Veiledning. Veiledning til landtransportforskriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security)

Veiledning Veiledning til landtransportforskriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security)

Innhold Innledning................................................................................ 3 1 Egne ansatte og innleid hjelp........................................................... 4 1.1 Rekruttering..................................................................... 4 1.1.1 Ansettelse av den riktige person............................................ 4 1.1.2 Innleid arbeidskraft........................................................ 5 1.1.3 Fast ansatte farlig gods med høy risiko.................................... 5 1.2 Opplæring........................................................................ 5 1.2.1 Sjåføropplæring farlig gods med høy risiko................................ 6 2 Prosedyrer introduksjon............................................................ 7 2.1 Virksomheter.................................................................... 7 2.1.1 Ansatte og innleid arbeidskraft endring av oppførsel...................... 7 2.1.2 Administrative rutiner og sikre arbeidsmetoder............................. 7 2.1.3 Kommunikasjon med ansatte farlig gods med høy risiko.................... 8 2.1.4 Parkering av kjøretøyer.................................................... 8 2.1.5 Vedlikehold av sikringsrutiner............................................... 8 2.1.6 Sikringsplaner farlig gods med høy risiko.................................. 9 2.1.7 Sikringsplaner farlig gods med høy risiko - gjennomføring.................. 9 2.1.8 Ansvar farlig gods med høy risiko utpeking av personell med ansvar for sikring............................... 10 2.1.9 Arkiver farlig gods med høy risiko........................................ 10 2.2 Transporten.................................................................... 11 2.2.1 Sikring underveis sjåfører............................................... 11 2.2.2 Sikring underveis prosedyrer for sjåføren farlig gods med høy risiko.... 11 2.2.3 Kommunikasjonsmidler og forvarsling farlig gods med høy risiko.......... 12 2.2.4 Rapportering av hendelser................................................ 12 2.3 Adgang......................................................................... 13 2.3.1 Begrenset adgang farlig gods med høy risiko............................. 13 2.3.2 Adgangskontroll farlig gods med høy risiko............................... 13 3 Eiendommer......................................................................... 14 3.1 Innledning....................................................................... 14 3.2 Anlegg.......................................................................... 14 3.2.1 Sikring av anlegg.......................................................... 14 3.2.2 Sikring av terminalområder................................................ 15 3.2.3 Parkering av kjøretøyer................................................... 15 3.2.4 Nøkkelkontroll............................................................ 15 3.2.5 Gode råd for områdesikring............................................... 15 3.3 Kjøretøyer...................................................................... 16 3.3.1 Kjøretøyoversikt.......................................................... 16 3.3.2 Sikring av kjøretøy........................................................ 16 3.3.3 Fysisk sikring av kjøretøy.................................................. 16

Veiledning til landtransportforskriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security)

Innledning Denne veiledningen har som formål å vise hvordan bestemmelsene i ADR/RID kapitel 1.10 om sikring av farlig gods transporter kan oppfylles. Bestemmelsene i ADR/RID er en del av forskrift av 11. november 2002 om transport av farlig gods på veg og jernbane, hjemlet i lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Arbeidet med rutiner som skal sikre at transport av farlig gods kan skje under forhold som medfører minst mulig risiko for skade på liv og helse, miljø og materielle verdier må derfor også sees i sammenheng med de krav som settes i landtransportforskriften og brann- og eksplosjonsvernloven. Arbeidet må også sees i sammenheng med de plikter som fremgår av forskrift av 6. desember 1996 om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Veiledningen er beregnet for virksomheter som sender, laster, transporterer og losser farlig gods. Veiledningen er aktuell uansett om avsendervirksomheten benytter en uavhengig transportør, eller foretar transporten selv. Veiledningen lister tiltak eller forholdsregler som skal eller bør iverksettes for å redusere risikoen for tyveri eller misbruk av farlig gods som kan sette menneskeliv i fare eller skade materiell eller miljø. Risikoen ved tyveri eller misbruk av farlig gods skal være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Enhver virksomhet bør vurdere sin sårbarhet i forhold til tyveri eller missbruk av det farlige godset. Denne veiledningen er ment å være en hjelp for virksomheten i forhold til hva den særlig bør tenke på i en slik vurdering. De tiltakene som er beskrevet er forslag til måter å oppnå større grad av sikkerhet. Veiledningen gir råd både til store virksomheter og små enkeltmannsforetak. Virksomheten må selv vurdere hvorvidt, og i hvor stor grad, det er behov for å implementere alle de tiltak som foreslås. Arbeidet med sikringstiltak bør også sees i sammenheng med de plikter om fremgår av internkontrollforskriftens 5 hvoretter virksomheten bl.a. skal kartlegge farer og problemer, vurderer risikoen samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Rutiner for sikring av farlig gods bør være en del av virksomhetens internkontrollsystem og tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Kompleksiteten vil variere meget fra et enkeltmannsforetak innen fjellsprengning til et stort transportselskap. Det er av avgjørende betydning å bygge sikringselementet inn i alt som blir foretatt i forbindelse med transport av farlig gods. Det er viktig at virksomhetens ledelse tar et ansvar for å bekjempe sikringsproblemet, og medvirke til oppbyggingen av en kultur for sikkerhetstenkning (security). Enhver som arbeider med transport av farlig gods skal ta sikringsbegrepet inn i sitt daglige arbeide. Utover de generelle råd som gjelder i større eller mindre grad for alle virksomheter, er det også innarbeidet en mal for sikringsplan som alle som transporterer farlig gods med høy risiko er forpliktet til å utarbeide i henhold til ADR/RID 1.10.3.2 (se vedlegg). Farlig gods med høy risiko er i ADR/RID beskrevet som gods som har potensial for å bli brukt i villede handlinger, og som et resultat av dette kan forårsake alvorlige konsekvenser, slik som massedød og masseødeleggelse. Der veiledningen bruker begrepene må eller skal må de foreslåtte tiltak iverksettes for å tilfredsstille forskriftens minimumskrav. 3

