Toll- og avgiftsdirektoratet Særavgiftsavdelingen, Postboks 8122 Dep, 0032 OSLO. Høringsinnspill - forslag til endringer i forskrift om engangsavgift - innføring av en refusjonsordning for engangsavgift ved eksport av motorvogner Norges Bilbransjeforbund (NBF) organiserer bilforhandlere og bilverksteder over hele Norge. Vi har over 1250 medlemsbedrifter som sysselsetter mer enn 21 000 personer. Innføring av en forholdsmessig refusjon av engangsavgiften ved permanent utførsel fra Norge har NBF etterlyst lenge. Å ikke kunne få refundert engangsavgiften ved reeksport er prinsipielt galt. Praktisk forventer vi ikke at omfanget av reeksport av biler kommer til å bli stort, men muligheten vil være en nødventil som kan benyttes når markedet er i ubalanse. Det er derfor viktig at forslaget er generelt, og ikke begrenser seg til utenlandske leasingbiler. NBF støtter dermed fullt og helt opp under innføring av forholdsmessig refusjon av engangsavgiften ved permanent utførsel. Noen kommentarer, se mer utfyllende når vi gjennomgår hele høringsnotatet i det videre: Forslaget legger opp til en ordning tilsvarende det finske systemet. NBF mener dette gjør reeksport unødvendig byråkratisk. Selv om reeksport aldri vil bli stort i omfang pga et høyt norsk kostnadsnivå, er det viktig for bransjen som en nødventil når markedet er i ubalanse. Den danske ordningen er mindre byråkratisk og vil fungere bedre. NBF er svært skeptiske til bruk av "rødboka" som beregningsgrunnlag ved alternativ beregning av bruksfradraget. Bruken av denne gir svært uheldige utslag, og gir i praksis mulighet for unndragelse av engangsavgift. Les mer om alternative modeller under pkt 6.2 i det følgende. Våre kommentarer er satt opp i samme form som høringsnotatet. Vi er selvsagt tilgjengelig dersom Toll- og avgiftsdirektoratet ønsker utdypende kommentarer. Med vennlig hilsen Stig Morten Nilsen adm. dir. i Norges Bilbransjeforbund
HØRINGSINNSPILL: 2 Bakgrunn I hovedsak deler vi og støtter opp under vurderingen gjort i pkt 2. Bakgrunn. Det henvises utelukkende til kjennelse i ESA, samt europeisk regelverk. Vi kan dog ikke se at refusjonsretten begrenses i andre deler av dokumentet. Prinsipielt bør refusjonsordningen gjelde eksport til alle land. Det er svært positivt at refusjonsordningen gjøres generell, og ikke begrenses til å gjelde bare utenlandske leasingbiler. 3 Oversikt over gjeldende rett NBF har ingen kommentarer til gjeldende rett. 4 Beskrivelse av refusjonsordninger for engangsavgift i andre land NBF vil poengtere at den danske modellen er å foretrekke. Det er flere negative konsekvenser ved den finske, noe vi vil kommentere ytterligere under relevant punkt. 5 Oversikt over hovedlinjene i forslaget NBF er positive til hovedlinjene i forslaget. Det er bra at det legges opp til et nettbasert elektronisk søknadssystem, samt at det legges opp til den samme forholdsmessigheten og den samme bruksfradragstankegangen som ved første gangs registering av bruktimportert motorvogn. NBF er kritiske til at man legger opp til det finske systemet, og mener det danske er mindre byråkratisk. Blant annet krav om dokumentert permanent registrering i utlandet før en kan få refundert engangsavgiften. Dette gjør reeksport praktisk vanskeligere og et unødvendig hinder. Etter vår mening burde det legges opp til den danske modellen, der det holder med nødvendig dokumentasjon for utførsel det er også i henhold til regelverk for andre varer og vi kan ikke finne tungtveiende grunner for at reeksport av motorvogner skulle være annerledes. NBF støtter krav om EU-godkjenning. 6 De enkelte punktene i forslaget 6.1 NBF er positive til søknadsprosedyren/saksbehandlingen det legges opp til 6.2 Med beregningsmodellen det legges opp til vil større omlegginger av bilavgiftssystemet gi markante utslag. NBF er positive til at bruksfradraget ved eksport av motorvogner beregnes på samme måte og med samme presisjon som ved første gangs registrering.
