Program Grunnlovsjubileet i Vest-Agder 2014
GRUNNLOVSJUBILEET I VEST-AGDER Innhold Innledning...3 Grunnlovsjubileet...4 Grunnloven...4 Program i Vest-Agder...6 1814: historie... 21 Merkedager i 1814... 22 17. mai-feiring... 25 Eidsvollsmenn fra Vest-Agder... 26 Organisering... 33 Kontaktinformasjon og samarbeidspartnere... 34 Sangen «Det går et festtog gjennom landet»... 35 1814 miraklenes år «Det som skjedde den gangen, former oss som samfunnsmennesker. Det farger våre følelser når vi vandrer i skogen, i fjellet eller langs sjøen. Det befester vår selvopplevelse, bestemmer våre holdninger til verden, vår kjærlighet til det norske, vår styrke, men også vår sårbarhet og vår frykt for å tape friheten. Mange av mennene fra den gang mente at alle mennesker er født frie og like, og at menneskets integritet er ukrenkelig. Det underlige er, at 200 år etter mirakelåret, må vi stå opp og forsvare de samme verdiene i dag. Igjen og igjen må vi overbevise oss selv og andre om at de er uomtvistelige og gjelder for alle folk uansett tro, herkomst, kjønn, hudfarge, seksuell legning eller etnisk tilhørighet.» Sitat fra Karsten Alnæs forord i «1814 - miraklenes år». Schibsted 2013. «Miraklenes år» i Norgeshistorien skal feires godt i Vest-Agder med tilhørende Knutepunkt Sørlandet-kommuner i 2014. Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kristiansand kommune har gått sammen om et spleiselag for å koordinere og initiere en rekke aktiviteter i hele fylket. En stor hovedkomité er satt ned for å ivareta dette sammen med fylkesleder. 17. mai er den store jubileumsdagen hvor det blir ekstra feiring i alle kommuner. Lag, foreninger, institusjoner og enkeltpersoner bidrar også stort for å markere jubileet med mange spennende aktiviteter og tilbud. Vi prøver å nå barn og unge med kunnskap om jubileet. Vi feirer demokrati, folkestyre og ytringsfrihet i vårt land, og løfter fram Grunnloven som grunnlaget for vårt folkestyre og velferdssamfunn. Den nest eldste eksisterende grunnloven i verden, etter USA. = JA VI ELSKER er motto for jubileet. Ja vi elsker Grunnlovsjubileet 2014! Bli med på feiringen i Vest-Agder! Hurra, hurra, hurra! Jubileumshilsen Ragna Marie Henden Fylkesleder for Grunnlovsjubileet i Vest-Agder 2 3
GRUNNLOVSJUBILEET Grunnlovens 200-årsjubileum skal formidle kunnskap om Grunnloven og betydningen for det norske folkestyret. Jubileet skal bidra til deltagelse og engasjement i demokratiet og legge til rette for folkefest i hele landet. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier valgt lovgivende forsamling flertallsbeslutninger i folkevalgte organer Utsnitt av Wergelands maleri Eidsvold 1814 og Grunnloven av 17. mai 1814 Deltakelse i demokratiet er vesentlig for at det skal holdes levende og videreutvikles. Derfor ønsker Hovedkomiteen i Vest-Agder å inspirere til økt politisk engasjement i fylket. GRUNNLOVEN Norges første grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 16. mai 1814, og datert og underskrevet den 17. mai 1814. Den var moderne og fremsynt for sin tid, med inspirasjon fra blant annet USAs uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjon i 1789. De viktigste prinsippene i Grunnloven: Folkesuverenitet Folkets rett til å styre gjennom folkevalgte representanter. Maktfordeling Maktbalanse mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Menneskerettigheter Rettssikkerhet, tale- og ytringsfrihet. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom andre lover er i strid med den, må de vike. Før 17. mai 1814 var det en konge, et enevelde som styrte og bestemte. Etter 17. mai og Grunnloven var det folket som valgte sine folkevalgte som skulle styre og bestemme. Vi gikk fra enevelde til folkestyre av Norge. 4 Stemmeseddel i Kristiansand til representant til Eidsvoll i 1814
PROGRAM FOR GRUNNLOVSJUBILEET I VEST-AGDER pr. 9.02.14. Mer kommer. Se oppdatert program på www.grunnlovsjubileet.va.no 8.- 11. januar Nyttårskonserter i KILDEN, musikk av kun norske komponister Del av det offisielle nasjonale programmet. 4. februar Aladdin, Kristiansand: Avslutning Stemmerettsjubileet 2013 og fraspark Grunnlovsjubileet 2014. Visning av alle STEMMER-filmene. Taler ved fylkesmann Ann-Kristin Olsen, ordfører Arvid Grundekjøn og representant for fylkeskommunen, Olav Haaverstad. www.grunnlovsjubileet.va.no 22. februar Camillas Salong på Haandverkeren i Kristiansand. Tema: Nicolai Wergeland som far og nasjonal strateg, Wergelandsenteret. www.wergelandsenteret.no 23. februar Festgudstjeneste i Kristiansand domkirke v/sokneprest Aud Sunde Smemo og utstilling i Våpenhuset. Festgudstjenester i Tveit kirke, Oddernes kirke, Mandal kirke, Flekkefjord kirke, Hidra kirke, Bakke kirke på Sira, Spind kirke, Vanse kirke, Herad kirke, Austad kirke og Hægebostad kirke. 23. FEBRUAR KULTURKVELD i Hånes kirke kl 18.15: Randesund og verden 1814. Musikk fra 1814 v/ Thor Magne Vesterhus og Håkon Sødal. Smakebiter av tradisjonsmat. 25. februar Markering i Rådhuskvartalet i Kristiansand, utstilling av kopi av fullmakter til Eidsvollsmennene i 1814. 11. mars Kvinesdal kirke, arrangement rundt plassering av kopi av fullmakt til valgrepresentanter fra nedre Kvinesdal prestegjeld til Lister amt. 20. mars Haugekonferansen 2014, «Fra undersått til medborger». Haugianismens betydning for demokratiseringen av Norge. Foredrag ved Dag Kullerud, Steinar Supphellen, Linda Helen Haukland, Bjørg Seland og Sigbjørn Ravnåsen. Debattleder Anne Elisabeth Naper. Rica Dyreparken hotel, Kristiansand. Haugeinstituttet. www.haugeinstitute.org 23. mars Trio DaNoIs inviterer til konsert i Vennesla med musikk fra Danmark, Norge og Island, og fokuserer på felles røtter i nordisk musikkultur. