2 Bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse. 3 Sakkyndig kontroll av kran på lastetraktor og hogstmaskin

Innhold 1 Dokumentasjon for sakkyndig kontroll 2 Bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse. 3 Sakkyndig kontroll av kran på lastetraktor og hogstmaskin 4 Forskrifter tilbakevirkende kraft 5 Teleskoptrucker 6 Sikringsutstyr på lastebil / traktormonterte kraner 7 Opplæring på trucker med løftekapasitet over 10 tonn 8 Retningslinjer for praksisopplæring 9 Krav til setebryter i truck 10 Godkjenning sert. sakkyndig virksomhet 11 Nordisk harmonisering av kompetansebevis 12 Status for opplæringsplaner og gjennomføring av praktisk opplæring og prøving. 13 Uro rundt systemet for sakkyndig virksomhet 14 Etterkontroll av sakkyndig virksomhet 15 Godkjenning sert. opplæringsvirksomhet 16 Retningslinjer for bruk av personkurv ved fjellrensk 17 Ingen godkjent nettbasert opplæring av maskinførere 18 Krav om setebelte i traktorer 19 Kvalitetssikret opplæring av maskinførere 20 Skjerpede krav til fjellsikringsarbeid 21 Sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr 22 Krav til opplæringsvirksomhet 23 Krav til sakkyndig virksomhet

Vår dato 1 av 1 Vår referanse (benyttes ved svar) 18.10.2002 02/5881-653.6 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Igor Kartawich, tlf + 47 22 95 70 03 21.06.2002 Arbeidstilsynet 12. distrikt avd. kontoret Finnsnes v/tor Arne Birkelund Postboks 378 9305 FINNSNES DOKUMENTASJON FOR SAKKYNDIG KONTROLL Vi viser til Deres henvendelse ved E-mail av 21. juni 2002 og senere telefonsamtaler vedrørende 54 siste ledd om sakkyndig kontroll. Herunder orienteres om en praksis hos enkelte sakkyndige virksomheter, der disse unnlater å ta stilling til videre bruk når det er flere tekniske feil med varierende alvorlighetsgrad, og heller ønsker at Arbeidstilsynet tar stilling til manglene. Dette er i strid med forskrift om bruk av arbeidsutstyr best. nr. 555 54 og 57. Sakkyndig virksomhet skal her selv vurdere og ta standpunkt til om arbeidsutstyret er fullt forsvarlig til bruk, og dokumentere dette. Særlig skal kontrollen omfatte de deler av arbeidsutstyret som har betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet og som vil være utsatt for slitasje, sprekker, skader, korrosjon og lignende, funksjonskontroll med passende last, kontroll av verneinnretninger og kontroll for at de instruksjoner for bruk, drift og vedlikehold som har betydning for sikkerheten, er til stede. Dersom det kan påvises mangler på arbeidsutstyr etter kontrollen, bør attesten fra den sakkyndige også inneholde vilkår og tiltak som må iverksettes for at arbeidsutstyret skal være fullt forsvarlig å bruke (jf. 57 første ledd med kommentarenes 8. strekpunkt ). Ut fra disse vilkårene og etter en helhetlig vurdering av alvorlighetsgrad, kan Arbeidstilsynet gi pålegg om utbedringstiltak på ting som har betydning for sikkerheten. Ellers gjør direktoratet oppmerksom på tilfeller der den sakkyndig virksomheten har dokumentert kontrollen og, attestert for full forsvarlig bruk av arbeidsutstyret, selv om arbeidsutstyret har mangler med til dels stor alvorlighetsgrad. Slike tilfeller må rapporteres til det sertifiseringsorgan som har sertifisert den sakkyndige virksomheten for eventuell forføyning. Sakkyndig virksomhet som opererer i markedet og, utsteder dokumentasjon for kontroll uten tilknytning til et sertifiseringsorgan, skal være gjenstand for politianmeldelse som dokumentforfalskning. Kopi: Arbeidstilsynet 1. - 13. distrikt Samarbeidsgruppen av Sertifiserinsorgan, Hagapynten 22, 0673 Oslo Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Kontonummer Direktoratet for arbeidstilsynet Christian Krohgs gate 10 815 48 222 + 47 22 17 63 73 7694 0506537 Postboks 8103 Dep E-post Internert Organisasjonsnummer 0032 Oslo www.arbeidstilsynet.no 974 761 211