Vedrørende alternativ beregning har vi innsigelser. Bruk av "rødboka" som beregningsgrunnlag ved alternativ beregning av bruksfradraget er ikke holdbart. Dette gir uheldige utslag, og gir i praksis mulighet for unndragelse av engangsavgift. "Rødboka" ble etablert i 1993, ved at en person reiste fysisk rundt til bilforhandlere og noterte opp priser på solgte biler, som så ble skrevet inn i et regneark og snittprisene ble der beregnet. Samme systematikk benyttes i dag. Våre innsigelser går på at dokumentasjon, sporbarhet og metodevalg er altfor lite treffsikkert, samt tilrettelagt for feil og manipulasjon. Når det opereres med priser på 800 modeller og man vet systematikken er manuell innsamling og input i et regneark, sier det seg selv at kvaliteten på datagrunnlaget har stor risiko for å være lite presis. Det kan også stilles spørsmålstegn ved det statistiske grunnlaget, all den tid man ikke vet hvilke og hvor mange objekter som ligger til grunn for snittprisene. Dette holder ikke som datagrunnlag for et nasjonalt avgiftssystem. Hvert enkelt objekt som ligger til grunn for snittprisene må kunne spores, og det må kunne dokumenteres et statistisk godt nok grunnlag. Alternativ modell. NBF har en strategisk samarbeidsavtale med Finn.no, som bl.a. gir oss tilgang til eksisterende og historiske data på brukte biler annonsert for salg. Finn.no er den ledende portalen i Norge for salg av brukte biler. Det finnes tre kategorier "salgskanaler" på Finn.no (med ca. 60.000 biler per i dag): Merkeforhandlere: Har per i dag 43,2 % av bilene, med snittalder på ca. 4,5 år. Annet bilutsalg: Har per i dag 29,4 % av bilene, med snittalder på ca. 6,5 år. Privat: Har per i dag 27,4 % av bilene, med snittalder på ca. 11,5 år. Det vil være viktigst å konsentrere seg om de nyeste bilene og de meste relevante modellene for å fastsette et forhold mellom en historisk nybilpris og dagens bruktbilpris. NBF ønsker derfor å skissere prinsipper for en modell som kildegrunnlag: 1. Det benyttes uttrekk av data fra Finn.no på et gitt tidspunkt, for alle "salgskanalene". 2. Det defineres et antall modeller (eks. 300-400, men må defineres nærmere) innenfor en alder på 5/7 år (må vurderes/besluttes). 3. Disse bilene skal gjennomgås, matches mot tilsvarende bil og nybilpris fra OFV, og deretter må kildegrunnlaget endelig kvalitetssikres. 4. Carweb-systemet benyttes til dette arbeidet (vasking, matching osv.) 5. For øvrige modeller og biler eldre enn 5/7 år legges det til grunn en noen enklere fremgangsmåte (etter nærmere vurdering) for fastsetting av nødvendige forholdstall mellom historisk nybilpris og dagens bruktbilpris. 6. Tilsvarende øvelse kan gjentas eksempelvis hvert 3. år for å ha oppdatert datagrunnlag.
7. I tillegg vil det være nødvendig med noen prinsipielle avklaringer, bl.a. ifht. forholdet mellom reell salgspris/annonsert pris etc. NBF tar gjerne oppgaven som koordinator/bistår i etableringen av et godt og kvalitetssikret system og datagrunnlag for beregning av fradrag/refusjon av engangsavgift. Dersom det er ønskelig, vil NBF sammen med Carweb og Finn.no for fremtiden videreutvikle dagens system og metoder, slik at det effektivt kan gjøres frekvente uttrekk/oppdateringer når det er aktuelt. 6.3 NBF har ingen kommentarer til avgrensningen 6.4 NBF har ingen kommentarer til aldersgrense 6.5 NBF er positive til krav om kjørbarhet. 6.6 Det kommer frem at man i forarbeidet til forslaget om endringer i motorvognavgiftsregelverket, har vurdert ordningene som gjelder i Danmark og Finland. Når det gjelder refusjon av avgift ved utførsel har disse landene forskjellige regler. I Danmark er det nok å levere inn kjennemerker og ha nødvendig dokumentasjon sendes inn før søknaden sluttbehandles og refusjon utbetales. I Finland må kjøretøyet i tillegg til dette ha blitt permanent registrert i landet den eksporteres til. I Norge foreslår man nå å gå for en løsning tilsvarende den finske. Som nevnt tidligere mener NBF at dette er uheldig, og vil føre til en begrenset bruk av ordningen. For norske bilforhandlere betyr dette at de i realiteten må ha kunde på bilen før den eksporteres. I praksis vil dette ikke være tilfelle, ettersom kjøper av den reeksporterte bilen ikke vil registrere bilen før denne har funnet en kjøper. Poenget er at eksporten vil gå til en profesjonell selger i utlandet, ikke direkte til en kunde. Det vil igjen føre til at det kan gå lang tid mellom tidspunktet bilen blir solgt og eksportert av den norske bilbedriften til bilen blir registrert i utlandet. Videre er det heller ikke gitt at aktøren som er mottaker for bilen i eksempelvis Tyskland selger bilen i sitt land, men eksporterer den videre. Her er det et eget marked for salg over grenser som igjen umuliggjør muligheten til å spore opp sluttbruker. Dermed blir systemet mer tungrodd enn det burde være, og tillegger eksportør i Norge en unødvendig risiko en risiko som eksportører av andre varer ikke møter. Vi ser ingen grunn til at bilen (varen) skal ilegges en ekstraordinær dokumentasjonsplikt som den finske modellen legger opp til. Med bakgrunn i ovennevnte mener vi den danske løsningen er å foretrekke. Den samsvarer med refusjonsordningen til eksisterende regelverk og systemer, samt prosedyrer for annen vareførsel, noe vi mener er riktig. NBF ønsker at man revurderer dette punktet, og faller ned på en løsning tilsvarende den danske.
