Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.



Like dokumenter
Norwegian Bioindustry Association Norsk Biotekforum. Høringsuttalelse: Styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven]

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

STYRKING AV LOVGIVNINGEN OM HÅNDHEVINGEN AV INDUSTRIELLE RETTIGHETER M.M.

Oslo, 30. september 2011

Forord Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Historikk, rettskilder og rettskildebruk

Inngrep Hva nå? En oversikt over enkelte prosessuelle grep for å avdekke og forfølge immaterialrettskrenkelser v/ Ida Gjessing

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Lov om endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern m.m.

Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønstarloven].

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Opphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

Lovvedtak 53. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 261 L ( ), jf. Prop. 81 L ( )

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 ( ) (endringslov)

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

INNHOLD. Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven]. LOV nr 32: Lov om planteforedlerrett [planteforedlerloven].

Ny åndsverklov og piratkopiering

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

Forord Kapittel 1 Innledende bemerkninger Kapittel 2 Hvilke hovedkrav kan sikres?

Høring endringer i varemerkeloven og tolloven mv. Justis- og beredskapsdepartementet 18/ /

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Veiskille Antipiratarbeidet i Norge

2 Folketrygdloven 11-6

Rettighetskrenkelser på internett og beslag av domener Telenors rutiner og praksis. v/ advokat Jørn Torkild Ramnæs, Telenor ASA,

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Vedtak V Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

@ Avsagt: Tirsdag Saksnr.: ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt

SNGD har intet ansvar for rettslige eller faktiske mangler knyttet til immaterielle rettigheter, herunder programvare og lisenser.

Vedtak V Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Høringsuttalelse Styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/ Anders Prydz Cameron 8. februar 2016

Dokumentet sendes også pr. e-post til Vår ref- ONYH

Innst. 261 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 81 L ( )

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Endringer i arbeidsmiljøloven Innleie av arbeidskraft

DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Nr. Vår ref Dato 13/ januar 2014

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO

Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

BORGARTING LAGMANNSRETT

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

Professor Erik Monsen Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Horing styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

Unntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

Nr. Vår ref Dato GI-01/ /8150-UMV

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda Side 1 av 5

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten orientering om gjeldende regelverk

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/ Morten Hendis 008;O;SKB

DEL I INNLEDENDE DEL Kapittel 1 Innledning Tema og avgrensninger Videre fremstilling... 22

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ÅLESUND KOMMUNE XXX KOMMUNE

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

Høring - Forslag til endring i politiloven 14

Bedriftens hemmelighet - og rettighet?

2 SEPT2.1;11 '1,.eq/ 2,():" 3' --

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Klage på avgjørelse A tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS

Anonymisert versjon av sak

Landbruksdirektoratet

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33.

tk LDo i-ikestillingr- og

Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I KONKURRANSELOVEN

OSLO TINGRETT. KJENNELSE i Oslo tingrett TVI-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh. Saksøker. Advokat Emanuel Feinberg

Klage på Konkurransetilsynets avgjørelse A avslag på anmodning om å gripe inn mot Hobbyco AS - konkurranseloven 12 jf. 10

Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Norges Fondsmeglerforbund The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915

SIKRING OG HÅNDHEVING AV INDUSTRIELLE RETTIGHETER

Endelig kontrollrapport

12/ Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

HØRING - FORSLAG TIL NY ÅNDSVERKLOV

Hvordan lage forespørsler for cloud-baserte tjenester og utarbeidelse av avtaler Advokat Herman Valen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Forsikringselskaper adgang til etterforskning

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

Transkript:

Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat tilsendt ved brev av 13. april 2001. TV 2s kommentarer til høringsutkastet er som følger: I. Generelt TV 2 slutter seg til behovet for en styrking av lovgivningen om håndheving av irnmaterialrettigheter og støtter i det alt vesentlige de forslag som departementet har fremmet i høringsutkastet. TV 2 er enig i forslaget om å gjøre Oslo tingrett til eksklusivt, tvungent verneting for inngrepssaker som gjelder registrerbare immaterialrettigheter, men mener at hensynet til rettsenhet og kompetansebygging kunne tilsi en tilsvarende bestemmelse m.h.t. saker om midlertidig forføyning på immaterialrettens område. TV 2 vil også henlede oppmerksomheten på det revisjonsarbeid vedrørende åndsverkloven som er i gang fra Kulturdepartementets side, senest i forbindelse med høringen om tiltak mot ulovlig fildeling og andre opphavsrettskrenkelser. Vi mener at de hensyn som begrunner de lovendringer som er foreslått i det tilsendte høringsnotatet fra Justisdepartementet, også gjør seg gjeldende i forhold til opphavsrettskrenkelser. Det er således viktig for rettsenheten på.immaterialrettsområdet at åndsverkloven får tilsvarende reguleringer som her er foreslått. Typisk kunne det være praktisk å legge eventuell rettslig prøving til samme tvungne verneting (hvor krenkelser av opphavsrett skjer, vil det jo tidvis også være varemerkekrenkelser og andre industrielle rettigheter som slår inn - Tripp-Trapp-stoldommen er et eksempel). Vi henstiller til Justisdepartementet om å følge opp dette overfor Kulturdepartementet. Vi noterer at Norge rent formelt ikke er bundet av EUs direktiv om håndheving av immaterielle rettigheter. Selv om Norge ikke er folkerettslig forpliktet av direktivet, bør TV 2 AS - Karl Johansgate 14 - Postboks 2, Sentrum, 0101 Oslo - Tlf.: 02255 Foretaksnumm8r: N1) 979 484 534 MVA

beskyttelsesnivået her i landet ligge på samme nivå som i EU, og det har en egenverdi at rettsreglene på immaterialrettsområdet utformes likt innenfor Europa, i tillegg bør prosessuelle regler søkes tillempet og utformet likt. Selv om de nordiske land ikke har etablert noen nordisk rettsenhet, bør Norge velge reguleringer som i størst mulig grad sammenfaller med våre nabolands systemer og da, om man må velge, primært følge de som har valgt direktivets normalregler. Vi mener det er viktig med internasjonal koordinering av både de materielle og prosessuelle reguleringer. Jo større sammenfall i reguleringene, dess mindre viktig blir f. eks. forum- og lovvalgsspørsmål, samtidig som forutsigbarheten øker for brukerne. 2. Høringsutkastets kapittei 4 forbud mot fortsatt inngrep Departementet har foreslått at det på samme måte som i varernerkeloven, tas inn bestemmelser om forbudsdom i alle lovene på det industrielle rettsvernets område. TV 2 er enig i dette. Etter TV 2s syn er det påkrevet at bestemmelsene om forbud mot inngrep ikke bare omfatter gjentakelse av inngrep, men at forbudsdom må kunne kreves i alle tilfelle hvor rettighetshaveren har et reelt behov for å oppnå slik dom, herunder hvor det foreligger uvisshet om hvorvidt rettigheten vil bli krenket. Vi antar at en slik begrensning i regelens anvenclelsesområde heller ikke har vært tilsiktet. 3. Høringsutkastets kapittel 5 vederlag og erstatning TV 2 slutter seg til de foreslåtte bestemmelser om økonomisk kompensasjon ved inngrep. På dette området er det behov for å styrke rettighetshavernes vern. Det er dessuten viktig at reglene utformes mest mulig likt i alle lovene på området. Departementet har foreslått en generell kornpensasjonsmodell med tre alternative utmålingsmetoder, hvorav rettighetshaveren kan velge den for ham gunstigste. De tre alternativene er: a) vederlag i form av rirnelig lisensavgift, samt erstatning for eventuelt ytterligere tap b) erstatning svarende til rettighetshaverens økonomiske tap c) vederlag svarende til fortjenesten som er oppnådd ved inngrepet For TV 2 er det åpenbart at rettighetshaveren må kunne kreve en rimelig lisensavgift. Dette alternativet har særlig betydning i tilfelle hvor rettighetshaverens tap og inngriperens fortjeneste er vanskelig å fastslå. Hvis det ikke er etablert et lisensnivå for den aktuelle immaterialrettigheten, må lisensavgiften fastsettes skjonnsmessig. TV 2 støtter også forslaget om å lovfeste at reffighetshaveren i tillegg til en rimelig lisensavgift kan kreve erstatning for ytterligere tap som ikke ville oppstått ved frivillig lisensiering. Det må ikke være slik at lovbrudd kan begås uten at det rår mer vidtrekkende konsekvenser enn at man må betale den lisensavgift man ellers ville ha vært forpliktet til. 2