Vår dato 1 av 2 Vår referanse (benyttes ved svar) 13.02.2003 03/3634-653.2 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Igor Kartawich, tlf + 47 22 95 70 03 Arbeidstilsynet 1. - 11. distrikt BRO- OG TRAVERSKRANER, DERSOM BRUKEN MEDFØRER FARE FOR SKADE, PÅ LIV OG HELSE Direktoratet har fremdeles en rekke henvendelser fra både arbeidsgivere og etatens inspektører hva angår definisjon av begrepet "-- dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helse" i best. nr. 555 under 49. Et grunnleggende prinsipp fra Arbeidstilsynets side skal alltid være at all bruk av traverskran kan medføre fare for skade på liv og helse. Men, ettersom forskriftsteksten gir arbeidsgiver en viss adgang til egenvurdering av fare for skade på liv eller helse som kan være forbundet med bruk av traverskraner, vil de nedenfor stående, momentene kunne være en retningssnor for arbeidsgivere der valget står mellom å gi arbeidstaker dokumentert sikkerhetsopplæring i følge 48 eller sertifisert sikkerhetsopplæring i følge 49. Enkelte momenter som kan medføre fare for skade på liv eller helse: LAST Ex.: Samløft av last mellom flere traverskraner. Håndtering av eksplosiviteter, farlige kjemikalier, gassbeholdere, smeltede metaller eller annen last som kan skape miljøfarlige situasjoner. ARBEIDSOPPGAVFR Ex.: Montasjearbeide. Persontransport i kurv. Lasting og lossing av gods fra kjøretøy/jernbanevogn. Annet presisjonspreget arbeid. Grabbearbeide. ARBEIDSOMRÅDET Ex.: Personer kan komme under hengende last. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Kontonummer Direktoratet for arbeidstilsynet Christian Krohgs gate 10 815 48 222 + 47 22 17 63 73 7694 0506537 Postboks 8103 Dep E-post Internert Organisasjonsnummer 0032 Oslo www.arbeidstilsynet.no 974 761 211

ARBEIDSTILSYNET 2 av 2 Vår dato 13.02.2003 Vår referanse Arbeidsområdet er lagringsplass for miljøfarlige eller eksplosive stoffer. Flere kraner innenfor samme arbeidsområde. BETJENING Ex., Fjernstyrte traverskraner. (Gjelder både radio- lys- og laserstyring). Traverskraner med fast operatørplass.(kranførerhytte). Direktoratet ser gjerne at innholdet i brevet blir bekjentgjort for arbeidsgivere i det enkelte distrikts virkeområde.

Vår dato 1 av 1 Vår referanse (benyttes ved svar) 14.02.2002 02/1513-2-653.6 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Senioringeniør Oddbjørn Dammerud 04.02.2002 bko020204dat Tel: 22 95 70 65 e-post: o.dammerud@arbeidstilsynet.no Maskinentreprenørenes Forbund v/bernt Kristian Øye Fred- Olsensgt 3 0152 OSLO SAKKYNDIG KONTROLL AV KRAN PÅ LASTETRAKTOR OG HOGSTMASKIN Vi viser til Deres brev av 4.februar 2002. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr har i 14 generelle krav om at det skal gjennomføres kontroller utført av kompetent person, se forskriften. Dette er minstekrav som EF's bruksdirektiv pålegger. Videre har vi i forskriftens kap. IX Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr, særskilte krav om sakkyndig kontroll og sertifisert system for dette. Det arbeidsutstyret som er underlagt kap, IX er stort sett arbeidsutstyr som var underlagt sakkyndig kontroll av godkjent sakkyndig/fagkyndig person i tidligere forskrifter. Kran på traktorer i landbruket, blant annet lastetraktorer (lassbærer) har vært underlagt denne ordningen og videreføres, jf. 53 - arbeidsutstyr for løfting av hengende last. Bruksforholdene i skogbruket og landbruket forøvrig er annerledes enn i annen industri. Den sakkyndige virksomhet bør ha en helhetsinnsikt i bruken og bruksbetingelsene for arbeidsutstyret. Bransjen bør sørge, for at denne kompetansen er tilgjengelig og utforme system for kontrollomfanget. Med erfaring fra tidligere ordning er vi noe i tvil om kontrollomfanget som nyttes i annen industri er hensiktsmessig for skogsmaskinene. Ut fra samme begrunnelse ble, hogstmaskinene ikke lagt under kap. IX. Dette blant annet fordi konstruksjonene og bruken har vært annerledes enn for konvensjonelle kraner. En risikobasert vurdering av behovet for innføring av et strengt regime for sakkyndig kontroll av dette utstyret tilsier vel også at anvendelse av 14 er tilfredsstillende. Dette tilsier imidlertid ikke at kontrollen kvalitetsmessig kan være på lavere nivå med hensyn til sikkerheten. Det er positivt at MFF tar fatt i disse spørsmål og vi anser det viktig at leverandører og eksperter innen bransjen som har innsikt og erfaring, tilbyr sin kompetanse slik at kontrollen blir best mulig etter intensjonen i forskriften. Med hilsen for Direktoratet for arbeidstilsynet Kopi til: Arbeidstilsynet 1. - 13.distrikt Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Kontonummer Direktoratet for arbeidstilsynet Christian Krohgs gate 10 22 95 70 00 + 47 22 17 63 73 7694 0506537 Postboks 8103 Dep E-post Internert Organisasjonsnummer 0032 Oslo www.arbeidstilsynet.no 974 761 211

