368 Fasit 5.1 Karonatomet 5.1, D, E, G 5.2 Du skal kunne lage fem forskjellige kjeer. (Lager u ringformee, sykliske forinelser, får u flere muligheter.) 5.6 eksan 2 metylpentan 3 metylpentan 5.7 3 8,, 3 2 3 2,3 imetylutan 2,2 imetylutan 5.3 a 6 14 ( )( ) 2 5.2 Alifatiske hyrokaroner 5.4 a Nonan c 3 etyl-4-metylheptan 3 metylheksan 3,3 imetylpentan 5.5 a 2 2-metylutan 5.8 Gass: 1 4 -atomer Væske: 5 16 -atomer Fast stoff: 17 og flere -atomer c Flere siegrupper gir lavere kokepunkt. 5.9 a 2,3 imetylheksan 4 propyloktan c 4 etyl-2,4-imetylheksan 2,2,3,3,4-pentametylpentan 5.10 a 2 2 2 2 2-metylheptan 2 2 2 2 2,3-imetylutan 4-etyl-3,4-imetyloktan 2 c c 2 2 2 2 3-etyl-2,4,4-trimetylheptan 2 3-etyl-2-metylpentan 2 2 2 4-etyl-2-metylheksan 2 e 2 2 2 2 2,4,4-trimetylheptan 2 2 Metylsyklopentan f 2 2 2 2 2 3-metyl-4-propylheptan
Fasit 369 5.11 Ettersom et ikke er fri rotasjon om en oeltining, kan vi ha cis-trans-isomeri ersom karon atomene som har felles oeltining, egge har t o forskjellige sustituenter. 5.12 2 is-heks-3-en 2 5.17 Avfarging av Br 2 -vann (aisjon av Br 2 til oeltiningen) eller flammetest (umettee forinelser renner me sotet flamme) 5.18 Molekylet me en lengste rette kjeen, for enne formen gir est kontakt mellom molekylene 5.19 a 5.13 a is-pent-2-en Trans-pent-2-en 5.14 a Propen 2-metylut-1-en c But-2-yn c 3-metyl-cis-pent-2-en c e 5.15 a 2 2 2 Pent-1-en 1-penten 2 2 eks-2-yn 2-heksyn c 2 3-metyl-1-uten 3-metylut-1-en 2 2 4-etyl-5-metyl-2-heptyn 4-etyl-5-metylhept-2-yn 3 5.20 a Metan finner vi først og fremst i naturgass og ellers er organisk materiale lir nerutt uten tilgang på oksygen (myrer, gruver, gjøselkjellere, tarmene hos yr). yrokaroner er upolare og lite løselige i vann. De er rennare og viktige energikiler. Særlig alkener og alkyner er reaktive stoffer og goe utgangs stoffer for å lage mange proukter i petro kjemisk inustri. 5.21 a Ve fullstenig forrenning av etyn lir et annet karonioksi og vann. 2 + 5 4 + 2 2 2 2 2 2 c Når flammen soter, skyles et for liten tilgang på oksygen, og et annes uforrente sotpartikler. e + + 5.16 5-metylhepta-1,3-ien + + 5.3 Aromatiske hyrokaroner 5.22 a Biningsavstanen mellom karonatomene i enzenringen ligger mellom iningsavstanen i enkeltininger og iningsavstanen i oeltininger. Molekylet er plant me iningsvinkel, som er lik 120. Polymerisering av polypropen
370 Fasit l l l 2 l 5.23 a 1,2 imetylenzen 5.24 2 Etylenzen 2 2 Kloretan 5.30 2 a l Kloretan 2 Kloretan l c l l 1,1-ikloretan l l 1,1-ikloretan 3 l 1,1-ikloretan 2 2 2 1-etyl-2-metylenzen Propylenzen 5.25 Benzen er en fargeløs, rennar væske. Benzen er upolart og lite løselig i vann. Stoffet lir rukt som organisk løsemiel, og er utgangsstoff for prouksjon av mange anre kjemiske forinelser, for eksempel fargestoffer, vaskemiler, sprengstoff, farmasøytiske proukter og kunststoffer av mange slag. 5.28 a Et molekyl som estår av are karon og hyrogen Et hyrokaron som ikke inneholer aromatiske enheter c Et hyrokaron som inneholer enzenringer eller