Nr 39 Julen 2004 I redaksjonen: Ole Neerland (ON), Arve Stokke (AS) Innvielser Høstterminen er snart over, og gir grunn til noen refleksjoner med både tilbakeblikk og ikke minst noen tanker om fremtiden. I løpet av høsten har programmet omfattet alle de elementer vi kan ønske, inkl. Festloge til loge Runes 85 års dag, et par Veteranjuveler, tildeling i alle grader, herunder innvielse av 4 nyr brr fordelt på 2 seremonier. Når vi ikke har hatt avgang av brr betyr dette at antall logebrr har økt med 4, og dette gleder vi oss over. Programmet for vårterminen 2005 er klart, og vil inneholde forfremmelser i alle grader i tillegg til feiring av flere nye veteraner. Utfordringen vil være å finne gode kandidater til innvielse, slik at disse møtene kan gå som oppsatt i februar og april. Alle brr oppfordres til å finne egnede kandidater, da det er viktig både å ha tilgang på brr, og å få utføre gradsarbeide i alle grader. Arbeidet med utvikling av brødrene må også få mer fokus. Utviklingsprogrammet er ikke fulgt godt nok opp. Dette kan og bør en gjøre bedre. Den beste utvikling får vi ved å påta oss oppgaver, og våren som kommer gir rike muligheter. Allerede på Skreikvelden i mars tas inn nye brr i privatnemnda. Nye brr får gjerne sine første oppgaver her, og blir da godt kjent med de eldre i nemnda og alle «kundene». Senere på våren kommer nominasjon og valg. Nominasjonsnemda er nok godt igang, og jeg håper de som blir spurt som vanlig er positive til å påta seg oppgaver. Det er viktig at flest mulig er engasjert og deler på oppgaver med jevne mellomrom. Før vi tar fatt på disse oppgavene skal vi feire jul og nyttår. Ta dere tid til hverandre og familien, og nyt høytiden i fred og ro. Jeg vil ønske alle en God Jul og et Godt Nytt År. Med broderlig hilsen i V. K. og S. Gudmund Bratrud OM 29. september Bjørn Christian Gaupseth og Jim R. Kristiansen 1. desember Johan Warvik og John Kristian Berntzen Vi ønsker dem velkommen! Gradspasseringer se side 5
Fjelltur til Høvringen. 2 Den 20 august tok brr. Arne Løvaas og Ingvar Langseth frem vandringsstaven og inviterte sine respektive; Karen og Gerd til en fjelltur. Målet var Høvringen Høyfjellshotell. Ved ankomst fredag ettermiddag ble vi tatt vel i mot av vår kjære Else Gaupseth. Hun er still going strong. Lett på foten, klart hode og alltid smilende og blid til tross for sin 88 år. Helt utrolig. Else ba oss hilse til alle kjente, men når dette kommer på trykk så er hun vel kommet ned til kysten igjen. Lørdag morgen var det å komme seg av gårde og turen gikk da via Smukksjøen til Peer Gynthytta. Vi hadde et flott turvær og det var en mengde folk i løypa til og med dansker. Vel tilbake inntok vi vår lunch og det ble innvilget en liten strekk før Fra Peer Gynthytta. (dokumentasjon) en ettermiddagstur for å gå oss til og få melkesyra ut av bena. Vi kunne spart oss denne turen da det etter en stund startet et regnvær av dimensjoner så vi alle ble det man kaller på godt norsk; skjortblaut. Dette forhindret ikke en tur på lørdag i retning Anaripigg, men helt på toppen får stå over til neste tur. En weekend blir for kort så man bør legge til minst en dag for å få fullt utbytte av en slik tur. Vi får slutte beretningen med den tradisjonelle slutten på stiloppgavene på skolen; alle var enige om at det var en hyggelig tur. Tenk litt over livet Les denne teksten når du virkelig har TID til