Utfyllende retningslinjer for PhD-program i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Universitetet i Nordland. Vedtatt av dekan 25. 02. 2013 (Saksnr 11/13) Universitet i Nordland (UiN) har et felles reglement (heretter benevnt reglementet) for alle universitetets PhD-programmer. Reglementet åpner for at det enkelte fakultet på visse områder kan vedta utfyllende bestemmelser, innenfor de rammer som reglementet setter. Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) har, ved dekan, vedtatt følgende retningslinjer for PhDgraden i sosiologi. 1. Opptak Søknad om opptak til PhD-programmet i sosiologi skrives på eget skjema som finnes på fakultetets nettside eller fås ved henvendelse til fakultetet. Søknaden sendes FSV, ved Doktorgradsutvalget (DU), som behandles fortløpende i berammede DU-møter. Generelle vilkår for opptak fremgår av reglementet. For opptak til PhD-utdanningen i sosiologi kreves hovedfag eller mastergrad av 120 poengs omfang (jfr. Forskrift om krav til mastergrad, 3) eller tilsvarende utdanning i sosiologi eller i et annet samfunnsvitenskapelig emne som etter DUs vurdering gir en tilfredsstillende teoretisk og forskningsmessig forutsetning for gjennomføring av en doktorgradsutdanning i sosiologi. Søkere må kunne dokumentere bred kunnskap i samfunnsvitenskapelig metode. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium og ha en veid gjennomsnittskarakter for de siste to år (tilsvarende 120 studiepoeng) av mastergradsstudiet eller tilsvarende utdanning som er lik B eller bedre. Søkere med svakere karakterbakgrunn vil kunne bli opptatt dersom det legges frem dokumentasjon som sannsynliggjør at kandidaten vil være egnet til en doktorgradsutdanning. Prosjektbeskrivelse Prosjektbeskrivelsen skal normalt være 10-12 sider. Den bør inneholde: Tittel og problemstilling Tittelen skal gi informasjon om hva prosjektet handler om. Problemstillingen skal presisere, avgrense og innsnevre temaet. Problemstillingen må være klart framstilt og tilfredsstillende avgrenset. Prosjektets tematiske innretning Søkeren må dokumentere god kjennskap til det tematiske området prosjektet omhandler, det gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektets originalitet og relevans for annen forskning på feltet må framgå av prosjektbeskrivelsen. Beskrivelsen skal også vise hvordan prosjektet kan supplere tidligere forskning og bidra til ny kunnskap.
Teoretisk utgangspunkt Søker må gi en kort beskrivelse av problemstillingens teoretiske ramme, og gjør rede for hvordan teori kan benyttes til å utforske problemstillingen. Det må argumenteres for at de metodene og teoriene som tenkes brukt, er godt egnet til å besvare problemstillingen, eller at det er gode muligheter til å utvikle den nødvendige metode og teori. Framgangsmåte, datamateriale og metode Ved behandling av søknad legges det stor vekt på å vurdere prosjektets gjennomførbarhet. Prosjektets metodiske innretning skal presenteres og drøftes med vekt på hvordan datamaterialet skal samles inn og analyseres. Sammenhengen mellom problemstilling og framgangsmåte må tydeliggjøres. Det skal også leveres ved en framdriftsplan for aktivitetene i prosjektet som viser at prosjektet lar seg gjennomføre innenfor normert tid. Forskernettverk eller -miljø Søknaden bør redegjøre for eventuelle samarbeidspartnere eller forskernettverk søkeren kan knytte seg til både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Framdriftsplan I tillegg til framdriftsplan i prosjektbeskrivelsen skal søknaden inneholde en framdriftsplan for hele studieforløpet. Her skal oppstart-, midtvegs- og sluttseminar inngå sammen med kursene som inngår i opplæringsdelen. Finansieringsplan Det tas normalt opp søkere som har fullfinansiering, eller søkere som er ansatt i vitenskapelig stilling med tid til egen forskning. Andre søkere kan bli tatt opp dersom det gjennom søknad, prosjektbeskrivelse og anbefaling fra veileder godtgjøres at PhD-studiet kan gjennomføres innenfor normert tid. Redegjørelse for nødvendig infrastruktur Dersom det er behov for infrastruktur (reiser ved datainnsamling, hjelpemidler, opptaksutstyr, analyseprogrammer, litteratur osv) ut over det som fakultetet normalt tilbyr må dette presiseres. Det må opplyses hvordan eventuelle ekstra kostnader skal dekkes. Redegjørelse for veiledningsbehov og forslag til intern veileder Veiledere skal ha doktorgrad, førsteamanuensis- eller professorkompetanse. Normalt skal doktoranden ha en hoved- og en biveileder. I søknaden om opptak foreslås minst en veileder og denne skal normalt være ansatt ved Fakultetet. Planer for opphold ved andre forskningsinstitusjoner Gode faglige nettverk er en forutsetning for faglig framdrift og kvalitet. Det er viktig for doktoranden også å orientere seg mot fagmiljø utenfor Universitetet. Dersom det planlegges opphold ved andre forskningsinstitusjoner skal institusjonen angis og navn på kontaktperson opplyses om i søknaden.