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske bilandene Grønland, Island og Færøyene fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i Det danske riksfelleskap. Det gikk 130 år før Island erklærte seg som en uavhengig republikk i 1944. 24. 28. mars UiA arrangerer GRUNNLOVSFESTIVAL i uke 13. Det vil bli holdt foredragsserier på Lilletuns-stua i Kristiansand, samt i Grimstad. Disse foredragene vil gå tett i tett på dagtid, men også noe etter arbeidstid. Det vil bli holdt foredragspakker innenfor de ulike fagområder, f.eks. rettsvitenskapen, helsevitenskap, litteratur osv. Foredragene vil også bli streamet på internett, slik at man kan følge dem uten å være på campus. Foredragene skal digitaliseres og gjøres tilgjengelig for ettertiden. Mer info på www.uia2014.no. 28.- 29. mars Flekkefjord Sangforening slår til og inviterer til en ny «cabary» i Flekkefjord kino. «Cabary» er en blanding av revy og sang som mannskoret i Flekkefjord også er kjent for. I festforestillingen «Norge i 200» kaster koret skråblikk på store og små nasjonale begivenheter fra Eidsvoll i 1814 til vår tid. 29. mars Premiere Les Miserables, KILDEN, forestillinger til 6. juni. www.kilden.no Del av det offisielle nasjonale programmet. 1. april 10. april Rosegården barneteater i Kristiansand viser stykket «Det var en gang et land» skrevet at Torgny Solheim og Cheryl Macdonald. De viser utvalgte høydepunkter fra Norges og Kristiansands historie av og for barn. Med humor og alvor, fakta og fiksjon og en haug med unger i alderen 6-15 år. 2. 4 april Mini-Storting v/ Vågsbygd videregående skole. www.ministortinget.no 3. 8. april Kirkemøtet 2014 i Kristiansand. Tema: våre nye landsmenn. 10. april Lasaretthøyden, Odderøya. Markering av restaurert Saluttplass v/ HKH Krondprinsregent Frederiks Laug af 1788. Åpning ved ordfører Arvid Grundekjøn og foredrag ved fylkeskonservator Frans Arne Stylegar. 6 7
26. APRIL Cabaryen Norge i 200 et skråblikk v/ Flekkefjord sangforening vises i KILDEN i Kristiansand kl 18.30 Uke 17 23 Da Norge fikk sin første grunnlov og flagg. Tilbud til 7. trinn i den kulturelle skolesekken på Vest-Agder-museet, Kongsgård. 3. mai Arkivsenter sør, Statsarkivet: Tema: 1814 valg av eidsvollsmenn fra Agder. Her vil det bli et kort foredrag om valget av utsendinger til riksforsamlingen, og hvordan valgene skjedde på Agder. 9. mai Åpen Grunnlovsdag i Tinghuset i Kristiansand, foredrag, omvisning, utstilling, fra kl. 09.00 18.00. Kristiansand domkirke Foto: Jon Petter Thorsen 9. mai Minnegudstjeneste i Kristiansand domkirke og bekransning/høytidelighet på kirkegården ved minnebautaen. v/ Helgolandslauget 150 års jubileum, slaget ved Helgoland. 9. mai GRUNNLOVSLUNSJ i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen på Tinghuset i Kristiansand i forbindelse med åpen Grunnlovsdag. kl 12 13.30. Mer info: www.kristiansand.chamber.no 17. mai EKSTRA GRUNNLOVSFEIRING I ALLE KOMMUNER Se egne 17. mai-program. 17. mai kl. 12.00 Kristiansand Kunsthall, åpning: «Ytring finner sted», av Sidsel Jørgensen og Tangen doku. (VGS) www.kristiansandkunsthall.no 17. mai fra Kl. 10-15 Fullriggeren Sørlandet legger til kai og ønsker velkommen om bord med åpent skip. Omvisning fra kl. 13-15. 17. mai Festkonsert i KILDEN, www.kilden.no Del av det offisielle nasjonale programmet. 17. mai Konsert i Kristiansand domkirke kl. 18.00 Kristiansand domkor med dirigent domkantor Andrew Wilder presenterer musikk for orgel og kor fra Norges nasjonalromantiske musikkarv. Konsertorganist er Bjørn Andor Drage. 8
30. mai Ungdomsarrangement i Kristiansand v/fritidsetatene øst og vest og Samsen kulturhus, alder 13 18 år. 1. Juni Lansering e-bok-prosjekt i Kristiansand kommune. Forfatterne Mirjam Kristensen, Tiril Holter-Andersen Valeur, Terje Dragseth, Haile Bizen Abraha (fribyforfatteren), Morten Langeland. 3. JUNI Kapertiden - en forutsetning for en norsk Grunnlov 1814? Sør-Norsk filmsenter og Cinemateket i Kristiansand viser Nye filmer - film på vei som på forskjellig vis forteller historien. I 1807 gikk engelskmenn til angrep på den danske flåten i København. Det førte til krig mellom Danmark-Norge og England. Den danske konge gikk i allianse med Napoleon. England blokkerte Sørlandet. Sammen med dårlige avlinger førte det til hungersnød. Den danske kongen utstedte derfor kaperbrev til en rekke sørlendinger. De ble lovlige pirater. Sørlendingene spilte en vesentlig rolle i kapertiden. Filmene er produsert av regionale filmskapere med støtte fra Sørnorsk filmsenter AS. 4. juni Grunnlovsseilasen 2014 ankommer Kristiansand på formiddagen og blir til kvelden. Det historiske seilskipet Anna Rogde reiser kysten rundt fra Finnmark til Oslo med program. 8. juni kl. 13-15 Arrangement i Thaulows hus på Bragdøya, Kristiansand. Arrangert av Thaulows husgruppe. 15. juni Vest-Agder museet arrangerer felles museumsdag på Gimle gård i Kristiansand, fra kl 12-16. Tema: 1814. 17. juni Markering av Henrik Wergelands fødselsdag i Ravnedalen. V/Wergelandsenteret. 28. juni Åpning av utstillingen Beatkunst på Sørlandet, unike tegninger i Kristiansand Kunsthall. Del av det offisielle nasjonale programmet. 