det og tenk så godt gjennom det deretter. En kvinne forteller: «En nær venn åpnet en skuff i sin kones kleskap og tok ut en liten pakke i silkepapir». Dette, sa han, er ikke en hvilken som helst pakke. Dette er lingeri. Han pakket den opp og beundret den vakre nattkjolen. Hun kjøpte den første gang vi reiste til New York for 8 eller 9 år siden. Hun brukte den aldri. Hun gjemte den til en spesiell anledning. Godt! Jeg tror den spesielle anledningen nå er her. Han gikk bort til sengen og la den vakre nattkjolen sammen med det andre han ville hans kone skulle ha på seg i begravelsen. Hans kone var nettopp død. Han snudde seg mot meg og sa: Gjem aldri noe til en spesiell anledning. Hver dag er en spesiell anledning. Jeg tenker stadig tilbake på diss ordene, de har forandret mitt liv. Nå forstår jeg mer, og gjør mindre rent. Jeg setter meg på terrassen og beundrer landskapet og solnedgangen uten å ofre ugresset i hagen en tanke. Jeg bruker mer tid på min familie og mine venner enn på arbeide. Jeg har forstått at livet er en sammenhengende kjede av erfaringer jeg kan ha nytte av, og ikke et overlevingskurs. Jeg gjemmer ikke noe lengre, jeg bruker mine krystallglass hver dag. Jeg tar på meg min nye jakke, kjole og sko når jeg går i supermarkedet, fordi jeg har lyst til det, og jeg gjemmer ikke min beste parfyme til spesielle fester. Jeg bruker den hver gang jeg får lyst til det. Jeg elsker mer. Utrykkene «en vakker dag» og «en av de nærmeste dagene» er i ferd med å forsvinne fra mitt ordforråd. Hvis noe er verdt å se på, lytte til eller gjøre, så vil jeg se på det, lytte til det eller gjøre det NÅ. Jeg er ikke sikker på hva min venns kone hadde gjort om hun visste at hun ikke ville være her i morgen, som vi alle tar for gitt. Jeg vil tro hun hadde kontaktet sin familie og sine nærmeste venner. Kanskje hadde hun ringt til en gammel venn for å be om forlatelse og for å slutte fred etter en gammel krangel eller uenighet? Jeg vil gjerne tro at hun var gått på en fransk restaurant, da fransk kokkekunst var hennes store lidenskap. Det ville være slike «små» ting som ville plage meg dersom jeg visste at min siste time var nær. Det plager meg at jeg har sluttet med å se til mine gamle venner, som jeg «en vakker dag» skulle kontakte igjen. Det plager meg at jeg ikke skriver de brev som jeg hadde tenkt å skrive «en av de nærmeste dagene». Det plager meg og gjør meg trist at jeg ikke ofte nok har sagt til mine foreldre, søsken og mine barn hvor meget jeg elsker dem Nå forsøker jeg ikke lenger å utsette, holde tilbake eller «glemme» noe som kunne berike våre liv med latter og glede. Og hver dag sier jeg til meg selv: at i dag er det en spesiell dag. Hver dag, hver time og hvert minutt er spesielt. Det finnes sikkert noen som du synes om og er glad i, si da til deg selv: «Jeg må se å få sagt dette til dem snarest». Men, min venn. «Snarest» er om alt for lang tid. Kanskje opplever du det ikke? Juletrefoten skulle tradisjonelt ha form som et kors for å minne om Jesu død på korset. Den ble laget av tre. I dag har vi juletrefot laget av plast eller metall, men det hender at korsformen er beholdt. Lenkene skal minne menneskene i verden om må vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det svakeste leddet. Slik er det også for jordens mennesker. Lenkene spenner om hele juletreet og viser også at julens evangelium er for alle.
