Ukens statistikk 29. mai - 2. juni 2000

Ukens statistikk 29. mai - 2. juni 2000 22 Ny statistikk Avfallsregnskap for glass, 1993-1998................ 3 Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999.................. 6 Hotellstatistikk, april 2000........................ 11 Jegerregister, 1999/2000.......................... 14 Jordbruksteljing 1999. Gartneri og hagebruk. Frilandsgrønsaker, frukt og bær. Førebels tal......... 16 Utdanningsstatistikk. Innvandrernes utdanningsnivå, 1998.......................................... 21 Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kvartal 1999. 26 Befolkningsstatistikk. Flyktningar, 1. januar 1999..... 31 Jordbruksteljing 1999. Gartneri og hagebruk. Veksthus. Førebels tal..................................... 34 Lønnsstatistikk. Statens embets- og tjenestemenn, per 1. oktober 1999.............................. 38 Prisindeks, bruktbolig. Foreløpige tall, 1. kvartal 2000. 40 Husdyrhald. Førebels tal, per 31. desember 1999...... 41 Investeringsstatistikk. Industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 2. kvartal 2000..................... 45 Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten, 2. kvartal 2000.................................. 46

Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

Dagens statistikk 29.05.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/avfregnglass/ Kontaktpersoner: Oystein.Skullerud@ssb.no, tlf. 62 88 52 29 Barbara.Kupis.Froeyen@ssb.no, tlf. 62 88 51 29 Avfallsregnskap for glass, 1993-1998 26 prosent av glasset gjenvinnes I 1998 oppsto det i overkant av 131 000 tonn glassavfall i Norge. Omkring 35 000 tonn, eller vel 26 prosent, ble gjenvunnet. Dette er en svak økning fra året før. Praktisk talt alt glass som gjenvinnes er emballasje. Vi gjenvinner hele 80 prosent av glassemballasjen. Beregnet mengde glassavfall, etter behandling. Tonn Glassavfall i Norge, etter produkttype. 1998. Tonn Tonn 160000 140000 120000 100000 Elektriske og elektroniske produkter 6 pst. Andre produkter 16 pst. Emballasje 36 pst. 80000 60000 40000 20000 Møbler og inndredning 1 pst. Transportmidler 3 pst. 0 1993 1994 Gjenvunnet 1995 1996 1997 Deponert 1998 Bygninger 38 pst. Mer glassavfall Glassavfallsmengden steg fra knapt 117 000 tonn i 1993 til over 141 000 tonn i 1996, for deretter å gå tilbake igjen fra 1996 til 1998. Tre faktorer forklarer denne trenden. For det første har avfallsmengdene generelt økt i Norge i perioden. For det andre foregikk det omfattende utfasing av glassflasker i bryggerinæringen på midten av 1990-tallet. Den tredje faktoren er den ekstraordinære vrakpanten i 1996, som førte til en tredobling av mengden bilglass dette året sammenlignet med årene før. Emballasje gjenvinnes, bygningsglass på fyllinga Nær 35 000 tonn, eller vel 26 prosent av glassavfallet, ble gjenvunnet i 1998. Gjenvinningsnivået har, bortsett fra en topp i 1994, ligget på rundt 25 prosent, med en svak stigning de siste årene. Denne stigningen har likevel ikke vært stor nok til å hindre at mengdene av glass på søppelfyllingene har økt i perioden sett under ett. Så å si alt glass som gjenvinnes er emballasje som blir innsamlet og gjenvunnet av Norsk glassgjenvinning. Gjenvinningsprosenten for emballasje steg til 72 i 1998 og passerte 80 i 1999. Norsk glassgjenvinning har også tatt imot noe bygningsglass, men dette er en ordning som er på vei ut. I 1999 var mengden bygningsglass som ble gjenvunnet kun på 32 tonn. Det foregår ikke gjenvinning av annet glass i Norge. Siden materialgjenvinning er eneste alternativ til deponering, betyr dette at nær tre firedeler av alt glassavfall i Norge i dag havner på søppelfyllingene. Brukes i betong Glassgjenvinningsmiljøet i Norge har vært aktivt med å finne bruksområder for innsamlet glass. Mye innsamlet glass blir omsmeltet og brukt i produksjon av nytt glass, noe går til produksjon av isolasjonsmateriale (glassull) og i den senere tid er glass i økende grad også tatt i bruk i bygge- og anleggsprosjekter. Eksempler på dette er tilsetting av finknust glass i betong (glassbetong), produksjon av skumglass eller bruk av grovknust glass som stabiliserings- og isolasjonsmasse, for eksempel i veier eller rundt gassbrønner på avfallsfyllinger. Den sistnevnte behandlingsformen ble godkjent av myndighetene som materialgjenvinning høsten 1999, men er ikke ført som gjenvinning i dette regnskapet. Mengden som ble brukt til stabilisering av gassbrønner var 1 800 tonn i 1998. Bygningsglass og emballasje viktigst De viktigste produkttypene av glass er emballasje og bygningsglass. Disse utgjorde henholdsvis 36 og 38 Ukens statistikk nr. 22/2000 3

Avfallsregnskap for glass, 1993-1998 Dagens statistikk 29.05.2000 Beregnet mengde glassavfall, etter opprinnelse. Tonn Tonn 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 1993 Bygge- og anleggsvirksomhet Husholdninger 1994 Industri 1995 1996 1997 1998 Tjenesteyting og annet prosent av glassavfallsmengden i 1998. Sanitær- og husholdningsprodukter utgjør den tredje største andelen med nær 12 prosent av glassavfallsmengden. Tidsserien for produktfordelingen er preget av utfasing av glassflasker som avtok fra 1996 til 1998, økning i byggeaktiviteten i hele perioden og en nedgang i mengden av andre produkter som snudde til en økning i 1998. Også den uvanlig store mengden vrakede biler i 1996 gjenfinnes i form av store mengder bilglass dette året. Det har i den senere tid vært interesse for hvordan bygningsglass blir håndtert som avfall. Dette har først og fremst sammenheng med at visse typer vinduer inneholder polyklorerte bifenyler (PCB). PCB, som kan nedsette formeringsevnen og fremkalle kreft, inngikk i lim som ble benyttet til tetting av vinduer fra rundt midten av 1960-tallet frem til 1975. Mye av dette glasset er allerede kassert, og siden bygningsglass er antatt å ha en gjennomsnittlig levetid på rundt 30 år, vil ventelig det meste av PCB-holdig bygningsglass være ute av bruk i løpet av fem til ti år. I dag blir så å si alt bygningsglass i Norge deponert. 42 prosent fra husholdninger Mesteparten av glassavfallet kommer fra husholdninger (42 prosent) og bygge- og anleggsvirksomhet (33 prosent). Tjenesteytende næringer står for 14 prosent og industrien for 10 prosent av glassavfallet. De resterende næringene har bare små mengder glassavfall. I perioden sett under ett har husholdningenes andel av glassavfallet økt, mens næringenes relative bidrag har sunket. 65 prosent av husholdningenes glassavfall er emballasje. Industrien har også stor andel emballasje i sitt glassavfall, 73 prosent. Av glassavfallet som oppstår i bygge- og anleggsnæringen, er 97 prosent bygningsglass. Dette er et beregnet tall, og er basert på en antagelse om at 90 prosent av bygningsglassavfallet oppstår i bygge- og anleggsnæringen. I de tjenesteytende næringene utgjør andre produkter halvparten av glassavfallet. Sanitær- og husholdningsprodukter er den største gruppen av andre produkter. Dette består for det meste av drikkeglass og ulike pyntegjenstander av glass. Usikre tall Tallene er hentet fra beregninger gjort i Statistisk sentralbyrås avfallsregnskap. En rekke ulike datakilder og beregningsmetoder er benyttet, og det må bemerkes at deler av tallmaterialet er svært usikkert. De nye beregningene i avfallsregnskapet for glass innebærer at tallene i foregående utgaver av regnskapet for en stor del er revidert. Beregnet mengde glassavfall, etter produkttype og opprinnelse. 1998. Tonn I alt Husholdning Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk og utvinning Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteyting og annet I alt........................... 131 145 55 131 1 203 245 13 672 185 44 791 15 918 Emballasje................... 47 794 35 997 98 27 10 000 19 136 1 518 Bygninger................... 48 467 3 186 363 11 569 23 43 620 694 Transportmidler............... 4 314 2 157 - - - - - 2 157 Møbler og inndredning......... 1 592 796 37 10 116 7 51 574 Elektriske og elektroniske produkter 7 802 3 499 190 53 804 37 265 2 955 Andre produkter.............. 21 177 9 497 515 144 2 183 99 719 8 020 4 Ukens statistikk nr. 22/2000

