålet med å innregulere deler av Sykestuveien og tomtearealet mellom Gnr/Bnr, 64/49, 64/13 og 64/17, om ikke hensikten er å fortsatt sikre fri ferdsel på denne vei både som rekreasjonsvei og eiendomsadkomster. Det må også fra kommunen sin side være av stor interesse at det er fri ferdsel på Sykestuveien da dette er adkomstvei med 1) Bakgrunnen for planavgrensningen var at sykestueveien skal stenges for gjennomkjøring ved området du beskriver. Det vil da kanskje være behov for å etablere en snuplass. Vi har allikevel valgt å ikke regulere dette område som kommunen eier da vi mener det kan etableres en snuhammer uten at den inngår i en 11
motorisert kjøretøy opp til vanntank, telelink og Sula fyr og dermed eneste vei for å komme seg opp hit med utstyr for eventuelt vedlikehold. reguleringsplan. Det vil fortsatt være mulig å ferdes på sykestueveien innenfor friluftslovens bestemmelser. Kirsti Bekken Siv Bente Bekken 2) INNGREP I NATURLANDSKAPET Forslaget til opparbeidelse av parkeringsareal er forståelig men et så vesentlig inngrep i naturlandskapet som skissert, menes uhensiktsmessig. Undertegnede foreslår derfor at parkeringsplass reguleres inn som deler av kommunens areal sør for Tøftinveien. Her er det et naturlig flatt areal, som enkelt kan gjøres om til parkeringsplasser for både Sula Galleri, Bedehuset, nytt hyttefelt og Grendahuset. Dette arealet er enklere å opparbeide og vil være mindre sjenerende i terrenget selv om arealet kan være større. Samtidig sikres flere å kunne ta del i utviklingen og benyttelse av parkeringsarealet. 1) Viser til varsel om oppstart av reguleringarbeid gnr64,/bnr 17, Frøya og kommer her med innsigelser allerede i denne fase av arbeidet. Som det står i forslaget vurderes det å stenge Sykestuveien for gjennomkjøring øst i planområdet ( ved eksisterende bolig/fritidsboliger). Ser ingen hinder i forhold til å stenge vei for gjennomkjøring, men foreslår da å stenge denne ved dagens grense til gnr64/bnr17. ( Grønn tykk strek i tegning) Slik forslaget nå står vil det hindrer adkomst til gårdsplass på vår eiendom. Gnr 64/bnr49 har i dag veirett opp denne veien til egen tomt og gårdsplass og det er eneste adkomstmulighet. 2) Det er i dag to eiere på Gnr 64/bnr49 og ved et fremtidig ønske om utvikling av egen eiendomsmasse vil stenging slik det beskrives i forslag være til hinder for dette. Ser ikke at kommunen kan gå med på at en aktør skal kunne få utvikle sine tomter og realisere sine planer på bekostning av andre. Erfaring over tid med denne vei viser også at det vil være behov for å vedlikeholde/utvide veien da vanntilsig er stort i området og det er klare tegn på at vei i kryss ( Sort sekskant på tegning) må utbedres. Foreslår derfor at tomtegrense i øst på GNr 64/bnr 17 forblir uendret. (fortsettelse på neste side) 2) Parkeringsplassen er flyttet Nærmere sykestuen. Selv om det er et relativt stort område som er avsatt til parkering, vil muligens bare mindre del av området bli opparbeidet. 1) Se vår kommentaren til Kjell Albertsen m.fl. sin uttalelse over. 2) Reguleringsplanen legger ikke begrensninger for utvikling på gnr. 64, bnr. 49. 12
Dette sikrer utviklingsplaner både for GNR 64/bnr17 og Gnr 64/bnr49. Luft mellom tomtearealene vil også bidra til å opprettholde kystkulturen og eksisterende fauna. 6 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1 KRAV TIL KU Planen er vurdert til å ikke utløse krav til konsekvensutredning. 6.2 BY- OG STEDSUTVIKLING Reguleringsplanen åpner for flere boenheter på Sula samt etablering av galleri. Nye boliger betyr mulighet for flere innbyggere. Galleri vil i tillegg til å gi et tilbud til lokalbefolkningen, kunne føre til flere tilreisende. 6.3 BYGGESKIKK OG ESTETIKK Eksisterende hovedhus i planområdet er bygd i 1948 og har slakt valmet tak. Sidebygget har saltak med en større takvinkel. Omkringliggende bebyggelse ser ut til å være typisk 50-tallsbebyggelse. Nøktern småhusbebyggelse med stående trekledning og saltak. Husene er nærmest kvadratiske i grunnflate, gjerne høyere enn de er breie. Variasjon i farge og orientering skaper fin dynamikk i området. Figur 6 Eksisterende bebyggelse i planområdet. 6.4 LANDSKAP/GRUNNFORHOLD Planområdet består av bart fjell med stedvis tynt dekke. På det laveste punktet (sør i området) ligger planområdet på kote 4. Herifra skråner terrenget oppover til kote 15. 13