3 Nytt fra leir nr 18 Ambolten På Leirmøte i Sunndalsøra, den 29. oktober 2004,ble følgende brødre opptatt som Patriarker i Leir nr 18 Ambolten: Fra Loge nr 11 Veøy Viggo Johansen Steinar Sandvik Fra Loge nr 80 Driva Jan Aarøen Helge T.Olsen Johan Lyche Øiestad Fra Loge nr 101 Fanne Karl Frode Opdal Per Steinar Strand Fra Loge nr 131 Grip Kjetil Løbersli Torbjørn Storvik Med hilsen i V:K:S og T:H:B. Magne Johan Grav Kasserer Leir nr 18 Ambolten Er det så nøye? Vi opplever stadig at det virker som et press at alt skal skje fortere enn før. Kanskje er dette et tegn på at alderen krever sitt, kanskje er det på grunn av at vi lever i en stadig tøffere tid hvor alt helst skulle vært ferdig i går? Konsekvensen blir i alle fall at vi står i fare for å ta for lett på våre oppgaver i det daglige. Det medfører igjen at vi tar med oss dette stresset inn i vårt Ordensliv. Her er vi ved kjernen av mitt anliggende; Det er ikke til å unngå å legge merke til at vi i vår «kavende» hverdag gjør den tabben at vi ikke konsentrerer oss om våre oppgaver i logen. Gjentatte ganger ser jeg tegn til en «går det, så går det»- holdning som jeg slett ikke liker. Beklageligvis er det ikke bare jeg som har merket dette, det er flere av logens brødre som viser til det samme i samtaler brødrene imellom. For å unngå dette i tiden fremover er det derfor viktig at vi, hver på vår plass i logen, tar dette innover oss og hjelper hverandre med å snu denne utviklingen slik at den ikke fortsetter. Vi skylder hverandre og logens ledelse å stille forberedt til våre oppgaver. Det samme gjelder de brødre som ikke har spesielle oppgaver men som skal støtte de andre med sin tilstedeværelse ved gradspasseringer og andre begivenheter og villig stille opp som stedfortredere nå det kreves. Det har alle brødre plikt til. Likeså har logens embedskollegium en oppgave å gjøre for å bedre situasjonen som her er beskrevet ved å gå foran med sitt eksempel og sin erfaring for å inspirere nye krefter til så Nå er det snart jul igjen og det er tid for en oppsummering av noe av det som har skjedd i 2. termin 2004. Møtene startet den 1. september. Den 8. september ble br. John Stensønes tildelt Veteranjuvel for 25-års medlemskap. Tildelingen ble foretatt av St.rep. Dagfinn Blakstad. Br. Lars Oterhals skulle også ha fått Veteranjuvel for 25-års medlemskap, men var forhindret i å møte denne kvelden. Br. Leif Vang ble den 15. september forfremmet til Det Gode Vennskaps Grad. Den 29. september fikk Ordenen og Logen 2 nye medlemmer da brr. Bjørn Christian Gaupseth og Jim R. Kristiansen ble opptatt. På Logemøte den 13. oktober var det forfremmelse til Den Høye Sannhets Grad for brr. Frantz Terje Gregersen og Jarle Johnsen. Den årlige krabbeaften, ble avholdt den 20. oktober der nesten 50 brr. møtte. Festloge i anledning Loge nr. 6 Rune sin 85 års dag gikk av stabelen med god deltagelse. Den 3. november var det minneloge i regi av Loge Rune. Den 10. november ble br. Arne Lystad tildelt Veteranjuvel for 25-års medlemskap. Tildelingen ble foretatt av St.rep. Dagfinn Blakstad. Den 24. november ble br. Frank Roger Steigedal forfremmet til Den Edle Kjærlighets Grad. Innvielse er alltid et høydepunkt i Logen, og den 1. desember ble John Kristian Berntzen og Johan Warvik innviet i Ordenen og Loge nr. 6 Rune. Høstterminen ble avsluttet med Julemøte den 15. desember. Ser vi på programmet utover våren 2005 så skal det deles ut Veteranjuvel til to brr. Videre skal vi ha skreikvel, temaaften, fellesmøte samt gradspasseringer. Jeg vil også benytte anledningen til å ønske alle brødrene en God Jul og et Godt Nyttår. vel å ta på seg oppgaver i gradspill som embeder ved neste valg. Jeg er sikker på at vi sammen vil klare å snu utviklingen slik at vår loge igjen blir sett på som et eksempel på godt gjennomførte ritualer og gradspill og videre som et eksermpel til etterfølgelse. Helge Djupvik EksOM Flaggene vi bruker er for det meste norske flagg. Juletreet ble tradisjon samtidig med at Norge ble en selvstendig nasjon. Kanskje var det kjekt å se nasjonens symbol på treet. I dag hender det at man ser juletrær med lenker med mange nasjonalflagg i. Da kan flaggene minne om å vise omtanke for alle mennesker.