Dagens statistikk 29.05.2000 Avfallsregnskap for glass, 1993-1998 Tabell 1 Beregnet mengde glassavfall, etter behandling. Tonn 1993 1994 1995 1996 1997 1998 I alt.................................... 116 775 122 688 136 304 141 537 134 006 131 145 Gjenvunnet......................... 31 250 37 750 31 141 34 409 33 771 34 672 Deponert........................... 85 525 84 938 105 163 107 128 100 236 96 473 Tabell 2 Glassavfall i Norge, etter produkttype. Tonn 1993 1994 1995 1996 1997 1998 I alt.................................... 116 775 122 688 136 304 141 537 134 006 131 145 Emballasje........................... 38 809 44 497 57 583 56 283 55 599 47 794 Bygninger........................... 46 870 46 998 47 202 47 639 47 967 48 467 Transportmidler....................... 3 030 3 224 3 333 9 433 2 434 4 314 Møbler og inndredning................. 1 106 1 127 1 296 1 456 1 592 1 592 Elektriske og elektroniske produkter....... 6 689 7 047 7 349 7 802 7 802 7 802 Andre produkter...................... 20 270 19 796 19 541 18 925 18 612 21 177 Av dette Sanitær- og husholdningsprodukter........ 16 753 16 114 15 718 14 898 14 404 15 313 Produkter til vitenskapelig, teknisk eller medisinsk bruk......................... 628 575 566 555 525 508 Andre produkter....................... 2 889 3 106 3 257 3 472 3 684 5 356 Tabell 3 Beregnet mengde glassavfall, etter opprinnelse. Tonn og prosent 1993 1994 1995 1996 1997 1998 I alt..................................... 116 775 122 688 136 304 141 537 134 006 131 145 Tonn Husholdninger........................ 43 584 45 640 47 732 53 117 51 933 55 131 Industri............................. 13 087 14 667 19 453 19 223 16 420 13 672 Bygge- og anleggsvirksomhet............ 42 183 42 298 42 482 42 875 43 170 43 620 Tjenesteyting og annet................. 17 921 20 083 26 637 26 322 22 484 18 722 Prosent Husholdninger........................ 37,3 37,2 35,0 37,5 38,8 42,0 Industri............................. 11,2 12,0 14,3 13,6 12,3 10,4 Bygge- og anleggsvirksomhet............ 36,1 34,5 31,2 30,3 32,2 33,3 Tjenesteyting og annet................. 15,3 16,4 19,5 18,6 16,8 14,3 Ukens statistikk nr. 22/2000 5

Dagens statistikk 30.05.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/fodte/ Kontaktpersoner: Kirsten.Enger.Dybendal@ssb.no, tlf. 62 88 52 96 oppdragbefolkning@ssb.no, tlf. 62 88 54 00 Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 Fedre tre år eldre enn mødre Barn født i fjor hadde en far som i gjennomsnitt var 3,0 år eldre enn mor. Foreldre i Oslo og Akershus var de eldste. Nesten 1 000 flere ble født i 1999 enn året før, slik at tallet på levendefødte nådde over 59 000. Omtrent halvparten hadde ikke-gifte foreldre. Foreldrenes hypotetiske 1 fødealder, etter fylke. 1999 Alder 34 33 32 31 30 29 28 27 26 0 Hele landet 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud Mors fødealder 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Fars fødealder 1 Hypotetisk fødelader er ikke påvirket av variasjoner i størrelsen på årskullene. Aldersforskjellen mellom fedre og mødre var jevnt over minst på Østlandet og i sør-vest, med unntak av Oslo, der den var aller høyest, 3,4 år. Nybakte fedre i Oslo i 1999 var klart eldre enn i andre fylker, og vel to år mer enn i Telemark, som hadde de yngste fedrene. Mødrene i Oslo var 1,4 år eldre enn de yngste, de i Vest-Agder og Nordland. På landsbasis er mødrene blitt bare ubetydelig eldre de siste to årene, mens de tidlig på 1970-tallet var hele 2,6 år yngre enn nå. Beregningene er gjort slik at tallene ikke er påvirket av ulik aldersfordeling eller av størrelsen på årskullene. Observert alder Direkte beregnet (observert) gjennomsnittlig fødealder for kvinner var 29,5 år på landsbasis i 1999, mens fedrene var 32,4 år. I Oslo og Akershus var kvinnene i gjennomsnitt godt over 30 år og mennene tilsvarende over 33 år. Økt fruktbarhet I 1999 kom 59 300 levendefødte til verden her i landet, eller 950 flere enn i 1998. Dette svarer til 1,85 barn per kvinne (samlet fruktbarhetstall), mot 1,81 året før. Blant europeiske land hadde bare Albania (2,5), Island (2,05) og Irland (1,93) høyere fruktbarhet enn Norge i 1998. I Sverige er fruktbarheten stadig rekordlav, 1,5 barn per kvinne, men ligger likevel over gjennomsnittet i EU (1,4). Fruktbarheten økte i nesten alle fylker fra 1998 til 1999. Bare Rogaland og Sogn og Fjordane nådde helt opp mot reproduksjonsnivået på 2,08 barn per kvinne, men Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark Flerfødsler per 1 000 fødsler. 1960-1999 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 6 Ukens statistikk nr. 22/2000