1. august Markering av Vest-Agders fredningsprosjekt i Skippergata 43, Kristiansand. Riksantikvaren, fylkeskonservatoren og Grunnlovsjubileet i Vest-Agder. www.vaf.no 17. AUGUST Olavsdalen 2014 arrangerer spennende program. Siri Torjesen fremfører et musikalsk program som speiler perioden fra 1814 og frem til i dag. Paal-Helge Haugen bidrar med en nyskrevet tekst knyttet til 1814 og tilblivelsen av Grunnloven hvor han trekker trådene framover i tid. Urfremføres av skuespiller Henrik Rafaelsen. Kirsti Kolle Grøndahl, vår første kvinnelige Stortingspresident, vil å åpne arrangementet. www.olavsdalen.com 10. september Vår unike grunnlov, et viktig fundament for vårt demokrati: LO-konferanse i Buen kulturhus i Mandal. fra kl. 18.00-20.00. Pål Rake spiller til konsert. Leder og nestleder i ungdommens fylkesutvalg, sorenskriver Yngve Svendsen, 1. sekretær Peggy Hessen Følsvik, LO, mfl. september SKMU, åpning av utstilling av Kjell Nupens politiske kunst på 1970-tallet. Del av det offisielle nasjonale programmet. www.skmu.no september SKMU, åpning av separatutstilling av Liv Bugge, står til november 2014. 20.- 21. september SØRLANDET I TIDEN RUNDT 1814, Seminardager ved Søgne gamle prestegård. Foredragsholdere er Gustav Sætra, Jostein Andreassen, Karsten Alnæs, Berit Eide Johnsen og Stein Ørnhøi. Søgne Bygdekor fremfører utdrag fra Terje Vigen/Sanger om Søgne. Tradisjonsmat fra 1800-tallet. Arrangeres av Søgne historielag, Søgne kommune, Senioruniversitetet i Søgne og Agder historielag. 25. september Aker Solutions filosofigruppe markerer Grunnlovsjubileet. Inviterer til åpent foredrag kl 19.00 med Øyvind Straume, engasjert foredragsholder og formidler. Tema: Kampen om Norge 1809 1814. 23. oktober Premiere «Jeg kommer tilbake i kveld», drama av Gaute Heivoll, KILDEN. Del av det offisielle nasjonale programmet 10 11
4. NOVEMBER Lansering av Vest-Agder museets årbok 2014: BAK FASADEN. Kaster et skjevt blikk på Norges nasjonale verdier. 4. november Bokutgivelse: Ny biografi om eidsvollsmann Nicolai Wergeland, forfatter Halvor Fjermeros. 13. november Norges beste, symfonikonsert, KILDEN Del av det offisielle nasjonale programmet. Statsarkivet i Kristiansand Danskekongen Frederik den 6. løser det norske folk fra troskapseden i et brev til Stiftamtmannen i Kristiansand. Han forteller at han har overlatt Norge til den svenske tronen og han ber det norske folket om å gå over til den nye regjering med orden og rolighet. Dette skriver han 18. januar 1814, fire dager etter fredsslutningen i Kiel. Det originale brevet står nå utstilt på Arkivsenter sør slik at alle kan se dette sentrale dokumentet i Norges historie. Utstillingen av dokumentet er et ledd i Statsarkivet i Kristiansand sin markering av 200-årsjubileet for den norske Grunnloven. Flere originaldokumenter vil stilles ut i løpet av året. Statsarkivet vil også lage en større utstilling, publisere nettutstillinger og bidra til forskjellig andre arrangementer. Arkivsenter sør på Prestheia i Kristiansand har åpent alle dager kl. 0900 til 1500, med langåpent til kl. 1800 på tirsdag og onsdag. www.arkivsentersor.no RIKSTEATERET FORESTILLINGEN FOLKESTYRE 2014 Fra de norske folk til det norske folk. Har du tro på det norske folkestyret? Regissør Hilde Brinchmann har reist landet rundt og samlet inn folks tanker og meninger om demokratiet i Norge i dag. Svarene får du i en teaterforestilling der skuespillerne presenterer autentiske historier om folks tro på egen mulighet til å forandre. Med forestillingen følger også et unikt foredrag av Karsten Alnæs om 1814, som holdes i forkant av forestillingen. 24. MARS kl 19 i Lyngdal kulturhus 26. MARS kl 19 i Kvinesdal kulturhus FORESTILLINGEN 1814 NORSK REISNING Humoristisk historisk musikkteater. En morsom og tankevekkende forestilling som vil gi publikum ulike perspektiv og utfordringer både når det gjelder fortid og nåtid! 27. OKTOBER Buen kulturhus Mandal 30. OKTOBER kl 19 Kvinesdal kulturhus Utstilling i en rekke biblioteker i fylket Vandreutstilling «Spillet om Norden» fra foreningen Norden. www.norden.no DRØMMER FOR NORGE NRK- prosjekt 16. februar åpner en drømmeside på www.nrk.no/drommer, der nordmenn kan lese inn sine drømmer via et nett-kamera. På den måten kan alle bli litt bedre kjent med hverandre og skape et godt tidsbilde av hva som opptar folk i 2014. Drømmene vil også bli delt på radio og TV, og en egen maratonsending på høsten med alle drømmer presentert. Alle biblioteker i landet er oppfordret til å delta i prosjektet og hjelpe folk til å få sine drømmer på nett. Egne opptak ved biblioteker i fylket vil gjøres hovedsakelig i uke 11 av NRK Sørlandet. 12 13
VEST-AGDER-MUSEET pr. 21.01.2013 Se oppdatert program på www.grunnlovsjubileet.va.no Arrangement Felles museumsdag på Gimle Gård, søndag 15. juni kl. 12-16. Tema: 1814 Sommeraktiviteter Hva gjorde de i 1814? Hva lekte barna med for 200 år siden? Hva holdt de på med i arbeid og ledige stunder? Barneaktiviteter ved de fleste avdelinger. Utstilling: BRUDD Utendørs fotoutstilling som ser Grunnlovsjubileet fra et annet perspektiv og kaster et skjevt blikk på Norges nasjonale verdier. Vandreutstilling produsert av Vest-Agder-museet i samarbeid med fem andre museer i Norge. Utstillingen vandrer rundt i fylket fra høsten 2014. Bildet viser Gimle gård. Foto: Riksantikvarens kulturminnebase. Publikasjoner «Flagget» fortellingen om det norske flaggets historie, skrevet av Jan Henrik Munksgaard (relansering av museets årbok 2012) «Bak fasaden» museets årbok 2014 kaster et skjevt blikk på Norges nasjonale verdier. Lanseres 4. november. Skoletilbud «Hør min stemme!» En skoleturné om stemmerett, demokrati og rettferdighet i DKS i Vest-Agder for 5. og 6. trinn. Vår og høst 2014. Foredrag Vest-Agder-museets konservatorer tilbyr foredrag i Grunnlovsjubileumsåret: Gunhild Aaby (17. mai-feiring), Thor Gunnar Hansen («Nasjonal frihet - «fengslende» økonomi. Mathias Chr. Knutzen jr. sine to finansielle fasader), Birgitte Sørensen («1814: Omveltningenes år»), Jan Henrik Munksgaard (Det norske flagget 1814-1821). Annet Å sette pris på museet: Museene er forvaltere av den felles kulturarven vår, men hvordan står det til med bygninger og anlegg i jubileumsåret? Og hva koster det å ta vare på historien? I 2014 vil vi bokstavelig talt sette pris på museet hvor du minst aner det Bilde: Vest-Agder Museet 14