Vår dato Vår referanse Klassering Lnr 30.11.2004 2004/19875 654 105925/2004 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Nils Blomhof, 22 957129 Norsk Kran- og redskapskontrol.l. Postboks 299 Økern 0511 OSLO 1av 2 TILBAKEVIRKNINGSFORBUDET I GRUNNLOVENS 97 - FORSKRIFT AV 26. JUNI 1998 NR. 608 OM BRUK AV ARBEIDSUTSTYR 8 BOKSTAV B Direktoratet for arbeidstilsynet viser til Deres brev av 06.10.04 hvor det bes om en avklaring på hvorvidt krav oppstilt i nevnte forskrift kan gjøres gjeldende overfor maskiner tatt i bruk før forskriften trådte i kraft. I henhold til grunnlovens 97 skal ingen lov gis tilbakevirkende kraft. Det ligger implisitt i grunnlovens 97 at Stortinget ikke ved lov kan gi forvaltningen myndighet til å fastsette regler som Stortinget selv er avskåret fra. Grunnlovsbudet gjelder derfor også i forhold til forskrifter. Arbeidsmiljøloven inneholder en rekke nærmere avgrensede hjemler for områder hvor forvaltningen kan utferdige forskrifter. Forvaltningen er gitt disse fullmaktene på arbeidsmiljølovens område for at man på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte skal kunne sørge for at den enkelte virksomhet i takt med samfunnsutviklingen, oppfyller arbeidsmiljølovens krav til helse, miljø og sikkerhet. Med bakgrunn i grunnlovens 97 vil disse forskriftene ikke knytte, rettsvirkninger til handlinger eller unnlatelser virksomhetene har foretatt seg i tiden før forskriften trådte i kraft. Grunnlovens 97 er imidlertid som hovedregel ikke til hinder for at eksisteiernde virksomheter pålegges nye plikter, for eksempel strengere kvalifikasjonskrav eller strengere sikkerhetskrav, ved forskrifter gitt av forvaltningen. Vilkår som settes i forskriftene vil nemlig ikke knytte nye byrder og rettsfølger til forutgående handlinger og unnlatelser, men tvert imot være vilkår rettet mot fremtidig virksomhet. Unntak fra hovedregelen kan tenkes i de tilfeller hvor forvaltningen har bundet seg ved avtale eller tilsagn på en måte som begrenser lovgivningsmyndigheten. Videre kan det finnes tilfeller hvor et inngrep overfor virksomheten vil virke så urimelig eller hensynsløst at det er i strid med grunnlovens 97. Det forhold at forskriftene kun pålegger virksomhetene nye plikter sett i sammenheng med lovens formålsbetraktninger og forskriftenes generelle karakter, taler imidlertid etter vår oppfatning klart for at forskrifter gitt i medhold av arbeidsmiljøloven vanskelig kan tenkes å medføre inngrep ovenfor den enkelte virksomhet som er i strid med grunnlovens 97. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Organisasjonsnummer Postboks 8103 Dep +47 22 95 70 00 22 17 63 72 974 761 211 0032 Oslo E-post Internett direktoratet@arbeidstilsynet.dep.no www.arbeidstilsynet.no

