Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Barentshavet Muligheter og Utfordringer Statens konsesjonspolitikk i Barentshavet Hva finnes utenfor kysten av Finnmark? Finnmarks situasjon i 2004 Oljeindustriens situasjon i 2004 Oljeindustriens mulige rolle i Finnmark på kort sikt Er langsiktig sameksistens til gagn for begge parter? Utfordringene

Statens konsesjonspolitikk i Barentshavet i 2004

Litt historie 1958 NGU: Muligheten for å finne kull, olje eller svovel på norsk kontinentalsokkel kan utelukkes Danskene selger hele sin sokkel til AP Møller for 50 danske kroner i 1959 1962 Et lite selskap, Phillips, fra Bartlesville i Oklahoma vil starte å lete etter olje på norsk sokkel. De lover ambassadør Trygve Lie å bruke 1 million USD Lie: Dere tar feil! Han sender dem til utenriksdepartementet 1963 Norge hevder nasjonal suverenitet over sokkelen i henhold til midtlinjeprinsippet Engelskmennene aksepterer overraskende for å starte egen produksjon Danskene aksepterer også overraskende og gir dermed bort Ekofisk 1965 Den største av alle lisensrunder utlyst med 278 blokker 1969 Ekofisk funnet etter 32 brønner uten kommersielle funn 1972 Politisk samling rundt den første oljemeldingen. Oljedirektoratet og Statoil stiftet for å ivareta norske interesser 1980 39 blokker tildelt i Barentshavet 1981 Askeladden funnet etter bare 3 tørre brønner

Litt mer historie. 53 letebrønner boret i Barentshavet siden 1980 De fleste testet den kjente modellen fra Nordsjøen med suksess først Ingen brønner mellom 95 og 2000 etter skuffelser I 1997 ble nye tildelingsvilkår introdusert for økt aktivitet Boring i 2000 og 2001 skapte endelig ny optimisme I 2001 ble aktiviteten stoppet av MD, ikke OED

Hvor er vi i dag? Oljeindustrien har tilbudt Nullutslipp Kompensasjoner Lokal forskning Myndighetene har Skapt usikkerhet omkring hvorvidt et funn vil kunne bli bygget ut Gitt de strengeste borebegrensningene Hva har dette kostet?

Hva finnes utenfor kysten av Finnmark?

Hva har vi funnet i Barentshavet etter 53 brønner? Nordsjøen arvet kunnskap fra Holland, men fant sin beste oppskrift (Jura) først etter 80 brønner Norskehavet fikk sin modell fra Nordsjøen, men gjorde sitt største funn etter en ny modell etter 85 brønner Barentshavet består av mange nye provinser, hvor flere av modellene burde hentes fra Russland, ikke fra Nordsjøen Man har ennå ikke funnet nøkkelen til de største ressursene i Barentshavet

Gjennombrudd i leting etter nye modeller på norsk sokkel 600 Ressurser funnet pr. år Produksjon pr. år 400 mill Sm3 o.e. 200 000 800 600 400 200 0 6 96 96 8 97 2 0 97 97 4 6 97 8 97 98 0 2 98 98 4 98 8 6 98 99 0 99 2 4 99 99 6 8 99 00 2 0 00 2 2

Det er ikke så mye vi vet om Barentshavet Mindre enn 10% av Barentshavet kan beskrives som et område hvor man forstår potesialet Lite kjente områder Spredt kunnskap Kjente områder Ukjente områder De andre områdene domineres av geologi vi ikke finner gode analogier til på den kjente delen av norsk sokkel

Usikre ressursoverslag Oljedirektoratet sier de tror vi vil finne: Minst like mye som det vi alt har funnet i Barentshavet (TOG II?) Mest trolig 4-5 ganger så mye som det er funnet i dag (LNG i øst?) I beste fall (med 10% sannsynlighet) 15 20 ganger det vi har funnet i dag (2-3 x LNG?) Dersom vi får lov til å lete

Historiske ressursoverslag sammenlignet med faktisk produksjon

Statoils syn på uoppdagede ressurser på norsk sokkel (i milliarder Sm3 oljeekvivalenter) 0,63 Kjerneområder Nye områder 11,5 0,78 0,67 1,56 4,9 0,41 0,44 9

Statoils visjon Barentshavet Til USA Shtokman,V og Melkøya Murmansk ot en Til Europa es t er ål en Snøhvit Lo f Rørledning for tørrgass til nordvestlandet Melkøya og LNG terminal i Murmansk Nye oljefunn som grunnlag for terminal på Finnmarkskysten LNG, gass og oljeterminal Tørr gas Olje Production