Kristiansand museum Våren 2014 «Da Norge fikk sin egen grunnlov og sitt eget flagg» undervisningsopplegg for 7. trinn i Den kulturelle skolesekken i Kristiansand kommune. Sommeren 2014 Kristiansand 1814. Utstilling om politiske, sosiale og kulturelle forhold i byen for 200 år siden. 1. juli - 15. august 1814-omvisninger på friluftsmuseet. «Hverdagsliv rundt 1814». 1. juli - 15. august Hva gjorde de i 1814? Barneaktiviteter hver dag. Gimle Gård 15. juni Fellesarrangement for hele Vest-Agder-museet på Gimle Gård med 1814 i fokus gjennom aktiviteter, omvisninger, utstillinger og demonstrasjoner. Samarbeid med Agder naturmuseum og botanisk hage. 1. juli - 15. august 1814-omvisninger: «Lystgård i krig og fred» Mandal museum HØSTEN 2014 Tidemand i Mandal. Et undervisningsopplegg for 1. - 3. trinn. Om 1814 og Tidemands betydning som folkelivsmaler og nasjonalromantiker. "Tidemand i hjembyen" jubileumsutstilling. Adolph Tidemand ble født i Mandal for 200 år siden, samme år som Grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll og samme dag som våpenhvileavtalen mellom det norske Stortinget og den svenske kongen ble undertegnet i 1814. Mandal museum feirer jubileet med en utstilling av originale og digitale verk av en av Norges fremste nasjonalromantiske kunstnere. Utstillingsåpning: 20. juni Sommeren 2014 Hva gjorde de i 1814? Barneaktiviteter hver dag. Onsdag 25. juni og onsdag 16. juli kl. 17 Mandal 1814: Byvandringer med vekt på Tidemand og byhistorisk utvikling v/ Agnete Kjellin. torsdag 18. september kl. 19 Kulturminnedagen. Thor Gunnar Hansen holder foredrag om Matthias Knudsens vekst og fall. Sjølingstad Uldvarefabrik 15. juni - 15. august Hva gjorde de i 1814? Ullaktiviteter for barn med utgangspunkt i tekstilt håndverk fra førindustriell tid. 14. september kl. 12 15. Kulturminnedagen. Flekkefjord museum 24. juni - 5. august 2014 Flekkefjord anno 1814. Byvandringer. Tirsdager kl. 13; oppmøte ved museet. Flekkefjord museum i samarbeid med byggeskikksenteret i Flekkefjord. Juli 2014 Hva gjorde de i 1814? Selvgående barneaktiviteter hver dag. Lista museum, Nordberg fort Kapertiden 1807-1814: Utstilling om kaperfarten under Napoleonskrigene. Et viktig bakteppe for hendelsene i 1814. Sommeren 2014 Hva gjorde de i 1814? Barneaktiviteter hver dag. Naturlosturer på Lista med fokus på 1814 i 2014: SØNDAG 27. APRIL, KL 13.00 Tur til Mabergåsen. På toppen av Mabergåsen var det optisk telegraf mellom 1809-1814, utsikt utover Hellemyra og flat-lista. Naturlos Jan Aase. SØNDAG 25. MAI, KL. 13 Museets dag på friluftstunet i Vanse med fokus på Grunnlovsjubileet. SØNDAG 8. JUNI, KL 13. Tur til Gråfjell, optisk telegraf, Borgefjell m/bygdeborg fra folkevandringstiden. Naturlos Jan Aase. SØNDAG 24. AUGUST, KL. 13 Tur til Lofjell. Optisk telegraf med rester av vakthytte, Hervold møller mv. Naturlos Asbjørn Skøien. SØNDAG 31. AUGUST, KL. 13 Tur til Skjoldnesveten. Her var det optisk telegraf (hovedstasjon). Utsikt over østre del av Listalandet til Farsund by. Litt om kaperredet Eikvåg/Loshavn. Naturlos Jan Aase. 16 17
De fleste kommuner er i planleggingsfasen av jubileet, og fokuserer mest på en storstilt 17. mai feiring. Mer utfyllende informasjon vil komme på www.grunnlovsjubileet.va.no Noen står også under Riksteateret og fylkesoversikten. KVINESDAL KOMMUNE Viser Riksteaterets forestillinger Folkestyre 2014, og 1814 norske reisning, se side 13. 11. MARS Arrangement i Kvinesdal kirke, markering av gaven fra Riksantikvaren, fullmakt til valgmenn i 1814. Kvinesdal historielag vil bidra med historisk materiale. SØGNE KOMMUNE Se seminardager side 11. MARNARDAL KOMMUNE Grunnlovsjubileet blir hovedtema på den årlige kulturkvelden med kulturprisutdeling, i uke 17. LINDESNES KOMMUNE Kulturskolen planlegger opplegg med lokalt tilsnitt knyttet til Grunnlovsjubileet. Opplegget er tenkt for skolene i kommunen via DKS, men vil også knyttes til aktiviteter for andre aldersgrupper. 19. FEBRUAR Blir det åpent foredrag med Petter Tore Gabrielsen 10. APRIL Åpner en utstilling som tar for seg hendelsene fra flåteranet i 1807 og frem til november 1814 og unionen med Sverige. Utstillingen vil ta for seg hendelser fra europeisk, nasjonal og lokal historie i det nevnte tidsrommet. Skoletilbud med eget opplegg for 1.-10. klasse samt de eldste i barnehagene. ÅSERAL KOMMUNE Skolebesøk/DKS ifm utstillingen Adolph Tidemand-utstillingen i Buen, 14. august - 14.september. Biblioteket har utstilling fra 15. januar - 30. juni. Biblioteket som del av MÅHA samarbeidet har meldt seg på NRKs prosjekt «Drømmer for Norge». Biblioteket hjelper til med registrering/opptak av folks bidrag i perioden 16. februar - 16. mars. 31. OKTOBER Den årlige Kulturkvelden vil ha tema knyttet til Grunnlovsjubileet Viser Riksteaterets forestilling Folkestyre 1814, se side 13. MANDAL KOMMUNE (se også eget trykket program) 22. JANUAR Blaude stunde 1, foredrag v/ Tone Klev Furnes om Adolph Tidemand i Buen. 23. FEBRUAR Festgudstjeneste i Mandal kirke, markerer valg i kirkene i 1814. 26. FEBRUAR Blaude stunde 2, foredrag v/tone Klev Furnes om Adolph Tidemand i Buen. 26. MARS Blaude stunde 3, foredrag v/tone Klev Furnes om Adolph Tidemand i Buen. 10. APRIL 200 års dagen for Riksforsamlingen på Eidsvoll. Foredrag i Buen kulturhus v/ fylkeskonservator Frans Arne Stylegar. 18. MAI Nasjonalromantisk konsert i Buen v/ Mandal musikkforening med gjester. 20. JUNI Åpning av kunstutstillingen Tidemand i hjembyen i Mandal Museum. 