1 Egne ansatte og innleid hjelp Pålitelige og ansvarlige ansatte står sentralt i arbeidet med effektive sikringstiltak. Arbeidstakernes fokus på sikring spiller derfor en avgjørende rolle i ethvert integrert opplegg for beskyttelse av bedriften mot trusler, inkludert terrorisme. De tiltak som settes i verk må imidlertid stå i forhold til den oppfattede risiko i virksomheten. Dette vil også gjøre det lettere å få arbeidstakerne til å følge opp tiltakene. Det viktigste spørsmålet i forbindelse med arbeidstakernes fokus på sikring bør være: Er de som arbeider i virksomheten de som de utgir seg for å være, og skal de være der de er? Mange faktorer vil kunne påvirke sikringsnivået, inkludert: Virksomhetens lokalisering Arbeidsområde Antall ansatte Antall innleid hjelp Kjøretøyers adgang til området En gjennomgang og vurdering av arbeidstakernes fokus på sikring bør være en naturlig del av virksomhetens risiko- og sårbarhetsvurdering. Enhver som håndterer farlig gods skal vurdere sikringselementer i forhold til sitt ansvarsområde. 1.1 Rekruttering Farlig gods skal bare tilbys til transportører som er tilfredsstillende identifisert. Dette gjelder både egne ansatte og innleid hjelp. 1.1.1 Ansettelse av den riktige person I forbindelse med inngåelsen av ansettelses- eller arbeidskontrakter bør virksomheten kontrollere og verifisere den enkelte ansattes eller innleide arbeidskrafts bakgrunn, erfaring og personlige karakter. Virksomheten bør forsikre seg om at alle ansatte som er involvert i transport av farlig gods er skikket for arbeidet, og at de kan fremlegge verifiserbare godkjenninger, sertifikater og andre nødvendige dokumenter, samt arbeidstillatelse i Norge der dette er nødvendig. Virksomhetene bør også jevnlig verifisere gyldigheten av godkjenninger, sertifikater og andre nødvendige dokumenter som de ansatte trenger for å utføre sitt arbeide. Virksomheten bør kontrollere tidligere ansettelsesforhold for alle som er involvert i transport av farlig gods. Dokumentasjon på identitet og kvalifikasjoner bør fremlegges i form av originaldokumenter. Søker bør legge frem følgende opplysninger: Fullt navn Adresse Fødselsdato Personnummer Utskrift fra strafferegisteret (hvis mulig) Detaljerte referanser fra tidligere arbeidsgivere Det bør kreves fremlagt en komplett, kontinuerlig oversikt over søkerens utdanning og praksis. 4

Om mulig, snakk direkte med tidligere arbeidsgivere og diskuter søkerens arbeidshistorie og karakter. Dersom referanser kontrolleres over telefon, fremskaff selv nummeret fra telefonkatalog eller nummeropplysningen. Det bør fremskaffes skriftlig bekreftelse fra tidligere arbeidsgivere, opplæringssteder etc. Identiteten bør kontrolleres ved fremleggelse av pass, førerkort (spesielt de nye «EU-førerkortene») eller et offisielt ID-kort med bilde. 1.1.2 Innleid arbeidskraft Virksomheter benytter seg i stadig økende grad av innleid arbeidskraft. Eksempler på dette er sjåfører, lager- og depotarbeidere. Innleid arbeidskraft involvert i transport av farlig gods bør underkastes samme ansettelsesprosedyre som egne nyansatte. Ansvaret for å gjennomføre dette vil ligge hos leverandøren av tjenesten. Leietaker bør forlange at de kan dokumentere at de har gjennomført slike prosedyrer. Hvis de ikke er i stand til dette, bør leietaker revurdere sine forbindelser med kontraktøren. Virksomheter kan ha behov for å benytte seg av et større antall innleid arbeidskraft i forbindelse med et spesielt prosjekt, for eksempel bygging av et nytt anlegg. I slike tilfeller bør leietager vurdere å redusere omfanget av sine kontrollprosedyrer, forutsatt at de kan forhindre at innleid arbeidskraft får tilgang til det operative området. Leietagere kan måtte overta ansvaret for å gjennomføre kontroller på vegne av enkeltmannsforetak som tas inn som innleid arbeidskraft. Virksomhetene bør vurdere å gjennomføre ytterligere kontroller av innleid arbeidskraft og underleverandører som benyttes i visse nøkkelposisjoner, som for eksempel sikkerhetsvakter. Det kan være på sin plass å undersøke hvorvidt innleid arbeidskraft eller utleiebyråer er medlemmer av en anerkjent profesjonsorganisasjon som akkrediterer yrkesstandarder for slike foretak. Ytterligere god praksis er å sikre at virksomheten har prosedyrer for å bekrefte at den personen som er utsendt fra en kontraktør eller et utleiebyrå virkelig er den som kommer. 1.1.3 Fast ansatte farlig gods med høy risiko For å sikre integriteten i hele organisasjonen vil det være behov for å kontrollere fast ansatte som arbeider på utsatte områder. Virksomheten bør i sine arkiver ha de samme opplysningene om de fast ansatte, som det som forlanges av nyansatte se også pkt. 1.1 (Rekruttering). Opplysningene bør kontrolleres og oppdateres regelmessig. Hvis det gjennom en slik prosedyre fremkommer sikringsrelaterte spørsmål må disse omgående tas opp med vedkommende. Det vil være god praksis å opprette en sikringspolicy. Denne bør fastsette generelle prinsipper for sikker gjennomføring av transporter, samt et system for reaksjoner på uærlighet, uansvarlighet og skjødesløshet. Dette kan inngå i en eventuell sjåførhåndbok. 1.2 Opplæring Virksomheter skal gjennomføre opplæring i oppmerksomhet rundt sikringsforhold for alle som er involvert i transport av farlig gods. Denne skal gjentas med jevne mellomrom, og ikke nødvendigvis bare hver gang det er foretatt endringer i regelverket. Opplæringen skal ta for seg: Hva en sikringsrisiko er 5