Når det gjelder den konkrete utmålingen av erstatningen, er TV 2 enig med departementet at alminnelige erstatningsrettslige prinsipper må legges til grunn, og at det er den skaden som står i adekvat årsakssammenheng med krenkelsen, som er gjenstand for erstatning. Etter utkastets bokstav b) er det bare rettighetshaverens "økonomiske" tap som er gjenstand for erstatning, mens direktivets bokstav a) uttrykkelig gir anvisning på at også ikkeøkonomiske faktorer skal tas i betraktning. Det kan nok i hovedsak være riktig at det er "vanskelig å se for seg situasjoner hvor det vil være behov for å tilkjenne kompensasion for ikke-økonomisk skade ved inngrep i industrielle rettigheter". På den annen side er det også vanskelig å utelukke at slik skade kan forekomme, og under enhver omstendighet er det meget vanskelig å skille skarpt mellom ikke-økonomisk skade og for eksempel skade på en bedrifts omdømme. I slike tilfeller vil erstatningsfastsettelsen i realiteten gli over mot tilkjenning av kompensasjon for ikke-økonomisk skade. Det faktum at man i Sverige og Danmark har lagt inn en regel om ikke-økonomisk skade (s. 23 i notatet), taler i seg selv for at man også gjør det i Norge. Rettsenhet og like regler er i seg selv viktig. Det foreslås derfor at uttrykket "det økonomiske tapet" i lovutkastet erstattes med "skaden", og at det i motivene gis uttrylcic for at skaden kan omfatte også ikke-økonomisk skade. TV 2 er også enig i forslaget om at fraleggelse av berikelse bør oppstilles som et selvstendig kompensasjonsalternativ. Den generelle bestemmelsen om at sanksjonene skal virke effektivt og preventivt taler for en slik tolkning. i tilfelle hvor inngriperen har handlet "forsettlig eller grovt uaktsomt". Departementet viser særlig til at prevensjonshensynet gjør seg sterkt gjeldende i disse tilfellene. Etter vårt syn bør slik dobbel lisensavgiftilkjennes som et minste alternativ uten særlig konkret prøving. Utover det må man kunne kreve ytterligere erstatning om det er grunnlag for det. TV 2 slutter seg for øvrig til departementets vurdering og forslag. I høringsnotatet foreslås en regel om tilkjennelse av dobbel lisensavgift Departementet har foreslått at utrnalt kompensasjon skal kunne lempes etter den alminnelige regelen i skadeserstatningslovens 5-2. TV 2 er enig i at det kan forekomme tilfelle hvor lemping er nødvendig, bl. a. for at kompensasjonen skal oppfylle kravet om proporsjonalitet i direktivets artikkel 3(2). Vi legger da til grunn at lemping også kan skje i forhold til regelen om dobbel lisensavgift. Det foreslås at reglene om kompensasjon innføres i alle lovene på det industrielle rettsvernets område, samt at de gis anvendelse ved bruk av foretaksnavn i strid med annens rett og ved krenkelse av markedsføringslovens 30. TV 2 slutter seg til forslagene, men vil gjerne legge til at det samme bør gjelde på opphavsrettens område. 4. Horingsutkastets kapittel 6 forebyggende tiltak TV 2 slutter seg til hovedtrekkene i departementets forslag om tiltak for å hindre nye inngrep m.m. Reglene bør utformes mest mulig likt og at det bør tas inn en likelydende opplistning av de aktuelle forebyggende tiltak I alle lovene på omi ådet. Adgangen til å beslutte forebyggende tiltak foreslås utvidet, slik at følgende tiltak kan besluttes: 3