ARBEIDSTILSYNET 2 av 2 Juridisk seksjon Vår dato Vår referanse 30.11.2004 2004/19875 Under forutsetning av at det ikke eksisterer avtaler eller tilsagn som binder forvaltningens lovgivningsmyndighet på området, er Direktoratet for arbeidstilsynet følgelig av den oppfatning at de oppstilte krav i forskrift om bruk av arbeidsutstyr 8 bokstav b, jf. maskinforskriften vedlegg 1, gjelder for alle maskiner som omfattes av forskift om maskiner, uavhengig av når maskinene ble tatt i bruk. Med hilsen for Direktoratet for arbeidstilsynet Trygve Dahl seksjonsleder Nils Blomhoff rådgiver..kopi: Kranteknikk v/jan Eirik Schiøtz Postboks, 73 1325 Lysaker

Vår dato 1 av 1 Vår referanse (benyttes ved svar) 2002-10-23 02/8223 656.1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Heidi Rudshaug, tlf + 47 22 95 70 76 2002-09-03 Sentralregisteret for Sikkerhetsopplæring v/dag Johansen 2345 BRASKEREIDFOSS OPPLÆRING AV FØRERE PÅ TRUCKER MED LØFTEKAPASITET OVER 10 TONN Vi viser til henvendelsen av ovennevnte dato, og beklager lang saksbehandlingstid. Det stilles spørsmål angående krav i nye opplæringsplaner for truck i forhold til de gamle fagplanene, samt hvilken status disse planene har i forhold til regelverket: 1. I opplæringsplanene for truck med løftekapasitet over 10000 kg er det listet opp betingelser som gjelder for førere som har erfaring fra andre truckkategorier 1 : - "For å få kompetansebevis som truckfører i klasse T6 må vedkommende ha hatt kompetansebevis i klasse T5 i minst ett år, og praktisert truckkjøring i klasse T5 i sitt arbeid." - "For å få kompetansebevis som truckfører i klasse T7 og T8. må vedkommende ha hatt kompetansebevis i klasse T4 i minst ett år, og praktisert truckkjøring i klasse T4 i sitt arbeid." 2. Det er ikke satt krav til førerkort i forskrift om bruk av arbeidsutstyr, men opplæringsplanen inneholder krav til førerkort klasse B for klassene T6, T7 og T8. 3. Opplæringsplanene er ikke å regne som en del av forskrift om bruk av arbeidsutstyr, men som bestemmelsen i 50 sier, skal opplæring drives i henhold til planer for sikkerhetsopplæring. Det siktes her til nevnte opplæringsplaner - utarbeidet av bransjen - gjennom Samordningsrådet for Truck, Kran og Masseforflyttingsmaskiner. I tillegg skal opplæringsvirksomheten utarbeide egne planer for sikkerhetsopplæring, dvs. egne kursplaner innenfor rammene av opplæringsplanen, jf. 50, annet ledd, femte strekpunkt. Med hilsen for Direktoratet for arbeidstilsynet Jens Brynestad Sek seksjonsleder, Teknisk seksjon Heidi Rudshaug overingeniør 1 Truckkategorier: T4 = Motvektstruck, T5 = Sidelaster, Løftekap. over 10 tonn: T6 = Sidelaster, T7 = Portalstablere, T8 = Motvektstrucker Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Kontonummer Direktoratet for arbeidstilsynet Christian Krohgs gate 10 815 48 222 + 47 22 17 63 73 7694 0506537 Postboks 8103 Dep E-post Internert Organisasjonsnummer 0032 Oslo www.arbeidstilsynet.no 974 761 211

Vår dato 1 av 1 Vår referanse (benyttes ved svar) 12.06.2002 02/1091-2 653.2 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Igor Kartawich, tlf + 47 22 95 70 03 04.02.2002 LSI-Lifting & Safety International A-S Pb. 61 1, Strømsø 3003 DRAMMEN RETNINGSLINJER FOR PRAKSISOPPLÆRING Vi viser til Deres E-mail av 4. februar 2002 og senere telefonsamtaler, der det fremmes spørsmål om retningslinjer for den praktiske del i en opplæringsfase. Vi forutsetter at spørsmålet gjelder sertifisert sikkerhetsopplæring. Sertifisert sikkerhetsopplæring kan som kjent kun drives av sertifisert opplæringsvirksomhet på arbeidsutstyr nevnt i best. nr. 555 49, der krav til slike opplæringsvirksomheter også er presisert under 50 i samme forskrift. Ytterligere retningslinjer for hvordan opplæringen kan gjennomføres er som kjent lagt i hendene på vedkommende fagmiljø ved retningsgivende bransjestandarder. Bedriftsintern og all annen form for sertifisert sikkerhetsopplæring skal således tilrettelegges og gjennomføres i sin helhet av den sertifiserte opplæringsvirksomheten, og da eventuelt i samråd med arbeidsgiver, slik at opplæringen blir fullt ut forvarlig og ikke kan medfører fare for skade på liv eller helse i opplæringsfasen. Opplæringen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Opplæringssystemet skal også inngå som element i bedriftens internkontrollsystem, der så vel eventuell "fadder" og dennes gjøremål klart er tilkjennegitt.