Søknadsbehandling Søknader om opptak behandles av DU. Dersom DU finner at søkeren ikke kvalifiserer for opptak, vil DU fatte vedtak om at søkeren ikke opptas. Dersom DU mener at søkeren med visse kompletteringer vil kunne kvalifisere for opptak, vil dette fremgå av avslaget. Dersom temaet for og innretningen på doktorgradsprosjektet er slik at universitetet etter DUs mening ikke vil kunne tilby tilfredsstillende veiledning, vil DU kunne avslå søknaden selv om søkeren formelt sett er kvalifisert for opptak. Dersom det ikke foreligger en prosjektbeskrivelse eller beskrivelsen er mangelfull vil dette meddeles søkeren, og den videre søknadsbehandlingen vil stilles i bero inntil slik prosjektbeskrivelse foreligger. Det samme gjelder finansieringsplan. Der søkeren er ansatt som stipendiat på et UiN- eller NF-prosjekt vil vertsinstitusjon/prosjekteier ha ansvar for, eventuelt i samråd med DU, å sikre at søkeren får en veileder som kan bistå søkeren i arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Det skal normalt søkes om opptak innen tre (3) måneder etter oppstart av stipendperioden. Dersom, eller når en fullstendig prosjektbeskrivelse og en tilfredsstillende finansieringsplan foreligger, vil DU, i samråd med søkeren forsøke å finne en potensiell hovedveileder. Den som foreslås som hovedveileder vil bistå søkeren i utforming av en individuell studieplan, som, sammen med søknad, prosjektbeskrivelse og finansieringsplan danner grunnlag for opptak i DU. Studieplanen skal inneholde forslag om både hoved- og biveileder. Veilederne oppnevnes av DU. Dersom DU ikke makter å finne en kvalifisert fagperson ved egen institusjon med kapasitet til å være hovedveileder, vil DU normalt innstille på at søkeren ikke opptas. Der andre hensyn taler sterkt for at søkeren opptas ved vår institusjon, vil en kunne vurdere å rekruttere en hovedveileder fra annen institusjon. Reglementets bestemmelse om at doktorander skal ha to veiledere har sin begrunnelse i ønsket om å styrke oppfølgingen av den enkelte doktorand. Det er derfor viktig at de to veilederne kan samarbeide godt og har en kompetanse som utfyller hverandre. Bruk av eksterne biveiledere kan knytte doktoranden til et bredere nettverk, og bidra til å styrke samarbeide med andre institusjoner. 2. Veiledning Veiledningstid Normalt kan det påregnes veiledning i en periode som tilsvarer 3 års fulltidsstudium. Det vil si: 3 år for doktorander uten arbeidsplikt 4 år for doktorander med 25 % arbeidsplikt 3-6 år for doktorander med alternativ finansiering. Fakultetet kan, etter søknad, tildele veiledningstid ut over angitt veiledningsperiode dersom særskilte forhold tilsier det.