Arne Lystad. 4 Bror Arne Lystad er en av logens trofaste og trauste medlemmer som har et humørfylt vesen og har en god replikk i alle situasjoner. Ditt yrkesaktive liv har vel vært stort sett knyttet til sjøen, men vi vil gjerne vite litt om ditt liv før du startet denne karrieren. Jeg er jo det vi kan kalle en ekte Kristiansunder selv om jeg i mange år har vært bosatt på Frei. Jeg er født den 23.3. 1931 og trådte mine barnesko i Vågebakken 11 hvor jeg bodde sammen med mine foreldre, tre søsken og besteforeldre. Hvordan var det å være barn i denne tiden da? Vi hadde en fin oppvekst, og vi hadde masse fritidssysler og det kan vel du som intervjuer også bekrefte som den gang var nær nabo og lekekamerat. Vi hadde ikke så store krav for å kunne leke og ha det moro den gang. Som naboer og jevnaldringer så ble det Allanengen Skole som ble vårt første møte med boklig lærdom. Ja, vi gikk jo der frem til krigen kom den 9. april 1940. Vår familie evakuerte til Aure hvor jeg gikk på skole i 1.1/2 år før vi kom tilbake til byen og jeg kunne fortsette skolegangen der. Der ble det en omflakkende skoletilværelse med undervisning forskjellige steder i byen, frem til vi var ferdige med syvende klasse i fredsåret 1945. Det ble vel også mer skolegang på deg? Ja det ble det. Det ble både styrmannskole og skipsførerskole her i Kristiansund. Som nevnt innledningsvis så ble ditt yrke på sjøen. Når startet det? ;y;y;; yy;y;y;y;y;y ;; yy;y;y;y;y;y;y;y Jeg startet i MRF i lokalfarten. Etter avtjent verneplikt i marinen ble det utenriksfart. Jeg seilte i Sigurd Herlofsons & Co. Rederi i 31 år som styrmann og skipsfører inntil rederiet opphørte. Under og etter skipsfartskrisen hadde jeg forskjellige styrmann og skipperjobber i Barber Wilhelmsen Management. Har du fått tid til å dyrke noen hobbyer? Jeg liker godt å sitte med en kryssord og holde hjernevinningene intakt. Fiske på fjorden synes jeg også er fint og avslappende. Turer i skog og mark synes jeg er en fin aktivitet og gjerne en tur på Freikollen, det gjør godt både for kropp og sjel. Du har jo en sønn som var en meget god fotballkeeper. Da har du vel kanskje et forhold til fotball? Jeg er generelt interessert i sport, men fotball ligger vel hjertet nærmest. Jeg var så heldig å være tilstede under VM i 1998 hvor Norge slo Brasil. Det var en ubeskrivelig opplevelse. Du er nettopp tildelt 25 års Veteranjuvel, hva med ditt Ordensliv, hva har Ordenen og logen gitt deg? Ordenen har gitt meg mye. Jeg er glad for at jeg ble med i Loge nr. 6 Rune og som du sier kan jeg se tilbake på 25 års medlemskap. Det viktige med vår Orden er å leve opp til dens lære og budord og forsøke å øke sin livskvalitet og dermed også være til beste for sine medmennesker. Jeg føler høytiden oppe i logesalen og synes det er fine utførelser av ritualene og seremoniene. Ettermøtene med brodermåltidene har alltid en hyggelig og kos atmosfære og viser et godt samhold mellom brødrene. Runeskriftens utsendte takker bror Arne for intervjuet. Det kunne sikkert vært mange ting vi kunne minnes fra guttedagenes lek og skole men det ville sikkert tatt all spalteplassen i Runeskriften. IL
5 25 års veteraner Gradspasseringer Brr Jarle Johnsen og Frantz Terje Gregersen ble forfremmet til 3. grad den 13. oktober. Den 8. september fikk John Helge Stensønes tildelt veteranjuvel for 25 års medlemsskap. På bildet ser vi den stolte veteran mellom fadder Arnt Olav Kvalvåg og OM Gudmund Bratrud. 2. grad Br Frank Steigedal ble forfremmet ril 2. grad den 3. november Fadder Ole Christensen taler En staut 25 års veteran John Helge Stensønes Den 10. november fikk br Arne Lystad tildelt veteranjuvel for 25 års medlemsskap. På bildet ser vi en like stolt veteran mellom Storrepresentant Dagfinn Blakstad og OM Gudmund Bratrud. EKS OM aften/krabbeaften Eks OM fikk gjenoppleve gamle minner oppe i logesalen, og nede i selskapslokalene fikk vi servert årets krabbe med reker og god hvitvin. Gutta på røykerommet slapper av etter inntak av krabbe mm.
