Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Like dokumenter
8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Grunnleggende ferdigheter

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Årsplan i naturfag 9.klasse

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Læreplan i naturfag - kompetansemål

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan Naturfag 2015/2016

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Lokal læreplan i naturfag 8

Årsplan Naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Årsplan i naturfag 9.klasse

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Fagrapport Naturfag 2014/2015

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Fag: Naturfag Årstrinn: 10.trinn Lærere: Marit L. Ramstad. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Transkript:

12.09.2017 Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Side 2 av 15 Kompetansemål Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2. innhente og bee naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk 3. skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene 4. forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen 5. identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 6. følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Felt legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 7. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien 8. beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding 9. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv 10. forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene 11. undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene

Side 3 av 15 12. observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 13. gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 14. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen 15. beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår 16. formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort 17. forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges 18. gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 19. beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg 20. undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder 21. vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 22. undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger

Side 4 av 15 23. undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper 24. planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff 25. undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder 26. forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til 27. bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på 29. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon 30. gjøre forsøk og enkle beregninger med, energi og effekt 31. gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 32. gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 33. utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling 34. teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn 35. beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser

Side 5 av 15 Naturfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn (2013/2014) Kjennetegnene er laget for å gi læreren støtte til å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Inndelingen i kategoriene «gjengi og anvende», «kommunisere og argumentere» og «undersøke og vurdere» er ment som verktøy for å kunne gjøre dette på tvers av hovedområdene i læreplanen. Karakteren 2. Eleven Karakterene 3 og 4. Eleven Karakterene 5 og 6. Eleven Gjengir og anvender - reproduserer noe fagstoff og inkluderer enkle sammenhenger - beskriver og forklarer sentrale naturfaglige sammenhenger - forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk - refererer naturfaglige fakta fra tekster - oppsummerer naturfaglig innhold i tekster og identifiserer hovedideer - kommenterer naturfaglig innhold i tekster og skiller mellom meninger og fakta - bruker fagkunnskaper i enkelte situasjoner og oppgaver - bruker fagkunnskaper i kjente situasjoner og oppgaver - bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver - formulerer enkle sammenhenger mellom teori og observasjoner fra forsøk og felt - bruker teori i delvis riktige forklaringer av resultater fra forsøk og felt - bruker teori riktig til å tolke og forklare resultater fra forsøk og felt Kommuniserer og argumenterer - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med hverdagslige ord, illustrasjoner og begreper - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med relevant bruk av faglige begreper, eksempler og illustrasjoner - framstiller faglige forklaringer, resultater og argumenter strukturert og presist, med støtte i relevante observasjoner, eksempler, fakta og illustrasjoner

Side 6 av 15 - uttrykker relevante synspunkter og gjengir andres faglige synspunkter - utdyper faglige synspunkter og gir relevant respons på andres faglige synspunkter - tydeliggjør styrker og svakheter i egne og andres faglige resonnementer - beskriver spørsmål som angår miljø og bærekraft - identifiserer utfordringer knyttet til bærekraft i spørsmål som berører miljø - bruker fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i spørsmål som berører miljø Undersøker og vurderer - gjennomfører strukturerte undersøkelser med hjelp og veiledning, bruker delvis utstyr og teknikker riktig - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser med noe veiledning, bruker vanlig utstyr og teknikker riktig - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser nøyaktig og selvstendig, viser fortrolighet med utstyr og teknikker - formulerer enkelte kjennetegn på undersøkelser og rapporter - finner og benytter fagstoff og oppgir enkelte kilder - formulerer kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter, og gir eksempler på bruk av argumentasjon i forskning - finner og beer relevant fagstoff fra ulike kilder og oppgir kildeinformasjon - bruker kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter til å vurdere eget og forklarer viktigheten av argumentasjon i forskning - sammenholder relevant fagstoff fra ulike kilder og bruker det konstruktivt i eget, praktiserer regler for kildehenvisning og vurderer kilders kvalitet og interesser

Side 7 av 15 Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som gjort greie for ovenfor. To kompetansemål går igjen i årsplanene for alle tre år: 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2. innhente og bee naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk *I vurderingskolonnen finnes eksempler på vurderingsformer som kan benyttes. Elevene deltar fortrinnsvis i valg av metode/vurdering innen det enkelte tema. At eleven vurderer sitt eget /egen prestasjon inkluderes uavhengig av metode/vurderingsvalg