Figur 7. Grunnforhold. Kart fra Norges geologiske undersøkelse viser at området består av bart fjell, stedvis med tynt dekke. 6.5 DEMOGRAFISKE FORHOLD På Sula er det ca. 60 fastboende. Skole (1-10 trinn) og barnehage er det på Mausund. I henhold til beregningsregler som andre kommuner opererer med vil antall nye beboere i planområdet være gjennomsnittlig 2,6 beboere pr boenhet. Dette gir følgende tall dersom området bygges ut med 5 boenheter: 5 enheter * 2,6 beboere pr boenhet = 13 nye innbyggere. Dersom det tas utgangspunkt i at 100 boenheter genererer ca. 6,5 barn per alderstrinn vil tiltaket genere (5 enheter*6,5)/100 =0,3 1 barn for annenhvert alderstrinn i skolen. Hvis 80% av disse trenger barnehageplass, vil tiltaket generere: 0,3* 0,8 = 0,2 1 barn hvert 5. år. Det vil si at planforslaget potensielt kan medføre at det kan bli behov for èn skoleplass annenhvert år og 1 barnehageplass hvert femte. år. Det påpekes at dette er estimat som må ses i forhold til hvilke aldersgrupper som bosetter seg i området. 6.6 BARNS INTERESSER Det foreligger ikke opplysninger om at området blir brukt til lek. Barns interesser i reguleringsplanen blir ivaretatt ved å sørge for at det skal etableres lekeområde dersom det etableres tre eller flere boenheter. Det er lite trafikk i nærområdet, noe som gjør at det ikke er behov for spesielle tiltak med tanke på barns trafikksikkerhet. Med sin umiddelbare nærhet til naturen finnes det mange flotte steder barn kan drive frilek på utenfor planområdet. 6.7 FRILUFTSLIV Området har gode muligheter for friluftsliv i nærmiljøet med sin umiddelbare nærhet til friluftsområder både på land og til sjøs. 6.8 FOLKEHELSE Planområdets plassering med umiddelbare nærhet til naturen, et relativt støyfritt område og vakker utsikt gjør at området egner seg godt til bolig. Det er i tillegg gode solforhold. 14
6.9 LOKALKLIMA Solforhold Området er sørvendt og det er ingen terrengformasjoner som begrenser solinnstråling på området. Det er derfor gode solforhold gjennom hele dagen. Vind Hele Sula og øyrekken for øvrig er vindutsatt på grunn av beliggenheten ute i havgapet, lave terrengformasjoner, og mangel på vegetasjon. 6.10 STØY Området er ikke støyutsatt. 6.11 NATURMANGFOLD Det er undersøkt om det er registrert naturmangfold i og like ved planområdet. Både naturbase og artsdatabankens kartportal er benyttet. Det foreligger ingen registrerte naturtyper i eller like utenfor planområdet. Av rødlistede arter er det registrert kysthumle i planområdet (se figur 7). Utenfor planområdet er det registrert kysthumle, oter og flere ulike fuglearter. Punkt nr. 8 har en presisjon på 300 meter. Noe som gjør at det er registrert en rekke arter som ligger inne på dette punktet. Artene som er registrert i og like ved planområdet er arter som beveger seg over store områder. Planområdet er allerede bebygget og det er store naturområder i umiddelbar nærhet som dyrelivet kan benytte, naturmangfoldet i området vil derfor ikke bli skadelidende av tiltakene reguleringsplanen åpner opp for. Figur 8 Oversikt over registrerte rødlistede arter, se tabellen på neste side for liste over arter. Tabell 4 Oversikt over registrerte rødlistede arter. Nr. Norsk navn Vitenskapelig navn Status i rødlista 1 Kysthumle Bombus muscorum Nært truet 2 Rosenfink Carpodacus erythrinus Sårbar 3 Oter Lutra lutra Sårbar 4 Kysthumle Bombus muscorum Nært truet 5 Dvergspurv Emberiza pusilla Sårbar 15