ARBEIDSTILSYNET 1 av 2 Direktoratet Vår dato Vår referanse (benyttes ved svar) 2003-11-12 03/22945 653.6 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Heidi Rudshaug, tlf +47 22 95 70 76 Jungheinrich Norge AS v/tom Hegli Postboks 246 Leirdal 1011 OSLO KRAV TIL SETEBRYTER I TRUCK Vi viser til henvendelse i saken, og beklager lang saksbehandlingstid. Saken gjelder gjennomføring av krav til at fører må være plassert ved betjeningsinnretningene for at trucken skal kjøre. Dette skal ivareta sikkerheten for fører og andre personer i omgivelsene rundt arbeidsområdet for trucken. Direktoratet slår fast at det er krav til setebryter eller annen sikkerhetsbryter i truck, og at dette kravet også gjelder for trucker som ikke er CE-merket (produsert for 1.1.96). Dersom ikke slik sikkerhetsbryter er installert vil den måtte ettermonteres. I tillegg til ordinært tilsyn av arbeidstilsynet vil sakkyndig virksomhet under årlig kontroll' av trucken følge opp kravet. Begrunnelse: Kravet til sikkerhetsbryter i form av sete- eller forbryter er hjemlet i forskrift om maskiner, Vedlegg 1, pkt. 3.3.2 annet ledd: Motordrevne maskiner med førere på maskinene skal ikke kunne kjøres uten at føreren er ved betjeningsinnretningene. Det er i kommentar nr 79 til bestemmelsen videre presisert: Kravet i annet ledd kan oppfylles ved hjelp av en detektor, som kan føle at føreren er på plass (for eksempel setebryter), og som enten hindrer at motoren starter, eller at gearkassen blir innkoplet i førerensfravær. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr 8 b) slår fast at arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med (... ) de tekniske kravene i forskrift om maskiner vedlegg I, for maskiner og sikkerhetskomponenter som går underforskrift om maskiner. Kommentar nr 9 til bestemmelsen: Denne bestemmelsen betyr at alle maskiner (gamle så vel som nye) som er i bruk i virksomheten, og som omfattes av maskinforskriftens definisjon, jf 2 og 1, nr. 1, skal oppfylle de tekniske kravene i vedlegg I i maskinforskriften. I den grad dette ikke er teknisk mulig innenfor driftsøkonomiske rammer, gis det anledning til å gi dispensasjon, jf. 6. ' Mangel av sikkerhetsbryter skal anmerkes av sakkyndig virksomhet, men ikke være til hinder for at bruksattest utstedes. Forholdet må følges opp innen frist. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Kontonummer Direktoratet for arbeidstilsynet Christian Krohgs gate 10 22 95 70 00 + 47 22 17 63 73 7694 0506537 Postboks 8103 Dep E-post Internert Organisasjonsnummer 0032 Oslo www.arbeidstilsynet.no 974 761 211

ARBEIDSTILSYNET 2 av 2 Direktoratet Vår dato Vår referanse 2003-11- 12 Dersom det skal kunne gis dispensasjon fra 8 b), må minimumskravet 2 være oppfylt. I forskriften setter 17 følgende minimumskrav: Utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til å unngå fare forårsaket av start eller stopp av arbeidsutstyr. 38 i samme forskrift stiller krav til arbeidsutstyr med egen framdrift som under forbytting kan utgjøre en fare for arbeidstakere: a) Det skal ha innretninger som hindrer utilsiktet start. Denne informasjonen gis også til SGS (Samarbeidsgruppen for sertifiseringsorganer) og til arbeidstilsynets distriktskontorer. Vi ber om at informasjonen videreformidler denne presiseringen til alle enheter. Med vennlig hilsen Direktoratet for arbeidstilsynet Kopitil: SGS, Hagapynten22, 0673 OSLO Arbeidstilsynets distriktskontorer 2 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr gjennomfører rådsdirektivene 89/655/EØF og 95/63/EF om minimumskrav til sikkerhet og helse ved arbeidstakers bruk av arbeidsutstyr i arbeid.