konenserte enzenringer Et mettet hyrokaron i kjee (are enkeltininger) e Et ringformet mettet hyrokaron f Et hyrokaron som inneholer én eller flere oeltininger g Et hyrokaron som inneholer én eller flere trippelininger h Alkaner har molekylformel (ruttoformel) som kan skrives som n 2n+2, og ette passer me 5 12. Bruttoformelen for alkener me are én oeltining kan skrives som n 2n. (Den samme rutto formelen har vi for sykloalkaner.) De to forinelsene 6 12 og 7 14 er erfor alkener (heksen og hepten) (eller sykloheksan og sykloheptan). Et alkyn me en trippelining har ruttoformelen n 2n 2. 4 6 og 3 4 må erfor være alkyner. 5.4 Alkylhalier 5.29 a 1,1,2-trikloretan 2,2,7-triklor-5,6-imetyloktan 3 2-klor-3-metylheptan l 2-klor-3-metylheptan 3 l e l 2-klor-3-metylheptan 2 l 2 3 2 2 l 2 2 3,3-iklorpent-1-en l l l 2 l 2 2 3,3-iklorpent-1-en 1,3,5-triklorsykloheksan 3 5.31 a Alkylhalier l kan framstilles av alkaner, alkener 3,3-iklorpent-1-en og alkyner. I UV-lys kan for eksempel metan i en laning me klorgass reagere og anne klormetaner. Alkylhalier er upolare, og mange rukes som løsemiler (f.eks. kloroform og tetraklormetan (egge giftige) og 1,1,1-trikloretan (ikke giftig)). Noen er verken giftige eller rennare og har vært rukt til rannslokking (romtrifluormetan, BrF 3 halon 1301) og som rivgasser i sprayokser (ifluoriklormetan, l 2 F 2 freon 11). Anre eksempler på ruk er narkosegass (halotan) og insektmiel (DDT, som er en miljøgift som et er forut å ruke i mange lan). c Alkylhalier som inneholer åe fluor og kloratomer, kaller vi klorfluorkaroner eller are KFK-stoffer. Mange KFK-stoffer ryter ne ozonlaget. 5.32 a Tåler sterk oppvarming uten å enre egenskaper, svært glatt overflate, slitesterkt Tetrafluoreten 5.33 l 2 2 2 2 2 2 Br l 1,2-iklorenzen 1-rom-2-metylenzen
Fasit 371 5.34 l l 1,4-iklorenzen 5.38 a eptan-1-ol, smeltepunkt: ca. 34, kokepunkt: ca. 176 Pentan-1-ol koker ve en høyere temperatur enn pentan på grunn av hyrogeniningene i alkoholen. 5.39 Pentan-1-ol har en største upolare (hyrofoe) elen, og er erfor minst løselig i vann. 5.5 Alkoholer 5.35 a En alkohol er karakterisert ve en -gruppe som er unet til et karonatom som ellers are er unet til hyrogen og karon. Vi eler alkoholer inn i primære, sekunære og tertiære alkoholer. Dessuten har vi enverige, toverige og treverige alkoholer avhengig av hvor mange alkoholgrupper som finnes i molekylet. Vi har også mettee og umettee alkoholer. Etanol:, primær, enverig 3 2 Propan-2-ol: ( 3), sekunær, enverig 2 2-metylpropan-2-ol: ( 3) 3, tertiær, enverig 1,2,3-propantriol: ()(), treverig (to primære og en sekunær alkohol- 2 2 gruppe) 5.36 Metanol 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Propan-1-ol 2 2 2 2 2 2-metylpropan-1-ol Butan-1-ol 2-metylutan-1-ol 3-metylutan-1-ol eksan-1-ol 5.37 a Propan-1-ol, primær 2-metylpropan-1,3-iol, primær, toverig c Butan-2-ol, sekunær But-3-en-2-ol, sekunær e eks-3-en-1-ol, sekunær 5.40 a Det annes hyrogenininger mellom vannmolekylene og en polare hyroksylgruppen