Bytte av veileder Dersom samarbeidet mellom doktorand og veileder ikke oppleves tilfredsstillende bør dette tas opp så raskt som mulig med leder for ph.d.-programmet, eventuelt med leder for DU, som vil kunne bistå med å finne løsninger som kan bedre samarbeidet. Dersom dette ikke lykkes og en av partene ønsker å avvikle veiledningsforholdet kan DU, etter søknad, oppnevne nye veileder for doktoranden. 3. Seminarvirksomhet som del av veiledningen I tillegg til den ordinære veiledningen består doktorgradsløpet av tre obligatoriske milepeler, i form av et oppstartsseminar, et midtseminar og et sluttseminar. Om hensikt, ansvar og gjennomføring Veileder har ansvaret for å påse at seminarene finner sted som bestemt. Dette skal skje i samarbeid med doktorand og eventuell biveileder. I forbindelse med midt- og sluttseminar skal det inngås avtale med henholdsvis en intern og en ekstern kommentator. Veileder i samarbeid med doktorand og eventuell biveileder bestemmer hvem dette skal være. Hele Fakultet for samfunnsvitenskap inviteres til seminaret gjennom utsendelse av e-post, andre interesserte kan inviteres etter doktorandens eget ønske. PhD-programmets sekretær skal stå for utsendelse av informasjon samt andre praktiske oppgaver i tilknytning til seminarene. Veileder har ansvaret for å finne ordstyrer for seminaret om veileder ikke selv tar den oppgaven. PhD-programmets leder skal informeres om seminaret så tidlig som mulig og før endelig avtale om seminar er gjort. Oppstartseminaret Oppstartseminaret skal bidra til å gjøre doktoranden kjent i miljøet og gjøre det enklere å knytte bånd til relevante interne forskningsmiljø. Samtidig får doktoranden mulighet til å diskutere sin prosjektskisse med forskningsmiljøet ved FSV og til å drøfte så vel metodiske som tematiske problemstillinger i oppstartsfasen av avhandlingsarbeidet. Oppstartseminaret: skal ha prosjektbeskrivelsen som hoveddokument skal gi rom for doktoranden til å legge fram prosjektet i en maksimum 40 minutter lang muntlig presentasjon skal avholdes i løpet av avtaleperiodens første halvår skal gi rom for spørsmål, kommentarer og gode råd fra de kollegiale tilhørerne skal avholdes innenfor rammen av to timer Dersom forholdene ellers ligger til rette for det kan flere avholde oppstartseminar etter tur på samme dag.
Midtseminaret Midtseminaret skal gi kandidaten anledning til å presentere status for avhandlingsarbeidet så langt. Det skal gi mulighet til å trekke fram ulike sider ved forskningsarbeidet i en åpen diskusjon med fagmiljøet ved FSV. Doktoranden kan selv velge å fokusere på utvalgte problemstillinger som kan ha særlig betydning for det videre arbeidet. Midtseminaret: skal gi en presentasjon av avhandlingen med et foreløpig uferdig utkast som hoveddokument skal gi rom for doktoranden til å legge fram avhandlingsarbeidet i en ca 30 minutters lang muntlig presentasjon skal avholdes midt i avtaleperioden, normal etter 1,5 år i et treårig PhD opplegg skal gi rom for en intern kommentator til å legge fram sin lesning av det foreløpig uferdige utkastet til avhandling, ca. 30 minutter skal gi rom for spørsmål, kommentarer og gode råd fra tilhørerne skal avholdes innenfor rammen av to timer Doktoranden bør i samband med kunngjøring av midtseminaret levere med et dokument til utsendelse bestående av minimum 3 siders beskrivelse av avhandlingen med vekt på analytisk tilnærming/problemstilling/framgangsmåte samt foreløpig