Vår dato 1 av 2 Vår referanse (benyttes ved svar) 04.03.2003 02/1755-13 341.6 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Oddbjørn Dammerud, tlf + 47 22 95 70 65 30.01.03 Samarbeidsgruppen av sertifiseringsorganer C/o SEWEC Hagapynten 22 0673 OSLO STATUS FOR OPPLÆRINGSPLANER OG GJENNOMFØRING AV PRAKTISK OPPLÆRING OG PRØVING. Vi viser til SGS s brev av 22.januar, 30.januar og 14. februar 2003, vedrørende hvorvidt opplæringsplanene utformet av Samordningsrådet skal oppfattes som normative dokumenter for hvilken opplæring som skal gjennomføres, jf forskrift om bruk av arbeidsutstyr 50 og gjennomføring og prøving, av praktisk opplæring. Samordningsrådets opplæringsplaner Hensikten med å gi Samordningsrådet mandat til å utforme de nødvendige opplæringsplaner for bruksforskriftens behov, jf 50, var at opplæring gitt av forskjellige sertifiseirte opplæringsvirksomheter skulle bli mest mulig ensartet. Derav følger at tema, timetall, art og varighet av praktiske øvelser innenfor opplæringsplanenes rammer må følges av opplæringsvirksomhetene. For å gjøre opplæringen mest mulig behovstilpasset kan og må den enkelte opplæringsvirksomhet utforme mer detaljerte kursplaner med beskrivelse av de forhold den teoretiske og praktiske opplæring skal inneholde. Dette blir også en del av grunnlaget for sertifiseringen. Praktisk opplæring og prøving Forskriften setter ingen begrensninger på hvor og hvordan den praktiske opplæring skal gjennomføres. Etter direktoratets oppfatning kan praktisk opplæring i mange tilfeller med fordel gjennomføres i bedrift for alle maskinkategorier, forutsatt at opplegg og instruksjon er kvalitetssikret gjennom sertifiseringen. Dette gjelder spesielt fagopplæring der den mandaterte opplæringsplanen for sikkerhetsopplæringen bør inkorporeres, slik at fagopplæringen kan sertifiseres og være grunnlag for utstedelse av kompetansebevis. Vi er informert om at fagopplæringen normalt bygger på et VK 1 -kurs, at skolen i slike tilfeller er sertifisert og, at eleven dermed har det nødvendige kompetansebevis. Vi antar det også vil være hensiktsmessig a gjennomføre praktisk opplæring i bedrift der teoridelen gjennomføres ved eget kurs. Det må imidlertid være en forutsetning at hele opplegget for teoretisk og praktisk opplæring er sertifisert og at instruktørkompetansen på alle nivåer inngår i sertifiseringen. Sertifiseringsorganene må i samarbeid utforme retningslinjene for hvordan den praktiske opplæring skal gjennomføres og hvilke krav man skal stille til instruktørene. SGS skriver i brev av 14. februar at praktisk prøving skal gjennomføres under oppsikt/tilstedeværelse av instruktør fra opplæringsvirksomhet. I de tilfeller den sertifiserte opplæring, baseres på praktisk opplæring i bedrift må hele opplegget være sertifisert og instruktøren i bedriften må også inngå i sertifiseringen. Denne instruktøren må etter vår oppfatning kunne stå ansvarlig for gjennomføringen av den praktiske prøve. Sertifiseringen skal kvalitetssikre dette. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Kontonummer Direktoratet for arbeidstilsynet Christian Krohgs gate 10 815 48 222 + 47 22 17 63 73 7694 0506537 Postboks 8103 Dep E-post Internert Organisasjonsnummer 0032 Oslo www.arbeidstilsynet.no 974 761 211

ARBEIDSTILSYNET 2 av 2 Vår dato Vår referanse 104.03.03 02/11755-13 341.6 Vi forutsetter at SGS avklarer saken og orienterer de sertifiserte opplæringsvirksomhetene. Med tanke på de mange spørsmål som det meldes at dukker opp for avklaring inviterer vi sertifiseringsorganene til et møte ved månedsskifte mars-april. Før dette vil vi på samme måte som for sakkyndige virksomheter oppsøke noen sertifiserte opplæringsvirksomheter for a høste erfaring med hvordan sertifiseringsordningen oppleves. Vi vil komme tilbake til tidspunkt for nevnte møte når besøkene er gjennomført. Med hilsen for Direktoratet for arbeidstilsynet