Hvordan man kan oppdage slike risiki Metoder for å håndtere og redusere sikringssrisiki Tiltak som iverksettes ved sikringsbrudd. Opplæringen skal også omfatte sikringsplaner dersom slike finnes. Opplæringen må ligge på et nivå som er relevant i forhold til den ansattes ansvarsområde og involvering i gjennomføring av planen. Arbeidsgiver bør dokumentere all opplæring og overlevere kopier av dette til den ansatte på forespørsel. 1.2.1 Sjåføropplæring farlig gods med høy risiko Fortell sjåførene hvordan de skal opptre dersom de blir utsatt for kidnapping eller angrep fra kriminelle. Legg vekt på at de ikke skal utsette seg selv for risiko i forsøk på å beskytte kjøretøy og last. Opplæringsprogram for sjåfører som transporterer farlig gods med høy risiko bør inneholde følgende elementer: En sjåførhåndbok som omhandler sikringstiltak og prosedyrer for kjøretøy, last og bedriftsområde. Sikringsdelen bør spesielt forby uautoriserte personer i førerhuset samt inkludere instruksjoner til sjåføren om hvordan han kan unngå å bli fralurt lasten. Opplæring i korrekte sikringsvaner. Sjåfører bør se sikring som en del av en normal, daglig rutine på arbeidsplassen. Opplæring i sjåførens rolle i sikringsopplegget, inkludert bruken av eventuelt sikringsutstyr montert på kjøretøyet og bedriftsområdet. Hvordan oppdage og unngå forsøk på kidnapping. 6

2 Prosedyrer introduksjon Dette avsnittet omhandler tiltak som virksomheter involvert i transport av farlig gods kan iverksette for å bedre sine sikringsrutiner. Hendelser skjer av og til på grunn av at man ikke ser en risiko og iverksetter grunnleggende sikringstiltak. Virksomhetene bør jevnlig gjennomgå og utvikle sine sikringsprosedyrer. 2.1 Virksomheter 2.1.0.1 Ansatte og innleid arbeidskraft endring av oppførsel Arbeidsgivere kan forsøke å identifisere mulig risiko ved å oppfordre både ledere og ansatte til å være oppmerksomme på endringer i ansattes oppførsel og holdninger. Slike endringer kan gi antydning om mulige interessekonflikter eller missnøye. Dersom man er usikker på tilliten til en person bør man opptre med varsomhet. Det er best å være så åpen som mulig mot vedkommende, og undersøke forholdet på en konstruktiv, ikke-truende måte. Arbeidstakere må gis fortrolighet til å rapportere ting, og må vite at arbeidsgiveren vil ta deres meldinger alvorlig og behandle dem konfidensielt. Enhver aksjon basert på slike meldinger må være i samsvar med lover og forskrifter som regulerer arbeidsforhold, samt annen relevant lovgivning slik som Menneskerettighetskonvensjonen og dataloven. 2.1.1 Administrative rutiner og sikre arbeidsmetoder Det er en rekke rutiner som kan innføres for å bedre sikringen. Virksomheten bør: Foreta løpende gjennomgang av rutinene; Vurdere mulige risikoer og alltid ha sikringsaspektet i tankene; Oppbevare dokumentasjonen for lasten på et sikkert sted. Kriminelle kan benytte transportdokumenter som bevis for at de har rett til godset; Oppbevar alle nøkler til kjøretøy og eiendom på et sikkert sted. Ledere bør utvikle sikre rutiner for kontroll av nøkler til kjøretøyer og eiendom se pkt. 3.1.14 (Kontroll med nøkler); Der hvor det er mulig bør transportruter og sjåfører endres for å unngå at det utvikler seg faste ruter; Instruer sjåførene til å låse kjøretøy og lastrom. Dersom det er praktisk mulig bør førerhuset være låst under lasting og lossing. Råde sjåførene til ikke å snakke om lasten eller transportruten i offentlighet eller over radio. De bør også instrueres i å være forsiktige med å spørre folk om retningen eller råd om parkering utenfor offentlig vei. Dersom sjåføren beholder nøklene til kjøretøyet utenom arbeidstiden bør han: Alltid oppbevare dem på en sikker plass; Aldri gjemme dem på et «lurt» sted for at avløsningssjåføren skal kunne plukke dem opp; Aldri legge dem slik at de kan bli kopiert; Forsikre seg om at det ikke er mulig å identifisere nøklene eller kjøretøyet ut fra nøkkelringen. 7