tilbakekalling fra handelen, definitiv fjerning fra handelen, ødeleggelse, eller utlevering til rettighetshaver. Videre foreslås at tiltakene kan rettes mot noen som selv ikke har gjort inngrep og som har opptrådt i god tro. Det er også nytt at tiltak kan rettes mot materialer og hjelpemidler som er brukt. TV 2 anser ovenstående tiltak for effektive og hensiktsmessige. Vi vil imidlertid be departementet vurdere om ikke tilsvarende regler også innføres ved overtredelse av forbudene i markedsføringsloven 28 (bedriftshemrneligheter), 29 (tekniske hjelpemidler) og 30 (produktetterlikning). Etter departementets forslag skal inngriper kunne pålegges å bekoste tiltak for å informere om dom i sak om immaterialrettsinngrep. Dette er et godt forslag som TV 2 støtter. 5. Høringsutkastets kapittel 7 - straff TV 2 slutter seg til departementets forslag om å skjerpe bestemmelsene om straff i alle lovene om det industrielle rettsvern, inklusive åndsverkloven. 6. Høringsutkastets kapittel. 10 bevisregler rett til informasjon om inngrep TV 2 er enig i at norske prosessuelle bestemmelser om tilgang til bevis på immaterialrettens område bør går like langt som den tilsvarende reguleringen som gjelder i EU. For å unngå spekulasjon i lovvalg, er det på irnmaterialrettens område en viktig forutsetning at vår lovgivning er på høyde med og utformes konkret likt - regelverket i andre europeiske land. Dette gjelder særlig retten til informasjon om opprinnelsen og distribusjonsnettverket for varer og tjenester som krenker en immaterialrettighet. Som departementet påpeker, gir ikke våre regler en uttrykkelig rett for rettighetshaver til å kreve opplysninger om opprinnelsen og distribusjonsnettverket for varer og tjenester som krenker en immateriell rettighet. Retten til slike opplysninger kan være svært viktig for en rettighetshaver både for å klargjøre om det faktisk foreligger et inngrep, samt å sikre dokumentasjon for et eventuelt inngrep. Tvisteloven har regler om bevisføring, bevistilgang og bevissikring som gir rettighetshaver tilgang til visse opplysninger før og under en rettssak om inngrep. TV 2 er enig med departementet i at gjeldende regelverk ofte ikke gir rettighetshaveren en tilstrekkelig tilgang til opplysninger om opprinnelsen og distribusjonsnettverket for varer og tjenester som utgjør inngrep. AlLe bevis som kan klargjøre det aktuelle inngrepet og om vilkårene for de påståtte sanksjoner er oppfylt, vil være relevante i en rettssak om et immaterialrettsinngrep. Videre vil opplysninger om distribusjonsnettverket og opprinnelsen til varer som gjør inngrep kunne 4

ha stor relevans for disse spørsmålene. For å unngå for omfattende bevisførsel og må det gjelde krav om relevans og forholdsmessighet. TV 2 er således enig i forslaget om at både inngriper og eventuelle tredjepersoner bør kunne pålegges å gi opplysninger om opprinnelsen og distribusjonsnettverket for varer og tjenester som gjør inngrep. Vi støtter videre at informasjonspålegg skal kunne kreves og gis uavhengig av om sak om immaterialrettskrenkelse pågår. På dette punkt støtter vi altså den svenske løsningen og ikke den danske. Det må foreligge rimelig grunn til å tro at det er gjort inngrep i en immaterialrettighet, og opplysningene som kreves gitt, må kunne antas å ville lette håndhevingen av rettigheten. Departementet mener reglene om rett til informasjon ikke bare bør gjelde industrielle rettigheter, men alle immaterielle rettigheter som er vernet etter norsk lovgivning. TV 2 støtter dette og henstiller til Justisdepartementet å følge opp dette i forhold til endring av åndsverkloven. Reglene om rett til informasjon må også kunne påberopes overfor f. eks.en Internettleverandør for å få ut opplysninger om hvilke abonnenter som har vært involvert i ulovlig fildeling og andre opphavsrettskrenkelser som skjer via internett.. Det bør ikke her være noen forskjell på en ISP (Internet Service Provider) og et transportbyrå som frakter ulovlig produserte DVD'er. 7. Høringsutkastets kapittel I I verneting i inngrepssaker Vi støtter forslaget om at Oslo tingrett blir fast verneting for alle saker om registrerte immaterialrettigheter. Hensynet til å skape en ensartet praksis og samle kompetansen innenfor rettsområdet ved en domstol bør her veie tungt. TV 2 mener også at det kunne ha vært vurdert et fast verneting i saker om midlertidige forføyninger. Slike saker, dersom de reises før det er reist ordinært søksmål om forholdet, har etter gjeldende regler verneting ved saksøktes hjemting, alternativt ved tingretten der det formuesgode eller den gjenstand som kravet gjelder befinner seg eller ventes å komme i nær fremtid, eller ved saksøkerens hjemting. vennlig hilsen Jan Holland Æl/1/ 5