Vår dato 1 av 3 Vår referanse (benyttes ved svar) 18.02.2004 04/317-1-653.6 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Igor Kartawich. 22 95 70 03 Etter vedlagt adresseliste URO RUNDT SYSTEMET FOR SAKKYNDIG VIRKSOMHET - KONTROLLØRER I løpet av høsten 2003 og særlig nå på nyåret 2004 har Direktoratet for arbeidstilsynet vært sterkt belastet med generell uro som har blitt tilkjennegitt både fra parter i næringslivet, bransjer, produsenter, importerer, brukere av arbeidsutstyr samt arbeidsgivere. Uroen har grobunn i en rekke elementer som strider mot intensjonene i tilleggskriteriene for sakkyndig virksomhet som er utarbeidet av Samordningsrådet for kran, truck og masseforflyttingsmaskiner etter mandat fra Direktoratet for arbeidstilsynet. Dette gjelder så vel enkelte sertifiseringsorgan som ikke vektlegger kriteriene under sertifiseringsprosessen, som sakkyndig virksomhet for utøvelse av kontroll. Ved denne henvendelsen vil direktoratet i første omgang kun fokusere på uroen som utspilles hva angår tilsynelatende "utvanning" av kontrollørens uavhengighet og faglig kompetanse i forholdet til systemet for sakkyndig virksomhet. Med "utvanning" mener direktoratet her forhold der en tilsynelatende "kvalifisert" person ansatt i en bedrift, utøver kontroll av bedriftens arbeidsutstyr på "vegne" av en sertifisert sakkyndig virksomhet utenfor bedriften. Uavhengighetsprinsippene i tilleggskriteriene er klare nok: Sakkyndig virksomhet skal ikke være utsatt for utenforliggende kommersielle, økonomiske eller andre typer press som kan påvirke deres vurdering. For å kunne oppfylle dette skal sakkyndig virksomhet tilfredsstille et av følgende uavhengighetskrav. Egen vurdering av type uavhengighet skal fremgå i søknad om godkjenning som sakkyndig virksomhet: Uavhengighet type A; Sakkyndig virksomhet utfører kontroll som upartisk tredjepart. Uavhengighet type B; Sakkyndig virksomhet utfører kontrollen på utstyr som eies av hovedorganisasjonens hvor sakkyndig virksomhet inngår som en adskilt og identifiserbar del av organisasjonen. Uavhengighet type C; Sakkyndig virksomhet inngår som en del av en organisasjon som arbeider med utforming, levering, installering, bruk eller vedlikehold av gjenstander det skal kontrollere, kan yte kontroll til andre parter enn hovedorganisasjonen. Forholdet om "utvanning" som er beskrevet i brevets tredje avsnitt har altså ikke plass i de mandaterte kriteriene, og forsikringsselskapet If har i møte med direktoratet den 11.02.2004 også tatt avstand fra slike forhold i forbindelse med forsikringsavtaler. Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Kontonummer Direktoratet for arbeidstilsynet Christian Krohgs gate 10 22 95 70 00 + 47 22 17 63 73 7694 0506537 Postboks 8103 Dep E-post Internert Organisasjonsnummer 0032 Oslo www.arbeidstilsynet.no 974 761 211

ARBEIDSTILSYNET 2 av 3 Vår dato Vår referanse 13.02.2004 04/3171-1 653.6 Direktoratet for arbeidstilsynet ser nå alvorlig på saken og anmoder derfor sertifiseringsorganene om å iverksette følgende tiltak: Sørge for å gi klar forståelse til all sakkyndig virksomhet om at faglig leder og kontrollør inngår i systemet hos respektive virksomhet, og at disse skal være ansatt i virksomheten. Ellers vil Arbeidstilsynet nå fremover i sterkere grad følge intensjonen i forskrift om bruk av arbeidsutstyr best. nr. 555 når det gjelder både opplæring, sakkyndig kontroll og sertifisering, der det blant annet heter at i tillegg til tilsynsvirksomheten på arbeidsplassen vil arbeidstilsynet føre tilsyn med opplæringen, den sakkyndig kontrollen og sertifiseringen av virksomhetene som driver opplæring og sakkyndig kontroll. Hvis mangler ved opplæringen eller sakkyndig kontroll mv. blir avdekket, kan arbeidstilsynet gi pålegg om at dette blir rettet. I samme forbindelse heter det i forskriftens kommentardel at; Retningslinjer for krav til kontrollpersonalets kompetanse og teknisk bakgrunn, er utarbeidet av Samordningsrådet i samarbeid med Direktoratet for arbeidstilsynet og de berørte interesser og eksperter på vedkommende område. Kontrollpersonalet inngår som element i sertifiseringsprosedyren og må vurderes av sertifiseringsorganet. Direktoratet vil også ta opp forholdet med Samordningsrådet for kran, truck og masseforflyttingsmaskiner og be rådet om å justere tilleggskriteriene for sakkyndig virksomhet på punkter der dette finnes nødvendig. Kopi: - Arbeidstilsynet 1. 13. distrikt - Samordningsrådet for kran, truck og masseforflyttingsmaskiner, Pb. 5485, 0305 Oslo Vedlegg: Adresseliste