Vurder bruk av forsegling på kjøretøyer for å sikre lasten. Forseglinger viser hurtig om det har vært plukket på kjøretøyet, samtidig som de også kan utstyres med nummer for å sikre at de ikke blir byttet ut under transporten. Det eksisterer i dag forseglinger som er motstandsdyktige mot kraftig ytre påvirkning. Kriminelle kan gjøre forsøk på å benytte kjøretøyer med firmaets logo eller uniform for å få utlevert gods eller få tilgang til kjøretøyer. Når man avhender kjøretøyer er det viktig at alle logoer fjernes. Avsendere bør kun overlevere farlig gods til transportører som har identifisert seg på tilfredstillende måte. Anlegg som mottar eller sender ut farlig gods med høy risiko bør: Legge opp transportene slik at kjøretøyet kan kryss-sjekkes i porten mot et kjøretøy forventet etter et fastsatt skjema. Identifisere sjåføren og kjøretøyet overfor kunde/mottager, samt gi dem en antatt ankomsttid. 2.1.2 Kommunikasjon med ansatte farlig gods med høy risiko Forsikre deg om at alle ansatte som er involvert i transport av farlig gods med høy risiko forstår behovet for at det gjennomføres særskilte sikringstiltak for slikt gods. Ansatte vil snarere bli beroliget enn oppskremt av slike tiltak. Undersøk alle rapporter om mistenkelig opptreden og rapporter dem om nødvendig videre til politiet. 2.1.3 Parkering av kjøretøyer Det etterspørres ofte «sikre» parkeringsplasser, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er et vanskelig emne, av flere årsaker. Det finnes ingen omforent definisjon av «sikker parkeringsplass», selv blant politi og forsikringsbransjen. Det finnes videre ingen formell standard for vurdering av sikringsnivået på parkeringsplasser for lastebiler. DSB ser derfor på det nåværende tidspunkt ingen mulighet for å publisere en oversikt over «sikre parkeringsplasser». Det er derfor viktig at virksomheten selv foretar nødvendige undersøkelser og vurderinger av sikringsnivået på de parkeringsplasser som benyttes av deres sjåfører. Eksempelvis bør man vurdere: 24 timers vakt? Videoovervåking? Inngjerdet parkering? Flombelysning? 2.1.4 Vedlikehold av sikringsrutiner Sikring skal inngå som et naturlig ledd i den daglige rutine for ansatte som arbeider med transport av farlig gods. Lær sjåfører, lager- og depotarbeidere gode arbeidsvaner og gjør sikring til en fast del av deres arbeid. Innfør klart formulerte krav til ansvarlighet og opptreden. Disse må være lett forståelige for alle som er involvert i transportoppdragene. Opplæring av nyansatte kan enkelt utføres i forbindelse med deres vanlige innføringsprogram. Ta inn sikringsansvaret i den enkelte ansattes arbeidskontrakt. Sikring bør også inngå i arbeidsbeskrivelsen for alle ansatte som deltar i arbeid med transport av farlig gods. Kontroller jevnlig at sjåfører forstår og benytter eventuelt sikringsutstyr installert i kjøretøyet. Det samme gjelder sikringsutstyr på bedriftsområdet. Dette bør inngå som en del av medarbeidernes utviklingsprogram. 8

Virksomheter bør jevnlig kontrollere sjåførenes sertifikater. Videre bør det foretas jevnlig kontroll av alt sikringsmateriell og kontrolltiltak for å sikre at de til enhver tid fungerer tilfredsstillende. Vær oppdatert på utviklingen av trusselbildet. Ta lærdom av faktiske hendelser og andres erfaringer. 2.1.5 Sikringsplaner farlig gods med høy risiko Transportører, avsendere og andre (inkludert ansvarlige for jernbanenett) som er involvert i transport av farlig gods med høy risiko skal sette opp, innføre og følge en sikringsplan. Planen skal identifisere og redusere sikringsrisikoer i forbindelse med transport av farlig gods. Den innførte planen bør stå i forhold til den beregnede risiko. Den skal ta hensyn til typer og mengder farlig gods, og hvordan de blir transportert. Planen bør dekke minst følgende elementer: Plassering av ansvar for sikring direkte på kompetent og kvalifisert personell (dette fritar dog ikke virksomhetens ledelse fra deres overordnede ansvar for ivaretakelsen av sikringen); Fortegnelse over typer farlig gods som transporteres; Gjennomgang av virksomheten og vurdering av sikringsrisiki; Klare beskrivelser av sikringstiltak som skal iverksettes, inkludert krav til opplæring og arbeidsinstrukser; Effektive og oppdaterte prosedyrer for rapportering og håndtering av sikringstrusler, brudd på sikringsbestemmelser eller sikringsrelaterte hendelser; Prosedyrer for evaluering og prøving av sikringsplaner samt periodisk gjennomgang og oppdatering av disse; Tiltak for fysisk sikring av den transportinformasjon som er innebygd i planen; Tiltak for å begrense spredningen av transportdokumenter i størst mulig grad; Tiltak for å bekrefte informasjon fremlagt av søkere til stillinger som gir tilgang til farlig gods som omfattes av sikringsplanen. Avsendere bør forsikre seg om at transportører har sikringsplanene på plass. Avsendere, transportører og mottakere bør samarbeide internt og med myndighetene for å utveksle trusselinformasjon, gjennomføre sikringstiltak samt reagere på hendelser som påvirker sikringsnivået. 2.1.6 Sikringsplaner farlig gods med høy risiko - gjennomføring Oppsetting av sikringsplaner inneholder tre faser: Fase 1 identifikasjon av trusselbildet. Hva inneholder nyhetene av informasjon om gjeldende trusselbilde nasjonalt og internasjonalt, samt pågående terroristkampanjer? Hvilket råd gir myndighetene angående faren for terrorangrep? Er det noe ved virksomhetens bygninger, aktiviteter eller stab som kan utløse terrorisme? Ligger virksomheten slik plassert at et angrep på en «høyrisiko»-nabo vil kunne påføre den skade? Fase 2 identifisering av hva som må beskyttes og spesielt på hvilken måte det er sårbart for terrorangrep. Fase 3 identifisering av hva som bør gjøres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå (det er ofte vanskelig å eliminere risikoen). Etter fase tre bør sikringsplanen være klar. Merk dog følgende viktige faktorer: 9