innholdsfortegnelse. Beskrivelsen skal legge vekt på å framstille en tråd i avhandlingsarbeidet og fungere som forhåndsinformasjon for de kollegiale tilhørerne. Sluttseminaret Sluttseminaret skal bidra til å kvalitetssikre arbeidet så langt, og tjener som en øvelse på den forestående disputasen. Kandidaten får tilbakemelding fra en kompetent, ekstern forsker som har lest avhandlingens førsteutkast. Sluttseminaret skal gi en presentasjon av avhandlingen med et førsteutkast til avhandling som hoveddokument skal avholdes 3 til 6 måneder før innlevering av avhandling skal gi rom for en ekstern kommentator til å legge fram sin lesning av utkastet til avhandling sammen med sin vurdering av utkastet, maksimum 30 minutter skal gi rom for doktoranden til å stille spørsmål, besvare spørsmål og diskutere kommentarene, ca. 30 minutter skal gi rom for spørsmål, kommentarer og gode råd fra tilhørerne, ca. 30 minutter skal avholdes innenfor rammen av to timer Utkastet til avhandling skal gis kommentator i god tid før seminaret. Utkastet kan gjøres tilgjengelig for flere etter ønske fra doktoranden. Det legges da ut til kopiering på kontoret til sekretær for PhD-programmet. Doktoranden skal i samband med kunngjøring av sluttseminaret levere med et dokument til utsendelse bestående av minimum innledningskapittelet og et sammendrag av avhandlingen. Beskrivelsen skal fungere som forhåndsinformasjon for de kollegiale tilhørerne slik at relevante spørsmål skal kunne stilles. Når doktoranden søker om å få disputere skal alle obligatoriske kurs være gjennomført.
4. Framdriftsrapportering UiNs reglement for ph.d.-graden stiller krav om jevnlig (normalt årlig) rapportering om fremdriften i doktorgradsarbeidet, både fra doktorand og veileder. Fakultetet har utviklet en mal for framdriftsrapport som skal fylles ut og sendes DU innen de frister DU setter. Framdriftsrapporten fungerer samtidig som en individuell studieplan for doktoranden. 5. Etikk og legalitet i forhold til datainnsamling Etikk Alle studenter og forskere må forholde seg til de forskningsetiske retningslinjene som gjelder for kultur- og samfunnsfag. Legalitet Alle forsker- og studentprosjekt som innebærer elektronisk behandling av personopplysninger og/eller opprettelse av et manuelt personregister med sensitive personopplysninger skal meldes til Personvernombudet for forskning. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som direkte eller indirekte kan knyttes til en enkeltperson. NSD er personvernombud for forsker- og studentprosjekt som gjennomføres ved alle universitetene, de statlige, de vitenskapelige og de private høyskolene, en rekke helseforetak og andre forskningsinstitusjoner. Ved melding til NSD, brukes et eget meldeskjema. Videre behandling hos NSD, avhenger av om prosjektet vurderes som meldepliktig eller konsesjonspliktig. Dersom prosjektet blir vurdert som meldepliktig, sender personvernombudet skriftlig tilbakemelding på undersøkelsesopplegget til forsker/student. I tilbakemeldingen vil det gå fram om prosjektet oppfyller kravene i personopplysningsloven og om datainnsamlingen kan starte. Dersom prosjektet omfatter elektronisk behandling av sensitive personopplysninger, vil prosjektet som hovedregel være underlagt konsesjonsplikt. Dette vil si at det må foreligge en konsesjon fra Datatilsynet før datainnsamling kan starte. Ved innsamling/behandling av personopplysninger i andre land enn Norge, gjelder norsk lov på samme måte som for persondata innsamlet/behandlet i Norge. I tillegg kan det aktuelle landet ha egne lover og regler. Ved innsamling av data fra utlandet, må studenten/forskeren undersøke om det finnes slike regler i det aktuelle landet. På forespørsel skriver fakultetsadministrasjonen et brev som bekrefter studentens og fakultetets status. 