ARBEIDSTILSYNET 3 av 3 Vår dato Vår referanse 13.02.2004 04/3171-1 653.6 Adresseliste: ASAS Sertifisering AS, Pb. 127, 3164 Revetal Nemco Certification as, Pb. 48, Blindern, 0314 Oslo Norges Landbrukshøgskole Instituttet for tekniske fag, Pb. 65, 1432 Ås Norsk Sertifisering as, Pb. 73, 1325 Lysaker Norsk Sikkerhets Sertifisering as, Pb. 42, 2831 Raufoss Sertifiseringsorganet for sakkyndig virksomhet AS, Pb 116, 4001 Stavanger TI Sertifisering AS, Pb. 2608, 0131 Oslo

Vår dato 1 av 1 Vår referanse (benyttes ved svar) 17.03.2003 03/4520-5 641 F Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Igor Kartawich, tlf + 47 22 95 70 03 Arbeidstilsynet 1. - 13. distrikt ORIENTERING ETTERKONTROLL AV SAKKYNDIG VIRKSOMHET Direktoratet har fått en rekke spørsmål i forbindelse med sakkyndig etterkontroll av arbeidsutstyr, og vi har derfor konsultert enkelte sakkyndige virksomheter, utleiere og brukere for å komme fram til en fellesforståelse av slik kontroll. Med etterkontroll menes her en kontroll/undersøkelse om feil/mangler som avdekkes under en ordinær sakkyndig kontroll er forsvarlig utbedret. Direktoratet kan i utgangspunktet akseptere at slik etterkontroll utføres etter de, praktiske prinsipper som er foreslått: 1. Vanlig praksis er at sakkyndig virksomhet som utførte kontrollen, også foretat etterkontollen og. attesterer for denne. 2. Eier setter bort utbedringen av feil og mangler til produsent eller en kvalifisert person som attesterer utbedring med egenhendig underskrift. Kopi sendes sakkyndig virksomhet som opprinnelig utførte kontrollen for vurdering og eventuell aksept. 3. Annen sakkyndig virksomhet, som har sitt virkeområde nærmere kontrollstedet, utfører etterkontrollen og attesterer for denne. Kopi sendes sakkyndig virksomhet som opprinnelig utførte kontrollen for vurdering og eventuell aksept. 4. Dersom eier av arbeidsutstyret har eget, kvalifisert personell i egen organisasjon som har utbedret feil og manglene, så kan eier attestere utbedringene med egenhendig underskrift. Kopi sendes sakkyndig virksomhet som opprinnelig utførte kontrollen for vurdering og eventuell aksept. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at arbeidsgiver og virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker skal sørge for at bestemmelsene i best. nr. 555 gjennomføres. Det samme gjelder for virksomhet som driver sakkyndig kontroll med hensyn til bestemmelsene i kapittel IX. Direktoratet vil avslutningsvis presisere at det alltid er sakkyndig virksomhet, som har utført den ordinære kontrollen, som vurderer den praktisk løsning for etterkontroll ut fra den alvorlighetsgrad av feil/mangler som blir utbedret. Kopi til: SGS, Hagapynten 22, 0673 Oslo Sertifiseringsorganet for sakkyndig virksomhet as, Pb. 116, 4001 Stavanger Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Kontonummer Direktoratet for arbeidstilsynet Christian Krohgs gate 10 815 48 222 + 47 22 17 63 73 7694 0506537 Postboks 8103 Dep E-post Internert Organisasjonsnummer 0032 Oslo www.arbeidstilsynet.no 974 761 211