Dagens statistikk 30.05.2000 Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 fulgte like etter. Østlandet har stadig lavest fruktbarhet, idet alle fylker unntatt Akershus hadde samlet fruktbarhetstall mellom 1,75 og 1,68. Den økte fruktbarheten gjaldt alle over 25 år, men særlig aldersgruppen 30-34 år. Tenåringer får stadig færre barn. Fruktbarhetsraten for disse var i 1999 bare halvparten så stor som 18 år tidligere. Mange tvillingfødsler Det ble i fjor registrert flere flerfødsler enn noen gang siden statistikken ble introdusert i 1856, hele 1 053. Andelen flerfødsler, 18 per 1 000 fødsler, blir dermed nesten dobbelt så stor som for 20 år siden, da den var lavest. Tvillingfødslene talte i alt 1 031, som er 100 flere enn noe tidligere år. Derimot var det færre trillingfødsler enn de siste årene, 22 mot opptil 32 tidligere på 1990-tallet. Omtrent halvparten "utenfor" Omtrent halvparten av de fødte ble født utenfor ekteskap i Norge, idet 49 prosent av foreldrene ikke var gift med hverandre da fødselen fant sted. Andelen født utenfor ekteskap er blitt tidoblet siden 1967. De høyeste andelene registrert i 1998 hadde Island (64 prosent), Sverige (54) og Estland (52). Få dødfødte De 241 dødfødte i 1999 utgjorde 4,1 dødfødte per 1 000 fødte. Nivået, som er lavt og stabilt, er det halve av hva det var for 25 år siden. Ukens statistikk nr. 22/2000 7

Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 Dagens statistikk 30.05.2000 Tabell 1 Levendefødte og dødfødte. 1951-1999 Årsgjennomsnitt. År Levendefødte Dødfødte 1 Av dette utenfor ekteskap Levende fødte gutter Levendefødte I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter Dødfødte per 100 jenter 1951-1955.......... 62 478 32 182 30 296 967 538 429 2 282 55 106,2 1956-1960.......... 63 021 32 374 30 647 912 489 423 2 249 54 105,6 1961-1965.......... 63 989 32 992 30 997 803 430 373 2 590 49 106,4 1966-1970.......... 66 697 34 368 32 329 752 408 344 3 816 59 106,3 1971-1975.......... 61 393 31 487 29 906 560 294 266 5 530 69 105,3 1976-1980.......... 51 744 26 619 25 125 377 195 182 6 399 61 105,9 1981-1985.......... 50 660 26 030 24 629 293 153 140 10 143 72 105,7 1986-1990.......... 56 862 29 154 27 708 269 141 128 19 175 105 105,2 1991-1995.......... 60 196 30 993 29 202 263 136 127 26 688 118 106,1 1976............... 53 474 27 408 26 066 400 205 195 5 824 65 105,1 1977............... 50 877 26 172 24 705 394 200 194 5 903 56 105,9 1978............... 51 749 26 657 25 092 346 183 163 6 150 61 106,2 1979............... 51 580 26 509 25 071 382 203 179 6 729 52 105,7 1980............... 51 039 26 348 24 691 363 182 181 7 392 73 106,7 1981............... 50 708 25 860 24 848 299 166 133 8 169 59 104,1 1982............... 51 245 26 454 24 791 324 174 150 9 041 62 106,7 1983............... 49 937 25 769 24 168 303 143 160 9 616 79 106,6 1984............... 50 274 25 763 24 511 261 136 125 10 687 66 105,1 1985............... 51 134 26 305 24 829 279 148 131 13 203 95 105,9 1986............... 52 514 27 056 25 458 268 135 133 14 673 83 106,3 1987............... 54 027 27 502 26 525 237 127 110 16 705 95 103,7 1988............... 57 526 29 473 28 053 270 150 120 19 407 101 105,1 1989............... 59 303 30 461 28 842 292 139 153 21 588 116 105,6 1990............... 60 939 31 276 29 663 279 153 126 23 503 129 105,4 1991............... 60 808 31 305 29 503 295 166 129 24 844 129 106,1 1992............... 60 109 31 154 28 955 258 136 122 25 801 118 107,6 1993............... 59 678 30 566 29 112 248 128 120 26 526 111 105,0 1994............... 60 092 30 936 29 156 276 135 141 27 581 116 106,1 1995............... 60 292 31 006 29 286 236 113 123 28 690 114 105,9 1996............... 60 927 31 490 29 437 276 146 130 29 435 139 107,0 1997............... 59 801 30 724 29 077 230 145 85 29 133 109 105,7 1998............... 58 352 29 870 28 482 247 136 111 28 573 119 104,9 1999............... 59 298 30 468 29 421 241 122 119 29 100 124 103,6 1 Tallene fra og med 1984 avviker litt fra dem som seinere blir publisert i NOS Helsestatistikk. 8 Ukens statistikk nr. 22/2000

Dagens statistikk 30.05.2000 Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 Tabell 2 Enkeltfødsler og flerfødsler. 1 1956-1999 Årsgjennomsnitt År Fødsler i alt Enkeltfødsler Flerfødsler Tvillingfødsler Trillingfødsler Flerfødsler per 1 000 fødsler 1956-1960.......... 63 188 62 450 731 7 11,7 1961-1965.......... 64 076 63 368 700 8 11,0 1966-1970.......... 66 772 66 102 663 2 7 10,0 1971-1975.......... 61 377 60 805 568 4 9,3 1976-1980.......... 51 618 51 120 494 3 4 9,6 1981-1985.......... 50 442 49 939 495 2 8 9,9 1986-1990.......... 56 463 55 812 634 7 19 11,5 1991-1995.......... 59 589 58 745 821 9 24 14,2 1977............... 50 787 50 312 468 7 9,4 1978............... 51 542 50 990 551 1 10,7 1979............... 51 487 51 017 465 5 9,1 1980............... 50 921 50 444 473 4 9,4 1981............... 50 523 50 047 468 8 9,4 1982............... 51 044 50 528 507 9 10,1 1983............... 49 766 49 295 468 3 9,5 1984............... 50 041 49 559 472 4 10 9,6 1985............... 50 835 50 267 559 6 9 11,2 1986............... 52 241 51 709 524 6 8 10,2 1987............... 53 650 53 051 586 5 13 11,2 1988............... 57 133 56 489 625 19 11,3 1989............... 58 866 58 157 690 6 19 12,0 1990............... 60 425 59 655 747 23 12,7 1991............... 60 290 59 510 748 6 32 12,9 1992............... 59 541 58 734 790 5 17 13,6 1993............... 59 075 58 246 808 6 21 14,0 1994............... 59 454 58 575 847 8 32 14,8 1995............... 59 585 58 659 910 6 16 15,5 1996............... 60 263 59 350 886 27 15,2 1997............... 59 041 58 081 931 6 29 16,3 1998............... 57 644 56 716 903 5 25 16,1 1999............... 58 463 57 410 1 031 6 22 18,0 1 Fødslene omfatter både levende- og dødfødte. 2 Medregnet en firling- og en femlingfødsel i femårsperioden. 3 Medregnet to firlingfødsler i femårsperioden. 4 Medregnet en femlingfødsel. 5 Medregnet to firlingfødsler. 6 Medregnet en firlingfødsel. 7 Medregnet fire firlingfødsler i femårsperioden. 8 Medregnet tre firlingfødsler. 9 Medregnet åtte firlingfødsler i femårsperioden. Ukens statistikk nr. 22/2000 9

Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 Dagens statistikk 30.05.2000 Tabell 3 Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. 1961-1999 Årsgjennomsnitt År Levendefødte per 1 000 kvinner Kvinnenes alder 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 Samlet fruktbarhetstall 1 1961-1965.......... 37,9 178,0 177,3 112,7 58,1 18,7 1,3 2,942 1966-1970.......... 43,7 175,1 164,6 98,5 48,7 14,1 1,0 2,732 1971-1975.......... 44,0 151,8 140,6 73,7 31,3 7,6 0,4 2,243 1976-1980.......... 29,9 115,5 120,7 62,4 22,1 4,4 0,2 1,771 1981-1985.......... 20,5 99,4 122,6 67,2 22,3 3,9 0,2 1,680 1986-1990.......... 17,8 93,2 136,9 85,2 27,3 4,4 0,2 1,824 1991-1995.......... 15,2 82,6 137,7 100,2 37,2 5,6 0,2 1,879 1981............... 23,8 107,0 120,5 63,0 22,0 3,9 0,2 1,701 1982............... 22,0 104,7 123,0 65,8 22,4 3,8 0,3 1,708 1983............... 19,7 97,3 120,3 67,8 22,4 3,6 0,2 1,655 1984............... 19,2 93,9 123,7 68,2 22,2 4,1 0,2 1,658 1985............... 17,8 94,0 125,5 70,9 22,7 4,2 0,2 1,677 1986............... 18,2 93,2 129,4 74,4 22,2 4,1 0,2 1,710 1987............... 17,7 91,0 131,7 79,7 24,6 4,1 0,3 1,745 1988............... 18,2 94,3 138,6 85,1 27,7 4,6 0,2 1,841 1989............... 17,7 94,0 140,6 91,3 29,7 4,4 0,1 1,887 1990............... 17,1 93,4 144,0 95,2 32,3 4,7 0,3 1,932 1991............... 16,7 89,7 140,3 98,3 34,3 5,1 0,2 1,918 1992............... 16,0 85,7 137,5 98,3 35,2 5,3 0,2 1,885 1993............... 15,0 81,8 134,8 99,0 37,1 5,7 0,3 1,860 1994............... 14,4 77,9 135,7 101,6 39,1 5,8 0,2 1,865 1995............... 13,5 77,5 134,3 103,6 40,2 6,2 0,2 1,869 1996............... 13,5 75,3 135,9 106,7 41,4 6,5 0,2 1,889 1997............... 12,7 72,6 131,6 106,3 42,8 6,9 0,2 1,857 1998............... 12,4 68,7 128,2 105,0 43,3 6,9 0,2 1,814 1999............... 11,7 68,3 129,3 110,3 44,1 7,0 0,2 1,845 1 Sum av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 15-49 år. Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. 10 Ukens statistikk nr. 22/2000

Dagens statistikk 30.05.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hotell/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Hotellstatistikk, april 2000 Nedgang for hotellene Norske hoteller hadde 1,031 millioner overnattinger i april 2000, mot 1,146 millioner i april i fjor. Dette var en nedgang på 10 prosent. Både innenlands- og utenlandsmarkedet viste svikt sammenlignet med april 1999. Alle de store utenlandsmarkedene viste nedgang i trafikken. Svikten kom i første rekke fra Sverige, men også Storbritannia "sviktet" norske hoteller i april. Antall svenske overnattinger ble redusert med om lag 40 prosent, mens nedgangen for Storbritannia var på om lag 26 prosent sammenlignet med april 1999. Nedgangen i trafikken fra innenlandsmarkedet var på 6 prosent, fra 917 000 overnattinger i april 1999 til 858 000 overnattinger i april i år. Påsken i 1999 falt delvis i første del av april måned, mens den i 2000 i sin helhet falt først i slutten av april måned. Sammenligninger av hotellenes trafikk i april 2000 og april 1999 må foretas med dette utgangspunkt. Nedgang hittil i år Trafikken så langt i 2000 er redusert med 3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Årsaken er svikt i trafikken fra utenlandsmarkedet, som hittil i år har blitt redusert med 7 prosent, mens innenlandsmarkedet er redusert med 1 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Flere tomme rom Sammenlignet med april i fjor har det vært en viss økning i tilgjengelig kapasitet, både i antall bedrifter, senger og rom. En økning i den tilgjengelige romkapasiteten, kombinert med en nedgang i solgte rom, førte til at hotellenes kapasitetsutnytting for rom gikk ned fra 49,4 til 41,0 prosent. Det var noe over 127 000 færre solgte rom i april 2000 i forhold til tilsvarende måned i 1999. Hotellenes utnytting av sengekapasiteten gikk ned fra 33,7 prosent i april 1999 til 30,0 prosent i april 2000. Økt rompris, lavere losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i april i år 704 kroner. Tilsvarende tall i april i fjor var 697 kroner. Selv med økning i romprisen gikk losjiomsetningen ned, fra 543 millioner kroner i april 1999 til 460 millioner kroner i april 2000. Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. April. 1999 og 2000 Bedrifter Senger Rom 1999 2000 1999 2000 1999 2000 I alt.................................... 994 1 000 122 129 124 064 56 618 57 733 Østfold............................. 20 21 1 709 1 823 934 976 Akershus............................ 28 29 5 554 6 107 2 929 3 236 Oslo................................ 55 55 12 650 13 294 7 113 7 525 Hedmark............................ 59 54 5 502 5 113 2 265 2 161 Oppland............................ 148 156 19 868 20 680 7 388 7 618 Buskerud............................ 111 112 12 757 12 861 4 953 5 044 Vestfold............................. 21 22 2 504 2 656 1 232 1 290 Telemark............................ 53 54 6 471 6 524 2 552 2 520 Aust-Agder.......................... 29 30 3 482 3 318 1 228 1 193 Vest-Agder.......................... 28 28 3 465 3 565 1 529 1 600 Rogaland............................ 40 40 5 724 5 893 3 283 3 326 Hordaland........................... 92 89 11 534 11 369 5 741 5 709 Sogn og Fjordane..................... 48 49 4 414 4 486 2 362 2 384 Møre og Romsdal..................... 40 44 4 150 4 359 2 245 2 334 Sør-Trøndelag........................ 55 52 7 059 6 804 3 136 3 063 Nord-Trøndelag....................... 26 26 2 312 2 241 1 146 1 156 Nordland............................ 73 72 6 780 6 819 3 299 3 336 Troms.............................. 35353 667 3 706 1 972 1 996 Finnmark............................ 33 32 2 527 2 446 1 311 1 266 Ukens statistikk nr. 22/2000 11