14. AUGUST Åpning av Nasjonal Jubileumsutstilling for Adolph Tidemand i Buen. 17. AUGUST Festgudstjeneste i Mandal kirke med biskop Stein Reinertsen. Markering av Adolph Tidemand 200 år. Buen kulturhus viser også Riksteaterets 1814 Norsk reisning, se side 13. FLEKKEFJORD KOMMUNE 15. OKTOBER KLASSISK- Flekkefjord arrangerer: Foredrag og konsert med komponist og klavervirtuos Wolfgang Plagge. «Klassisk så klart?- En guidet konsertreise med linjer til grunnlovsjubileet», Sjøbuene, Flekkefjord Museum, kl.19.00 29. OKTOBER Arrangement med grunnlovsmarkering LYNGDAL KOMMUNE Austad teater vil markere grunnlovsjubileet. Først i forbindelse med gudstjeneste i Austad kirke 23. februar, hvor teateret skal delta med nyskrevet dramatisering. I tillegg planlegger Austad teater et utendørs spel sommeren 2014, hvor temaet er 1814, med fokus på Theis Lundegaard. Austad historielag planlegger en temakveld med fokus på historien fra 1814-2014. SIRDAL KOMMUNE 13. MARS Forfatterforedrag v/ Edvard Hoem. Arrangert av Sirdal kyrkjelyd. SOMMEREN 2014 Kulturvandring Gjennom 200 år. Vandring i naturen med guide fra historielaget. I årsskriftet for historielaget blir det også fokus på lokalhistorie knyttet til Grunnloven. 18 19
Bilde: Signaturer av representanter fra Mandal og Lister (utsnitt) 1814: HISTORIE Riksforsamlingen Andre påskedag 1814 samlet 112 utvalgte menn seg i Eidsvollsbygningen. Representantene, som på rekordtid var valgt fra by, land og militære enheter, var møtt opp for å fastsette Norges grunnlov. Forsamlingen bestod av 57 embetsmenn, 37 bønder, 13 kjøpmenn og 5 brukseiere. Kongevalg og Grunnlov Diskusjonene om mange av paragrafene gikk hardt for seg, og representantene debatterte lenge om de også skulle velge en konge på Eidsvoll. Da svaret ble ja, stemte alle for den danske tronfølgeren, prins Christian Frederik. Han hadde vært den dansk-norske kongens øverste representant i Norge inntil denne måtte frasi seg landet ved Kielfreden i januar 1814. Da drog Christian Frederik ikke til Danmark, som forutsatt, men lot seg utrope til regent i Norge og sørget for å innkalle til en riksforsamling som ga Norge Grunnloven. Senere måtte han abdisere, og unionen med Sverige ble gjennomført, men med små endringer i Grunnloven. En radikal Grunnlov Grunnloven ble demokratisk for sin tid. Alle embetsmenn, alle som eide eller bygslet matrikulert jord, og alle som eide gård eller grunn til 300 riksbankdalers sølvverdi i byene, fikk stemmerett. Aldersgrensen var 25 år, og man måtte ha bodd i landet i 5 år. Det var ikke eksplisitt sagt at stemmeretten bare gjaldt menn, men det var underforstått. 100 år gikk det før kvinner fikk stemme på lik linje med menn. Maktfordeling Begge prinsippene, maktbalanse og folkesuvereniteten, viser seg i Grunnloven. Parlamentarismen måtte vente til ca. 1894. Parlamentarismen ble formelt innført i Grunnloven i 2007. Stortinget skulle gi lover og bestemme skatter, men Kongen, som hadde den utøvende makten, fikk også bremsemuligheter ved vetorett i lovsaker. Vern av privatlivets fred og trykkefrihet ble slått fast. Flere paragrafer gikk inn for å oppheve privilegier og stimulere til økt næringsfrihet. Odelsretten ble likevel opprettholdt. 21
MERKEDAGER i 1814 Prospekt av Kristiansand, laget av Meindert Arjens Appel en gang mellom 1814 og 1819 (utsnitt). 14. januar. Kieltraktaten ble underskrevet denne dagen og slo fast at Norge skulle tre inn i personalunion med Sverige, etter 434 års forening med Danmark. Danmark-Norge med Fredrik 6. som konge var på Napoleons side i krigene, og høsten 1813 tapte Napoleon og hans allierte krigen. I fredsavtalen i Kiel 14.januar 1814 ble Norge skilt fra Danmark og gitt til en av seierherrene i Napoleonskrigene Sverige. 16. februar innkalte den danske tronfølgeren Christian Frederik til stormannsmøte/notabelmøte på Eidsvoll, for å kunngjøre at han ville trosse Kieltraktaten og selv bestige Norges trone. Dette nektet flertallet av stormennene på Eidsvoll, og han måtte bøye seg og kalle inn til en folkevalgt forsamling. Den skulle utarbeide en konstitusjon og velge en konge. 16. februar 2014 er den nasjonale åpningsdagen for Grunnlovsjubileet på Eidsvoll. 25. februar ble det holdt ekstraordinære gudstjenester mange steder i landet med påfølgende valg av representanter for hvert amt. Valgene foregikk i kirkene og ble organisert av prestene. Valg foregikk også i de militære avdelingene. Den 19. februar hadde Christian Frederik sendt ut et åpent brev og varslet valg til en forsamling som skulle møtes 10. april. Prins Christian Frederik organiserte det første valg i Norge. 10. april møttes 112 representanter på Eidsvoll, med fullmakter fra sine amt. De nedsatte to komiteer: en konstitusjonskomite som skulle foreslå grunnlovsparagrafer, og en finanskomite som skulle vurdere landets økonomiske situasjon. Forsamlingen var delt i to partier; de som ønsket selvstendighet og de som ønsket union med Sverige. Etter 6 uker var de ferdig. 17. mai signerte 112 representanter Norges første Grunnlov. Den 16.mai var alle vedtak gjort og Grunnloven ferdig. Selvstendighet ble erklært og makten delt mellom konge/regjering, en nasjonalforsamling valgt av folket (som de kalte Storting) og domstolene. Grunnlaget for demokrati var lagt. Den 20.mai avsluttet de Riksforsamlingen, tok hverandre i hendene og sverget «Enig og tro til Dovre faller» før de dro tilbake til sine hjemsteder. 14. august blir konvensjonen i Moss endelig og avslutter krigen mellom Norge og Sverige. Svenskekongen hadde gått til angrep på Norge, men 22 Fra filmen «Med rett til å kapre» Christian Frederik av Johan Ludvig Lund, 1813. Eidsvoll 1814.