Virksomheten må ha full oversikt og styring av planleggingen. Det må utpekes en person med tilstrekkelig autoritet til å sikre sine kollegaers medvirkning samt kunne foreta nødvendige investeringer i beskyttende tiltak. Etter at planen er satt opp: Følg den! Gjennomfør revisjoner slik at den hele tiden gjenspeiler endringer i bygninger og personell. Sett den på prøve ved å avholde øvelser. Korriger eventuelle svakheter i planen, slik at den til enhver tid fungerer som forutsatt. 2.1.7 Ansvar farlig gods med høy risiko utpeking av personell med ansvar for sikring Det er behov for en bedriftssikringspolicy og utpekt kompetent personell for å iverksette sikringsplanen dersom virksomheten skal kunne reagere riktig på en terrortrussel eller et terrorangrep. Dersom virksomheten har flere anlegg vil det være aktuelt å utpeke en person med totalansvar for virksomhetens sikringsplaner, samt sikringskoordinatorer på det enkelte anlegg. Utpeking av slikt personell fritar ikke virksomhetens ledelse fra deres overordnede ansvar. En person bør ha totalansvaret for å lede hele planleggingsarbeidet. Denne personen bør ha tilstrekkelig autoritet til å kunne lede aktiviteter rettet mot sikringstrusler. Vedkommende bør også delta i arbeidet med planlegging og design av anleggets ytre sikring, adgangskontroll etc. Vedkommende må konsulteres i forbindelse med planlegging av nye bygg, vedlikeholdsarbeider, og øvrig virksomhet inne på anlegget. Sikringskoordinatorene ved det enkelte anlegg bør ha følgende syv hovedansvarsområder: 1. gjennomføring av trusselvurderinger, med tilhørende mottiltak og planlegging; 2. oppsett og vedlikehold av en søkeplan; 3. oppsett og vedlikehold av evakueringsplan; 4. avgjøre omfang og retning på evakuering; 5. avgjøre når arbeidet kan gjenopptas; 6. samarbeide med lokalt politi og redningsetater; 7. gjennomføre opplæring av personell, interne diskusjoner og øvinger. Den øverste sikringssansvarlige bør kontakte politi og redningsetatene med tanke på informasjon om planene og opplegg for evakuering. Resultatet av dette vil gi en sikringsplan som: har blitt avstemt mot redningsetatene; har vært øvet; og regelmessig blir gjennomgått for å sikre at den er oppdatert og gjennomførbar. 2.1.8 Arkiver farlig gods med høy risiko Følgende informasjon bør arkiveres for alle transaksjoner angående farlig gods med høy risiko. Opplysningene bør oppbevares i minst fire år og gjøres tilgjengelig for vedkommende myndigheter på oppfordring: a. Navn og adresse på avsender; b. Navn og adresse på mottagere; c. Stoffnavn; d. Mengde stoff; e. Dato for forsendelse fra anlegget. 10

2.2 Transporten 2.2.1 Sikring underveis sjåfører Sjåfører bør rapportere alle uregelmessigheter som oppdages under lasting, låsing eller forsegling av kjøretøyet eller forandringer i dokumenter og instruksjonene for levering, samt mistenkelig opptreden ved personer eller kjøretøyer. Sjåførene bør ha følgende instruks: Alltid ta ut bilnøklene, låse dørene til førerhuset og slå på eventuell alarm eller startsperre når kjøretøyet forlates selv når en går inn for å betale for drivstoff eller levere varer; Fylle drivstofftanken inne på anlegget før avreise der slike muligheter finnes. Hvis ikke dette er mulig bør tanken fylles ved en kjent stasjon så tidlig i kjøreruten som mulig; Planlegge kjørerutene slik at stopp underveis kan unnlates i størst mulig utstrekning. Sjåføren bør unngå unødige stopp underveis for å kjøpe sigaretter, aviser etc. ved å sørge for å ha dette i kjøretøyet ved avreisen; Aldri la vinduene stå åpne når kjøretøyet forlates; Benytte parkeringsplasser som er planlagt på forhånd, og som er forhåndsvurdert og anerkjent i størst mulig utstrekning; Unngå rutinemessig bruk av tilfeldige, dårlig sikrede parkeringsplasser; Låse alle dører når de overnatter i kjøretøyet; Om mulig parkere kjøretøyet opp mot vegger, andre kjøretøyer og lignende slik at dører sperres for åpning i størst mulig grad; Aldri ta med uautoriserte passasjerer; Aldri forlate kjøretøyet på et ensomt eller uopplyst område om natten. Sjåføren skal forsøke å holde kjøretøyet under oppsikt, og være i stand til å returnere til det raskt dersom han må forlate det; Ta kontakt med hjemmekontoret dersom det oppstår forsinkelser, problemer med eller endringer i forsendelsene. Sjåføren bør ikke forandre på planlagte transportruter uten at dette er klargjort med hjemmekontoret; Aldri sette igjen tilhengere eller containere ubevoktet, enten de er opplastet eller ikke. Disse bør bare etterlates på forhåndsavtalte parkeringsområder, og være utstyrt med sikringsutstyr som er i drift. 2.2.2 Sikring underveis prosedyrer for sjåføren farlig gods med høy risiko Sjåføren skal ha et offisielt identitetskort med bilde. Dette kan være sertifikat av «EU- type», pass eller et ID-kort med bilde utstedt av sjåførens arbeidsgiver. Sjåføren bør holde dører og vinduer låst og lukket under transporten. Sjåføren bør i størst mulig grad unngå å forlate bilen uten at denne er under oppsyn av en kompetent person. Sjåfører bør oppfordres til ikke stoppe langs veien uten at dette skjer etter oppfordring fra politi eller statens vegvesens personell i uniform. Sjåføren skal ikke åpne dør eller vinduer før tjenestemannen har identifisert seg dersom kontrollen avholdes på andre steder enn de faste kontrollstasjoner. Dersom kjøretøyet er utstyrt med kommunikasjon bør det gis melding til hjemmekontoret om at kjøretøyet er blitt beordret til å stoppe. De bør da sjekke med politiet eller statens vegvesen at det foregår kontroll på det aktuelle stedet. 11