i alkoholen. Alkoholer rukes som rivstoff (metanol, etanol), esinfeksjonsmiel (etanol), nytelsesmiel (etanol), løsemiel (metanol, etanol, propanol), antifrysemiel (etan-1,2-iol, glyserol) og utgangsstoffer for å lage mange nye proukter. c Metanol lir annet ve katalytisk hyrogenering av, er hyrogengass reagerer me karonmonoksi: + 2 2 3 Etanol lages ve gjæring av sukker eller ve å la eten reagere me vann. Når en alkohol renner, lir et annet karonioksi og vann. 5.41 1: A 2: 3: A 4: B 5: A 5.42 Primære alkoholer oksieres først til et alehy, eretter til en karoksylsyre. Sekunære alkoholer oksieres til et keton. Tertiære alkoholer oksieres ikke uten at molekylet ekomponeres. 5.43 a Fenol er en aromatisk alkohol er et enzenmolekyl (en fenylgruppe) har unet til seg en gruppe. I motsetning til alifatiske alkoholer har fenoler sur karakter. Tiligere het forinelsen karolsyre, og en løsning i vann le rukt som esinfeksjons miel uner navnet karolvann. Fenol lir også rukt ve framstilling av akelitt, som nå er litt utkonkurrert av anre polymerer (plast). c 2 metylfenol, 3,4 imetylfenol, 2 etyl fenol
372 Fasit 5.44 a Promillen lir umielart 1000 0, 04 = 0 7 70 0,, 82 Etter to timer vil en mann ha forrent 2 0,15 = 0,30 og ha (0,82 0,30) = 0,52. c Kvinnen vil ha (0,82 0,20) = 0,62. 5.52 Metanal i vann (formalin) rukes som esinfiserene miel og til konservering av iologiske preparater. Metanal er et viktig utgangsstoff i kjemisk inustri for å lage for eksempel plast og limproukter. Mange aromatiske alehyer gir go lukt og smak (vanillin). 5.45 Fori hyroksylgruppen sitter på en alkylel og ikke irekte på en aromatiske elen. 5.6 Alehyer og ketoner 5.46 a Alehy:, keton: >= Etanal og propanon c Et alehy kan framstilles ve oksiasjon av en primær alkohol. 5.47 1: B 2: 3: A 4: D 5.48 a III, V og VI I: Propan-3-ol, II: Etanal, III: Propanon, IV: Propanal, V: Butanon (utan-2-on), VI: Pentan-3-on c III og IV 5.53 Mange ketoner lir rukt som løsemiler (for eksempel propanon (aceton), som løser seg åe i vann og i upolare organiske stoffer) og er utgangspunkt for framstilling av anre forinelser. 5.54 Dersom et alehy ehanles me et oksiasjonsmiel, får vi en karoksyl syre. Når et ikke skjer noen foranring, må forinelsen være et keton. Me formelen må stoffet være utanon 4 8 (utan-2-on). 2 5.55 Propan-2-ol + 2 5.56 a Et alehy som har en enzenring i molekylene 5.49 a 3 metylutanal 3 metylutan-2-on 2 klorpentanal e abut-3-en-2-on c Etanal 2 6 5 5.50 3 a c 2 6 3 5 2 5.7 3 Karoksylsyrer 2 2 3 5.57 a c 3 2 2 6 3 5 2 2 2 c ( ) 3 3 2 5.58 5.51 a Etansyre c eptansyre Mens 3 2 et annes 2 hyrogenininger mellom alkoholmolekyler, Butansyre 2 etylutansyre skjer ette ikke mellom alehy- molekyler. Derfor forskjell i kokepunkter. Imilerti kan et annes hyrogenininger mellom vannmolekyler og alehymolekyler på samme måte 5.59 a Metansyre. Den polare karoksylgruppen ominerer i molekylet. + som mellom vannmolekyler og alkoholmolekyler. + + En protolysereaksjon 2 3 Derfor omtrent samme løselighet.