Side 8 av 15 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) Aug ust Sep tem ber 34 35 36 37 Grunnleggende kjemi 21. vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 38 Grunnleggende kjemi fortsetter. 22. undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger Periodesystemet med elektronfordeling Byggesett kulepinnemodell er - muntlig aktivitet - skriftlig - praktisk - skriftlig prøve - rapporter - kunne gjøre greie for atomenes oppbygning og hva som skjer når atomer slår seg sammen - kunne vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ut fra periodesystemet - kunne reflektere over hvorfor ting skjer (sammenhengen mellom årsak og virkning) - følge grunnleggende sikkerhetsrutiner - beherske sjangeren labratorierapport - teste holdbarhet til egne hypoteser 39

Side 9 av 15 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) Okt obe r 40 Kroppen Se fra uke 42 41 HØSTFERIE 42 Kroppen 14. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen Ledning av impulser i nervesystemet, s. 66 Berøringssans i huden, s. 67 - muntlig aktivitet - skriftlig - Kunne fortelle hva et hormon er, hvor de dannes og hvordan de transporteres -Kunne beskrive hormonsystemet og fortelle hvordan det styrer ulike prosesser i kroppen -Kunne beskrive hvordan en nervecelle ser ut, gi en oversikt over nervesystemet hos mennesker -Kunne fortelle hvordan sansene og nervesystemet fungerer sammen i styringen av kroppen -reflektere over hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen 43 Kroppen

Side 10 av 15 44 Kroppen Nov 45 Kroppen No ve m be r 46 Elektrisitet 27. bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Parallellkobling og seriekobling, s. 128 og 129 Kobling av skjøteledninger, s. 168 - skriftlig - muntlig - aktivitet - praktisk - kunne gjennomføre forsøk innen mekanikk og elektronikk - kunne forklare hva strøm, spenning og resistans er, og kjenne målenhetene for dem - kunne tegne og koble elektriske kretser - kunne forklare forskjellen på serie og parallellkobling 35. beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser - kunne forklare hva statisk elektrisitet er 47 Elektrisitet 47 Elektrisitet 48 Elektrisitet De se m 49 Elektrisitet

Side 11 av 15 be r 50 40-års Jubileum Selsbakk skole 51 40-års Jubileum Selsbakk skole Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) De s 52 Juleferie Ja nu ar 1 Elektrisitet 2 Elektrisitet 3 Vår elektriske verden 4 Vår elektriske verden 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på 35. beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser

Side 12 av 15 5 Vår elektriske verden Fe br ua r 6 Vår elektriske verden 7 Olje og gass Se fra uke 9 8 Vinterferie 9 Olje og gass 26. forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Trolla eller Lade renseanlegg. - skriftlig - muntlig aktivitet - praktisk - fagtekst om olje og miljø - Lese fagtekster, og skrive en fagtekst - forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene brukes - kunne reflektere over hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen - kunne reflektere over hvorfor ting skjer (sammenhengen mellom årsak og virkning) Ma rs 10 Olje og gass 11 Olje og gass

Side 13 av 15 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) Ma rs 12 Romforsknin g Se fra uke 14 Ap ril 13 Påskeferie 14 Newtonrom met Romforsknin g 20. undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder 15 Romforsknin g 16 Romforsknin g - kunne gjøre greie for teknologisk utstyr som satellitter, romsonder, romferger, romstasjoner og romteleskop - kunne presentere hovedtrekk i romfartens historie

Side 14 av 15 Ap ril 17 Teknologi og design 33. utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling Å emballere et egg s. 250 Lampe Katapult Vitensenteret - skriftlig - muntlig aktivitet - praktisk - nytenking/s kaping - kunne forklare begrepene teknologi og design - kunne designe og lage et produkt, vurdere produktet og foreslå forbedringer Plastknekker Bokstøtte Ma i 18 Teknologi og design 19 Teknologi og design 20 Teknologi og design 21 Rusmidler 17. forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges Pustepilotene Promillebrille r (NAF) Beregning av alkoholpromil le www.viten.n o (Helse opp i røyk) - skriftlig (argumenter-e nde tekst) - muntlig aktivitet (diskusjoner) - kunne reflektere over alkohol, tobakk og narkotiske stoffers innvirkning på kroppen

Side 15 av 15 22 Rusmidler Ju ni 23 Rusmidler Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) Ju ni 24 25 Eksamensperiode: Uke 20-24