6. Krav til opplæringsdelen Tildelingen av PhD-graden forutsetter en godkjent opplæringsdel med et samlet omfang av minst 30 studiepoeng. Opplæringsdelen skal inneholde minimum 7,5 studiepoeng vitenskapsteori med etikk, og minimum 7,5 studiepoeng metode. Doktorgradskurs kan tas ved UiN eller ved andre læresteder i Norge eller i utlandet. Planlegging av opplæringsdelen bør skje i samråd med veileder for å sikre at de kurs som
velges vil kunne godkjennes som del av opplæringsdelen. Om det er tvil, kan det søkes DU om forhåndsgodkjenning, med anbefaling fra veileder. Når doktoranden har gjennomført opplæringsdelen og midtseminaret skal han/hun søke DU om å få godkjent opplæringsdelen. Når doktoranden søker om å få disputere skal opplæringsdelen være godkjent. 7. Kursprogram Ved FSV er det etablert to faste kurstilbud, ett i vitenskapsteori med etikk og ett i metode, som alternerer annethvert år, henholdsvis partallsår og oddetallsår. Kurset i vitenskapsteori og etikk (partallsår) har et relativt fast innhold, mens tema for metodekurset endres fra gang til gang og vil reflektere aktuelle behov og interesser blant doktorandene. I tillegg til de faste kursene vil det jevnlig bli utviklet substanskurs eller teoretiske kurs etter initiativ eller forslag fra doktorander, veiledere eller forskningsgrupper ved fakultetet. Det oppfordres til samarbeid med andre institusjoner om utvikling og gjennomføring av doktorgradskurs. Det oppfordres også til å søke ekstern finansiering for doktorgradskurs. Økonomisk støtte over fakultetets budsjett forutsetter at kurset har god relevans for egne doktorander. 8. Retningslinjer for doktorgradskurs Alle doktorgradskurs som gis av FSV skal godkjennes av DU etter følgende retningslinjer: Kurset skal holde høy kvalitet og ha et tydelig og avgrenset innhold Kurset skal være relevant for flere av fakultetets doktorgradsstudenter Forelesere skal ha doktorgrad eller tilsvarende Kurset skal ha et omfang tilsvarende 2 forelesningstimer og ca. 70 sider kjernepensum per studiepoeng Tildeling av studiepoeng skal skje på grunnlag av et bestått vurderingsmoment. Kravet til bestått skal normalt tilsvare karakteren B Vurderingsmoment kan bestå av obligatoriske praktiske øvelser, skriftlig eller muntlig prøve eller godkjent paper/essay For kurs som avsluttes med et essay vil størrelsen på essayet avhenge av antall studiepoeng kurset gir, samt i hvilken grad det inngår andre arbeidskrevende aktiviteter som kan dokumentere at kandidaten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskaper. For kurs som gir 10 studiepoeng og som kun omfatter forelesninger skal det avsluttende essayet være på 4000-6000 ord. FSV skal ha minst 1 ekstern sensor på ph.d.-kursene. Instituttene utsteder kursbevis til kursdeltakerne. Det er utarbeidet mal for kursbevis på norsk og engelsk. Deltakerne skal i hovedsak være doktorgradskandidater eller etablerte forskere/lærere. Det tas ikke opp studenter til fakultetets ph.d.- kurs som ikke har til hensikt å gjennomføre kursets vurederingsmoment. Det kreves oppmøteplikt på 80 prosent.