Fasit 373 2 5.60 Karoksylsyrene har evnen til å anne hyrogenininger seg imellom. R 5.61 a Én (propansyre) To (utansyre, 2 metylpropansyre) c Fire (pentansyre, 2 metylutansyre, 3 metylutansyre, 2,2 imetylpropansyre) R 5.62 a Når vi sier at en karoksylsyre er mettet, etyr et at forinelsen 2 2 ikke Butansyre inneholer (mettet) noen oeltininger mellom karonatomene. En umettet karoksylsyre har én eller flere slike 2 Akrylsyre (umettet) oeltininger. 2 2 Butansyre (mettet) 2 N 2 N 2 Melkesyre (hyroksysyre) But-2-ensyre Akrylsyre (umettet) 2 hyroksypropansyre Melkesyre Alanin (α-aminosyre) (hyroksysyre) (hyroksysyre) Etanisyre ksalsyre (ikaroksylsyre) Alanin (α-aminosyre) a 2 Natriumetanat og kaliumpentanat F ksalsyre F (ikaroksylsyre) 5.63 F a c F F F 2 c e 2 5.65 a Mange karoksylsyrer finner vi i naturen i frukt og ær (f.eks. enzosyre i tytteær, eplesyre i epler, oksalsyre i raarra). Maursyre (metansyre) finnes i maur og i rennesle, og eik annes når alkohol i vin oksieres. Fettsyrer er karoksylsyrer. Karoksylsyrer rukes som smakstilsetning i mat (etansyre, eiksyre), som konserveringsmiel i matvarer (eiksyre i surkål, enzosyre i syltetøy) og til konservering av gress (silofôr) (maursyre). Karoksylsyrer rukes også som utgangsstoffer for å lage mange nye proukter (estere, plaststoffer, meisiner, fargestoffer). 5.66 A: Riktig, B: Riktig, : Gal, D: Riktig, E: Gal, F: Gal 5.67 a Vi ser at på grunn av oelt iningen vil vi ha to isomere former: cis og trans. Strukturformler: se kapittel 5.7. Ve reaksjon me hyrogen (hyrogenering) vil oelt iningen li orte, og egge anner utanisyre (ravsyre). 5.68 Syrestyrken avhenger av hvor lett en forinelse kan avgi et + -ion til en ase. vor lett en - gruppe avgir et + -ion, avhenger av styrken på -iningen, som vil svekkes av en elektrontiltrekkene gruppe knyttet til gruppen. En fenylgruppe er mer elektrontiltrekkene enn en alifatisk alkylgruppe, og erfor er fenol en sterkere syre enn en alkohol. En >=-gruppe er ena mer elektrontiltrekkene, c og erfor er en karoksylgruppe surere enn en fenol. I l er l såpass elektrontiltrekkene at forinelsen protolyserer nesten fullstenig i vann, slik at l fungerer som en sterk e 2 syre. 5.8 Etere 5.69, imetyleter 3 3 5.70 Etere er upolare, og mange rukes som organiske løsemiler. Noen lir også rukt som aromastoffer og til å lage nye stoffer. 5.64 e Trans-pent-3-ensyre 2 og 2-metylpentanisyre
374 Fasit a c 5.71 I og III er etere (ietyleter og etoksyenzen (etylfenyleter)). II er ikke en eter, sien oksygenatomet ikke er unet til to forskjellige karonatomer. (II er en fenol.) IV er heller ikke en eter, for ett av e to karonatomene som oksygenet er unet til, er også unet til et oksygenatom me en oeltining (IV er en ester). 5.72 Man kan la etanol reagere me metanol, me en syre som katalysator. + + 2 5 3 2 5 3 2 5.73 1:, 2:, 3 2 3 2 2 3: 3 3 Etanol er polar og løselig i vann. Butansyra har en etyelig upolar alkylel og er minre vannløselig enn etanol. Dimetyleter er et upolart stoff og løses svært lite i vann. 5.9 Estere 5.74 a En ester er reaksjonsprouktet av en alkohol og en karoksylsyre. Kjennetegnes ve gruppen R Etyletanat kan framstilles av etanol og etansyre i sur løsning. 2 5 (en ester (etylmetanat)) 5.75 a c 2 R 2 2 2 ( 2 ) 3 2 2 2 5.76 a c 5.77 a Butansyre og propan-2-ol Propansyre og fenol 5.78 a Båe alkoholen og karoksylsyra vil være mer vannløselig enn esteren selv. Estergruppen er minre polar enn åe hyroksylgruppen og karoksylsyre gruppen, og e upolare elene av molekylet (alkylelene) vil også være større i esteren. Estere lir rukt som lukt og smakstilsetninger og som løsemiler. (Vanlig fett, triglyserier, er også estere.) 5.79 a + 2 2 + 2 2 Propyletanat 3 2 2 + 2 2 + Isopropylutanat 2 2 2 2 2 2 2 2 2 c 2-metylpropan-2-ol ktan-1-ol Etanol Etansyre 2 Metylsalisylat (metyl-2-hyroksyenzoat) 2 + Metansyre 2 2 Butansyre Benzylalkohol + 2 Etansyre 2 e e 2 2