Hotellstatistikk, april 2000 Dagens statistikk 30.05.2000 Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet. Januar - april og april. 1999 og 2000 Januar - april April Endring i prosent Endring i prosent 1999 2000 1999 2000 I alt........................ 4 938 534 4 804 350-3 1 145 588 1 031 281-10 Norge................... 3 570 425 3 532 234-1 916 843 858 086-6 Utlendinger i alt............ 1 368 109 1 272 116-7 228 745173 195-24 Sverige.................. 280 471 239 227-1583 041 49 653-40 Danmark................. 541 310 530 352-2 25 357 22 348-12 Finland.................. 26 575 21 927-17 10 072 4 912-51 Island.................... 4 284 4 522 6 1 001 1 347 35 Storbritannia.............. 165 072 127 898-23 34 213 25 180-26 Nederland................ 50 058 51 609 3 5 247 4 962-5 Tyskland................. 126 167 117 633-7 25 263 21 506-15 Frankrike................. 16 011 14 616-9 4 130 3 633-12 Spania................... 6 130 6 857 12 1 923 2 225 16 Sveits.................... 6 982 7 1252 1 7 51 719-2 Italia.................... 10 976 12 261 12 3 1152 930-6 Østerrike................. 3 498 3 638 4 790 671-15 Belgia................... 4 472 4 977 11 1 209 1 413 17 Portugal.................. 1 501 1 595 6 407 306-25 Hellas................... 833 1 222 47 219 455 108 Irland.................... 1 210 1 891 56 462 283-39 Luxembourg.............. 115464 303 31 127 310 Tyrkia................... 631 488-23 199 78-61 Polen.................... 2 127 3 352 58 487 1 028 111 Tsjekkia.................. 3 382 2 470-27 911 652-28 Slovakia.................. 664 337-49 66 103 56 Ungarn.................. 968 905-7 368 282-23 Europa ellers.............. 13 008 17 052 31 3 808 3 459-9 USA..................... 44 603 39 132-12 10 719 9 961-7 Canada.................. 3 837 3 120-19 1 163 545-53 Mexico.................. 246 200-19 118 43-64 Latin-Amerika ellers......... 1 084 1 432 32 361 361 0 Australia................. 2 149 1 937-10 988 713-28 New Zealand.............. 292 221-24 81 63-22 Japan.................... 13 136 15 143 15 3 162 2 931-7 Asia ellers................ 7 090 9 358 32 1 757 2 996 71 Afrika................... 2 304 1 951-15 720 505-30 Andre land............... 26 923 27 204 1 5 602 5 805 4 Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. April. 1999 og 2000 1999 2000 Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting Av dette Av dette I alt Senger Rom I alt Senger Rom utlendinger utlendinger I alt.................. 1 145 588 228 745 33,7 49,4 1 031 281 173 195 30,0 41,0 Østfold............. 15 351 3 776 33,4 49,6 11 439 2 612 23,7 36,8 Akershus............ 55 284 8 035 35,8 59,5 49 644 8 457 29,2 43,9 Oslo................ 161 692 51 738 45,4 66,5 136 984 47 112 38,1 54,3 Hedmark............ 42 80511 957 28,0 37,4 42 881 8 870 29,8 36,1 Oppland............ 164 650 33 408 30,9 39,0 161 083 20 635 28,7 35,1 Buskerud............ 143 98539 928 40,3 49,1 141 491 30 777 39,2 44,2 Vestfold............. 20 516 1 912 29,9 49,6 16 177 1 940 22,2 36,8 Telemark............ 52 348 7 284 30,0 41,4 44 122 5 267 25,6 33,1 Aust-Agder.......... 26 241 6 230 26,0 35,4 26 018 3 413 27,1 33,3 Vest-Agder.......... 31 379 5 078 32,3 54,9 27 110 3 239 26,0 39,8 Rogaland............ 75 777 17 174 44,9 65,5 52 828 9 021 30,6 44,6 Hordaland........... 104 648 16 67531,6 48,2 100 2 514 913 30,8 43,1 Sogn og Fjordane..... 26 076 1 267 21,8 31,4 23 058 1 378 19,2 25,5 Møre og Romsdal..... 37 107 3 591 32,8 49,4 32 656 2 796 27,6 40,3 Sør-Trøndelag........ 65 441 10 458 32,9 48,4 64 181 5 052 33,9 45,0 Nord-Trøndelag....... 18 792 1 450 28,3 46,1 14 707 1 023 23,5 35,8 Nordland............ 47 436 3 681 24,541,1 40 629 2 664 21,6 32,8 Troms.............. 37 1453 273 37,5 56,6 28 670 2 206 29,1 43,9 Finnmark............ 18 9151 830 27,2 43,4 17 348 1 820 25,8 38,8 12 Ukens statistikk nr. 22/2000

Dagens statistikk 30.05.2000 Hotellstatistikk, april 2000 Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar - april. 1999 og 2000 1999 2000 Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting Av dette Av dette I alt Senger Rom I alt Senger Rom utlendinger utlendinger I alt.................. 4 938 534 1 368 109 36,3 49,9 4 804 350 1 272 116 34,6 46,9 Østfold............. 50 913 12 805 28,8 43,6 48 545 11 168 25,8 39,4 Akershus............ 237 815 35 668 36,6 59,7 227 050 40 070 31,9 50,1 Oslo................ 665 236 199 899 45,5 65,5 658 216 200 019 42,9 61,4 Hedmark............ 224 257 94 929 35,7 42,5 232 631 96 510 39,1 45,3 Oppland............ 901 642 380 856 41,6 46,9 884 709 357 258 39,2 44,5 Buskerud............ 667 641 263 668 45,8 52,2 659 720 239 693 44,7 51,0 Vestfold............. 72 189 8 220 25,3 42,568 632 6 92522,538,6 Telemark............ 257 870 77 976 36,0 45,0 229 417 70 834 31,6 39,1 Aust-Agder.......... 108 816 39 046 29,2 34,2 116 779 45 108 30,8 34,7 Vest-Agder.......... 117 823 16 91529,547,6 117 288 17 533 28,2 43,8 Rogaland............ 294 166 62 522 43,1 64,4 235 504 36 378 33,0 50,8 Hordaland........... 373 541 54 136 29,3 44,9 381 281 50 071 29,7 44,3 Sogn og Fjordane..... 82 748 4 02519,3 28,587 149 4 402 20,6 29,9 Møre og Romsdal..... 130 428 12 587 29,8 45,0 127 143 11 191 27,2 41,0 Sør-Trøndelag........ 287 189 58 909 35,7 50,4 276 968 42 260 36,2 51,3 Nord-Trøndelag....... 83 718 10 670 30,2 48,6 71 178 6 28527,2 43,1 Nordland............ 176 682 16 733 24,2 41,1 178 539 13 603 24,3 39,4 Troms.............. 142 577 12 852 35,2 51,8 139 685 16 213 35,4 53,2 Finnmark............ 63 283 5 693 23,8 38,7 63 916 6 595 24,0 37,4 Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januar - april og april 2000 Januar - april April Omsetning. 1 000 kr Oppnådd pris per rom Omsetning. 1 000 kr Oppnådd pris per rom 1999............... 2 185 529 693 543 216 697 I alt.................. 2 132 685 701 459 690 704 Østfold............. 27 930 688 6 423 697 Akershus............ 143 211 760 30 535 773 Oslo................ 400 980 752 81 098 737 Hedmark............ 80 152 705 14 907 687 Oppland............ 239 917 653 46 712 651 Buskerud............ 233 234 792 52 280 837 Vestfold............. 38 652 677 8 548 665 Telemark............ 75 364 683 15 314 693 Aust-Agder.......... 35 285 745 9 950 876 Vest-Agder.......... 52 061 640 11 901 644 Rogaland............ 140 086 686 29 026 670 Hordaland........... 192 702 669 47 246 670 Sogn og Fjordane..... 43 100 642 10 704 661 Møre og Romsdal..... 68 125641 16 486 632 Sør-Trøndelag........ 124 768 701 27 679 719 Nord-Trøndelag....... 35 917 622 6 942 600 Nordland............ 92 328 642 20 066 666 Troms.............. 76 167 674 15 585 666 Finnmark............ 32 705629 8 289 612 Ukens statistikk nr. 22/2000 13