6 Kysthumle Bombus muscorum Nært truet 7 Hettemåke Storspove Fiskemåke Chroicocephalus ridibundus Numenius arquata Sårbar Sårbar Nært truet 8 Haukesanger + flere arter Larus canus Sylvia nisoria Kritisk truet 6.12 KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner i området og fylkeskommunen har uttalt at det er liten sannsynlighet for funn av kulturminner. Det er allikevel tatt inn en generell bestemmelse om aktsomhet til kulturminner i reguleringsbestemmelsene. 6.13 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Det er gjennomført en forenklet ROS-analyse (se under). Analysen konkluderer med at det ikke foreligger spesiell fare eller ulempe i eller utenfor området. Det er ikke nødvendig å gjøre avbøtende tiltak for å kunne gjennomføre planen. SAMMENDRAG AV ROS-ANALYSEN Analysen viser at det ikke foreligger mulighet for vesentlig fare eller ulemper som følge av tiltak i eller utenfor reguleringsplanen. Det er ikke nødvendig med avbøtende tiltak. Oppsummerende tabell: Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlighet Svært sannsynlig Sannsynlig 7 Mindre sannsynlig 16 6 Lite sannsynlig 8, 38, 39 og 40 METODE Mulige uønskede hendelser skal ut fra en generell/teoretisk vurdering sorteres i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming m.m., og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene, henholdsvis virkninger for og virkninger av planforslaget. Tema i tabellen under er kvittert ut eller inn i kolonnen Aktuelt. (Det svares ja eller nei på om temaet er aktuelt for saken.) Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 16
Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning med mer. 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre Få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til alvorlig skade dersom reservesystem 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd. Midlertidig/behandlingskrevende skade Langvarig/uopprettelig miljøskade ikke fins. System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom. System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Klassifikasjon med fargekoder: Virkning Sannsynlighet Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. UØNSKEDE HENDELSER, VIRKNINGER OG TILTAK Tabell med mulige uønskede hendelser. Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlig Virkning Risiko ja/nei Kommentar Natur-, klima- og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Nei 2. Snø /isras Nei 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Ja 2 2 I NGU`s aktsomhetskart for radon er store deler av Frøya registrert som område med høy radonfare. Det er ikke gjort målinger i 17
planområdet og vi har derfor ikke kjennskap til om det kan være radonfare. Teknisk forskrift stiller krav til at nye bolighus skal sikres mot radongass jf. TEK. 7. Vind Ja 3 1 Området er vindutsatt. Nye bygg vil dimensjoneres for å tåle belastninger vinden kan gi. Bygde omgivelser, kan tiltak i planen få virkninger for 8. Veg, bru, Nei kollektivtransport 9. Havn, kaianlegg Nei 10. Sykehus, Nei omsorgsinstitusjon 11. Skole barnehage Ja 2 1 Mulighet for økt belegg på skole og barnehage som følge av utbygging. 12. Tilgjengelighet for Nei utrykningskjøretøy 13. Brannslukningsvann Nei 14. Kraftforsyning Nei 15. Vannforsyning Nei 16. Forsvarsområde Nei 17. Rekreasjonsområder Nei Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og å ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. Forurensingskilder. Berøres planområdet av: 18. Akutt forurensing Nei 19. Permanent Nei forurensing 20. Støv og støy; Nei industri 21. Støv og støy; trafikk Nei 22. Støy; andre kilder Nei 23. Forurenset grunn Nei 24. Høyspentlinje Nei 25. Risikofylt industri Nei (kjemikalier, eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 26. Avfallsbehandling Nei 18