Fasit 375 5.80 a Fett er en ester annet av en alkohol (ofte glyserol, 1,2,3-propantriol) og en fettsyre, et vil si en karoksylsyre me 3 20 karonatomer. Såpe kan framstilles ve spalting av fett (hyrolyse) i asisk løsning. Det frigjør saltet fra fettsyra, og et virker som en såpe. c art vann er vann me relativt høye konsentrasjoner av ioner som a 2+ og Mg 2+. Et tensi er en syntetisk såpe som ikke anner uløselige salter me kalsium og magnesiumioner. Fett fra varmloige yr har større innhol av mettee fettsyrer, som generelt har høyere smeltepunkt enn e umettee. 5.81 a Me molekylmasse lik 18,0 for vann, 46,0 for etanol og 60,0 for etansyre finner vi at 46,0 g etanol svarer til 46,0 g/46,0 (g/mol) = 1,00 mol etanol. Tilsvarene er 120 g etansyre = 2,00 mol etansyre og 16,4 g vann = 0,911 mol vann. Sien et annes like mye ester som et annes vann, har vi også 0,911 mol ester. I likevektslaningen har vi a (1,00 0,910) mol = 0,090 mol etanol, (2,0 0,910) mol = 1,09 mol etansyre, 0,911 mol ester og 0,911 mol vann. Da er 0,911 0,911 K = = 8,45 0,09 1,09 Dersom etanolen i utgangspunktet inneholt 4,2 % vann, vil et si at vi are har 46,0 46,0 4,2/100 = 46,0 1,93 = 44,08 g etanol eller 44,08/46,0 = 0,958 mol. Av e 16,4 g vann som er funnet i likevektslaningen, er et are 16,4 1,93 = 14,47 g eller 14,47/18 = 0,804 mol som er nyannet. Vi har a 0,804 mol ester, 0,911 mol vann, (0,958 0,804) mol = 0,154 mol etanol og (2,0 0,804) mol = 1,196 mol etansyre. Den riktigere likevektskonstanten lir a 0,804 0,911 K = = 0,154 1,196 3,98 5.10 Aminer 5.82 a c N 2 N 2 2 2 N 2 N 2 5.83 a Primært Tertiært c Sekunært 5.84 Det er ingen hyrogenininger mellom molekylene i tertiære aminer, men et kan annes hyrogenininger mellom vannmolekyler og tertiære aminer. 5.85 R 5.86 En ase er et stoff som kan oppta protoner. + a N + N + 3 2 2 3 3 + N + l N + l 3 2 3 3 5.87 Aminer rukes i prouksjon av meisiner, kosmetikk, plast, smørevæsker, fargestoffer og pesticier, og til å asorere sure gasser fra inustriutslipp. 5.88 N R N + N + + 3 2 2 3 3 + [ N ][ ] 3 3 K = [ N ] 3 2 2 4 x et vil si 4,40 10 = ( 0,100 x) Vi løser likningen me lommeregner eller annet igitalt verktøy (eller regner me tilnærming at 0,100 x 0,100 sien x er liten) og får x = [ ] = 6,6 10 3, p = 2,17 og p = 14 2,17 = 11,8 5.89 Salter er mer løselige. 5.90 a Stoff B er etylamin. Stoff A er eter, etylmetyleter. Stoff er alehy, propanal. Stoff D er keton, utan-2-on. Stoff E er karoksylsyre, metansyre. Stoff F er primær alkohol, propan-1-ol.
376 Fasit 5.11 Isomeri 5.91 2,2 imetylpropan, 2 metylutan, pentan 5.92 8 isomerer 3-metylheksan eptan 2,4-imetylpentan 2,2-imetylpentan 2-metylheksan 2,3-imetylpentan 3,3-imetylpentan 2,2,3-trimetylutan 5.94 a Strukturisomeri inntreffer når en eneste forskjellen mellom to molekyler er hvilke atomer som er unet til hvilke. Stereoisomeri inntreffer når to molekyler estår av e samme atomslagene unet sammen på samme måte, men låst i forskjellig romlig stilling i forhol til hveranre. Fire. 1-klorutan, 2 klorutan, 1 klor-2-metylpropan, 2 klor-2-metylpropan c Ingen 5.95 2 og 3 (fra høyre) 5.96 Ett i 1,2 iklorpropan, to i 2 metylutan-1,3-iol 5.97 a Ingen lik forinelse 1, 2 og 4 er strukturisomere par. c 5 er et eksempel på cis-trans-isomeri. 3 er forskjellige forinelser uten noen isomer sammenheng. 5.93 is-ut-2-en l Trans-2-klorut-2-en 5.98 a 3-metylpent-1,4-ien Pent-2-yn 3-fenylpent-1-en 1,3-iklor-4-metylenzen (eventuelt: 2,4-iklortoluen) 1,2,4,5-tetrametylenzen I 3-fenylpent-1-en er karonatom nummer 3 et asymmetrisk atom, og speilileisomeri er mulig.