Dagens statistikk 30.05.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/jegerreg/ Kontaktpersoner: Hanne.Berit.Haanas@ssb.no, tlf. 62 88 52 38 Terje.Olav.Rundtom@ssb.no, tlf. 62 88 53 78 Jegerregister, 1999/2000 Stadig flere kvinner tar jegerprøven I jaktåret 1999/2000 var det 12 500 personer som besto jegerprøven. 20 prosent av disse var kvinner. For jaktåret 1999/2000 var det 12 500 personer som besto jegerprøven. 20 prosent av disse var kvinner. Av alle som besto jegerprøven var det litt over 60 prosent som betalte jegeravgift. Flest jegerprøver ble avlagt i Oslo og Akershus hvor 1 900 personer besto jegerprøven. Av de 188 100 personene som var bosatt i Norge og betalte jegeravgift for jaktåret 1999/2000 var 8 500 kvinner. Over de siste ti årene har kvinneandelen økt fra 2,0 til 4,5 prosent. I alt var det over 190 000 personer som betalte jegeravgift for jaktåret 1999/2000, derav 2 800 jegere bosatt i utlandet. Av de utenlandske jegerne var rundt 40 prosent fra Danmark, 20 prosent fra Sverige og litt over 10 prosent fra Tyskland. Jegere fra over 30 land betalte jegeravgift i Norge. Hver tiende mann er jeger Nord-Trøndelag har fortsatt flest jegere sett i forhold til folketallet. Her jakter hver femte mannlige innbygger over 16 år. Akershus og Oslo, Rogaland og Hordaland har færrest jegere i forhold til folketallet. Her betalte bare 6 prosent jegeravgift for jaktåret 1999/2000. For Mannlige jegere i prosent av mannlig befolkning over 16 år, etter bostedsfylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 5 10 15 20 25 hele landet var det 10 prosent av mennene som betalte jegeravgift. Statistikken utgis årlig. Prosent Tabell 1 Jegere 1 som har løst jegeravgiftskort. 1999/2000 I alt Menn Kvinner Prosent 1994/1995............................................ 174 300 96,9 3,1 1995/1996............................................ 173 200 96,7 3,3 1996/1997............................................ 173 200 96,5 3,5 1997/1998............................................ 177 100 96,2 3,8 1998/1999............................................ 177 600 96,0 4,0 1999/2000............................................ 188 100 95,5 4,5 1 Omfatter personer bosatt i Norge. Tabell 2 Jegere 1, etter alder og kjønn. 1999/2000 Jegere som har løst jegeravgiftskort Mannlige jegere i Bestått jegerprøven Alder I alt Menn Kvinner prosent av mannlig Av disse betalt befolkning over I alt jegeravgift 16 år I alt.................. 188 100 179 600 8 500 10 12 500 7 600 16-19 år............ 9 000 8 500 500 8 4 000 1 700 20-29 år............ 33 600 31 200 2 500 10 4 100 2 500 30-39 år............ 45 800 43 000 2 800 13 2 500 1 900 40-49 år............ 42 000 40 300 1 700 13 1 300 1 000 50-59 år............ 33 600 32 800 800 12 500 400 60-69 år............ 16 700 16 600 100 10 100 100 70- år.............. 7 300 7 300 0 4 0 0 1 Omfatter personer bosatt i Norge. 14 Ukens statistikk nr. 22/2000

Dagens statistikk 30.05.2000 Jegerregister, 1999/2000 Tabell 3 Jegere 1, etter bostedsfylke. 1999/2000 Jegere som har løst jegeravgiftskort Bestått jegerprøven I alt Menn Kvinner I alt Av disse betalt jegeravgift Hele landet...................................... 188 100 179 600 8 500 12 500 7 600 Østfold.................................... 9 700 9 400 300 600 400 Akershus................................... 16 600 15 700 900 1 000 700 Oslo....................................... 9 700 8 900 800 900 600 Hedmark................................... 14 600 13 800 800 600 300 Oppland................................... 10 500 10 100 400 500 300 Buskerud................................... 9 700 9 200 500 500 300 Vestfold.................................... 5 900 5 700 300 300 300 Telemark................................... 9 200 8 800 300 600 300 Aust-Agder................................. 6 000 5 700 300 400 200 Vest-Agder................................. 7 600 7 400 200 500 300 Rogaland................................... 8 100 7 900 200 700 400 Hordaland.................................. 11 200 10 900 400 900 600 Sogn og Fjordane............................ 7 100 6 900 200 400 200 Møre og Romsdal............................ 9 800 9 600 300 600 300 Sør-Trøndelag............................... 15 100 14 400 700 1 000 600 Nord-Trøndelag.............................. 11 000 10 400 600 800 400 Nordland................................... 13 000 12 500 600 1 200 700 Troms..................................... 8 400 7 900 500 700 500 Finnmark................................... 5 000 4 600 300 500 300 1 Omfatter personer bosatt i Norge. Tabell 4 Jegere bosatt i utlandet som har løst jegeravgiftskort i Norge. 1997/1998-1999/2000 Jegere i alt Prosent 1997/1998 1998/1999 1999/2000 1997/1998 1998/1999 1999/2000 I alt......................................... 2 270 2 330 2 840 100 100 100 Danmark................................ 950 940 1 030 42 40 36 Sverige................................. 490 530 540 22 23 19 Tyskland................................ 390 410 360 17 18 13 Finland..................................... 50.... 2 Øvrige land.............................. 440 450 300 19 19 11 Nordmenn bosatt i utlandet...................... 560.... 20 Tabell 5 Jegere 1 i prosent av befolkning over 16 år Bostedsfylke Mannlige jegere i prosent av mannlig befolkning Kvinnelige jegere i prosent av kvinnelig befolkning 1998/1999 1999/2000 1998/1999 1999/2000 Hele landet........... 10,0 10,5 0,4 0,5 Østfold............. 9,3 9,7 0,3 0,3 Akershus og Oslo...... 6,1 6,6 0,4 0,4 Hedmark............ 18,2 18,60,9 1,0 Oppland............ 13,5 13,9 0,5 0,6 Buskerud............ 9,7 10,0 0,4 0,5 Vestfold............. 6,6 7,0 0,2 0,3 Telemark............ 13,2 13,7 0,4 0,5 Aust-Agder.......... 13,8 14,5 0,5 0,6 Vest-Agder.......... 12,1 12,7 0,2 0,3 Rogaland............ 5,5 5,7 0,1 0,2 Hordaland........... 6,1 6,6 0,2 0,2 Sogn og Fjordane..... 15,8 16,5 0,4 0,5 Møre og Romsdal..... 9,7 10,1 0,2 0,3 Sør-Trøndelag........ 13,7 14,3 0,5 0,7 Nord-Trøndelag....... 20,1 21,0 1,1 1,3 Nordland............ 12,7 13,4 0,5 0,6 Troms.............. 12,9 13,5 0,7 0,8 Finnmark............ 14,615,8 1,0 1,2 1 Omfatter personer bosatt i Norge. Ukens statistikk nr. 22/2000 15