etter en kort krig i østfoldområdet i slutten av juli, tapte Christian Frederik for kronprins Carl Johan som ledet den svenske hæren. I fredsforhandlinger mellom Norge og Sverige i Moss greide kong Christian Frederik å få gjennomslag for at Grunnloven i hovedsak skulle beholdes, men måtte love å abdisere som konge. 7. oktober ble det første overordentlige storting samlet i katedralskolens store auditorium i Oslo, med totalt 79 representanter. Stortingspresident Wilhelm Christie fikk ansvaret for grunnlovsrevisjonene og forhandlingen med svenskene. Stortinget endret Eidsvollsgrunnloven slik at den kunne fungere i union med Sverige. 4. november vedtar Stortinget en revidert grunnlov. Den grunnleggende endringen var at Norge, som et selvstendig rike, skulle gå inn i en union med Sverige, og Carl 13. av Sverige ble ny konge i Norge. KAPERVIRKSOMHET I 1807 gikk Norge fra gullalder til hungersnød nærmest over natten. Med napoleonskrigen forsvant både inntektsgrunnlaget og tilgangen på mat. Da ble nordmenn sjørøvere. Tusenvis av desperate sørlendinger utrustet små båter med kanoner dro ut for å kapre sivile handelsskip med kongens tillatelse. Kaperfarten spilte en stor rolle også under den såkalte Kanonbåtkrigen mot Storbritannia fra 1807 til 1814, spesielt på Skagerrakkysten. Omlag 70 kaperbåter ble utrustet bare i Kristiansand. I hele Norge ble 322 båter, med besetninger fra 20 til 70 mann, utrustet for kaperfart. Man anslår at omkring 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge i krigsårene, 300 av dem ble ført til Kristiansand hvor priseretten for hele Christiansand Stiftamt var lokalisert. ET FATTIG LAND I 1814 Folk i Norge sultet og slet med epidemier under nødsårene fra 1807 til 1814. I 1814 var det ikke bare nasjonal frigjøring, grunnlovsarbeid, jubel og fest, men også krig og død. I 1807 hadde Norge en befolkning på 906.800. I 1814 hadde denne sunket til 900.000. Men etter 1815 oversteg ikke lenger dødstallene fødselstallene i Norge. Etter hvert som britene strammet til blokaden våren 1808 og korn importert gjennom vinteren minket, begynte folk å skave bark av trærne for å spe ut melet. I tillegg samlet de inn islandsk mose som ble blandet med mel. Folk spiste også eikenøtter, bær, blader, ja til og med husdyrfor. Utover vinteren, våren og sommeren 1812 1813 døde folk i stigende antall, ikke bare som følge av direkte av sult men også av sultens bivirkninger og usunn, bedervet mat kombinert med vitaminmangel gjennom lengre tid. På vårparten stormet bønder offentlige kornmagasiner og private lagre i flere byer. Det var oppstand i blant annet Arendal, Kristiansand, Bergen, Molde, Kristiansund, Trondheim og på Toten, men store sammenstøt ble unngått. Nødsårene brakte folket tettere sammen, også fordi matmangelen rammet på tvers av klasseskiller. Året etter det siste nødsåret samlet nasjonens fedre seg på Eidsvoll. En ny kurs skulle stakes ut for et hardt prøvet folk. 17. MAI-FEIRING 17. mai er selve Jubileumsdagen i 2014! Vår Grunnlovsdag og Nasjonaldag, en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen mer enn det som er vanlig for mange andre lands nasjonaldagsmarkeringer, blant annet med barnetog. Vi regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. maifest for første gang. Unionskongen Karl Johan var ikke begeistret for markeringer av 17. mai, og først etter hans død i 1844 ble det vanlig med borgertog og offentlige taler. Det var i første rekke Henrik Wergeland som ved sine taler og dikt gjorde 17. mai til en virkelig nasjonaldag i stadig videre kretser i det norske folk. Dette arbeidet fikk senere en ivrig forkjemper i Bjørnstjerne Bjørnson, og det var også på hans initiativ det første barnetog kom i stand 1870. Bjørnsons venn, skolebestyrer P. Qvam, hadde arrangert et barnetog på sin skole året før. Det som først ble kalt «Smaagutternes Flagtog» samlet 1800-2000 skolegutter og startet en skikk som kom til å spre seg til alle skoler i landet. 17. mai 2014 blir det en ekstra ekstra stor feiring over hele landet. 24 25
EIDSVOLLSmenn FRA VEST-AGDER Fra Vest-Agder ble det valg åtte representanter til riks forsamlingen på Eidsvoll i 1814. Tre fra Lister amt, tre fra Mandals amt og to fra Kristiansand. I tillegg var tre representanter for forsvaret tilknyttet Vest-Agder. LISTER AMT GABRIEL LUND (1773-1832) Parti: Selvstendighetspartiet Yrke: Kjøpmann Alder i 1814: 41 år Bildet viser Gabriel Lund Gabriel Lund var kjøpmann fra Farsund, med teologisk embetseksamen fra København og et Frankrike-opphold bak seg. Som sin far var han lenge forretningsmann, men etter konkursen i 1830 ble han postmester i Trondheim. Det var kanskje ikke så underlig at han også på riksforsamlingen gikk sine egne veier. Mens de fleste av forretningsmennene sluttet seg til unionspartiet, gled Lund etter hvert inn i selvstendighetspartiet. Han var medlem av finanskomiteen, men deltok ikke særlig aktiv hverken her eller i selve riksforsamlingen. Kun i spørsmålet om verneplikten engasjerte han seg og forsvarte da borgerskapets interesser. I 1827-30 møtte han på Stortinget hvor han tok til orde for å hjelpe det skakkjørte næringslivet. THEIS JACOB THORKILDSEN LUNDEGAARD (1774-1856) Parti: Selvstendighetspartiet Yrke: Gårdbruker Alder i 1814: 40 år Lundegaard kom fra Austad og fra trange kår, men hadde som voksen slått seg opp på handel langs kysten mellom Bergen og Kristiania. Etter hvert eide han ikke bare skutene selv, men også en av landsdelens største gårder. Blant bøndene i hjembygda ble Lundegaard naturlig nok en lederskikkelse. Noen spesiell utdannelse hadde han ikke, men til gjengjeld var han svært frittalende og viste ingen respekt for embetsmenn eller andre øvrighetspersoner. Han ble den første bonden som grep ordet i en debatt på Eidsvoll, og i de seks ukene forsamlingen varte, var han av de mest snakkesalige. I spørsmålene om selvstendighet fulgte han flertallet, men det var i andre typer saker han virkelig engasjerte seg. Han gikk også hardt imot at stemmeretten skulle være basert på hvor mye eiendom en eide. «Det er ikke skatten, men mannen som skal tale på tinget», mente Lundegaard. Lundegaard møtte både på det overordentlige storting og på stortingene i 1815-16, 1821-22, 1827-33 og 1845 hvor han var med i de viktigste komiteene. Bildet viser Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard 26