Dersom kjøretøyet underveis kommer ut for at det er satt opp skilt om omkjøring som ikke har vært kjent under planleggingen av transporten, bør sjåføren kontakte hjemmekontoret for å få undersøkt hvorvidt omkjøringen er reel. 2.2.3 Kommunikasjonsmidler og forvarsling farlig gods med høy risiko Installering av kommunikasjonsmidler i kjøretøyet er et godt hjelpemiddel mot kriminalitet. Disse gjør det mulig for sjåføren å ta kontakt med hjemmekontoret når han ankommer ubemannede anlegg samt melde tilbake om mistenkelig aktivitet underveis. Slike kommunikasjonsmidler bør derfor installeres i alle kjøretøyer for transport av farlig gods med høy risiko. Installering av slike hjelpemidler kan også gjøre det mulig for transportøren å følge med på kjøretøyets kjørerute og stopp/parkering underveis. Instruer sjåføren til jevnlig å holde kontakt med hjemmekontoret. De bør informere hvor de er, hvilken rute de tar samt når de beregner å være framme, og bekrefte at alt er i orden. Sjåføren bør instrueres til å øyeblikkelig melde fra til hjemmekontoret om uvanlige eller mistenkelige aktiviteter. Vurder om det skal benyttes et passord ved slik kommunikasjon. Hold opplysninger om transporter med farlig gods med høy risiko konfidensielle. Vurder om det kan være nødvendig med kjøring i konvoi eller eskorte for slik transport. Sjåføren bør ikke overlevere varene til andre enn de som på forhånd er utpekt til å kunne motta den, og som har legitimert seg. 2.2.4 Rapportering av hendelser Dersom det oppstår en hendelse som angår sikringen av transporten, eller hvis et kjøretøy, lasten eller deler av den blir stjålet, eller at det har skjedd et tyveri fra anlegget skal dette øyeblikkelig meldes til politiet på 112 (ved nødsituasjon) eller 02800. Virksomheten bør ha et fast opplegg for å håndtere slike situasjoner. Viktige punkter i et slikt opplegg vil være: Få tak i detaljer om virksomheten eller kjøretøyet og dets last; Fastslå hvor og når kjøretøyet sist var observert; Rapporter dette til politiet; Hold politiet løpende orientert om relevant informasjon som virksomheten mottar; Informer egne, og hvis mulig også andre selskapers sjåfører om hva som er skjedd slik at de kan holde utkikk etter kjøretøyet. 12

2.3 Adgang 2.3.0.1 Begrenset adgang farlig gods med høy risiko Arbeidsgivere kan redusere risikoen ved å begrense den enkelte ansattes adgang til utsatte områder, materiell og informasjon til det som er strengt nødvendig for å utføre deres arbeide. Dette kan skje på flere måter, avhengig av virksomheten. Eksempelvis kan nevnes: Fysisk kontroll med adgangen til lokaler som inneholder kritisk produksjonsutstyr, farlig gods med høy risiko, IT systemer eller kostbart materiell. Beskytte forretningsmessig følsom informasjon, enten trykt eller i elektronisk form ved innlåsing eller tilgangskontroll. Kreve at ansatte bærer ID-kort med bilde til enhver tid. Begrenset adgang til følsomme områder for innleid personell. Hindre innleid personell i å bringe egne eiendeler til følsomme områder. 2.3.1 Adgangskontroll farlig gods med høy risiko Arbeidsgivere bør vurdere når og hvordan adgang skal begrenses. Husk nødutganger og spesielle innganger for fysisk handikappede når inngangskontroll vurderes. Det bør sikres at det ikke lar seg gjøre å gå/kjøre mer enn en person/ett kjøretøy gjennom sperringen av gangen, eller at det på en enkel måte lar seg gjøre å komme forbi adgangskontrollen. Uanmeldte kjøretøyer bør nektes adgang til anlegget inntil deres identitet og behov for å komme inn er fastlagt se pkt. 2.1.2 (Administrative rutiner og sikre arbeidsmetoder). 13