Dagens statistikk 30.05.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/jt1999/ Kontaktpersoner: Dagfinn.Sve@ssb.no, tlf. 62 88 52 61 Jordbruksteljing 1999. Gartneri og hagebruk. Frilandsgrønsaker, frukt og bær. Førebels tal Mange utlendingar i hagebruket Førebels tal frå Gartneri- og hagebruksteljinga 1999 viser at nesten 900 årsverk blei utført av utanlandske gjestearbeidarar. Dette utgjorde om lag 30 prosent av all arbeidsinnsats i hagebruket. I bærdistrikta blei nærare 60 prosent av det totale arbeidet utført av utlendingar. I alt blei det utført 3 000 årsverk i hagebruksnæringa i 1998. Då er ikkje arbeidsinnsats i veksthus medrekna. Til dyrking av grønsaker på friland blei det utført 1 300 årsverk, i bærdyrking 1 000 årsverk og i fruktdyrking 700 årsverk. Hagebruksnæringa gjer seg mest gjeldande i Buskerud, Vestfold og Hordaland, der arbeidsinnsatsen er på mellom 360 og 400 årsverk. I dei to førstnemnde fylka er arbeidsinnsatsen knytta til grønsakdyrking, medan arbeidet i Hordaland er mest knytta til fruktdyrking. Det er første gong arbeidsinnsatsen innanfor hagebrukssektoren blir kartlagt på denne måten. Mest gulrot Talet på driftseiningar som dyrka grønsaker, har dei siste 20 åra blitt halvert til rundt 1 700 einingar. Samstundes har arealet auka med 22 prosent til 59 000 dekar i 1999. Gulrot er den største enkeltkulturen, og det blei dyrka gulrot på til saman 13 000 dekar. Deretter kjem dyrking av erter og bønner til konservesfabrikk på vel 8 000 dekar, og hovudkål, kepaløk og blomkål på rundt 5 000 dekar kvar. Samanlikna med 1979, har arealet av gulrot og kepaløk auka med 1 200 og 1 600 dekar. Arealet av hovudkål har i same perioden blitt halvert. Det desidert største grønsakarealet er i Vestfold. Der var arealet i 1999 på knapt 17 000 dekar, og dette er ein auke på 70 prosent sidan 1979. Meir morellar Talet på driftseiningar som driv med fruktdyrking, har òg blitt nær halvert dei siste 20 åra. I fjor blei det registrert vel 1 600 einingar med minst eitt dekar frukttre. Over halvparten av fruktdyrkarane og nærare 60 prosent av areal med frukt er lokalisert i Hordaland og Sogn og Fjordane. Av fruktslaga blir det dyrka mest eple, og i fjor var eplearealet på nesten 19 000 dekar. Det blei dyrka plommer på vel 3 000 dekar, pærer på 2 200 dekar, morellar på 2 500 dekar og kirsebær på knapt 500 dekar. Omkring ein femdel av eplearealet er tilplanta etter 1994, og ein tredel er tilplanta før 1985. Pærearealet har mykje høgare gjennomsnittsalder, og berre 5 prosent er tilplanta etter 1994. Dei seinare åra har det vore stor interesse for morelldyrking, og 40 prosent av arealet er tilplanta etter 1994. Færre bærdyrkarar Talet på bærdyrkarar har òg gått tilbake dei siste 20 åra. Talet på jordbærprodusentar har blitt halvert til 1 300, medan talet på bringebærprodusentar har gått ned frå 800 til 650 i same perioden. Jordbærarealet har auka med 1 500 dekar til 16 500 dekar, medan bringebærarealet auka med 1 500 dekar til 2 400 dekar. Innanfor jordbærdyrkinga har det vore ein klar vridning mot færre og større produsentar. Sortsvalet har òg endra seg. Medan Senga Sengana utgjorde kring tre firedelar av arealet i 1985, blir sorten no dyrka på 16 prosent av arealet. Den nyare sorten Korona utgjer no knapt halvparten av jordbærarealet. I tillegg til jordbær og bringebær, blei det i 1999 dyrka solbær på 2 000 dekar, medan andre bær som til dømes hageblåbær og rips blei dyrka på rundt 550 dekar. 16 Ukens statistikk nr. 22/2000