JENS ERICHSTRUP (1775-1826) Parti: Unionspartiet Yrke: Fogd Alder i 1814: 39 år Som flere andre norske jurister tilbrakte Erichstrup de første årene av yrkeslivet ved rentekammeret i København. I 1810 vendte han så hjem til Norge til stillingen som fogd på Lister. Erichstrup var fra Skien, der faren hans drev som glassmester. Han tok norsk juridisk embetseksamen i 1798. Fra 1801 til 1810 arbeidet han i rentekammeret; de to første årene som kopist, siden som fullmektig. I 1810 ble han fogd i Lister, og fra 1818 i tilsvarende stilling i Larvik, og amtmann i Stavanger i 1826. Av natur var Erichstrup rolig, og i tillegg hadde han en utbredt rettferdighetssans. På riksforsamlingen sluttet han seg til unionspartiet, men deltok kun i liten grad i debattene. På samme måte engasjerte han seg for å hindre at bøndene ble pålagt for tunge økonomiske byrder uten selv å være noen typisk «bondepolitiker». På det overordentlige storting deltok han ikke, men han var stortingsrepresentant flere ganger i perioden 1817-24. I denne tiden var han ofte sekretær i de komiteene hvor han var medlem. Ellers interesserte han seg spesielt for selve lovbehandlingen og utformingen av bestemmelsene. ERICH HAAGENSEN JAABECH (1761-1845) Parti: Unionspartiet Yrke: Gårdbruker Alder i 1814: 53 år Erich Haagensen Jaabech var bonde fra Øyslebø. Han var omgangsskolelærer i Holum og Øyslebø, gårdbruker på Jåbekk i Halse sogn fra 1802, og drev også med handel og håndverk. Han flyttet til Jåbekk i Mandal og bodde der da han ble valgt som en av tre representanter fra Mandals amt til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Jaabech ble ikke valgt til det overordentlige storting høsten 1814 og kom heller ikke senere til å delta i politikken. Enken etter Erich Haagensen Jaabechs sønn Hågen ble gift med stortingsmann Søren Jaabæk. SYVERT OMUNDSEN EEG (1757-1838) Parti: Unionspartiet Yrke: Gårdbruker, skipper Alder i 1814: 57 år gammel Syvert Amundsen Eeg (også Syvert Omundsson Eeg) kom fra fra gården Eik i Søgne og var både skipper og gårdbruker. Det er reist et minnesmerke over Eeg utenfor Søgne gamle kirke. MANDALS AMT Både valgmennene og representantene fra Mandals amt var bønder. Dette skyldtes ikke noen mobilisering blant bøndene, men en oppfordring fra stiftsamtmann Schouboe. Schouboe mente at bøndene ville være enklest å bruke som redskaper for Christian Frederik. Strategien slo imidlertid feil, for de tre bøndene sluttet seg til unionspartiet. Ingen av de var aktive i debattene, og de holdt heller ikke alltid med opposisjonen. OSMUND ANDERSEN LØMSLAND (1765-1841) Parti: Unionspartiet Yrke: Gårdbruker Alder i 1814: 49 år Lømsland ble født på Mosby i Oddernes. Han ble først bonde i Vennesla, samt elvefogd ved fløting i Otra. I 1806 kjøpte han gården Lømsland på Tveit. På hans grav på Tveit kirkegård ble det reist en bautastein 17.mai 1914. KRISTIANSAND OLE CLAUSEN MØRCH (1774-1829 ) Parti: Unionspartiet Yrke: Kjøpmann Alder i 1814: 40 år Mørch ble født i Kristiansand, og tilhørte en av de eldste og rikeste handelsslektene på Sørlandet. Som amtsfellen Nicolai Wergeland sluttet han seg under riksforsamlingen til unionspartiet. I andre spørsmål representerte han borgerskapets interesser. Mørch var også medlem av finanskomiteen. Etter riksforsamlingen trakk han seg ut av politikken. Sin yrkeskarriere avsluttet han som direktør for Christianssands Sparebank som han hadde vært med å stifte. Fra 1825 til 1828 var han direktør i Christianssands Sparebank, som i dag kan sies å være forløperen til Sparebanken Sør. Han var medlem av finanskomiteen. 17. mai 1814 var han med i deputasjonen som møtte den nyvalgte kongen, Christian Frederik. Eidsvoldsmann Mørchs gate på Grim i Kristiansand er oppkalt etter ham. 28 29
NICOLAI WERGELAND (1780-1848) Parti: Unionspartiet Yrke: Prest Alder i 1814: 34 år I motsetning til embetsmenn flest, kom ikke Nicolai Wergeland fra noen velstående familie. Studietiden tilbrakte han under svært kummerlige kår i København, og en tid var forholdene så vanskelige at han seriøst vurderte å verve seg som soldat. Nicolai Wergeland (døpt Niels Vergeland Lassesen) ble født i Hosanger 9. november 1780 og døde på Eidsvoll 25. mars 1848. Han var teolog, skribent og politiker. Som en av i alt 14 prester, deltok han i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og gjorde en betydelig innsats i konstitusjonskomiteen. Han møtte godt forberedt og hadde med seg et grunnlovsforslag i 100 paragrafer. Nicolai Wergeland er opphavsmann til uttrykk som Lagting, Odelsting og Storting. Han er mest kjent i ettertid som far til Henrik Wergeland og Camilla Collett, men var selv lysende begavet. Han var en engasjert deltaker i samfunnslivet, og kunne være både stridbar, utfordrende og nærtagende. Han deltok i de fleste litterære og kulturpolitiske feider mellom 1814 og 1840. Bilde Viser Nicolai Wergeland Under et opphold i Kristiansand (1805) hadde Wergeland truffet Alette Dorothea Thaulow, og i 1807 giftet de seg. Ekteskapet gjorde ham til en del