Behov for (elektrisk) energilagring

Like dokumenter
Norge som Europas billigste batteri?

Norge som Europas billigste batteri? Professor Ånund Killingtveit NTNU/CEDREN

Norge som leverandør av balansekraft

Norge er et vannkraftland!

Norge er et vannkraftland!

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

Kan det norske energisystemet i større grad benyttes til å levere fleksibilitet til Europa? Et mulig og fremtidsrettet satsingsområde?

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Framtidens energisystem i Norge og Europa og FoU-utfordringer det byr på

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Norge som svingnasjon Konsekvenser av betydelig økt uregulerbar kraftproduksjon i Norden og Europa, markedsmessige muligheter og utfordringer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Vannkraft i et klimaperspektiv

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

KRAFTUTVEKSLING MED EU AGDERS MULIGHETER OG UTFORDRINGER. Grimstad 26. september 2012 Adm. direktør - Gaute Tjørhom

En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050

CEDREN - Centre for environmental design of renewable energy. Atle Harby, senterleder SINTEF Energi

The benefits and effects of cross-border transmissions

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Europeiske energiscenarier - Hvordan det jobbes med energisystemmodellering

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

EUs energi- og klimapolitikk: Mulige konsekvenser for lønnsomheten av norsk vindkraft i 2030

Hydrogen; produksjon og bruk

Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi. Sentersatsing FME og nye KMB. Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet?

Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Norsk vannkraft i det europeiske kraftmarkedet. Magnus Korpås Professor, elkraft NTNU

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

FREMTIDENS ENERGISYSTEM

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

The new electricity age

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Energi, klima og miljø

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

Energiscenarioer og energisystemmodellering

Balansekraft, kabler og effektkjøring

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Energipolitikk i et europaperspektiv Energirikekonferansen 9. august 2011

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

Mulighteter for leverandørindustrien

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Arne Eik Ledende forretningsutvikler Nye. Foredrag Tekna

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

Nytt fra europeisk plansamarbeid. Nasjonalt kraftsystemmøte 6. juni 2013 Grete Westerberg Direktør for porteføljestyring

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Hydro som kraftprodusent

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

«Den første betingelsen for å forbedre verden, er å vite hva den er laget av» Gunnar Randers, IFEs grunnlegger

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Når batteriet må lades

Offshore Strategikonferansen 2008

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

Pumpekraftverk. Voith Hydro Gardermoen 8 mars, e

Grønt batteri. Utfordringer i forhold til miljø og samfunn. Atle Harby, SINTEF Energi, Centre for environmental design of renewable energy - CEDREN

Distribuert Kraftproduksjon i Fremtidens Nordiske Kraftsystem

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG

Egersund Energy hub. Frank Emil Moen Daglig leder

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge?

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

APPENDIX: Kraftutveksling med Europa mot 2050

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Analyser av elsertifikatmarkdet

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Kraftsystem og kraftpris i Nord-Europa i 2030 effekter av offshore vindkraft. Erlend Støle Hansen

Konkurransekraft og forskning

Transkript:

Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar arrangert av CEDREN og Bellona

Storskala energilagring (elektrisitet) Sikre samsvar mellom forbruk og produksjon av el Tradisjonelt har vi sett behov innen to hovedområder Balansering av el-produksjon i varmekraftverk over døgnet Sesonglagring av vannkraft fra vår og sommer til vinter Nå økende fokus på integrasjon av sol og vind Behov for energilagring på mange tidsskalaer Nødvendig for å sikre framtidig fornybar-satsing Ikke alltid lett å se behovet i dag hvorfor?

Balansering over døgnet i et termisk system (variasjon i forbruk) Termiske kraftverk er mest effektive når de kjøres med jevn last. Endringer i forbruk i løpet av døgnet kan med fordel håndteres av andre typer kraftverk, for eksempel pumpekraftverk eller gasskraftverk Tradisjonelt er pumpekraft brukt for å supplere kraftproduksjon i høylastperioder om dagen, mens pumping har skjedd om natta. Dette har endret seg for eksempel i Tyskland på grunn av mye PV-produksjon om dagen

Sesongvariasjon i tilsig og forbruk i Norge (2007)

Norge har vært nødt til å bygge ut stor magasinkapasitet for å sikre utjevning på sesongbasis (sommer/vinter) Samlet magasinkapasitet 84.3 TWh (ca 50% av hele Europa) Største magasin Blåsjø kan lagre 7.8 TWh

Elproduksjon i Europa Status pr 2014 Fossile fuels (coal, gas, oil) 1342 TWh (40.9%) Nuclear 860 TWh (26.2%) Renewables (RES) 1030 TWh (31.5%) Pumped storage hydro 43 TWh (1.3%) Source: Entsoe European Electricity System Data 2014 Sum el-generation in Europe 3244 TWh

Fornybar elproduksjon (RES) i Europa Status 2014 Source: Entsoe European Electricity System Data 2014 Hydropower 565 TWh (54.8%) Wind 250 TWh (24.2%) Solar (PV) 92 TWh (8.8%) Bio 106 TWh (10.2%) Other 17 TWh (1.9%) Sum renewables 1030 TWh (100%) Dispatchable RES (hydro, bio) 65% Non-Disp. VRES (wind, solar) 33% As share of total power system: Dispatchable (hydro, bio) 20% Non-Disp. VRES (wind, solar) 10%

Tre viktige milepeler i EUs energi og klima politikk 2020 The RES Directive Share of RES 20% Electricity 34% Policy in effect VRES (wind, solar) 12.5 % (?) 2030 2030 Framework Share of RES > 27% Electricity 45% Policy in effect VRES (wind, solar) 22.5% (?) 2050 Energy roadmap 2014 85-90% Renewable? Electricity 100% VRES(wind, solar) 55-75% (?)