Dersom løsningen blir stående som skissert i forslaget, mener vi at dokumentasjonskravene som er beskrevet i punkt 6.6, avsnitt 4, må justeres. Dere skriver: "I de tilfeller der Statens vegvesen mottar underretning fra registreringsmyndigheter i andre EØS-stater om registrering, jf. Direktiv 1999/37/EF, slik at motorvognregisteret oppdateres med ny status, kan dette utgjøre tilstrekkelig dokumentasjon.". NBF mener at dette må utgjøre tilstrekkelig dokumentasjon. På det tidspunktet ligger alle data inne i motorvognregisteret, basert på underretning sendt Staten Vegvesen fra registreringsmyndigheter i andre EØS-stater. Under punkt 6.6, avsnitt 5, skriver dere at dokumentasjonskrav som stilles i avgiftsmessig sammenheng i forbindelse med søknad om refusjon, ikke nødvendigvis vil sammenfalle med dokumentasjonskrav som Statens vegvesen kan stille i forbindelse med en registreringsbehandling. NBF ønsker en ytterligere presisering av hva som menes med dette, og ber om samordning slik at bransjen får ett regelverk å forholde seg til. Det er svært viktig prosessen "flyter" og ikke et system der man risikerer utfordringer pga ulike krav mellom de ulike instansene. 6.7 NBF er positive til ordningen det legges opp til i forhold til hvem som er berettiget refusjon 6.8 NBF er positive til skissert minimumsbeløp. 6.9 NBF er positive til ordningene det legges opp til ved eventuell gjeninnførsel og registrering i Norge 6.10 NBF er positive til ordningene det legges opp til ved avgiftsmessig statusendring eller endring i avgiftsmessig grunnlag. Men minner om, som tidligere poengtert, at dette kan gi store utslag ved større endringer i bilavgiftssystemet 6.11 NBF er positive til ordningene det legges opp til vedrørende motorvogner med særlig fritak/lettelser i avgiften 6.12 NBF er positive til ordningene det legges opp til vedrørende motorvogner som ikke er registrert i Norge, men hvor avgiftsplikt er oppstått 6.13 NBF har forståelse for tidsfristen det legges opp til. Men etter vår mening oppstår i stor grad behovet for denne tidsfristen fordi man legger opp til en finsk ordning, der bilen må være registrert i utlandet før refusjon kan oppnås. Med en dansk løsning uten et slikt ekstraordinært dokumentasjonskrav, vil det reelt aldri ta særlig tid mellom utførsel og man kan søke om refusjon. 7 Økonomiske og administrative konsekvenser 7.1.3. Norge er et høykostland, og det vil i svært liten grad være økonomisk gunstig å reeksportere biler til andre land. Men, som nevnt tidligere, i en markedssituasjon med ubalanse kan det være aktuelt. For eksempel dersom en forhandler sitter på et større lager bruktbiler av spesifikt merke som ikke lar seg selge i det norske markedet på kort sikt, og der det er et behov for å redusere varelageret. Reeksport vil først og fremst være en nødventil - ikke et forretningsområde.
Som i alle systemer kan man finne hull som blir utnyttet, for eksempel at noen modeller vil være spesielt gunstige. Muligheten for slike hull vil i særlig grad oppstå dersom foreslått modell for alternativ beregning legges til grunn. For øvrig har NBF ingen spesielle kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser 8 NBF har ingen spesielle kommentarer til forslagene til regelverksendringer