Fasit til ekstraoppgaver 5.2 Alifatiske hyrokaroner 5.99 4, 33, 323 Kokepunktene øker me økene molekylvekt for molekyler me samme type og form (uforgreinet) fori økene molekyloverflate gir økene kontaktmulighet og sterkere tiltrekning mellom molekylene. 5.100 I vann er et hyrogenininger mellom molekylene, mens et are er van er Waals-krefter (ipolininger) mellom metanmolekylene. 5.101 Disse molekylene har samme molekylmasse, men forskjellig form. Jo mer kuleformet molekylene er (forgreining), esto minre kontaktflate og minre interaksjon mellom molekylene. 5.102 Det annes to væskelag i glasset, heksan øverst. Det er sterke krefter mellom vannmolekylene (hyrogenininger), men are meget svake krefter mellom et vannmolekyl og et heksanmolekyl. (Den enelige forklaringen involverer egreper som «fri energi» og «entropi».) 5.103 2= 2 3 + l 3 l 2 3 (2-klorutan) 5.104 32223: Pentan 32(3)3: 2-metylutan 3(3)23: 2,2-imetylpropan 5.105 a alogen, for eksempel Br2 Aisjonsreaksjon 5.106 a Alkan Alkyn c Alken alogenert alkan e Aren 5.107 a 2,3-imetylutan 3-etyl-5-metylheptan c 2,2,3,4-tetrametylpentan 4,6-ietyl-2,2,7-trimetyl-4-propyloktan
5.108 5.109 512(g) + 82(g) 52(g) + 62(l) 5.110 a 2 612, sykloheksan
5.111 a c A er krakking. Det øker utyttet av råensinfraksjonen. er isomerisering. Det øker oktantallet. B er reformering. Det øker oktantallet. 5.112 a Metylpropen 2-etylut-1-en c 4-metylheks-2-yn 5.113 5.114 a cis-hept-3-en cis-3-metylheks-3-en c 2-metylpent-2-en 5.115 a. Det kan være et alkyn eller et aromatisk hyrokaron som enzen. Etyn, 22 c 222 + 52 42 + 22
5.3 Aromatiske hyrokaroner 5.116 5.117 a 1,2-ietylenzen 1,3-ietylenzen c 1,2-ietyl-3-metylenzen Bromenzen 5.118 5.4 Alkylhalier 5.119 Sustituentene angis i alfaetisk rekkefølge og me lavest mulig nummer. 5.120 a 2,3-imetylheksan 1,3-iklorutan-1-ol c 3-metylpentan 4-rom-4-metylut-1-yn e Syklopentanol f 1-rom-2,4-iklorutan
5.121 a 2-klorpropan 3-klorpent-1-en c 1-romut-2-yn 1,2-iklorsykloheksan 5.122 int: «Likt løser likt»: Vann er en polar forinelse, men hyrokaroner er upolare.