Ett Scenario: Vi erstatter all termisk el med fornybar innen 2050 Fossile fuels (coal, gas, oil) 1342 TWh Nuclear 860 TWh Renewables (RES) 1030 TWh Existing 2014 Sum el-generation in Europe 3244 TWh Fossile + Nuclear (ca 2200 TWh) replaced by Wind and Solar PV: 40% offshore wind (C f =0.3) 880 TWh 334 000 MW 40% onshore wind (C f =0.2) 880 TWh 440 000 MW 20% solar PV (C f =0.1) 440 TWh 502 000 MW Added by 2050 2015 Hydropower 565 TWh Wind 250 TWh Solar (PV) 92 TWh Bio 106 TWh Sum RES 1030 TWh Sum VRES 342 TWh Share of VRES 10% 2050 Hydropower 565 TWh Wind 2010 TWh Solar (PV) 530 TWh Bio 106 TWh Sum RES 3211 TWh Sum VRES 2540 TWh Share of VRES 76% Total by 2050 2050/2014 * 3.1 * 7.4 * 7.6

Main problem with Wind and Solar Power: - Intermittent - Highly variable - Low predictability - Non-Dispatchable 1600 1400 Solar (PV) Wind 1200 1000 Wind + Solar PV are both highly intermittent and Non-Dispatchable 800 600 400 200 0 01.11.2012 06.11.2012 11.11.2012 16.11.2012 21.11.2012 26.11.2012

Vindkraft i Nordsjø-regionen Case studied: 94 000 MW Wind power Scenario 2030?

Vindkraft er svært variabel (Simulert produksjon på timesbasis data fra prosjekt TradeWind) 90000,00 80000,00 70000,00 60000,00 50000,00 40000,00 30000,00 20000,00 10000,00 0,00 1 184 367 550 733 916 1099 1282 1465 1648 1831 2014 2197 2380 2563 2746 2929 3112 3295 3478 3661 3844 4027 4210 4393 4576 4759 4942 5125 5308 5491 5674 5857 6040 6223 6406 6589 6772 6955 7138 7321 7504 7687 7870 8053 8236 8419 8602 Simulated Wind energy production in a Maximum: 84 448 MW North-Sea system with 94000 MW Minimum: 2 774 MW installed capacity (Stadium 2030) Typical: 40 000 MW

90000 Simulert vindkraftproduksjon i Nordsjø-regionen Juli September 2001 80000 7 x 24 h 7 x 24 h 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 7 x 24 h 7 x 24 h 7 x 24 h 7 x 24 h 7 x 24 h 0 1 35 69 103 137 171 205 239 273 307 341 375 409 443 477 511 545 579 613 647 681 715 749 783 817 851 885 919 953 987 1021 1055 1089 1123 1157 1191 1225 1259 1293 1327 1361 1395 1429 1463 1497 1531 1565 1599 1633 1667 1701 1735 1769 1803 1837 1871 1905 1939 1973 2007 2041 2075 2109 2143 2177

90000 Simulert vindkraftproduksjon i Nordsjø-regionen Januar Mars 2001 80000 7 x 24 h 70000 60000 50000 + 30 000 MW 40000 30000 20000-30 000 MW 7 x 24 h 7 x 24 h 10000 0 1 35 69 103 137 171 205 239 273 307 341 375 409 443 477 511 545 579 613 647 681 715 749 783 817 851 885 919 953 987 1021 1055 1089 1123 1157 1191 1225 1259 1293 1327 1361 1395 1429 1463 1497 1531 1565 1599 1633 1667 1701 1735 1769 1803 1837 1871 1905 1939 1973 2007 2041 2075 2109 2143 2177 One week balancing means Ca 30 000 MW in 168h 5000 GWh energy storage Same as 1000 typical PSP Can Hydropower in Norway supply this storage?

Vindkraftproduksjon i Nordsjø-regionen (DE, DK, GB, IR) i 2012 Observed Wind energy production in a Maximum: 31062 MW system with 45600 MW Minimum: 419 MW installed capacity (Stadium 2012) Typical: 8300 MW Source: Paul-Frederik Bach, DK Capacity Factor: 0.18

Vindkraftproduksjon i Vest-Europa (ES, FR, DE, DK, GB, IR) i 2012 Observed Wind energy production Maximum: 44995 MW In a system with 76013 MW Minimum: 1272 MW installed capacity (Stadium 2012) Typical: 15400 MW Source: Paul-Frederik Bach, DK Capacity Factor: 0.20

Solkraftproduksjon (PV) i Tyskland 5 Mai 2013 Range 17 000 MW in 5 hours

Solar (PV) Power generation in Belgium April 2013 2500 Peak capacity 2211 MW 2000 MW 1500 1000 500 0 1 188 375 562 749 936 1123 1310 1497 1684 1871 2058 2245 2432 2619 2806

Solkraftproduksjon (PV) i Tyskland 3 ulike dager i 2013 System capacity: 30 000 MW Source: Paul-Frederik Bach, DK

Noen konklusjoner utvikling i Europa Økende bidrag av variable fornybare (VRES) energikilder mot 2020 og videre Hovedsakelig Vindkraft i Nord-Europa, men også noe sol Må ha nesten 100% backup pga stille perioder (Capacity Credit typisk 5-8%) Behov for utjevning (balansering) på tidsskala fra minutter til uker Beste teknologi for balansering er avhengig av tidsskala (sekund måneder) Balansering over dager/uker kreves lagring av store energimengder (TWh) Typisk > 5 TWh eller mer for balansering i Nordsjø-området Slike volumer er i dag bare mulig med pumpekraftverk og sesongmagasin Slike lagrings-systemer er (nesten) bare mulig i Norge