6 Aktivisering. Sitter og leser Runeskriften nr 2 fra august 1990. Forunderlig men sant det er lite som er forandret når det gjelder engasjement i logesalen. Den gang skrev jeg følgende, som jeg synes fortsatt har sin berettigelse: Det er forunderlig å tenke på at vi i Loge nr. 6 Rune med snart halvannet hundre medlemmer har så få taletrengte. Jeg tenker da på deltakelse og engasjement i logesalen. Det hender ofte det kan være ting som blir tatt opp fra OM-stolen som det ville være naturlig at en eller annen hadde en kommentar til, men som regel er det taust. Det merkelige er at så snart vi er kommet ned i selskapslokalene så kommer kommentarene villig, og det kommer innlegg som burde vært fremmet i i logen og blitt protokollert. Hva er så årsaken til denne taushet i logesalen? Det bunner etter min mening i at de fleste ikke liker å stikke seg frem eller tror at man vil dumme seg ut. Eller er det respekten for oss som har krager og som enkelte tror besitter allvitenheten. Det siste vil være å tro feil. At Eks-embedsmenn tar ordet oftere enn andre kommer ganske enkelt av at de har brutt lydmuren for lengst. Dette på grunn av at de i sin embedsperiode har vært nødt til å føre ordet og gjennom brødrenes valg og i egen og logens interesse, har valgt å stikke hodet frem for hogg. Det blir da nesten rutine. Hadde det ikke vært hyggeligere og givende med en debatt eller menings-utveksling, hvor mange av brødrene deltok? Har vi noe botemiddel for dette? Det finne sikkert. Jeg vil foreslå at den enkelte bror tenker over om det kan være et tema, stort eller lite, som han kan kåsere, fortelle om. Det kan være opplesning av lyrikk, prosa - ting som passer inn i logemøtet og som er i samsvar med Ordenens intensjoner. Hva med en debut i høst kjære brødre? Lydmuren brutt for en herlig følelse. Dette er skrevet for over 14 år siden og jeg tør påstå at stillingen fortsatt er på stedet hvil. Jeg utfordrer alle brødre i logen. Er det noen som tar den som et nyttårsforsett? Ingvar Langseth Kulene På juletreet symboliserer jordkloden vår. De senere år har enkelte hevdet at sammenlikningen er svært reell, jordkloden er like sårbar som de skjøre glasskulene vi pynter treet med. Pensjonistens privilegium. En lykke for meg er å våkne en grytidlig morgenstund og lytte til været og verden og føle meg uthvilt og sunn - og så synke tilbake i sengen til en underbar morgenblund. Argumenter ikke med små barn. I en skoletime var pensumet hvaler Læreren sa at det var fysisk umulig at en hval kunne sluke et menneske Ei lita jente fortalte da om Jonas som ble slukt av en hval. Læreren ble litt irritert og gjentok at dette ikke var mulig. Da sa jenta: når jeg kommer til himmelen skal jeg spørre Jonas. Læreren: enn om Jonas kom til helvete da? Da sa den lille jenta: Da kan du spørre ham. Lysene på treet er den pynten vi legger merke til etter stjerna. Dan Lindholm har skrevet legenden om «Julens lysbærende tre». Her forteller han om fikentreet, oljetreet og grana som dro til Betlehem, til Jesusbarnets krybbe. Fikentreet og oljetreet ga frukter og olje, og de gjorde narr av grantreet som ikke hadde noen gave å bære fram. «Kan jeg være til noen nytte, så gir jeg meg selv,» sa grana. «Fra nå av skal du bære lys for Barnet,» sa Maria, og så festet hun et vokslys på greinene til treet. Og slik ble grana julens lysbærende tre. Lysene skal minne om Jesus som er «verdens lys». Kurvene på juletreet har form som hjerter. De skal minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben en gang gjorde. Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen. Kan hende var det ikke H.C. Andersen selv som oppfant kunsten, kan hende hadde han sett slike kurver på en av reisene sine. Det vet vi ikke. Men vi vet at han var flink til å lage ting med saks og papir, og han laget et julehjerte som gave til Mathilde Ørsted i 1860-årene. Det hjertet kan du se i H.C. Andersens hus i Odense den dag i dag. Gi andre mennesker mer enn de forventer av deg, og gjør det fordi du har lyst til det.