5.123
5.5 Alkolholer 5.124 Litt minre enn 109,5 på grunn av to leige elektronpar på oksygen 5.125 Vi har to mulige karonkjeer: -gruppen kan plasseres på to steer på hver av em, altså fire forskjellige alkoholer. 5.126 Metanol > utan-1-ol > utan ut-1-en 5.127 1 Primær 2 Sekunær 3 Primær 4 Tertiær 5 Primær 6 Primær 5.128 a Propan-1-ol 2-metylpropan-1,2-iol c Butan-2-ol But-1-en-3-ol e is-heks-3-en-1-ol 5.129 57,94 mg 2 svarer til (0,05794/44) mol = 1,317 10 3 mol 2, vs. 1,317 10 3 mol. Tilsvarene er 11,85 mg 2 = (0,01185/18) mol = 0,658 10 3 mol 2, vs. 0,658 10 3 mol 2 eller 1,316 10 3 mol. Karonet og hyrogenet veier til sammen (1,317 10 3 12 + 0,658 10 3 2) g = 17,119 10 3 g, vs. 17,119 mg. Resten av forinelsen må erfor være oksygen: 20,63 mg 17,12 mg = 3,51 mg, som svarer til (3,51 10 3 /16) mol = 0,219 mol. Forholet mellom og er erfor 1,317/0,219 = 6,01, og forholet mellom og er 1,317/1,316 = 1. Vi har 66, og et passer me fenol:
5.6 Alehyer og ketoner 5.130 a Butan-2-on Først 2-metylpropanal og så 2-metylpropansyre c Ingen reaksjon 5.131 Bare kan gi et keton. 5.132 A Riktig B Riktig Gal D Riktig E Gal F Gal 5.133 a Butanol Sykloutanol c Benzylalkohol 1-rompropan-2-ol 5.134 a ksiasjon me Fehlings væske kan ikke skje me utanon. Butan-1-ol kan forestres me en syre. c Benzalehy anner oransje unnfall me 2,4-initrofenylhyrazin, mens etanal anner et gult unnfall. Benzalehy kan oksieres til enzosyre som felles ut som et hvitt stoff. Etanal oksieres til etansyre som er en væske. 5.7 Karoksylsyrer 5.135 Natriumtrikloretanat 5.136 3,3 og 3,8
5.8 Etere 5.137 Begge forinelsene er løselige i vann, men mens etanol har kokepunkt 78,5 o, koker imetyleter ve 25 o. Når egge er løselige i vann, skyles et at egge forinelser kan anne hyrogenininger me vannmolekyler. Etanol har høyest kokepunkt fori et kan annes hyrogenininger mellom etanolmolekyler, mens ette ikke er tilfellet mellom imetyletermolekyler. 5.138 a 3 er et eneste polare molekylet av 1, 2 og 3, og har erfor høyest kokepunkt (ipol ipolininger). l2 har større molekylmasse enn 4, og 2 har erfor høyest kokepunkt av isse to. Bare 4 har mulighet for hyrogenininger og har erfor høyest kokepunkt av e tre molekylene. Fluorerivatet er polart og har erfor høyere kokepunkt enn propan. 7 er en kjee er molekylene har goe muligheter for kontakt, mens 8 er mer kuleformet hvilket gir årligere mulighet for kontakt over en større flate. c Begge molekyler har polar karakter, men are alkoholen kan anne hyrogenininger. 5.9 Estere 5.139 Man ruker såpe for å fjerne fett og smusspartikler som har store hyrofoe grupper og erfor ikke kan fjernes me are vann. Et såpemolekyl har en hyrofo (upolar) el og en hyrofil (polar) el slik at en hyrofoe elen fester seg til smusspartikkelen og e hyrofile elene gjør partikkelen vannløselig. 5.140 art vann inneholer ioner som a 2+, Mg 2+. Fe 2+ og Fe 3+. Disse ionene anner lite løselige salter me såpemolekyler, mens e tilsvarene saltene av syntetiske tensier (etergenter) er lett vannløselige. 5.141 Bare III. En såpe må ha en ionisk gruppe og en stor upolar gruppe. 5.10 Aminer 5.142 a Alkohol (etanol) Eter (etylisoutyleter) c Alehy (utanal) Keton (pentan-2-on) e Ami (propanami) f Karoksylsyre (2-metylpropansyre) g Ester (propylpropanat) h Amin (etylamin) 5.143 Tre
5.144 Det leige elektronparet på nitrogenatomet knytter seg lett til et tilgjengelig hyrogenion. 5.145 11,8 5.146 Fori forinelser som inneholer flere enn én funksjonell gruppe, navnsettes etter estemte prioriteringsregler, og en karoksylgruppe er høyere prioritert enn en aminogruppe. 5.11 Isomeri 5.147 7 5.148 Forinelsen a har ikke cis/trans-isomeri sien et ene av e oeltunne karonatomene har to like sustituenter, og c har cis/trans-isomeri. 5.149 Trans 5.150
5.151 5.152 a 2 2 og 3 c Alle i ringen -atomet i seksringen som er unet til N-atomet i femringen
5.153