av Kristiansands krets av ledende embetsmenn og næringsdrivende. Mens Nicolai Wergeland stemte for den såkalte «jødeparagrafen» som forbød jøder og jesuitter adgang til riket, kjempet sønnen Henrik Wergeland hele sitt liv for at paragrafen skulle endres til jødenes fordel. Tilbake i Kristiansand måtte Wergeland tåle mye kritikk, og hverken han eller Mørch ble gjenvalgt til det overordentlige storting. I 1816 flyttet han til Eidsvoll med familien, og her ble han sittende som sogneprest frem til sin død i 1848. Nicolai Wergeland ble populær i hele landet da han vant konkurransen om det skriftet som argumenterte best for et eget norsk universitet, utlyst av Selskabet for Norges Vel som ble opprettet i 1809. Hans usedvanlig grundige arbeid bar tittelen Mnemosyne og forelå i 1811. I Kristiansand bodde familien i Dronningensgate omtrent der som Sandens kjøpesenter ligger i dag. I Kristiansand kommune er historien om Nicolai Wergeland i fokus for jubileet, og forfatter Halvor Fjermeros skriver en biografi om eidsvollsrepresentanten fra Kristiansand. 30 Bilde viser signatur Ole Clausen Mørch (utsnitt)
FORSVARSREPRESENTANTER: I tillegg var det også tre andre representanter som vi kan knytte til fylket vårt. Ikke valgt fra fylket, men som representanter fra forsvaret. ORGANISERING AV GRUNNLOVSJUBILEET I VEST-AGDER: Et samarbeid og «spleiselag» mellom Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Vest-Agder. PEDER JOHNSEN (1783 1836) Parti: Selvstendighetspartiet Yrke: Underoffiser i marinen og valgt fra Sjødefensionen Alder i 1814: 31 år Underoffiser Peder Johnsen bodde i Skippergata 43 i Kristiansand i voksen alder, født i Dybvåg i Aust-Agder. Han var regnskapsfører ved Kristiansands verft før han senere ble skipper. I Skippergata ble ni av hans barn født. Huset fredes i 2014 og er Riksantikvarens fredningsprosjekt i Vest-Agder i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Fra Vesterledske infanteriregiment er det to representanter: JUST HENRIK ELY (1759 1844) Parti: Ukjent Yrke: Major Alder i 1814: 55 år Ely var sønn av en offiser og valgte selv samme yrkesvei. Da han ble valgt til riksforsamlingen i 1814 var han major og på høyden av sin karriere. På Eidsvoll var han i den grad anonym at man i dag ikke kan si hvilket parti han sympatiserte med. Etter at riksforsamlingen var oppløst trakk han seg ut av politikken. Just Henrik Ely var født i Stavanger, men bodde som voksen både i Farsund og Kristiansand, og kjøpte seg også et hus i Kristiansand. Han var sjef for neste representant: OMUND BJØRNSEN BIRKELAND (1786 1862) Parti: Unionspartiet Yrke: Underjeger og gårdbruker Alder i 1814: 28 år Omund Bjørnsen Birkeland var bonde, og jeger i forsvaret, født på Konsmo, hvor det også står en bautastein etter han på kirkegården. Omund hadde flere tillitsverv i heimbygda og var kommunens første herredskasserer. Styringsgruppe: Representant fra Kristiansand kommune, seniorrådgiver kultur Annelise Hornang Representant fra Vest-Agder fylkeskommune, rådgiver kultur Inga Lauvdal Representant fra Fylkesmannen i Vest- Agder, jurist Andrè Olsen Representant fra Advokatforeningen, advokat Torill Lilleøy Andersen Representant for Wergelandsenteret, professor Jahn Holljen Thon Fylkesleder Ragna Marie Henden HOVEDKOMITÉ: Tingretten Kristiansand, Sorenskriver Yngve Svendsen Tingretten Lister, sorenskriver Robert Versland UiA representanter: Sigbjørn Reidar Sødal, May-Brith Ohman Nielsen, Asbjørn Arntsen, Randi Øverland Agder Bispedømmekontor, Tone Klev Furnes LO Agders representant, Elisabeth Haaversen NHO Agders representant, Siri Mathiesen KS Agders representant Jan Inge Tungesvik Vest-Agder-museets representant, Gunhild Aaaby Statsarkivet Kristiansand, Roger Tronstad IMDI Sør, Astrid Espegren VABUR, Astrid Marie Lund Ungdommens fylkesutvalg, Solveig Hodnemyr, nestleder UFU Leder Knutepunkt Sørlandet, Kjell A. Kristiansen Leder Lister-regionen, Svein Vangen Rådgiver Lindesnes-regionen, Per Storetvedt 32 33
KONTAKTINFORMASJON: Fylkesleder Ragna Marie Henden Kontor hos kulturdirektørens stab i Kristiansand kommune, nye Rådhuskvartalet Mobil: 91888829 E-post: ragna.marie@inspirama.no Kristiansand kommune, Grunnlovsjubileet v/ragna Marie Henden Postboks 417 Lund, 4604 Kristiansand www.grunnlovsjubileet.va.no DET GÅR ET FESTTOG GJENNOM LANDET! JUBILEUMSSANG I 2014 SAMARBEIDSPARTNERE: Kilder til informasjon i heftet og nyttige linker og bøker: www.eidsvoll1814.no www.grunnlov200.no www.wikipedia.no Kristiansands historie: 1641-1814 / Steen, Sverre Agder Historielag, Årsskrift 1962 63, nr 41 1814 Miraklenes år, Karsten Alnæs, Schibsted forlag 2013 Frå bondestove til stortingssal Ådne Fardal Klev MÅLGRUPPE BARN OG UNGE En rekke nasjonale aktiviteter er laget for å engasjere barn og unge, spesielt innen skole. Et rikholdig tilbud for barnehager, grunnskole og VGS finner du på www.minstemme.no. UKM VEST-AGDER Ungdommens kulturmønstring arrangerer konkurransen «Paragrafpoesi» www.grunnlovsjubileet.va.no De politiske ungdoms organisasjonene i fylket er utfordret på økt engasjement for rekruttering og debatt. Lokale tilbud gjennom kulturskole og DKS i Vest-Agder og kommunene. Fra fylkesleder i Vest-Agder kan du få plakat, programbrosjyre, liste over aktuelle foredragsholdere og kulturtilbud, nasjonal logo, og tilbud jubileumsflagg, beach-flagg med mer. JA VI ELSKER! Det er en rekke spennende konkurranser gjennom året for skoleelever. 34 35
Utgave 2 Facebook FB Grunnlovsjubileet i Vest-Agder Instagram instagram.com/grunnlovsjubileetvestagder Twitter www.twitter.com/grunnloven200 Hasjtag: #grunnlovsjubileet grunnlovsjubileet.va.no Kontakt: Fylkesleder Ragna Marie Henden ragna.marie@inspirama.no