7 SLAGET PÅ CHRISTIANSUND RED 8. juli 1808 Napoleon Bonaparte drev på slutten av 1700-tallet en svært ekspansiv «politikk». Han hadde vyer om et storrike under Frankrike, og la under seg mye land. England ville han også innta. Norge var på den tiden i union med Danmark, og begge landene forholdt seg nøytrale. Britene inntok København i september 1807 og bortførte hele den danske flåten. Fra da av var Danmark- Norge på Napoleons side. Kristiansund var et svært viktig knutepunkt for kyst-trafikken, og den som hadde kontroll over byen, kunne også få kontroll over denne trafikken. Den 8. juli 1808 kom derfor to kampklare engelske fregatter, Cygnet og Tartar, gjennom Omsundet og fram til Markussundet. Målet var å erobre eller ødelegge handelsskip som lå på havna. Britene lovte å spare både folk og eiendom dersom det ikke ble åpnet ild mot dem. Kristiansund hadde kanonstillinger på flere strategiske steder i byen (se kartet), og kommandanten for det lokale forsvaret, major Bruun, svarte at det ikke var aktuelt å overgi seg så lenge det fantes kuler, krutt og Kristiansundere. Dermed ble slaget satt i gang. Flåtebatteriet «Neptunus» (4) som ble dratt fra Innlandssiden og ut i Markussundet, var den viktigste årsaken til at de britiske skipene, skadet og med flere drepte og sårede, ble tvunget til å forlate byen, selv om de hadde overlegen ildkraft i pund pr. kanonkule! Slaget vakte internasjonal oppsikt. På land var det en mann som omkom menig Ole Hansen. Bautasteinen ble reist i 8. juli 1908. Kilder: Kristiansunds historie bind III, Grimberg. Bildene fra slaget: Nordmøre museum. Bildet fra bautaen: Tom E. Felberg
8 Program Våren 2005 05.01 0 og 12.01 =+ 19.01 -+ 22.01. Nyttårsloge. AEGRT Regi E 26.01 0 og Regnskap og TW 02.02 0+ Galla 09.02 0 25 års Ve. Ju. Galla 16.02 0 Temaaften 23.02 0 og Rapp. nevnder 02.03 Skreikveld 09.03 0 25 års Ve. Ju. Galla 16.03 + Galla. 23.03 Innstilt 30.03 0 og 06.04 0 og 13.04 0+ Galla 20.04 0 Fellesmøte GR. Regi R 27.04 -+ 04.05 Innstilt 11.05 0 og N1 17.05 Kaffe i lokalene, regi G 18.05 0 og N2/V 25.05 Sommermøte Lutefiskens venner avholder julebord Mer enn 50 glade festglade deltakere stilte opp på årets etter hvert tradisjonsrike julebord arrangert av Det Norske Lutefiskselskap med underavdeling. Her ser vi br Erik Carlsen mellom vakre damer. I serien «Smilende fjes» har vi denne gang valgt br John Magnar Settemsli som ofte gjør seg bemerket med en glad latter i tillegg til et smilende fjes. Vi kan selvfølgelig ikke unngå å ta med br Erik Carlsen i denne gruppen. Flere kommer i senere utgaver, vi har mange å velge blant. Red La ikke en liten misforståelse ødelegge et godt vennskap. Når du oppdager at du har gjort en feil så rett den opp med det samme. Den første snøen har vært her, og det nærmer seg jul. Derfor litt snø og julestemning fra gamle dager på datidens postkort utgitt av Georg Sverdrup. Begge kortene viser motiver fra Langveien, det ene er tatt oppover fra litt nedenfor Werringsgt. Det andre viser at Langveien gjorde en sving før den fortsatte oppover, og ved svingen ser vi kirka hvor det i dag er parkeringsplass på Kirketomta. Kortene antas å være fraa tidlig 1920-årene. Gudmund Bratrud Runeskriften utgis av Loge nr 6 Rune IOOF Hauggt.18/20, Kr-sund Redaktører: Arve Stokke Ole Neerland Årets julenummer er kommet deg i hende, og denne gang skal vi ikke mase om flere innlegg til Runeskriften, kun ønske dere en God Jul og et Godt Nytt År! Ole og Arve