27. Oljekatastrofeområ Nei de Forurensing. Medfører tiltak i planen: 28. Fare for akutt Nei forurensing 29. Støy og støv fra Nei trafikk 30. Støy og støv fra Nei andre kilder 31. Risikofylt industri Nei Transport. Er det risiko for: 32. Ulykke med farlig gods 33. Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet 34. Ulykke i av- og påkjørsler 35. Ulykker med gående - syklende Nei 36. Ulykke ved anleggsgjennomføring Andre forhold. Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: Ja 1 2 Ved mye vind kan båt fra/til Sula bli kansellert. Ja 1 2 Tiltaket fører til en beskjeden økning i trafikk. Ja 1 2 Tiltaket fører til en beskjeden økning i trafikk. Nei 37. Fare for Nei terror/sabotasje 38. Regulerte Nei vannmagasin med usikker is /varierende vannstand 39. Fallfare ved Nei naturlige terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende 40. Andre forhold Nei 41. Nedbør Ja 1 2 Lite sannsynlig for negativ påvirkning av store nedbørsmengder i området. 42. Sårbar flora Nei 43. Naturvernområder Nei 44. Vassdragsområder Nei 45. Kulturminner Nei 19
Litteratur: Veileder: systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i kommunene Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser Direktoratet for samfunnssikkerhet RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE SLUTT. 20
6.14 SOSIAL INFRASTRUKTUR Planområdet ligger blant eksisterende bebyggelse på Sula. Her er det kort veg til dagligvarebutikk med bank og posttjenester. Rett sør for planområdet ligger Sula Kulturhus. Nærmeste barnehage og skole er på Mausund som man må ta båt for å komme seg til. Flere butikker og tjenester finnes på Sistranda, kommunesentrumet på Frøya. 6.15 TEKNISK INFRASTRUKTUR Vann og avløp Det finnes offentlig vann rett utenfor planområdet. Avløp løses med privat septiktank i planområdet. I forbindelse med søknad om rammetillatelse for etablering av bolig er det sendt inn søknad om utskifting av den gamle septiktanken på eiendommen. Renovasjon Plassering av renovasjonsdunker vil bli vist på situasjonskartet i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak. 6.16 TRAFIKKFORHOLD Planområdet har avkjørsel fra Tøftinveien som er kommunal. Veien er en blindvei som har lite trafikk. Det vil bli en beskjeden trafikkøkning på veiene på Sula som følge av reguleringsplanen. I første omgang er det kun èn boenhet som er planlagt realisert. Når det gjelder galleri er det usikkert når det vil etableres. Dersom det blir etablert galleri vil det sannsynligvis ikke holdes åpent så mange dager i løpet av et år. Trafikksikkerhet Tøftinveien har lite trafikk og trafikksikkerhet er derfor ikke et problem på denne veien. Parkering I planen stilles det krav om minimum 2 biloppstillingsplasser og maksimum 3 for hver boenhet. Bakgrunnen for minimumskravet er å ha tilstrekkelig parkering for beboerne og besøkende i området. For galleriet skal det etableres minimum 2 parkeringsplasser hvorav minimum 1 skal være dimensjonert for forflytningshemmede. 6.17 AVFALLSHÅNDTERING Plassering av avfallsbeholdere skal gå frem av situasjonskartet som følger søknad om tillatelse til tiltak. 6.18 KOLLEKTIVDEKNING Det går offentlig båt fra Sula fergekai og Sula hurtigbåtkai med til sammen 9 avganger daglig mandag fredag. Lørdag og søndag er det 4-5 avganger. 6.19 UNIVERSELL UTFORMING Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at minimum 1 biloppstillingsplass til galleriet skal dimensjoneres for forflytningshemmede. I forbindelse med etablering av galleri stiller teknisk forskrift krav om at både galleriet og adkomstveien fra parkeringen skal være universell utformet. 21
6.20 GJENNOMFØRING Viktige bestemmelser/rekkefølgekrav Det er gitt rekkefølgekrav om at det skal opparbeides lekeplass senest ved ferdigstillelse av bolig nr. 3 i planområdet. Tidsplan for gjennomføring Samtidig med innsending av reguleringsplanen er det sendt inn rammesøknad for etablering av en boenhet i planområdet. Etablering av galleri vil bli gjort så snart økonomien er i orden, sannsynligvis fra 2020. 7 REGULERINGSBESTEMMELSER Se eget dokument «Reguleringsbestemmelser for Hanna Daaes hus». 8 VEDLEGG 1. Referat fra oppstartsmøte 2. Varslingsbrev med varslingsliste 3. Merknader til varsel om oppstart 22