3 Eiendommer 3.1 Innledning Dette avsnittet omhandler effektive metoder for å bedre sikringen av anlegg for oppbevaring samt kjøretøyer som benyttes for transport av farlig gods med høy risiko. God sikring er en kombinasjon av fysiske tiltak og gode rutiner, samt ledere og ansattes årvåkenhet og holdninger. Tiltakene vil måtte variere fra anlegg til anlegg avhengig av virksomheten. All god fysisk sikring er basert på følgende tre grunnprinsipper: Hindre, Oppdag og Forsinke. Hindre- Installere fysiske og elektroniske tiltak som kan avskrekke en mulig inntrenger; Oppdage- Installere alarmsystemer, med visuell verifikasjon (CCTV), for å oppdage at en inntrenger er tilstede; Forsinke- Etablere fysiske hindringer som vil forsinke en inntrenger lenge nok til at en responsstyrke vil nå frem. For at et slikt system skal kunne fungere effektivt, må «Oppdage» komme før «Forsinke»! 3.2 Anlegg Virksomheter som kommer inn under storulykkesforskriften, og som håndterer farlig gods med høy risiko, må oversende sine sikkerhetsrapporter til vedkommende myndighet. Slike virksomheter har sannsynligvis et høyt sikringsnivå, også når det gjelder personell. Dette er dog ikke en selvfølgelighet. For slike bedrifter vil spesielt plasseringen av anlegget være en avgjørende faktor for hvor omfattende sikringstiltak som bør iverksettes. Foreta en sikringsanalyse, inkludert slike ting som sabotasje på IT systemene. 3.2.1 Sikring av anlegg Når sikringsplaner settes opp bør følgende elementer vurderes: Områdesikring (gjerder); Adgangskontroll til anlegget (porter); Overvåking (belysning og CCTV); Vakter; Innbruddsalarm; Besøkskontroll; Begrensning av nøkkelutlevering; Ansatteparkering i god avstand fra hovedvirksomheten; Kontrollert adgang til lasteområder, steder hvor kjøretøynøkler oppbevares og kontrollsystemer; Prosedyrer for visitering av personell og kjøretøy; Sikker oppbevaring av verktøy og utstyr som kan gjøre det lettere for kriminelle å stjele kjøretøy eller gods. Riktig belysning av anleggets yttergrenser (gjerder) letter oppdagelsen av inntrengere og kjøretøy. CCTV overvåkningssystemer bør kunne være i stand til å overvåke, oppdage, gjenkjenne eller identifisere, og bør være sammenkoplet med andre overvåkningssystemer og utstyr for å forsinke inntrengere. 14

3.2.2 Sikring av terminalområder Tyveri fra terminalområder er et stort problem for mange operatører. Tyver kan føle seg sikre på at kjøretøy og last vil befinne seg på området til bestemte tider. Det er mange måter å øke kjøretøysikringen på, og et effektivt sikringsopplegg for terminalområdet vil gi økt reaksjonstid. Dette er en viktig faktor i bekjempningen av kriminell virksomhet. God sikring kan være kostbart, så det gjelder å vurdere sikringsbehovet godt. Besøk til anlegget bør være avtalt på forhånd og sikringspersonalet bør gis informasjon på forhånd om besøkende. Besøkende bør eskorteres av en ansatt under hele oppholdet, og en ansatt bør være utpekt som ansvarlig vert. Det er allerede mange anlegg som forlanger at besøkende skal levere alt elektronisk utstyr til oppbevaring i vakten. Vurder å innføre slike tiltak. 3.2.3 Parkering av kjøretøyer Parkering over natten i låst bygning er normalt bare mulig for mindre kjøretøyer. Tyngre kjøretøyer trenger mer plass, og står derfor som oftest utendørs. Dersom kjøretøy oppbevares innendørs, må brann- og eksplosjonsrisikoen være vurdert. Innendørs parkering kan også virke som beskyttelse mot innsyn for kriminelle. Unngå å parkere kjøretøy opp mot gjerder i den tro at dette er sikkert. Å parkere kjøretøy med bakdørene mot hverandre vil gi en viss sikkerhet mot innbrudd gjennom dørene, men kjøretøyenes sider og tak vil fortsatt være utsatte. Parker om mulig kjøretøyer tett inntil hverandre, med opplastede kjøretøy i midten. Vær oppmerksom på at det kun er stopp i forbindelse med gjennomføringen av selve forflytningen av kjøretøyet fra avsender til mottager som vil være å betrakte som parkering i forhold til transport av farlig gods. All hensetting av opplastede transportenheter før transporten påbegynnes eller etter at kjøretøyet er kommet frem til bestemmelsesstedet, vil være underlagt eventuelle øvrige bestemmelser om oppbevaring av farlige stoffer. Dersom kjøretøyene må forlates av operasjonelle årsaker, bør de parkeres på en sikret plass, låst og med eventuelle alarmer og startsperrer aktivisert. Nøklene til slike kjøretøyer bør oppbevares på et sikret sted. 3.2.4 Nøkkelkontroll Kjøretøyer som står på området bør være låst, og nøklene bør oppbevares i et sikkert skap. Rom hvor nøkler oppbevares må ha begrenset adgang. Det er viktig å ha et system for utlevering av nøkler. Det bør kontrolleres jevnlig hvor nøkler befinner seg. Låser bør skiftes øyeblikkelig dersom en nøkkel blir borte. 3.2.5 Gode råd for områdesikring Det er en rekke dårlige vaner som kan redusere sikringsnivået for et anlegg. For eksempel, paller stablet inn mot gjerdet gjør arbeidet enkelt for tyver. Likeledes vil transportmateriell, slik som palletrucker, gaffeltrucker etc. som står fritt tilgjengelig på området være til god hjelp for inntrengere. I tillegg til å lette deres arbeid, kan gaffeltrucker brukes til å kjøre i stykker låste porter og dører. Ofte blir semitrailere etterlatt tilkoplet trekkbilen inne på området etter arbeidstid. Dersom kjøretøyet ikke er utstyrt med en effektiv startsperre eller annen tilsvarende sikring vil dette kunne lette arbeidet for kriminelle. På den annen side vil en semitrailer tilkoblet en ikke kjørbar trekkvogn utgjøre en hindring. Når semitrailere og tilhengere er koblet fra trekkvogner bør de være utstyrt med kingpinlåser eller andre metoder for å gjøre dem ikke-kjørbare. Kontroll av lastrom på kjøretøyer som kommer til eller forlater området er normal praksis hos mange. Et kjøretøy som tilsynelatende er på en rutinetur kan fjerne gods uten tillatelse. 15