Dagens statistikk 30.05.2000 Jordbruksteljing 1999. Gartneri og hagebruk. Frilandsgrønsaker, frukt og bær. Førebels tal Tabell 1 Arbeidsinnsats totalt i grønsaker, frukt og bær, etter kjønn og fylke, og arbeid utført av gjestearbeidarar. 1 000 timeverk. 1999* Arbeidsinnsats i grønsak-, frukt- og bærproduksjon 1 Arbeidsinnsats i grønsaker på friland Arbeidsinnsats i fruktdyrking Arbeidsinnsats i bærdyrking I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Arbeidsinnsats utført av utanlandske gjestearbeidarar 1 000 timeverk Prosent av timar i alt Heile landet......... 5 664 2 455 1 743 712 1 331 981 350 1 879 1 070 808 1 645 29 Fylke Østfold............. 365 247 168 79 2 2 1 116 63 53 130 36 Akershus og Oslo...... 171 87 57 30 7 6 2 76 41 35 54 32 Hedmark............ 418 169 118 51 7 4 3 242 136 106 193 46 Oppland............ 308 151 109 42 1 1 0 156 93 63 154 50 Buskerud............ 674 378 304 74 121 86 35 175 99 76 265 39 Vestfold............. 754 501 368 133 80 54 26 173 100 73 224 30 Telemark............ 260 39 28 11 158 115 43 62 40 22 44 17 Aust-Agder.......... 190 126 97 29 8 6 2 56 35 22 44 23 Vest-Agder.......... 98 36 25 11 8 6 2 55 29 26 16 16 Rogaland............ 434 311 200 112 57 36 21 65 38 27 106 24 Hordaland........... 701 15 10 5 631 473 158 55 32 22 59 8 Sogn og Fjordane..... 487 34 24 10 233 182 51 220 136 84 87 18 Møre og Romsdal..... 179 25 18 7 13 9 4 140 82 58 89 50 Sør-Trøndelag........ 122 17 12 5 0 0 0 105 42 64 74 61 Nord-Trøndelag....... 391 263 170 93 1 1 0 127 74 53 104 27 Nordland............ 74 42 28 15 - - - 32 17 15 0 0 Troms.............. 35 13 7 6 - - - 22 13 9 1 4 Finnmark............ 2 0 0 - - - - 2 1 - - - 1 Omfattar driftseiningar med minst 2 dekar grønsaker på friland og/eller minst 1 dekar frukt og/eller bær. Tabell 2 Talet på einingar med grønsaker på friland, etter fylke og størrelse på grønsaksareal. 1979, 1985, 1989 og 1999* Einingar med minst 2 dekar grønsaker på friland 1979 1985 1989 1999* Heile landet......... 3 228 2 675 2 823 1 674 Fylke Østfold............. 263 233 241 148 Akershus og Oslo...... 121 84 88 51 Hedmark............ 200 190 162 133 Oppland............ 153 113 122 101 Buskerud............ 238 214 215 133 Vestfold............. 472 398 440 296 Telemark............ 122 92 85 35 Aust-Agder.......... 216 157 159 77 Vest-Agder.......... 79 63 73 36 Rogaland............ 540 392 379 228 Hordaland........... 101 88 79 28 Sogn og Fjordane..... 136 145 164 58 Møre og Romsdal..... 85 101 108 42 Sør-Trøndelag........ 43 50 62 47 Nord-Trøndelag....... 307 217 245 173 Nordland............ 91 78 126 63 Troms.............. 57 55 68 : Finnmark............ 4 5 7 : Grønsaksareal 2-4,9 dekar...... 1 018 746 763 296 5-9,9 dekar....... 787 590 623 248 10-19,9 dekar...... 656 540 578 291 20-49,9 dekar...... 589 580 603 467 50-99,9 dekar...... 147 164 187 247 100 dekar og meir.... 31 55 69 125 Ukens statistikk nr. 22/2000 17

Jordbruksteljing 1999. Gartneri og hagebruk. Frilandsgrønsaker, frukt og bær. Førebels tal Dagens statistikk 30.05.2000 Tabell 3 Areal av grønsaker på friland, etter fylke og størrelse på grønsaksareal. 1979, 1985, 1989 og 1999*. Dekar Areal av frilandsgrønsaker 1 1979 1985 1989 1999* Heile landet......... 48 407 49 711 54 948 58 849 Fylke Østfold............. 4 215 4 456 4 129 4 469 Akershus og Oslo...... 2 044 1 831 2 315 1 987 Hedmark............ 5 420 7 266 6 935 6 706 Oppland............ 3 108 3 484 3 414 5 380 Buskerud............ 5 799 6 017 6 687 7 109 Vestfold............. 9 705 11 273 13 344 16 680 Telemark............ 1 174 1 046 922 1 095 Aust-Agder.......... 4 425 3 002 3 079 2 211 Vest-Agder.......... 1 003 1 102 1 528 688 Rogaland............ 5 180 3 918 4 414 5 873 Hordaland........... 444 414 476 114 Sogn og Fjordane..... 1 316 1 195 1 841 613 Møre og Romsdal..... 517 701 794 389 Sør-Trøndelag........ 261 328 428 378 Nord-Trøndelag....... 2 903 2 705 3 210 4 390 Nordland............ 529 612 971 608 Troms.............. 343 308 404 : Finnmark............ 21 55 58 : Grønsaksareal 2-4,9 dekar...... 3 026 2 196 2 267 821 5-9,9 dekar....... 5 253 3 931 4 049 1 607 10-19,9 dekar...... 8 704 7 235 7 669 3 855 20-49,9 dekar...... 17 762 17 699 18 537 14 484 50-99,9 dekar...... 9 578 10 776 12 399 16 901 100 dekar og meir.... 4 084 7 873 10 028 21 182 1 Omfattar driftseiningar med minst 2 dekar grønsaker på friland. Tabell 4 Areal 1 av ulike grønsakskulturar, etter fylke og storleik på grønsaksarealet. 1979, 1985, 1989 og 1999*. Dekar Grønnsaker på fri- Gulrot bønner til Kepaløk Hodekål Matkålrot Blomkål Kinakål Brokkoli Erter og Isbergsalat grønsaker Andre land i alt 2 konserves Heile landet 1979............... 48 407 11 897 5 937 3 940 11 934.. 6 059 273 110.. 8 257 1985............... 49 711 11 780 7 582 4 249 8 903.. 5 352 1 952 239.. 9 655 1989............... 54 948 11 678 6 748 5 322 7 829 4 601 5 781 3 771 292.. 8 927 1999*.............. 58 849 13 180 8 310 5 563 5 409 5 366 4 879 2 936 2 091 2 121 8 995 Fylke Østfold............. 4 469 558-482 937 234 105 79 98 384 1 593 Akershus og Oslo...... 1 987 197 - : 135 717 199 : 72 289 353 Hedmark............ 6 706 1 922 2 201 941 287 304 509 : : 81 392 Oppland............ 5 380 1 326-1 649 510 744 196 : : 179 649 Buskerud............ 7 109 251-36 836 245 1 759 1 565 694 477 1 246 Vestfold............. 16 680 3 134 5 894 2 028 944 535 821 238 591 202 2 293 Telemark............ 1 095 201 215 : 105 160 227 54 : 18 97 Aust-Agder.......... 2 211 398-169 483 121 44 22 23 27 924 Vest-Agder.......... 688 214-88 75 39 42 12 16 30 172 Rogaland............ 5 873 2 547-35 358 733 362 484 432 240 682 Hordaland........... : 19 - : 7 21 7 : : : 53 Sogn og Fjordane..... 613 227-39 45 103 55 39 6 3 95 Møre og Romsdal..... 389 185 - : 4 186 3 - - : 12 Sør-Trøndelag........ 378 180-4 24 101 9 : - : 51 Nord-Trøndelag....... 4 390 1 435-74 601 916 528 279 86 168 300 Nordland............ 608 328 - : 51 163 11 : - 11 37 Troms.............. 157 58 - : 8 45 3 - : : 42 Finnmark............ : - - - - - - - - - : Grønsaksareal 2-4,9 dekar...... 821 251 4 13 62 122 33 10 13 23 291 5-9,9 dekar...... 1 607 381 1 36 166 363 83 16 7 39 516 10-19,9 dekar...... 3 855 1 209 0 130 397 732 182 87 45 176 897 20-49,9 dekar...... 14 484 4 247 1 292 1 218 1 710 1 653 924 599 235 411 2 196 50-99,9 dekar...... 16 901 3 922 3 980 1 365 1 364 1 348 1 464 544 326 448 2 142 100 dekar og meir.... 21 182 3 171 3 033 2 802 1 709 1 149 2 193 1 682 1 466 1 024 2 953 1 Omfattar areal på driftseiningar med minst 2 dekar grønsaker på friland. 2 I tillegg kjem areal som det vert teke fleire avlingar på, jf. tabell 8. 18 Ukens statistikk nr. 22/2000