Med forbehold om ledig kapasitet kan andre doktorander eller universitetets ansatte delta som tilhørere under forelesninger. Kursansvarlig bestemmer om det er ledig kapasitet. 10. Avhandlingen Arbeidet med avhandlingen utgjør hoveddelen av forskerutdanningen, normalt 2,5 år av den normerte studietiden på 3 år. Avhandlingen skal bedømmes av en sakkyndig komité og forsvares offentlig i disputas. Avhandlingen kan være en monografi eller kan bestå av flere mindre arbeider (artikler). Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem i en egen innledende del (kappe). Kravene til henholdsvis monografi og artikkelbasert avhandling er beskrevet i universitetets reglement for ph.d.-graden. I tillegg gjelder følgende utfyllende retningslinjer: Avhandlingen bør normalt ikke overstige 200 sider. En monografi vi normalt ha et omfang som ligge nært opp til denne grensen, mens en artikkelbasert avhandling normalt vi være noe kortere. Artiklene som inngår i en arikkelbasert avhandling skal ha et nivå som tilsier at de kan publiseres i tidsskrift med fagfellevurdering. Publiserte arbeider skal normalt ikke være eldre enn 5 år. Retningslinjer for samforfatterskap fremgår av universitetets reglement for ph.d.- graden. Hvor mange artikler avhandlingen bør bestå av vil avhenge av hvordan bidragene samlet sett gjør rede for studiens resultater og svarer på avhandlingens problemstilling. En artikkelbasert avhandling bør likevel inneholde minimum tre artikler. Dersom en eller flere av bidragene er forfattet i samarbeid med andre bør avhandlingen ha minimum fire artikler. Den innledende delen av avhandlingen (kappen) skal redegjøre for den teoretiske og metodiske sammenhengen mellom artiklene. Krav til omfang vil avhenget både av prosjektets art og av artiklenes omfang. Mange tidsskrifter har maksimumskrav mht. artiklenes lengde som gir begrenset rom for teoretisk og metodisk redegjørelse, noe som må kompenseres gjennom en fyldigere redegjørelse i kappen. Kappen vil normalt utgjøre 50-70 sider. Trykking Avhandlingen må trykkes opp i henhold til universitetets profil. Fakultetet bekoster opptrykking av avhandlingen i til sammen 50 eksemplarer. Doktoranden er selv ansvarlig for innlevering av manus til trykkeriet. Fakultetet bekoster også trykking av de 10 eksemplarene som skal følge søknad om bedømmelse. 11. Sakkyndig komité Dekanen oppnevner en sakkyndig komité på minst tre medlemmer etter innstilling fra DU, med begrunnet forslag fra det fagmiljø hvorfra arbeidet utgår. Begrunnelsen bør vise hvordan relevant kompetanse er representert ved de enkelte medlemmer og hvordan komiteen samlet dekker avhandlingens fagfelt. Minst ett av medlemmene skal være uten tilknytning til institusjonen og helst skal ett av medlemmene være fra et utenlandsk lærested. FSV vil normalt oppnevne to medlemmer uten tilknytning til institusjonen.
Komiteen skal normalt være sammensatt slik at begge kjønn er representert. Ett av medlemmene oppnevnes som leder av komiteen. Doktoranden underrettes om komiteens sammensetning og kan gi merknader til denne. Det er viktig at fakultetet i sin behandling har gjort seg orientert om mulig inhabilitet eller andre forhold som kan ha betydning for komiteens uavhengighet og legitimitet, og at alle bidrar til dette. Fra doktoranden innleverer sin avhandling til han/hun får melding om komiteens sammensetning bør det gå mist mulig tid, og maksimum 1 måned (utenom feriene). Komiteens bedømmelse av avhandlingen i form av en begrunnet innstilling skal normalt foreligge 3 måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. 12. Prøveforelesning Prøveforelesning avholdes i tilknytning til disputasen. Sakkyndig komité utformer teksten til prøveforelesningen. Doktoranden skal ha 10 virkedager til dette arbeidet. 13. Disputas Disputas avholdes innen to måneder etter at fakultetet, på grunnlag av komiteens innstilling har funnet avhandlingen verdig for forsvar. Disputasen ledes av dekanus eller den dekanus bemyndiger. Disputasens leder redegjør for innlevering og bedømming av avhandlingen og for bedømming av prøveforelesningen. Førsteopponenten redegjør for hensikten med, og resultater av, den vitenskapelige undersøkelsen som presenteres i avhandlingen. Deretter starter førsteopponenten sin opposisjon. Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som doktoranden har trukket i sitt arbeid. De problemstillinger som opponentene velger å forfølge behøver ikke å være begrenset til de som er omtalt i komitéinnstillingen. Opponentene bør bestrebe seg på - så langt det er mulig - å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående kan følge diskusjonen. Disputasens leder har ansvar for å disponere tiden hensiktsmessig i henhold til gjennomføring av disputasens ulike deler og innen den tidsramme som er satt for disputasen som helhet. Disputasleder erklærer disputasen for avsluttet. Disputasens leder skal i den forbindelse ikke avsi en vurdering av disputasen, men vise til at komiteens vurdering av disputasen gis i komiteens innberetning