3.3 Kjøretøyer 3.3.1 Kjøretøyoversikt Informasjon om kjøretøy og last bør kunne gis raskt til politiet i tilfelle av et sikringsbrudd. Hold minimum god rede på: Registreringsnummer Merke Modell Kjøretøytype, for eksempel «gardintralle», åpen lastebil, tankkjøretøy etc. Chassisnummer Antall aksler Påmontert spesialutstyr Eventuelle sikringsinnretninger Kilometerstand Eventuelle logoer, reklamer etc. på skap/presenning eller container Det bør foreligge bilder av kjøretøyet fra alle sider. Dette vil være til hjelp for politiet for å sende ut etterlysninger av stjålne kjøretøy. Hold daglig oversikt over hvor kjøretøyene befinner seg. Hold også oversikt over personer som har vært i kontakt med kjøretøy og last. 3.3.2 Sikring av kjøretøy Kjøretøy kan sikres ved hjelp av en rekke tiltak. Følgende bør vurderes: Bruk sikringsutstyr. Dette vil gjøre kjøretøyet mindre attraktivt for kriminelle. Få sikringsutstyret overhalt med jevne mellomrom Det vil være behov for forskjellige typer sikringsutstyr avhengig av kjøretøytype. Alle kjøretøyer bør utstyres med en eller annen form for utstyr som gjør dem ikke-kjørbare, hvis dette ikke allerede er montert av fabrikanten. Når nye kjøretøyer kjøpes inn, vurder hvilket sikringsutstyr det har, og hva som eventuelt bør monteres i tillegg. 3.3.3 Fysisk sikring av kjøretøy Følgende typer utstyr for sikring av kjøretøyer kan være aktuelle: Rattlås; dette er i dag standard på de fleste kjøretøyer. Det kan være aktuelt å benytte ytterligere låsing av rattet i form av spesielle innretning som monteres på selve rattet for å hindre at dette kan beveges i fall den originale rattlåsen er brutt opp. Sperring av drivstofftilførsel; Dette vil spesielt kunne være aktuelt for dieseldrevne kjøretøyer, hvor det ikke er noe tenningssystem som settes ut av drift. Sperring av startmotor; vil være uavhengig av drivstofftype, men mange kjøretøyer kan allikevel startes ved tauing/dytting. Sperring av bremsesystemer; systemer for luftbremsing av kjøretøyer kan nå sammenkobles med annet alarm-/sikringsutstyr også sammen med sperrer for drivstoff og startmotor. Hjullåser (wheel clamps); Dette er en effektiv måte å sikre kjøretøyer mot flytting. De fleste andre systemer er ikke i stand til å forhindre at kjøretøyet kan taues bort fra parkeringsstedet. 16

Kingpin-/støttebenlåser; Den mest brukte metode for å sikre semitrailere er bruk av kingpinlåser. Denne forhindrer traileren å koples til trekkbilen. Det er en grisejobb å montere slike, og det vil kunne være et alternativ å låse innfellingsmekanismen for støttebenet isteden. Begge disse metodene er imidlertid avhengig av at sjåføren husker å utføre arbeidet. Kameraer; Mange kjøretøyer er i dag utstyrt med ryggekameraer. Disse kan utvikles til også å kunne virke som overvåkningskameraer. Alarmer; Selv om kjøretøyet er sperret for flytting, kan kriminelle fortsatt tømme kjøretøyet for dets innhold. Dette kan motvirkes ved å montere alarmsystemer. Slike bør avgi ett kraftig alarmsignal, og fortrinnsvis også være koplet opp mot en alarmsentral. De bør også ha egen strømforsyning, plassert utilgjengelig fra kjøretøyets utside. Det leveres i dag slike systemer med inntil 4 timers batterikapasitet. For semitrailere og tilhengere bør slike systemer være uavhengig av trekkbilen. Takmerking; For farlig gods med høy konsekvens vil det kunne være aktuelt, selv om dette ikke egentlig er en fysisk sikring, å utstyre kjøretøyene med merking på taket som letter identifisering av stjålne kjøretøyet fra luften når det befinner seg ute i trafikken. Sporingssystemer; er ikke fysiske sikringer av kjøretøyet, men tilstedeværelsen av slike vil kunne virke avskrekkende samtidig som de vil være til stor hjelp dersom kjøretøyet allikevel blir stjålet. Slike systemer bør monteres på alle kjøretøyer med farlig gods med høy risiko. Det finnes systemer på markedet som kan: Fjernstoppe kjøretøyet; Registrere åpning av dører; Virke som «geo-innhegning» registrer at kjøretøyet holder seg innenfor et bestemt område eller følger en bestemt rute, og varsler dersom disse grensene overskrides. Elektroniske sporingssystemer (flåtestyring etc.) gir også andre fordeler utover sikring. De vil kunne gi bedre drivstofføkonomi, øket generell sikkerhet og rimeligere vedlikehold. Slike systemer er allerede tatt i bruk av mange transportører på dette grunnlag. 17

Veiledning Postboks 2014 3103 Tønsberg Telf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60 postmottak@dsb.no www.dsb.no HR 0000 ISBN 82-7700-000-0 Juli 2005